Hehe tro meg han har fått mange fotballturer i gave med meg også, samt vi har dratt mye sammen så er ikke at jeg ikke unner han å dra men av og til reagerer man vel litt feilIkke riktig person å spør, for jeg har sett etter fotballtur jeg kan gi han I julegavefant likevel ut at februar var litt vel snart...
Hehe tro meg han har fått mange fotballturer i gave med meg også, samt vi har dratt mye sammen så er ikke at jeg ikke unner han å dra men av og til reagerer man vel litt feilIkke riktig person å spør, for jeg har sett etter fotballtur jeg kan gi han I julegave
enig!Jeg fikk samme spørsmål som deg av mannen. Jeg ble utrolig sint og skuffet, men i ettertid ser jeg at jeg synes det er helt greit. Er bare koselig for han å komme seg litt bort og så får jeg gjøre det en annen gang
Det var nok hormoner i kroppen som gjorde at jeg ble sint..
Jeg unner han å dra for all del men kunne kanskje tenkt meg å visst hvordan ståa var ;-)Kunne aldri ha skjedd her for å si det sånn. Han kunne ihvertfall ikke reist lengre enn på hytten kanskje hvis jeg hadde visst på forhånd at det gikk greit. Jeg aner ikke hvordan formen min kommer til å være etter fødsel heller.
Kjøpte heller konsertbillett til han i julegave til bergenfest når ene favorittartisten hans skal komme. Og det er ikke før i junimen kanskje i påsken kan han få ta seg en tur på hytten og stå på brett. Og da er jo jeg også med muligens. Men noe guttetur tror jeg ikke det blir på en stund. Han har egentlig ikke vært så mye på gutteturer. Er mest kvelder ute med guttene evt.
Er jo lov å reagere sånn spontant! Dessuten trenger det ikke å bli lettere selv om det er nr.2. Da har man jo et barn til å tenke på. Så ikke vær så hard mot deg selvBlir vårt andre barn sammen dette, jeg reagerte vel litt fort og kjenner jo på det at han har vært en del ute å fartet på gutteturer mens jeg har vært gravid så det er ikke akkurat det som står på, elsker jo å reise selv også kommer vel min tur å, men har den nye babyen slik i fokus nå at dette var faktisk ikke i tankene mine
Men snakk om det. Og ja... Følelsene er litt mer tydelige for tiden så da får man lov å reagere mer på enkelte ting
Helt sikkertEr jo lov å reagere sånn spontant! Dessuten trenger det ikke å bli lettere selv om det er nr.2. Da har man jo et barn til å tenke på. Så ikke vær så hard mot deg selv
greit å lufte hodet sitt med "likesinnede" som kanskje kan ha litt mere forståelse for disse hormonutbruddene man har til tider etter jeg fikk tenkt meg om så sa jeg at jeg godt kunne være med å bidra med litt av turen som julegave men da fikk jeg bare slengt tilbake at det ble ikke aktuelt å dra nå for jeg hadde allerede "drept gleden" Hohoho
Oi, det var er hardt svarHelt sikkert
Kanskje han bare trenger litt tid
Hehe spiller kostelig tilbake da vettuOi, det var er hardt svar
Selvfølgelig unner du han det, men syns du Gjør riktig I å reagereHehe tro meg han har fått mange fotballturer i gave med meg også, samt vi har dratt mye sammen så er ikke at jeg ikke unner han å dra men av og til reagerer man vel litt feil
ikke alltid like lett å tenke selv..
Helt enig duHer hadde han fått reisa, men på den betingelsen at han skaffa barnevakt til dei to eldste
Det er helt sikkertSelvfølgelig unner du han det, men syns du Gjør riktig I å reagere
Uff ja den ser jeg kan bli litt mere tungvint da :/ vi får satse på at det går braGuttetur hadde jeg nok ikke likt nei... Men mannen her skal bort i februar han og, han studerer i tillegg til full jobb og må på visse samlinger. Like IKKE at han skal dra!! Baby kommer til å være noen uker gammel... Aner ikke hvordan hun vil være, kanskje hun er en krevende baby! Og så blir jeg sittende med 3 jentene alene, og ingen familie i nærheten....! Frøkna på snart 4 som i og for seg er snill, men som absolutt kan bli veldig sjalu og slite med baby!! Og han eldste datter (som ikke er min) og som er et krevende barn...
Nevnte jeg at jeg gruer meg?
Ja det er lov å reagere. Her har de også årlig guttetur som de har flyttet til slutten av februar pga babyen. Tenke det går fint. Tredje mann så regner med jeg klarer det.
Ja jeg fikk så dårlig samvittighet i dag og når jeg får tenkt meg om så er det faktisk helt greit..man reagerer så sykt raskt for tiden på ting at det er skremmende
ba han se på tur nå i slutten av februar og at jeg skulle legge i litt som julegave, tenker jeg og barna skal trøye oss lell..gutten er uansett så liten og jenta mi er jo hele 5 år så det skal nok gå bra 
da har jeg fått samlet hormonene og funnet litt mer ut hva jeg egentlig synes om det hadde nok fått løst det på et vis 
Selvfølgelig unner vi guttene/mannfolkene våre det. Men jeg reagerer veldig fort hvis han "vil" eller bestemmer seg for noe som ikke har med oss som familie å gjøre. Nå rett før fødsel så er det for meg ihvertfall umulig å tenke på noe annet enn babyen eller lure på hvordan det kommer til å bli. Jeg er førstegangs i tillegg til 100% uføretrygdet og har høy risiko for å bli veldig handycapet etter fødsel ihvertfall periodevis pga leddgikten. Då må jeg vite at jeg har all hans støtte og at han skal ta vare på oss. Men dette har vi snakket mye om før vi planla å bli foreldre heldigvis. Så for min del må vi ihvertfall se det an hvordan det blir etter fødsel.
Absolutt ikke dumt å samle seg en stund før ja, men ikke alltid like enkelt i det øyeblikket de åpner kjeften haha;-) skjønner det kan være mye å organisere da ja, og enkelte ganger føler man at disse mannfolka har litt for lett på tanke på prioriteringer er vel bare slik vi er å tenke mere "fornuftig"Jeg har funnet ut at når samboer tar opp ting jeg reagerer på, så ber jeg han om vi kan snakke om det en time eller to senere
For min del hadde det ikke vært aktuelt at mannen reiste vekk så tidlig. Han har fått tildelt en operasjon han har ventet på i 4 år kort tid etter termin, men etter litt diskusjon ble vi enig om at den måtte dessverre utsettes.
Jeg har hatt et tungt svangerskap, det er vårt første barn så vi vet ikke hva vi går til, også har vi en del forpliktelser med dyr her hjemme. Så jeg orker ikke å skulle være pleie person for to stk alene, hvertfall ikke om min form ikke kommer seg fort etter at mini er ute.
Jeg hadde vel ikke orket tanken på at han skulle reist vekk allerede i februar på guttetur, men hadde han ordnet med at forpliktelsene med dyr og gård her hjemme hadde blitt gjort, så kanskje det hadde gått greit med at jeg evt hadde reist til mine foreldre med barnet de dagene han var borte..
har også en veldig snill mor som bor like ved å vet at hjelp ville jeg også fått
Ja den skjønner jeg daSelvfølgelig unner vi guttene/mannfolkene våre det. Men jeg reagerer veldig fort hvis han "vil" eller bestemmer seg for noe som ikke har med oss som familie å gjøre. Nå rett før fødsel så er det for meg ihvertfall umulig å tenke på noe annet enn babyen eller lure på hvordan det kommer til å bli. Jeg er førstegangs i tillegg til 100% uføretrygdet og har høy risiko for å bli veldig handycapet etter fødsel ihvertfall periodevis pga leddgikten. Då må jeg vite at jeg har all hans støtte og at han skal ta vare på oss. Men dette har vi snakket mye om før vi planla å bli foreldre heldigvis. Så for min del må vi ihvertfall se det an hvordan det blir etter fødsel.
Men tilbake til spørsmålet, ja jeg hadde reagert, fordi jeg hadde blitt lei meg og fått følelsen av at han tenker han bare kan dra når det passer han. Men jeg vet jo, som du sier at det er ikke sånn det er, bare sånn det føles der og da
kjenner også litt på den "misunnelsen" av å være spontan å bare dra på en tur..er evigheter siden vi har vært på reise, så at det skal være så lett for han å planlegge noe sånt nå midt oppi dette fikk meg vel til å reagere litt for fort med alle disse følelsene i sving som "hvordan i alle dager kan du tenke på noe sånt nå" dagen etter når jeg får tenkt meg om så må jeg nesten le litt av meg selv, så nå er han i full gang med å se seg etter en tur i februar der jeg legger til litt som julegave. For min del etter såklart å fått tenkt meg om har jeg en veldig snill mamma og pappa som bor like ved som alltid stiller opp, og jenta vår er 5år og verdens snilleste...gutten kommer likevel til å være så liten og avhengig av meg nå at det er like så greit han drar på den turen før jenta vår begynner på skolen og denne krabaten blir enda mere aktiv, er snakk om 2-3 døgn borte så skal gå bra hihi rødmer
Ja du er jo heldig som har et så fint støtteapparat rundt degJa den skjønner jeg da
og det var vel kanskje måten han tok det opp på og som gjorde at du reagerte som du gjorde? jeg merker veldig fort at det går an å være litt lur på måten man legger fram ting på sånn at det blir positivt istedenfor negativt hehe
