CD6
Dagen går mot slutten, vi har hatt en fin dag sammen som familie i dag. Vært ute og gått lang tur, noe vi pleier å gjøre i helger og på fridager. Merker at tankene om prøving og graviditet er der nesten hele tiden. Vil så gjerne gi sønnen min et søsken. Samtidig krisemaksimerer jeg hele tiden. Har jeg energi nok til 2? Hvis jeg blir gravid nå, når blir jeg eventuelt kvalm/utmattet som sist? Sjekker kalenderen, prøver å planlegge, "time" det. Når vil det være perfekt tid å bli gravid?
Hvorfor kan jeg ikke bare gi litt mer f... noen ganger..
Tenker på at jeg blir en "belastning" for arbeidsplassen min om jeg blir gravid. At sjefen min blir sur.. At kollegaene mine vil måtte ta hensyn til meg osv.. Det er så slitsomt å ha disse tankene som kverner.
Tenker på at jeg ikke vil ha barn født i den og den måneden på grunn av ditt og datt. Vil ha permisjon slik og sånn, for da blir den sikkert ekstra bra.
Takknemlig for at jeg har en mann som er ganske motsatt av meg, han ser mer positivt på ting, er mye mer ja-menneske og lar livet skje.
Jeg jobber mye med tankene mine, særlig med det å ikke tenke worst-case hele tiden. Bare følge bølgene litt, slutte å planlegge alt frem i tid hele tiden. Altså, hvis jeg skal på ferie så har jeg skrivd pakkelisten 6 mnd i forveien...
Bare litt tanker en sen kveld, fint å ha en dagbok å kunne dele i egentlig
Dagen går mot slutten, vi har hatt en fin dag sammen som familie i dag. Vært ute og gått lang tur, noe vi pleier å gjøre i helger og på fridager. Merker at tankene om prøving og graviditet er der nesten hele tiden. Vil så gjerne gi sønnen min et søsken. Samtidig krisemaksimerer jeg hele tiden. Har jeg energi nok til 2? Hvis jeg blir gravid nå, når blir jeg eventuelt kvalm/utmattet som sist? Sjekker kalenderen, prøver å planlegge, "time" det. Når vil det være perfekt tid å bli gravid?
Hvorfor kan jeg ikke bare gi litt mer f... noen ganger..
Tenker på at jeg blir en "belastning" for arbeidsplassen min om jeg blir gravid. At sjefen min blir sur.. At kollegaene mine vil måtte ta hensyn til meg osv.. Det er så slitsomt å ha disse tankene som kverner.
Tenker på at jeg ikke vil ha barn født i den og den måneden på grunn av ditt og datt. Vil ha permisjon slik og sånn, for da blir den sikkert ekstra bra.
Takknemlig for at jeg har en mann som er ganske motsatt av meg, han ser mer positivt på ting, er mye mer ja-menneske og lar livet skje.
Jeg jobber mye med tankene mine, særlig med det å ikke tenke worst-case hele tiden. Bare følge bølgene litt, slutte å planlegge alt frem i tid hele tiden. Altså, hvis jeg skal på ferie så har jeg skrivd pakkelisten 6 mnd i forveien...
Bare litt tanker en sen kveld, fint å ha en dagbok å kunne dele i egentlig
så godt å ha landet på noe, følger deg veldig på tankegangen! Klaffer det nå kommer dere jo aldri til å angre på det, selv om det kan være upraktisk på noen områder. Krysser fingrene for dere!
Veldig godt å ha landet på noe, føler en fin ro ved det 
Krisemaksimering, må ha kontroll, planlegger ALT og har lister klar i en halv evighet. Det gjelder selvfølgelig også timing for prøving etc. Du er ikke alene, for å si det sånn. 
Og så godt det må være å ha landet på avgjørelsen angående prøvingen, forresten. 
Senest i dag måtte jeg si til meg selv at "Nå går det som det går, alt ordner seg til slutt" 
Høres sikkert ut som jeg er et skikkelig nervevrak, noe jeg egentlig ikke er... Men det er godt å dele de innerste tankene et sted der folk forstår, når verken venner, kollegaer eller familie vet at vi prøver, så er ikke noen å dele det med ellers 
Tror det er vanlig å ha slike tanker - spesielt for "sånne som oss". 
Tiden suser virkelig av gårde, plutselig!
Blir sikkert lang syklus denne gangen.
PP3! Endelig 
