Hei!
Jeg er 40, ingen barn fra før, venter en gutt i august/september. Samboer har to barn på 13 og 16 (han er 48, men holder seg godt
Hadde ikke planlagt å få barn sent, eller tenkt å ikke få barn - det ble bare sånn. En ting er lang utdannelse, en annen (viktigere) grunn er at det - til tross for andre langvarige forhold - to tok tid å finne "riktig" pappa
-Og så har vi blitt et drøyt år "forsinket" pga. 2xMA og 1xT18.. Heldigvis blitt utrolig kjapt gravid hver gang! Fortsatt redd for at det skal gå galt denne gangen, men alt har sett veldig fint ut nå hele veien.
Har tatt Duo-test på Riksen med veldig lovende resultater (har derfor bestemt oss for å droppe NIPT; kan ikke teste for "alt" uansett - og nå er det jo ikke aktuelt lenger heller pga. Corona..)
T18 (som var graviditet nr. 2) ble mistenkt ut fra Duo-test og bekreftet vha. morkakeprøve (valgte deretter medisinsk abort).
Har jo ingen fra før, så kan ikke sammenlikne - men tenker at det er fordeler også ved å være "eldre foreldre". Vi er begge i fysisk god form, og kjenner oss nok tryggere på oss selv, og vi har god økonomi og sikre jobber (selv nå i disse tider så vidt vi vet..).
Det hadde selvsagt vært koselig spesielt med yngre besteforeldre, men har foreløpig 3 igjen av våre foreldre, og de er fortsatt spreke. Uansett ikke så mye å få gjort noe med
Har både yngre venner og faktisk også jevnaldrende venner med små barn/baby, samt at både min og samboers bror hhv. nettopp har fått og snart får sine første barn (også gutter). Selvsagt også mange rundt oss som er ferdige med den perioden, men ikke fått med meg at noen har sagt eller tenkt noe annet enn positivt rundt dette.
Håper bare at alt går bra denne gangen - må tro det <3