Moiraine
Flørter med forumet
Litt om min reise:
Jeg sluttet på p-piller våren 2019, da var jeg 31 år. Det tok ett år og to måneder før jeg det hele tatt fikk mensen (hadde gått på Yasmin sammenhengende i 16 år, så det tok vel litt tid for kroppen å innse at den måtte produsere hormonene selv).
Ett år til gikk med svært rare og uregelmessige sykluser - sen eggløsning og lutealfase på 6-8 dager.
Høsten 2021 gikk jeg til gynekolog, og her kom mange nedslående nyheter. Jeg hadde en AMH på 0,3 (som er SVÆRT lav - ses ved begynnende overgangsalder) og hun fant kun to follikler. I tillegg fik jeg påvist Subklinisk hypotyreose (lavt stoffskifte).
Jeg ble satt på Levaxin for stoffskifte, og fikk henvisning til prøverør.
Vi følte vi ikke hadde tid til å vente på offentlig prøverør, så vi kontaktet Hausken. I desember 2021 målte Hausken min AMH på 2,4 og da fant de plutselig 6 follikler på ultralyd. Våren 2022 satte vi i gang med et forsøk (lang protokoll med Synarela og Menopur). De fikk ut 4 egg, og alle ble befruktet. Dessverre overlevde ingen til blastocyst, og forsøket ble avbrutt. Vi var helt knust.
I mai 2022 fikk vi time hos det offentlige. Nå var AMH nede på 1, og 5 follikler. Jeg startet igjen på Synarela, men etter en uke testet jeg plutselig positivt! Vi hadde blitt gravide på egenhånd
Jeg gikk på progesteron (Cyclogest) og blodfortynnende (Klexane) til uke 10. Svangerskapet gikk problemfritt og vi fikk en liten gutt februar 2023.
Jeg sluttet å amme i januar 2024 når han var 11 måneder. Dette var på grunn av at jeg ikke hadde fått mensen tilbake, og vi følte det hastet hvis vi skulle få et søsken med min lave AMH. I tillegg er jeg jo 36 år, snart 37, så alderen er vel heller ikke på min side.
I februar var vi på bryllupsreise med sønnen vår, og en morgen hadde jeg plutselig eggløsningsslim! Tok en eggløsningstest som var kjempesterk! Jeg hadde fremdeles ikke fått mensen etter fødsel, så dette var første eggløsning på nesten to år. Jeg startet med progesteron med en gang (side jeg brukte det sist, og jeg ville ikke ta noen sjanser).
11 dpo fikk jeg positiv graviditetstest og vi var så glade! Testene steg som de skulle og 5+2 fikk jeg 3+ på Clearblue digital. Kvalmen kom i uke 7.
Jeg bestilt privat ultralyd til jeg var 8+0 uker, men her fikk jeg skikkelig dårlige nyheter. Det ble påvist BO (blighted ovum), som betyr at fosteranlegget vokser og produserer Hcg, men det er ikke noe foster inni. Det var et stort sjokk, da jeg ikke hadde hatt noen blødninger, og kvalmen hadde økt fram til da.
Jeg fikk ta medisinsk abort på sykehuset to dager senere. Dette var heldigvis en ganske god opplevelse (hadde lest så mange skrekkhistorier på nett). Jeg fikk et eget rom med eget bad. Satte 4 piller Cytotec i skjeden, samtidig som jeg tok smertestillende og kvalmestilliende. Etter et par timer begynte ting å skje, og det meste hadde kommet ut etter 4 timer. Det var ikke særlig vondt, bare lette mensensmerter. Det ekleste var egentlig å se fostersekken komme ut intakt. Jeg grøsser av å tenke på de som faktisk kan se et foster inni, det må være grusomt
Nå er jeg på dag 7 med blødning etter aborten. Jeg har blødd MYE men i dag begynner det heldigvis å avta. Går på jobb som vanlig, tok bare en egenmelding dagen jeg tok abort. Kjenner det er godt å bli distrahert.
Det eneste jeg kjenner på nå, er en stor trang til å bli gravid på nytt. Helst i går! Har lest mye på nett, og håper jo at jeg er en av de som blir gravid fort etter å ha mistet. Er veldig spent på når jeg får negativ graviditetstest etter aborten og når eggløsning kommer. Jeg har fremdeles litt graviditetssymptomer (ingen matlyst og kvalme av og på), så jeg har nok en del Hcg i blodet enda. Skikkelig unødvendig synes jeg - å måtte være dårlig når man ikke er gravid
Jeg sluttet på p-piller våren 2019, da var jeg 31 år. Det tok ett år og to måneder før jeg det hele tatt fikk mensen (hadde gått på Yasmin sammenhengende i 16 år, så det tok vel litt tid for kroppen å innse at den måtte produsere hormonene selv).
Ett år til gikk med svært rare og uregelmessige sykluser - sen eggløsning og lutealfase på 6-8 dager.
Høsten 2021 gikk jeg til gynekolog, og her kom mange nedslående nyheter. Jeg hadde en AMH på 0,3 (som er SVÆRT lav - ses ved begynnende overgangsalder) og hun fant kun to follikler. I tillegg fik jeg påvist Subklinisk hypotyreose (lavt stoffskifte).
Jeg ble satt på Levaxin for stoffskifte, og fikk henvisning til prøverør.
Vi følte vi ikke hadde tid til å vente på offentlig prøverør, så vi kontaktet Hausken. I desember 2021 målte Hausken min AMH på 2,4 og da fant de plutselig 6 follikler på ultralyd. Våren 2022 satte vi i gang med et forsøk (lang protokoll med Synarela og Menopur). De fikk ut 4 egg, og alle ble befruktet. Dessverre overlevde ingen til blastocyst, og forsøket ble avbrutt. Vi var helt knust.
I mai 2022 fikk vi time hos det offentlige. Nå var AMH nede på 1, og 5 follikler. Jeg startet igjen på Synarela, men etter en uke testet jeg plutselig positivt! Vi hadde blitt gravide på egenhånd
Jeg gikk på progesteron (Cyclogest) og blodfortynnende (Klexane) til uke 10. Svangerskapet gikk problemfritt og vi fikk en liten gutt februar 2023.
Jeg sluttet å amme i januar 2024 når han var 11 måneder. Dette var på grunn av at jeg ikke hadde fått mensen tilbake, og vi følte det hastet hvis vi skulle få et søsken med min lave AMH. I tillegg er jeg jo 36 år, snart 37, så alderen er vel heller ikke på min side.
I februar var vi på bryllupsreise med sønnen vår, og en morgen hadde jeg plutselig eggløsningsslim! Tok en eggløsningstest som var kjempesterk! Jeg hadde fremdeles ikke fått mensen etter fødsel, så dette var første eggløsning på nesten to år. Jeg startet med progesteron med en gang (side jeg brukte det sist, og jeg ville ikke ta noen sjanser).
11 dpo fikk jeg positiv graviditetstest og vi var så glade! Testene steg som de skulle og 5+2 fikk jeg 3+ på Clearblue digital. Kvalmen kom i uke 7.
Jeg bestilt privat ultralyd til jeg var 8+0 uker, men her fikk jeg skikkelig dårlige nyheter. Det ble påvist BO (blighted ovum), som betyr at fosteranlegget vokser og produserer Hcg, men det er ikke noe foster inni. Det var et stort sjokk, da jeg ikke hadde hatt noen blødninger, og kvalmen hadde økt fram til da.
Jeg fikk ta medisinsk abort på sykehuset to dager senere. Dette var heldigvis en ganske god opplevelse (hadde lest så mange skrekkhistorier på nett). Jeg fikk et eget rom med eget bad. Satte 4 piller Cytotec i skjeden, samtidig som jeg tok smertestillende og kvalmestilliende. Etter et par timer begynte ting å skje, og det meste hadde kommet ut etter 4 timer. Det var ikke særlig vondt, bare lette mensensmerter. Det ekleste var egentlig å se fostersekken komme ut intakt. Jeg grøsser av å tenke på de som faktisk kan se et foster inni, det må være grusomt
Nå er jeg på dag 7 med blødning etter aborten. Jeg har blødd MYE men i dag begynner det heldigvis å avta. Går på jobb som vanlig, tok bare en egenmelding dagen jeg tok abort. Kjenner det er godt å bli distrahert.
Det eneste jeg kjenner på nå, er en stor trang til å bli gravid på nytt. Helst i går! Har lest mye på nett, og håper jo at jeg er en av de som blir gravid fort etter å ha mistet. Er veldig spent på når jeg får negativ graviditetstest etter aborten og når eggløsning kommer. Jeg har fremdeles litt graviditetssymptomer (ingen matlyst og kvalme av og på), så jeg har nok en del Hcg i blodet enda. Skikkelig unødvendig synes jeg - å måtte være dårlig når man ikke er gravid
og riktig god kjærestetur til Italia! 
(btw dette er også min nummer 2 og vi er ca like gamle tror jeg). krysser fingrene for baaare positive opplevelser framover for oss begge ja, og at den sitter på neste EL hos deg