Gravid med nummer to - Et hyperemesis svangerskap

28+5. Kvalm

Formen er ikke så veldig bra om dagen. Er fortsatt ganske kvalm og får såvidt i meg et par måltider om dagen. Har også begynt å ta et par phenergan kvalmestillende om dagen for å komme meg gjennom dagen og kvelden. Kjenner jeg trenger å komme meg ut og treffe folk, men ender bare opp med å avlyse avtaler siden jeg er så plaget med kvalme. Håper dette går fort over.
 
29+0. Bedre i formen

Nå har det allerede gått en uke av siste trimester og jeg nærmer meg mer og mer slutten på graviditeten. Kjenner jeg gleder meg til at lillebror kommer og at kvalmen skal forsvinne helt. Nå som det er under 12 uker igjen til han kommer kan jeg endelig begynne å telle ned! :D

Kvalmen har vært litt mindre dominant i dag og formen er litt bedre. I dag har jeg også vært på et lite besøk hos ei nabo som er i permisjon. Var herlig å komme seg litt ut av huset og treffe noen andre. Krysser fingrene for at formen fortsetter å bli bedre :)
 
29+2. Innvilget keisersnitt

I går var jeg på sykehuset for tredje gang for å ha samtale om keisersnitt, denne gangen med lege. Legen prøvde å overbevise meg om å gå for vaginal fødsel (som forventet), men etter en times samtale ble vi enige om å gå for keisersnitt. Så hun skrev en lapp til sykehuset og sa jeg kom til å få beskjed på HelseNorge om dato for keisersnitt. Samme ettermiddag fikk jeg datoen! Jeg ble så utrolig lettet og glad når jeg fikk dette. Håper virkelig denne fødselsopplevelsen blir bedre enn den forrigje :) Rart å tenke på at nå er det det bare 10 uker og tre dager til at vi får treffe lillebror! <3 Og at kvalmen vil forsvinne. :D

Jeg var også på ultralyd i går for vekstkontroll. Dette på grunn av at førstesønnen var litt liten når han ble født. Ultralyden gikk kjempe fint. Fikk se han for sjette gang <3 Han hadde vokst mye siden sist hvor han lå akkurat på gjennomsnittet, nå var han estimert til å være 3% større enn gjennomsnittet. Så det er jo kjempe bra! Vekten var estimert til å være 1333 gram. Så koselig å tenke på at nå vokser det og sparker en 1,3 kg baby inni magen min <3 Begynner å bli litt størrelse på han da :)
 
30+0. Bomullshode (og grumpy) etter dårlig nattesøvn

Advarsel. Dette er et klageinnlegg :p Det tar på å stå opp 3-5 ganger om natta for å tisse. Så ta lang tid å sovne på kvelden grunn av kvalme. For så å våkne i 3-tiden av sult. Får ikke sove lenger fordi jeg er sulten. Må stå opp og spise. Legger meg ned igjen. Klokka er blitt halv fire. Litt uggen, men mye mer våken. Sovner ikke før etter et par timer, nærmere klokka 6. Guttungen våkner i 7-8 tiden og jeg må stå opp og levere han. Kommer hjem etter levering i barnehage, prøver å sove. Får det ikke til. Er bomull i hodet resten av dagen.

Gleder meg til at jeg ikke er gravid lenger og kan få sove godt en natt. Det vil nok bli enda tøffere med søvnen når lillebror kommer og han vekker meg ofte samtidig som at melkesprengen vekker meg. Men en vakker dag, når jeg ikke er gravid lenger og lillebror er bittelitt større og melkesprengen ikke er så ille - så kan jeg endelig få sove skikkelig igjen.
 
30+6. Kvalmen kommet tilbake for fullt

Det har ikke gått så veldig bra siden sist jeg oppdaterte dagboka. Jeg har blitt veldig dårlig med kvalmen igjen, såpass dårlig at jeg kaster opp flere ganger om dagen, til tross for at jeg tar medisiner. Sliter med å få i meg nok drikke, så om ikke formen snur snart er jeg redd for at det kan bli sykehusbesøk igjen i nær framtid. Mannen som jobber skift prøver å støtte meg så godt han kan. Han har tatt ut flere sykt-barnepasser-dager fra jobb for å være sønnen da jeg er for syk til å ta vare på han mens mannen jobber. I dag kjenner jeg også at jeg begynner å miste motet og humøret går nedover. Det er tøft å være så kvalm fra morgen til kveld. Håper jeg aldri må gjennom noe så fælt som dette igjen. Det har vært og fremdeles er en stor psykisk påkjenning. Prøver å trøste meg med at om det ikke går over før, så vil kvalmen forsvinne om åtte uker og seks dager, som er dato for keisersnittet.
 
31+1. Motivasjon

I går hadde jeg en litt bedre dag mtp kvalmen, men kjenner formen er på vei nedover igjen i dag. Jeg skal prøve å lage et litt mer positivt innlegg i dag, så da kan jeg fortelle om den koselig morgenstunden med 2-åringen. Formen er best om morgenen, så mannen og jeg har avtale om jeg står opp med sønnen også kjører han sønnen til barnehagen kl 9. Da får han sovet ut litt før jobb, og jeg får litt kvalitetstid med sønnen før formen blir verre utover dagen. Bilkjøring for min del utgår når jeg er så dårlig i formen som nå. Det går mer i å ligge på sofaen og holde ut.

Det skal sies at det hjelper på motivasjonen og stå opp med han lille tassen hver morgen. Han er som regel kjempe blid om morgenen, og har masse på hjertet. Han kan ikke sette sammen to ord ennå, men han er nok ikke langt unna. Hver morgen står vi opp sammen og jeg lager frokost. Så sitter vi i sofaen sammen og blar gjennom pekebøker. Sønnen er så stolt over alle ordene han kan og roper de ut med glede. Det hjelper veldig på pågangsmotet og motivasjonen og være sammen med han, for han bringer meg så mye glede. Hvis jeg bare holder ut litt til så vil vi ha dobbel glede her hjemme <3
 
31+3. Bedre dagsform og mye liv i magen

I dag har jeg hatt en ganske fin dag, så må passe på å oppdatere disse dagene også :) Kvalmen har vært håndterbart for min del. Jeg har til og med vært i form til å ta med sønnen ut på handlesenteret og kjøpe litt nødvendige klær og utstyr til huset. Det var så befriende å slippe den verste kvalmen i dag, og ikke minst at jeg fikk kommet meg litt ut av huset. Det hjelper på kjenner jeg <3

Jeg kjenner også mye liv i magen om dagen. Spesielt hvis jeg drikker noe kaldt! Favoritten nå om dagen er en blanding eplejuice fra Lerøy og Farris. Mmmm. Hver morgen pleier lillemann å sparke masse og jeg kan mange ganger kjenne at han sparker oppover mot ribbeina. Magen begynner å bli ganske stor og fin, og jeg ser gravid ut i så å si alle klærna mine. Forutenom når jeg låner den store utejakken til mannen.

Det var en natt lillebror hikket kjempemasse. Det var så koselig å holde på magen min da og kjenne de store hikke-bevegelsene. Tror han lå med ryggen rett ut mot magen, for jeg fikk inntrykk at det bare var noen mm mellom handa mi og babyen. Nesten så jeg fikk holdt på han, veldig koselig <3 Gleder meg til å treffe han om et par måneder :)
 
32+3. Tidlig start på dagene

Forrige uke begynte jeg å våkne rundt 04:30 om natta for så å ikke klare å sove mer. I og med at to-åringen må vekkes før 07:15 for å klare å sove i barnehagen, har det blitt til at jeg har stått opp i 5-6 tiden. Pleier vanligvis å gi opp det å klare å sovne igjen etter å ha ventet i 1-1,5 time :) Så har jeg prøvd å legge meg litt nedpå igjen senere på dagen når jeg har mulighet til det.

Men de siste fire dagene så har det blitt enda tidligere. Det er akkurat som om når klokka blir 03:00 så våkner jeg, aner ikke hvorfor. Først trodde jeg det var fordi jeg var så varm i kroppen, har plutselig begynt å bli kokende varm under beina når jeg legger meg. Pleier aldri å være sånn. Men i natt så var det perfekt temperatur på soverommet når jeg våknet, så det er rett og slett merkelig. Så nå ligger jeg her på sofaen etter å ha tatt en liten matbit. Var litt sulten når jeg våknet. Og koser meg nå med et glass med eplejuice mens jeg surfer på pcen.

Ellers er formen ganske ok. Jeg har god effekt av Phenerganen mot kvalmen og med stor forsiktighet av alt jeg putter i meg så er dagene ganske ok :) Det som regel er trygt for meg å spise er kiwi og eple. Det virker som at fine tortilla-lefser også går fint og ikke trigger kvalmen. Eplejuice har også blitt en stor hit de siste ukene. Hvis jeg skal nevne alt jeg spiste i går så var det:

Kl 04:00 - En brødskive med leverpostei (ble dårlig etterpå, må egentlig prøve å unngå å spise brød. Gravidmagen tåler det ikke)
Kl 11:00 - En liten tortilla-lefse med bønner
Kl 14:00 - Ett eple og eplejuice
Kl 17:30 - Fiskepinner, potet og råkost til middag :)
Kl 19:00 - En pakke med lefsegodt, mmm
Kl 21:30 - En halv tortilla med bønner
Kl 22:00 - Leggetid! :)

Når jeg tenker over det så spiste jeg sykt mye mer mat sist gang jeg var gravid. Da spiste jeg generelt mye mer gjennom hele dagen, og sto opp 1-2 ganger om natta for å spise mat. Merkelig å tenke på hvor forskjellige svangerskap kan være :)
 
33+1. Time hos jordmor og lav SF mål

I går var jeg på time hos jordmor, noe jeg ikke har vært på tre måneder. Årsaken til det var hovedsakelig kvalmen, men også at det har vært behov for å reise til legen i stedet for å få sykemelding og tabletter mot kvalmen.

Jeg må si det var veldig godt å komme til jordmor. Hun var så utrolig forståelsesfull, varm, god og lett å snakke med. Hun hadde satt av lang tid til timen og jeg ble værende der i 1,5 time. Vi hadde mye å snakke om ja :p Det var litt sånn at jeg ikke hadde lyst til å gå derfra fordi hun var så god å være med. Støtteapparatet mitt denne graviditeten har vært slankere enn noen gang, sikkert mye på grunn av korona som gjør at nærmeste familie sliter. Søsteren min er fraværende pga utbrenthet og depresjon, det var hun ikke sist graviditet. Da ringte vi hverandre nesten hver dag. Broren min har gått gjennom en tung tid og har pakket sakene sine fra gutterommet og forsvunnet for øyeblikket. Mamma sliter på grunn av de to barna som har kuttet kontakten helt med henne (søsteren min og broren min), så hun lener seg mye på meg med problemene. Pappa sliter mye fysisk og dermed psykisk pga etterfølger etter kreftbehandling så han er også fraværende.

Heldigvis har jeg en mann og familien hans som stiller opp som bare det. Jeg har også flere venninner, men egentlig bare to veldig nære som jeg kan snakke med absolutt alt om. Jeg setter veldig pris på de jeg har og det er det jeg skal prøve å fokusere på :)


Når det gjelder graviditeten så var målingene på jordmor-kontrollen helt fine. Jordmor nevnte at barnet allerede hadde festet seg i bekkenet. Blodtrykket var lavt, dette overrasket meg litt siden jeg føler meg så varm om dagen. Men skulle visstnok være en bra ting det også. Symfysemålet av magen derimot var blitt lavere enn gjennomsnittet. Akkurat som det var sist graviditet. Det bekymrer meg litt fordi jeg vet at det beste for barnet er å ikke bli for smått. Jeg kjente et snev av dårlig samvittighet for barnet fordi jeg sliter med å få i meg og beholde på mat pga kvalmen. Så kom jeg til å tenke på sist gang jeg var gravid. Da var jeg i toppform i 2. og 3. trimester. Spiste som en hest. Sto opp 1-2 ganger om nettene. La på meg totalt 19 kg ila. Da hadde jeg også lav SF og liten mage. Husker folk ga meg "råd" om at det ikke var lurt å slanke seg når en var gravid pga den lille magen. Jeg gjorde jo alt annet enn å slanke meg, jeg hadde rett og slett bare en liten mage.
Jeg har også lest sammenhengen mellom små babyer og kolikk. Jeg kommer heller ikke til å glemme det 4. trimester, eller nyfødt-perioden for å si det sånn. Det var litt stritt med mye magevondt og skriking. Så jeg bekymrer meg for deja vu nå. Uansett, skulle det skje så får jeg trøste meg med at det går over. Sist var det tøffest de første tre mnd etter fødselen. Så ble det bedre. Så fort han ble 6. mnd så ble alt mye bedre. Han begynte å sove godt gjennom natta, og allerede som ettåring var han en drøm når det kom til sovingen. Nå i en alder av to sover han 12 timer om nettene, så må jeg vekke han i 8-tiden om morningen i tillegg til at han sover 2 timer på dagtid. Det er luksus! Og det setter vi også pris på :)
 
33+6. Oppkast, men holder motet oppe

Når det kommer til oppdatering av formen min er den dessverre ganske lik som tidligere, om ikke dårligere. Har kastet opp på dagtid i dag og for et par netter siden kastet jeg opp i flere timer fra 2-6 på natta. Jeg spiser lite om dagen da jeg blir kvalm etter hver gang jeg spiser, uansett hvor liten porsjon/bit det er.
Det som holder motet mitt oppe er det virkelig nærmer seg slutten nå! Jeg må logge meg inn på Preglife-appen for å se nøyaktig hvor langt jeg er på vei, men jeg vet uten å se på kalenderen at det kun er 5 uker og 6 dager igjen til keisersnittet og at kvalmen forvinner! Og at vi endelig får treffe lillebror <3 Alt dette gjør at jeg klarer å holde meg positiv og blid og prøver bare å fokusere på premiene i slutten.

Siden jeg er sykemeldt og det går en del tid i sofaen så er jeg glad for at jeg har litt småprosjekter å holde på med. Dette varierer veldig fra dag til dag, men jeg kan godt ha 1-4 "gode" timer hver dag slik at jeg får gjort litt ting. Akkurat nå holder jeg på å ta et nettbasert kurs om utleie i egen bolig. Vi har nemlig kommet så langt at vi kan begynne å få leid ut i vår egen kjeller. Mannen har jobbet i kjelleren dag og natt de siste ukene for å få ferdigstilt det praktiske. I mellomtiden har jeg gjort det teoretiske på laptopen i mine gode timer av dagen. Det har egentlig vært veldig fint å få noe annet å tenke på, som får meg til å glemme kvalmen noen ganger :)

Ellers så føler jeg det går veldig bra med familien. Det er juletider og det er blitt så koselig hjemme og utenfor med masse julelys. Nå gleder vi oss begge veldig til å treffe lillebror, bli kvitt kvalmen og ikke minst til at 2021 kommer! Tipper 2021 kommer til å bli et mye bedre år, med lillebror på plass, frisk mor også håper jeg vaksinene har kommet slik at livet kan begynne å normaliseres igjen :)
Det er en ting jeg har trøstet meg med når graviditeten har vært tung, det at det uansett har vært korona-tider. Da er det begrenset over hvor mye jeg faktisk har gått glipp av ved å ligge i senga/sofaen og vært syk i så mange måneder :)
 
34+1. Råmelk

I dag fikk jeg en liten overraskelse når jeg sto i dusjen. Jeg kunne kjenne at det stakk litt i brystene og at de var mer ømme enn vanlig. Så prøvde jeg å klemme på de bare for å se om det ville komme noe melk ut. Klarte å skvise ut et par dråper fra hver nippel, så nå gjør kroppen seg klar for tiden etter fødsel. Husker i sist svangerskap måtte jeg gå amme-innlegg i bh-en for at det ikke skulle komme våte merker på blusene mine. Er ikke helt der ennå, men det er nok ikke langt unna så må skaffe meg noen amme-innlegg snarest tror jeg :)
 
34+2. Vekstkontroll og ultralyd

I dag var vi på vekstkontroll på sykehuset for å sjekke hvor stor lillebror har blitt. Første gang vi var på vekst-kontroll estimerte de han var 0% (altså helt gjennomsnittlig), gangen etterpå var han +3%. Denne gangen var han +4% og 2414 gram. Det var veldig godt for meg å høre. Magen min er litt liten og det har blitt kommentert, så jeg er glad for å høre at han antageligvis utvikler seg normalt til tross for den "lille" magen. Den føles ikke liten ut, men når man ser på SF-målingene jordmor har tatt på diagrammet så ligger jeg en del under snittet. Akkurat som sist, da kom det også ut en liten gutt i uke 41+1 på 2900 gram.
 
35+0. Kvalme og sykehusinnleggelse

Kvalmen har egentlig vært en del verre i det siste trimesteret kontra det andre. Det kan likevel ikke sammenlignes med første trimester da. Likevel så har formen vært så dårlig og nedadgående at jeg til slutt tok kontakt med legen min for å høre om det var på tide å ta grep. De kvalmestillende tablettene jeg tok, Zofran og Phenergan, hadde nesten sluttet å ha effekt. Sånn var det også i første trimester når spyingen sto på verst. Det har og vært flere netter nå hvor jeg har kastet opp flere ganger. Noen ganger på dagtid og.
Uansett endte det opp med at legen og jeg ble enige om at vi skulle prøve væskebehandling på sykehuset igjen for å se om det ville hjelpe. Så nå ligger jeg her. Krysser fingrene for at det vil hjelpe på kvalmen så jeg kanskje får en litt triveligere jul :) Uansett så klarer jeg å holde motet oppe da jeg vet at det kun er 4 uker 5 dager igjen til at kvalmen vil forsvinne! Siste innspurt nå!
 
35+1. Formen i bedring

Jeg ligger fortsatt på sykehuset, men tror jeg får lov å reise hjem i dag ettersom formen har kommet seg veldig fra og med siste halvdel i går. I går var det en ny lege innom og spurte om jeg hadde lyst til å prøve en ny tablett. Pepcid, altså en magesyre-hemmede tablett. Det er en tablett jeg kan to ganger om dagen, en time før et måltid. Den evige optimisten i meg var veldig positiv til å prøve noe nytt. Tenk så flott om det fantes en tablett som kunne gjøre meg mye bedre? :)
Og jammen tror jeg den hjalp også! Det kan selvfølgelig være at væsken intravenøst har hjulpet mest, men det kan også være pillen. Jeg velger å tro begge deler. Så da er det gjerne håp for at jeg kan få en fin siste juletid som er igjen.

Ellers må jeg si at det har vært utrolig godt å være her på sykehuset helt i fred og ro. Ingen plikter om å stå opp tidlig med sønnen og ute å kjøre han til barnehagen etter å ha sovet oppstykket i 3-5 timer (3. trimester er ingen lek når det kommer til søvn!). Ingen kjøring for å hente av sønnen barnehagen. Ingen trassutbrudd og bæring av sønn ut til bilen i sterk kvalme. Ingen mathandling eller middagslaging i steke-os som gjør meg mer kvalm. Jeg har fått lov å være helt i fred i min egen seng og det har jeg virkelig hatt godt av kjenner jeg. I tillegg til det har sykepleierne her vært helt fantastisk denne gangen! De har vært det nesten hele veien, forutenom ei sykepleier sist jeg ikke gikk så godt overens med. Jeg er så glad for at de har vært så støttende, forståelsesfulle og gode! Kjenner både kroppen og sinnet har fått en skikkelig boost etter de tre dagene jeg har vært her. Så nå føler jeg meg klar for å reise hjem og fullføre siste innspurt av graviditeten :)
 
35+3. To timers søvn

Nå har jeg kommet hjem fra sykehuset igjen etter at formen har blitt en del bedre. Må fortsatt ta det veldig med ro og så lenge jeg gjør det og er veldig påpasselig med når og hva jeg spiser så er formen ganske ok :) I går var jeg ute og traff en venninne i byen, var herlig å komme meg litt ut :)

Ellers så er klokka 05:52 akkurat nå. Sleit med å sove i går kveld grunnet diverse graviditetsplager (stor mage, sparking, luft i magen, på do og tisse), men sovna rett før klokka 02. Når klokka var 04:08 så var jeg våken igjen og det var på an igjen. Etter å ha ligget og rullet rundt i sengen i over en time gav jeg opp og sto opp. I og meg at jeg er den som skal stå opp med sønnen i dag (mannen var så sliten etter mye skift-jobbing i det sist), som blir i 7-8 tiden så blir det nok til at jeg bare er våken til da. Får heller legge meg nedpå senere på dagen ved neste mulighet. Er lørdag i dag så ingen barnehage som kan avlaste, men svigermor har lovet å passe sønnen fram til søndags ettermiddag. Det vil si at jeg får mulighet til å sove ut i min egen seng i morgen, wohoo! Gleder meg som et barn!! Blir spennende å se hvordan dagen blir i dag med kun to timers nattesøvn :p
 
35+6. Phenergan + barnevakt = 9,5 times søvn

I dag er det søndag og jeg har sovet i 9,5 time i natt! Fantastisk!! Har ikke vært oppe på do en eneste gang i natt, eller våkna mange ganger for den slags skyld.
Jeg ble tipset av legen på sykehuset om å ta phenergan en time rett før leggetid for å hjelpe meg å sove tyngre og bedre. Jeg tar allerede phenergan mot kvalmen, den gjør meg også døsig. Sønnen vår har også overnattet hos svigermor så det er helt stille i huset.

Mannen var i sentrum på julebord i går med kompisene hans. Dette var siste gangen han tenkte å drikke sånn skikkelig i og med at vi nærmer oss termin. I dag er det 4 uker og 1 dag igjen til keisersnittet, så vi kommer til å være ekstra forsiktig de siste ukene i forkant av fødselen grunnet korona og andre forkjølelsessymptomer man kan pådra seg i disse juletider.
 
36+0. Ganske fin i formen og snart jul

De siste tre dagene har formen egentlig vært ganske fin. Er fortsatt kvalm, men ikke i så stor grad at jeg er veldig plaget om jeg ligger i ro på sofaen. Har til og med fått gjort litt ærender som å handle mat på matbutikken i dag. I går pakket jeg inn siste rest av julegavene. Det skal sies at jeg synes det var litt utfordrende å pakke inn gaver med den store magen i veien, men det gikk det også :) Nå tenkte jeg at jeg skulle gå i gang med å brette klær siden formen fortsatt er ganske bra. Det ligger et kjempe lass oppe med ca 5-6 ferdig vask (til en 11 kg vaskemaskin) så det er MYYYE klær. Hver morgen til nå har både sønnen og jeg klatret på berget av klær inne på walk-in rommet og gravd etter klær som vi begge skal ha på oss ila dagen. På tide å gjøre noe med det :p

Når det gjelder nattesøvnen har jeg de siste dagene tatt en phenergan en time før leggetid og det har jammen gjort susen! Phenerganen hjelper også på kvalmen sånn at det blir mindre kvalme dagen etterpå (halveringstid på 13 timer). Det hender jeg sliter med rastløse bein etter å tatt pillen ettersom det er en av bivirkningene, men når jeg først sovner så sover jeg så tungt at dagen etterpå blir mye bedre, tross irriterende sprelling i senga rett før midnatt :p Ble også tipset av legen om å prøve å gå en liten tur rett før jeg tar pillen, det har også hjulpet litt på å redusere de rastløse beina.
 
36+1. Hormoner i ubalanse på julaften

I går var det selveste julaften. Jeg hadde ikke så veldig store forventninger til julaften før jeg sto opp denne dagen, men merket med en gang fra jeg sto opp at jeg var litt lei meg. Jeg hadde nok ikke sovet nok selv om antall timer i senga var mye. Mannen hadde jobbet nattskift så jeg var alene med to-åringen. Det startet med at jeg gav han frokost og at jeg var så kvalm selv at det eneste jeg klarte å spise var noe surt vingummi (jeg liker ikke vingummi - men det hjelper på kvalmen). Så etter en litt trist frokost satte jeg meg i sofaen med sønnen for å se juletv. Det var ganske koselig å ha han i armkroken, men samtidig var jeg så kvalm og dårlig at det satt et lite preg på stunden. I tillegg hadde jeg dårlig samvittighet for at jeg ikke kunne holde han med selskap under frokosten og stelle i stand en skikkelig julefrokost til oss begge.

Det var knallfint vær denne dagen. 1+ grad ute og ikke en sky å se på himmelen. Jeg kledde opp guttungen og meg selv så gikk vi en tur ute i sola. Det var en veldig fin, liten tur :) Når vi kom inn til huset igjen senere ble jeg akutt kvalm igjen etter aktiviteten med å gå ute, selv om sønnen hadde vært eksemplarisk og ikke hatt et eneste trassutbrudd. Jeg lagde noe grøt til lunsj til han, skrudde på tv-en og la meg som en potetsekk på sofaen i håp om å bli bedre kvalmemessig. Så der lå jeg da og følte meg som verdens verste mor som ikke orket å sitte på en stol ved sønnen min på julemorgen og hvilte på sofaen mens tv-en underholdte han alene ved julelunsjen.

Etter lunsj la jeg sønnen i senga si og gikk for å hvile i senga selv. Mannen hadde akkurat våknet og prøvde å trøste meg da jeg var så fylt av dårlig samvittighet ovenfor sønnen, så lei av kvalmen og isolasjonen fra andre mennesker på grunn av den og generelt lei av alle andre graviditetsplager. Jeg fikk en time i senga før jeg ble vekket av en stresset mann som sa at nå måtte jeg gjøre meg klar for julemiddag. Jeg sto opp, heiv på meg en kjole, gredde halvveis gjennom håret en gang før jeg måtte gå ut i bilen. De kvalmestillende medisinene som skulle redde julekvelden hadde blitt pakket klart og lagt i bilen på forhånd. Det hadde vært krise å glemt dem i dag.

Når vi kom frem til svigers var det ikke annet en gode ord og støtte å få. Det ble servert julemiddag og jeg ettersom jeg kun hadde spist vingummi og kvalmestillende til nå så var formen ganske bra. Jeg fikk spist en fin porsjon julemiddag og kost meg i lag med flere i familien til mannen. Det var først når nissen kom at hormonene tok over igjen. Nissen kom på døra og leverte julegaver til alle barna i selskapet samt alle kvinnene, utenom meg. Jeg lurte litt på hvorfor akkurat jeg ikke fikk pakke, men forsto det etter at pakkene var blitt åpnet. De andre voksne kvinnene hadde fått en liten baylies-flaske til gave, og siden jeg var gravid og ikke kunne drikke alkohol, fikk jeg ingenting. Det bare tippet hormon-begeret mitt. De kunne sikkert fått en peanøtt eller stykke spekeskinke hver og jeg hadde fått samme reaksjon. Jeg var allerede ganske lei meg denne dagen på grunn av konsekvensene av å være gravid - og nå føltes det som at jeg fikk en "straff" med å være den eneste som ikke fikk gave - nok en gang på grunn av at jeg var gravid. Tårene begynte å trille midt i selskapet og jeg måtte bare forte meg å snike meg på do før noen så det.

Heldigvis skulle mannen på nattskift rett etter dette skjedde så da satt jeg på med han hjem til huset vårt, mens sønnen ble igjen hos svigers. Det var allerede avtalt på forhånd at sønnen skulle bli igjen og at jeg skulle sitte på med mannen hjem i 18-tiden. Så da dro vi, og jeg fikk være alene på siste halvdelen av julekvelden. Jeg tenker og at det var det beste for meg som var så hormonell og dårlig i formen. Jeg ringte bestevenninna mi og mamma når jeg kom hjem igjen og de hjalp meg å føle meg bedre. Så begynte jeg å se på en koselig julefilm alene og la meg til å sove etter det.
 
36+5. Gode mennesker rundt meg

I dag har jeg hatt en bra dag mtp kvalmen, og det hjelper på humøret! Mannen leverte sønnen i barnehagen i dag, så jeg fikk sove litt ekstra lenge. Ble ganske overrasket når jeg så at klokken allerede var blitt 9:45 i morges! La meg jo i 22-tiden i går så da hadde jeg med andre ord sovet nesten 10 timer i strekk :p Minus to tissepauser i natt. Og om ikke det var nok at jeg følte meg uthvilt, så fikk jeg hele to morgentimer uten kvalme! Helt fram til klokka 12 var jeg fri for kvalme og kunne bevege meg rundt i huset og henge opp klær uten å bli dårlig. Det var så fantastisk! Og det som er enda mer fantastisk er at i dag er det kun 21 dager igjen til keisersnittet og det er farvel med kvalmen! Og en nydelig premie i slutten av det hele <3

Rett før kl 12 i dag var kvalmen tilbake og jeg ble liggende på sofaen igjen. Mannen dro på ettermiddagsskift og jeg hentet så sønnen i barnehagen. Når jeg kom hjem igjen hadde svigermor allerede kommet. Hun kom for å avlaste meg mens mannen var på jobb. Det var virkelig godt at hun var her, for jeg var så innmari kvalm av kjøreturen til barnehagen at jeg ikke orket mer enn å ligge på sofaen igjen. Vertfall ikke lage middag til sønnen. Svigermor gav sønnen mat og tok han med ut på en trilletur. Etter å fått hvilt litt på sofaen karret jeg meg inn i dusjen, satte opp klappstolen i dusjen og tok en herlig og varm dusj i fred og ro. Jeg må virkelig si jeg er så glad i svigermor og at jeg føler meg heldig som har sånne mennesker rundt meg som stiller opp når man trenger hjelp. I morgen ettermiddag skal mannen på jobb igjen, så da er det søsteren hans og mannen som kommer og hjelper til med sønnen min. Til tross for at en kan gruble over og være frustrert over hvorfor akkurat jeg måtte være så uheldig å være en av de 1 % som opplever å få hyperemesis under en graviditet, så klarer jeg likevel å fokusere på hvor utrolig heldig jeg er som har en så fantastisk mann og familie som stiller opp for meg. Det glemmer jeg ikke <3
 
37+6. Sengeliggende pga kvalme

Nå er det gått en uke siden jeg oppdaterte sist. Hadde egentlig lyst til å vente til jeg fikk en "god dag" med å oppdatere dagboka for å få en litt mer munter stemning her, men sannheten er at formen bare har blitt verre og verre de siste ukene. Nå er jeg så kvalm at jeg såvidt klarer å holde nede et par frukt om dagen. To epler, eller et eple og en banan. Alt annet kommer opp igjen. Kvalmen varer også gjennom hele døgnet. Hvis jeg våkner opp om nettene for at jeg er tørst og finner på å ta en slurk med vann, blir jeg så kvalm av vannet jeg drakk at jeg blir liggende mange timer våken i senga etterpå. Dette er veldig tøft. Jeg kjenner jeg blir irritabel og lei meg. Jeg er også sint på alle venninnene mine som ikke har sendt meg meldinger for å spørre hvordan det går i ny og ne. Bare en sånn liten check-in for å vise at de bryr seg i en tøff periode i livet mitt. Akkurat nå har jeg lyst til å kutte flere vennskap når barnet kommer ut når jeg føler at de ikke har brydd seg mer ila den tiden her hvor jeg har vært syk og virkelig trengt gode ord og støtte. Alt jeg kan si nå er at livet er tøft og at jeg føler at jeg ikke takler kvalmen mer. Likevel er jeg sengelenket med en kvalme 24 timer i døgnet uten noe befrielse. Lyset i enden av tunnelen nå er at det er 13 dager igjen til keisersnittet og livet kan bli levbart igjen.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp