Gravid med nummer to - Et hyperemesis svangerskap
- Trådstarter Sjokoladekaka
- Opprettet
Tusen takk for gode ord <3
38+2. Prøvde å framskynde det planlagte keisersnittet
De siste 7-10 dagene har formen forverret seg. Har begynt å kaste opp flere ganger på kveldstid i tillegg til å være kvalm hele dagen med hvor jeg såvidt får i meg noe frukt, har mannen og jeg begynt å bli bekymret for babyen i magen. Dette er siste trimesteret, så barnet skal i teorien legge på seg 150 gram i uka. Jeg trenger 1400 kalorier om dagen bare for å holde mitt hjerte, lunger osv i gang. Så jeg forstår ikke at barnet i magen kan ha det bra når jeg kun har klart å holde nede to epler ila et døgn. Og like lite mat dagen etterpå. Derfor kontaktet jeg legen min i går som sendte henvisning til sykehuset i dag for å vurdere om dem burde framskynde keisersnittet.
Litt sent på ettermiddagen i dag fikk jeg telefon fra legen på sykehuset om at de ikke hadde noe ledig tid for keisersnitt tidligere enn det jeg har om 10 dager. Legen mente at barnet tok den næringen det trengte fra meg selv om jeg ikke fikk i meg mat, så hun mente at jeg ikke burde bekymre meg for barnet. Det var jo godt å høre at hun mente barnet hadde det bra, men jeg forstår bare ikke fysisk hvordan det kan stemme. Uansett så må jeg bare prøve å stålsette meg på å holde ut med oppkastene og døgnet-rundt-kvalmen i 10 dager til. Om 10 dager vil det hvertfall gå over!
Mannen ble også veldig skuffet etter samtalen med legen. Han tar det ganske tungt å se at jeg ikke har det så bra, også er det så lite han kan få gjort for å bedre situasjonen. Vi får bare prøve å holde ut litt til, og krysse fingrene for at formen kanskje blir bedre på veien. Det viktigste er at lillebror i magen har det bra.
De siste 7-10 dagene har formen forverret seg. Har begynt å kaste opp flere ganger på kveldstid i tillegg til å være kvalm hele dagen med hvor jeg såvidt får i meg noe frukt, har mannen og jeg begynt å bli bekymret for babyen i magen. Dette er siste trimesteret, så barnet skal i teorien legge på seg 150 gram i uka. Jeg trenger 1400 kalorier om dagen bare for å holde mitt hjerte, lunger osv i gang. Så jeg forstår ikke at barnet i magen kan ha det bra når jeg kun har klart å holde nede to epler ila et døgn. Og like lite mat dagen etterpå. Derfor kontaktet jeg legen min i går som sendte henvisning til sykehuset i dag for å vurdere om dem burde framskynde keisersnittet.
Litt sent på ettermiddagen i dag fikk jeg telefon fra legen på sykehuset om at de ikke hadde noe ledig tid for keisersnitt tidligere enn det jeg har om 10 dager. Legen mente at barnet tok den næringen det trengte fra meg selv om jeg ikke fikk i meg mat, så hun mente at jeg ikke burde bekymre meg for barnet. Det var jo godt å høre at hun mente barnet hadde det bra, men jeg forstår bare ikke fysisk hvordan det kan stemme. Uansett så må jeg bare prøve å stålsette meg på å holde ut med oppkastene og døgnet-rundt-kvalmen i 10 dager til. Om 10 dager vil det hvertfall gå over!
Mannen ble også veldig skuffet etter samtalen med legen. Han tar det ganske tungt å se at jeg ikke har det så bra, også er det så lite han kan få gjort for å bedre situasjonen. Vi får bare prøve å holde ut litt til, og krysse fingrene for at formen kanskje blir bedre på veien. Det viktigste er at lillebror i magen har det bra.
Kitty
Forumet er livet
Tilgangsansvarlig
Novemberbarna 19
Julegavene 2019
Novemberbarna 2021
♡Julekulene 2021♡
Mange klemmer! Så dumt at det ikke kunne fremskyndes, men håper de siste 10 dagene blir ok. Har de vurdert muligheten for næring intravenøst noen dager før? Sånn at keisersnitt og påfølgende å ta vare på en liten skal gå lettere når du over lang tid har hatt så lavt næringsinntak?
Kunne du prøvd sånne næringsdrikker de selger på apoteket? Er vel 600 kcal i en sånn liten sak. Et tips hvert fall
håper de 10 neste dagene går fort! Ikke noe greit når formen blir sånn.
Takk for det
Legen fortalte meg på telefonen at de kunne legge meg inn på sykehuset for væske og næring fram til keisersnittet, hvis jeg ønsket det. Så det er absolutt en mulighet 
Er absolutt noe jeg skal vurdere om formen ikke bedres. Kunne du prøvd sånne næringsdrikker de selger på apoteket? Er vel 600 kcal i en sånn liten sak. Et tips hvert fall
Takk for tipset
Tror jeg skal sende mannen ut på apoteket for å kjøpe det, er absolutt verdt et forsøk
38+5. Kynnere
I de siste ukene har jeg hatt litt kynnere. Det kan jeg ikke huske jeg hadde så mye sist. Foreløbig så har de ikke vært så veldig vonde, kjennes mer som svake mens-murringer. Det var en natt jeg ble vekt av murringene og da håpet jeg på at det skulle ta seg opp til rier slik at vi kunne reise inn til sykehuset og ta keisersnittet tidligere enn planlagt. Dessverre forsvant murringene igjen så det blir nok å vente litt til. Fødebaggen med tingene mine, babyen og mannen er pakket og klar og vi driver bare å venter på den lille skal melde sin ankomst Nå er det maksimum seks hele dager igjen før vi får truffet han. Gleder oss!
Mtp kvalmen, så har den vært litt bedre i går og i dag, så krysser fingrene for at det fortsetter ut de siste dagene
I de siste ukene har jeg hatt litt kynnere. Det kan jeg ikke huske jeg hadde så mye sist. Foreløbig så har de ikke vært så veldig vonde, kjennes mer som svake mens-murringer. Det var en natt jeg ble vekt av murringene og da håpet jeg på at det skulle ta seg opp til rier slik at vi kunne reise inn til sykehuset og ta keisersnittet tidligere enn planlagt. Dessverre forsvant murringene igjen så det blir nok å vente litt til. Fødebaggen med tingene mine, babyen og mannen er pakket og klar og vi driver bare å venter på den lille skal melde sin ankomst
Nå er det maksimum seks hele dager igjen før vi får truffet han. Gleder oss! Mtp kvalmen, så har den vært litt bedre i går og i dag, så krysser fingrene for at det fortsetter ut de siste dagene
Kitty
Forumet er livet
Tilgangsansvarlig
Novemberbarna 19
Julegavene 2019
Novemberbarna 2021
♡Julekulene 2021♡
Ikke kjøp så mange, ta en av hver. De kan være kvalmende for mange i enkelte smaker. De som er saftbaserte smaker ofte friskere enn de andre. Men prøv litt forskjellige, de finnes i mange smaker og varianter. De som heter forte inneholder mer kalorier med mindre væske.Takk for det
Takk for tipset
38+6. Storebror hjemme fra barnehage grunnet redsel for koronasmitte før fødsel
I dag og de neste dagene har vi bestemt oss for å ha to-åringen hjemme fra barnehagen. Grunnen til det er at nå er det kun seks dager igjen til det planlagte keisersnittet og jeg er redd for å måtte føde i isolasjon eller at barnefar ikke får bli med på grunn av karantene. Det har vært flere lærere og elever som har testet positivt på korona på barneskolen som ligger 40 m fra barnehagen til sønnen. Derfor er vi nå blitt ekstra bekymret for at smitten kan spre seg til barnehagen og avdelingen til sønnen vår. I verste fall kan han og vi bli smittet. Eventuelt så kan vi havne i karantene hvis noen på avdelingen tester positivt og mannen får ikke bli med på keisersnittet. Krysser fingrene for at det løser seg og at vi holder oss friske og unngår karantene før fødselen
Ellers så har dagen i dag vært litt bedre mtp kvalmen. Har klart å få i meg litt frokost og middag, så det er bra! Vekten har gått opp, akkurat 8 kg siden starten av graviditeten så det er også et positivt tegn. Sist gang gikk jeg var gravid gikk jeg opp 20 kg, så formen var ganske annerledes da. Rart hvor forskjellige noen graviditeter kan være.
I dag og de neste dagene har vi bestemt oss for å ha to-åringen hjemme fra barnehagen. Grunnen til det er at nå er det kun seks dager igjen til det planlagte keisersnittet og jeg er redd for å måtte føde i isolasjon eller at barnefar ikke får bli med på grunn av karantene. Det har vært flere lærere og elever som har testet positivt på korona på barneskolen som ligger 40 m fra barnehagen til sønnen. Derfor er vi nå blitt ekstra bekymret for at smitten kan spre seg til barnehagen og avdelingen til sønnen vår. I verste fall kan han og vi bli smittet. Eventuelt så kan vi havne i karantene hvis noen på avdelingen tester positivt og mannen får ikke bli med på keisersnittet. Krysser fingrene for at det løser seg og at vi holder oss friske og unngår karantene før fødselen
Ellers så har dagen i dag vært litt bedre mtp kvalmen. Har klart å få i meg litt frokost og middag, så det er bra! Vekten har gått opp, akkurat 8 kg siden starten av graviditeten så det er også et positivt tegn. Sist gang gikk jeg var gravid gikk jeg opp 20 kg, så formen var ganske annerledes da. Rart hvor forskjellige noen graviditeter kan være.
39+0. Siste kontroll hos jordmor
I dag var jeg på siste kontroll hos jordmor. Det gikk veldig fint, alle testene så bra ut. Hjertet til mini slo fint og symfysemålet vokser i samme takt som sist, nederste 2,5 percentilen. Jeg ble også informert om at for fem dager siden har de blitt strengere på sykehuset på grunn av fare for koronasmitte. Det vil si at mannen kun får bli med på keisersnittet og de første timene etter fødsel, deretter blir han sendt hjem fra sykehuset og får ikke lov å komme tilbake igjen. Sykt kjipt å ikke kunne ha han med denne veldig spesielle tiden i livet. Må bli rart for han også å ikke få lov å se sønnen sin på flere dager etter han er født. Gleder meg til det her korona-styret er over altså! Og er glad for at jordmor fortalte meg dette i dag sånn at jeg har noen dager på å fordøye den dårlige nyheten på.
I dag var jeg på siste kontroll hos jordmor. Det gikk veldig fint, alle testene så bra ut. Hjertet til mini slo fint og symfysemålet vokser i samme takt som sist, nederste 2,5 percentilen. Jeg ble også informert om at for fem dager siden har de blitt strengere på sykehuset på grunn av fare for koronasmitte. Det vil si at mannen kun får bli med på keisersnittet og de første timene etter fødsel, deretter blir han sendt hjem fra sykehuset og får ikke lov å komme tilbake igjen. Sykt kjipt å ikke kunne ha han med denne veldig spesielle tiden i livet. Må bli rart for han også å ikke få lov å se sønnen sin på flere dager etter han er født. Gleder meg til det her korona-styret er over altså! Og er glad for at jordmor fortalte meg dette i dag sånn at jeg har noen dager på å fordøye den dårlige nyheten på.
39+1. Trivsel i parforholdet
En positiv ting som har kommet ut av graviditeten, forutenom at vi (veldig) snart får en liten baby i hus, er at parforholdet de siste månedene har blitt enda bedre. Vi har det veldig bra sammen nå og vi har vært ekstra mye sammen siden mannen er hjemme fra jobb nå som jeg ikke er i form til å ha sønnen alene. På de bedre dagene koser vi oss med turer ut i solen og minusgradene. Kanskje vi masserer hverandre på kvelden når jeg er i form og snakker mye om forventninger til tiden som snart kommer. Vi gleder oss begge også veldig til at kvalmen forsvinner og at vi kan spise masse god mat sammen igjen. På topplisten hos begge to er det sushi som vi lengter mest etter som vi gleder oss kjempe masse til å spise igjen!
En positiv ting som har kommet ut av graviditeten, forutenom at vi (veldig) snart får en liten baby i hus, er at parforholdet de siste månedene har blitt enda bedre. Vi har det veldig bra sammen nå og vi har vært ekstra mye sammen siden mannen er hjemme fra jobb nå som jeg ikke er i form til å ha sønnen alene. På de bedre dagene koser vi oss med turer ut i solen og minusgradene. Kanskje vi masserer hverandre på kvelden når jeg er i form og snakker mye om forventninger til tiden som snart kommer. Vi gleder oss begge også veldig til at kvalmen forsvinner og at vi kan spise masse god mat sammen igjen. På topplisten hos begge to er det sushi som vi lengter mest etter som vi gleder oss kjempe masse til å spise igjen!
39+2. Samtale med lege på sykehuset i forkant av keisersnittet
I dag var jeg inne på sykehuset for å ha en samtale med lege i forkant av keisersnittet. Jeg måtte også ta noen blodprøver som de ville at jeg skulle ta rett før operasjonen neste uke. Jeg ba mannen sitte og vente i bilen i tilfelle han fikk lov å bli med inn til legen, men det fikk han dessverre ikke. Så da fikk han oppdraget i å kjøre til sentrum og hente noe Duplo til toåringen jeg hadde kjøpt kvelden før på FINN.
Samtalen med legen gikk ganske fort. Hun forklarte litt hvordan keisersnittet kom til å bli og hva jeg måtte gjøre i forkant. Ta klyster kvelden før, faste fra midnatt, ingen piercinger og dusje morgningen før operasjonen. Ellers så var det mye av det samme som jordmor hadde fortalt meg fra før av. Så føler jeg er ganske godt mentalt forberedt nå. Er veldig klar for mandagen! Er selvfølgelig en del nervøs og spent, men gleder meg aller mest. Skal bli så kos å endelig treffe lillebror! <3
Fikk også mannen til å ta noen bilder av gravidmagen nå i siste liten
Legger ved et bilde av babykulen her
I dag var jeg inne på sykehuset for å ha en samtale med lege i forkant av keisersnittet. Jeg måtte også ta noen blodprøver som de ville at jeg skulle ta rett før operasjonen neste uke. Jeg ba mannen sitte og vente i bilen i tilfelle han fikk lov å bli med inn til legen, men det fikk han dessverre ikke. Så da fikk han oppdraget i å kjøre til sentrum og hente noe Duplo til toåringen jeg hadde kjøpt kvelden før på FINN.
Samtalen med legen gikk ganske fort. Hun forklarte litt hvordan keisersnittet kom til å bli og hva jeg måtte gjøre i forkant. Ta klyster kvelden før, faste fra midnatt, ingen piercinger og dusje morgningen før operasjonen. Ellers så var det mye av det samme som jordmor hadde fortalt meg fra før av. Så føler jeg er ganske godt mentalt forberedt nå. Er veldig klar for mandagen! Er selvfølgelig en del nervøs og spent, men gleder meg aller mest. Skal bli så kos å endelig treffe lillebror! <3
Fikk også mannen til å ta noen bilder av gravidmagen nå i siste liten
Legger ved et bilde av babykulen her
Last edited:
39+4. Dagen før det planlagte keisersnittet
Nå kjenner jeg at jeg begynner å bli nervøs for morgendagen og de nærmeste dagene. Jeg håper alt står bra til med lillebror i magen, jeg håper operasjonen går bra og at jeg ikke får komplikasjoner i etterkant. Jeg håper også at det ikke gjør alt for vondt i tiden etterpå. Håper jeg kommer meg på beina relativt raskt igjen. Også håper jeg at jeg husker å pakke med meg alt det viktigste for meg siden jeg ikke får lov å få besøk eller reise fra sykehuset før tidligst tre døgn senere.
Her er et bilde over det jeg har pakket med i fødebagen min (Nike-dufflebaggen som ligger i midten):
Vi skal møte opp til keisersnitt klokka 07:00 i morgen og siden det er litt ustabilt vær om dagen. +/- 0-5 grader, snø og is så har vi bestemt oss for å overnatte på hotellet som er på sykehuset. Da slipper jeg å være redd for at det er kø eller skjedd uhell på motorveien på vei til sykehuset.
Fra hotellet tar det bare 5-10 minutter å gå til der vi skal møte opp i morgen tidlig ettersom hotellet er i samme bygning som sykehuset. Om jeg kommer til å sove godt får bare tiden vise, men da har jeg vertfall mulighet til å sove til klokka 06:00 i morgen om jeg klarer.
Er også spent på hvordan det blir å ta klysteret på hotellet i kveld. Mannen har fått instruksjoner så han er forberedt på hva han må gjøre. Ikke mye romantisk med denne biten av en fødsel hvertfall
Nå kjenner jeg at jeg begynner å bli nervøs for morgendagen og de nærmeste dagene. Jeg håper alt står bra til med lillebror i magen, jeg håper operasjonen går bra og at jeg ikke får komplikasjoner i etterkant. Jeg håper også at det ikke gjør alt for vondt i tiden etterpå. Håper jeg kommer meg på beina relativt raskt igjen. Også håper jeg at jeg husker å pakke med meg alt det viktigste for meg siden jeg ikke får lov å få besøk eller reise fra sykehuset før tidligst tre døgn senere.
Her er et bilde over det jeg har pakket med i fødebagen min (Nike-dufflebaggen som ligger i midten):
Vi skal møte opp til keisersnitt klokka 07:00 i morgen og siden det er litt ustabilt vær om dagen. +/- 0-5 grader, snø og is så har vi bestemt oss for å overnatte på hotellet som er på sykehuset. Da slipper jeg å være redd for at det er kø eller skjedd uhell på motorveien på vei til sykehuset.
Fra hotellet tar det bare 5-10 minutter å gå til der vi skal møte opp i morgen tidlig ettersom hotellet er i samme bygning som sykehuset. Om jeg kommer til å sove godt får bare tiden vise, men da har jeg vertfall mulighet til å sove til klokka 06:00 i morgen om jeg klarer.
Er også spent på hvordan det blir å ta klysteret på hotellet i kveld. Mannen har fått instruksjoner så han er forberedt på hva han må gjøre. Ikke mye romantisk med denne biten av en fødsel hvertfall
Last edited:
Lykke til!39+4. Dagen før det planlagte keisersnittet
Nå kjenner jeg at jeg begynner å bli nervøs for morgendagen og de nærmeste dagene. Jeg håper alt står bra til med lillebror i magen, jeg håper operasjonen går bra og at jeg ikke får komplikasjoner i etterkant. Jeg håper også at det ikke gjør alt for vondt i tiden etterpå. Håper jeg kommer meg på beina relativt raskt igjen. Også håper jeg at jeg husker å pakke med meg alt det viktigste for meg siden jeg ikke får lov å få besøk eller reise fra sykehuset før tidligst tre døgn senere.
Her er et bilde over det jeg har pakket med i fødebagen min (Nike-dufflebaggen som ligger i midten):
Vis vedlegget 346367
Vi skal møte opp til keisersnitt klokka 07:00 i morgen og siden det er litt ustabilt vær om dagen. +/- 0-5 grader, snø og is så har vi bestemt oss for å overnatte på hotellet som er på sykehuset. Da slipper jeg å være redd for at det er kø eller skjedd uhell på motorveien på vei til sykehuset.
Fra hotellet tar det bare 5-10 minutter å gå til der vi skal møte opp i morgen tidlig ettersom hotellet er i samme bygning som sykehuset. Om jeg kommer til å sove godt får bare tiden vise, men da har jeg vertfall mulighet til å sove til klokka 06:00 i morgen om jeg klarer.
Er også spent på hvordan det blir å ta klysteret på hotellet i kveld. Mannen har fått instruksjoner så han er forberedt på hva han må gjøre. Ikke mye romantisk med denne biten av en fødsel hvertfall
39+5. Endelig er dagen her!
(ADVARSEL: Detaljert informasjon om hvordan planlagt keisersnitt føltes ut fra min side)
Kvelden før det planlagte keisersnittet hadde mannen og jeg fått levert 2-åringen til barnepass hos svigers, så reiste vi inn til hotellet på sykehuset. Dette var også tilfeldigvis også en litt spesiell dato for oss da det var 11 år siden vi offisielt ble kjærestepar. Dette ble feiret med skoleboller og Netflix på hotellrommet og ble avsluttet med at mannen satte klyster i rompa mi før vi la oss for å sove. Veldig romantisk
Klokka 06:15 ringte alarmen og jeg tok en rask dusj før vi sjekket ut av hotellet og møtte opp ved fødeavdelingen til klokka 07:00. Vi fikk beskjed om at vi var nummer tre i køen og klokka 9 fikk vi tildelt eget rom av jordmor. Der var det ingen sykeseng, så de måtte ut og lete litt for å finne den. Da de kom tilbake sa de at jeg hadde vært heldig for jeg hadde fått en av de nyeste elektriske sengene på sykehuset.
Bare en halvtime senere kom det en jordmor inn og sa at de var klare for å ta meg inn til operasjonen så nå skulle de sette inn kateteret. Jordmoren tok også en kompress inn i vagina som hun skulle tørke på babyen rett etter fødsel, etter mine ordre. Jeg har lest at dette kan forhindre allergier til senere tid ved å gjøre dette under et keisersnitt. Jeg hadde egentlig ønsket at de skulle sette inn kateteret etter spinalbedøvelsen ikke før, da jeg hadde dårlig erfaring med kateter fra forrige fødsel. Jordmoren nevnte at hun skulle bruke bedøvelses-gel før hun satte inn kateteret så det kom ikke til å gjøre så vondt, så jeg tenkte det sikkert ikke var så ille likevel. Men fy f... det var skikkelig ubehagelig å sette inn kateteret. Jeg tror kanskje ikke hun ventet lenge nok til at bedøvelses-gelen fungerte. Så jeg ble sittende i sengen med kjempe ubehag nedentil og fikk en del flashbacks fra forrige fødsel. Det var ikke så veldig kjekt akkurat denne biten.
Jeg ble så trillet rett inn i operasjonssalen. Der var det en hel del mennesker som kom bort og hilste på meg. De var i godt humør og det var god stemning der inne. Anestesi-legen satte spinalbedøvelse i ryggen på meg, dette kjente jeg ikke en gang. Var alt for plaget av kateteret egentlig. Men bare få minutter etter at spinalbedøvelsen var satt forsvant ubehaget fra kateteret og jeg ble litt varm i kroppen. Det var en herlig følelse! Ble veldig glad og lettet etter spinalbedøvelsen var satt. Ble så lagt vannrett ned på operasjonsbordet. En duk ble lagt foran magen så jeg ikke skulle se hva som skulle foregå bak den. Mannen fikk så lov å komme inn til operasjonssalen for å holde meg i handa. Han hadde visst blitt veldig kvalm i mellomtiden der han satt og ventet. Han var nok veldig spent og nervøs over hele situasjonen. Så lenge som vi begge har ventet på denne dagen!
Legen tok noen klype-tester på meg pinsett og ble litt overrasket over at jeg kunne kjenne så mye. Jeg ble nok litt overrasket selv. Det var ikke vondt når han kløyp meg bak duken, men jeg kjente at jeg ble klypt. Mulig spinalbedøvelsen ikke var skikkelig satt, men den hadde effekt altså - for det var ikke vondt. Kanskje jeg bare har en ekstremt følsom kropp og. Jeg vet ikke. Så de ventet litt lenger med å starte operasjonen for å være sikker på at bedøvelsen fungerte.
De begynte operasjonen og jeg kunne kjenne mye av det de gjorde der nede. Det var ikke vondt, bare veldig spesielt at jeg kunne kjenne at noen "romsterte" inni magen min. Jeg kjente et trykk rett før de tok ut sønnen fra magen. Vi kunne høre at han skrek og det var virkelig et magisk øyeblikk. Jeg så mannen inn i øynene og vi begge felte tårer. Rett etter de hadde tatt barnet ut fra magen la de han på lårene mine for å la blodet strømme gjennom navlestrenger et par minutter. Var veldig rart (på en fin måte) å ligge der å kjenne tyngden fra barnet på lårene mine. Jeg ville egentlig bare se han med en gang og få han opp på brystet. Et par minutter senere tok de han fram til meg og la han på brystet mitt. Han var helt perfekt <3
Jeg kunne se allerede nå at han hadde fått mannen sine ører og en nese som likna på min. Jordmor klemte ut en dråpe melk fra hvert bryst og la han midt på brystet for å la han lete seg fram til niplene selv. Det var nok ikke like lett denne gangen som sist når jeg fødte vaginalt, men vi kunne se han prøvde å jakte seg fram til niplene. På dette tidspunktet lurte legen på om jeg ville ha mer smertestillende. Jeg sa "kjør på", så da fikk jeg nok en god dose morfin ved siste innspurt hvor de skulle sy igjen buken. Jeg må innrømme at jeg ble ganske susete i hodet av dette, men det var en god og positiv følelse. Kjente ingen smerter.
Etter operasjonen ble jeg trillet ut på observasjonsposten. Der satt mannen på siden av meg, barnet ble lagt på brystet og jordmødre kom regelmessig bort og spurte hvordan jeg hadde det. Her kan jeg huske jeg hadde en enorm lykkefølelse av alt som hadde skjedd, men og at jeg var veldig susete i hodet. Jordmor prøvde å hjelpe sønnen til å spise av brystet og jeg maktet ikke å prøve å hjelpe til selv en gang. Jeg prøvde heller å konsentrere meg om å holde meg våken for å fikk med meg det som skjedde rundt meg. Jeg ville veldig gjerne se på sønnen min, men klarte såvidt å holde meg våken.
På dette tidspunktet hadde jeg ikke mye smerter. Smertene fra såret var kanskje på 3 av 10 (hvor 10 er mest), men det var veldig ømt nede i magen. Etter et par timer på observasjon gikk jordmor med babyen og mannen ut for å veie babyen. Han ble målt til 3650 gram og 50 cm lang. Jeg gråt av glede når jeg fikk vite dette senere. Aldri i verden hadde jeg trodd han kom til å bli så stor når jeg hadde spist så lite i slutten av svangerskapet. Jeg hadde vært veldig bekymret den siste perioden for dette, men så kommer han ut helt perfekt! <3
Legen som opererte meg kom til observasjonsposten og lurte på om jeg hadde hatt en grei opplevelse. Han nevnte også at han hadde observert under operasjonen at jeg hadde noe som liknet veldig på endometriose og ville informere meg om dette. Jeg ble egentlig ikke overrasket over nyheten da jeg har lurt litt på dette selv grunnet sterke menstruasjonssmerter og kviseproblemer. Jeg hadde egentlig slått det ifra meg ettersom jeg lett blir gravid, men har nå lest at kun en av tre kvinner med endometriose sliter med å få barn. Litt spesielt å få denne nyheten i en alder av 30 etter jeg antageligvis er ferdig med å få barn.
I 15-tiden sa de det var på tide at jeg skulle trilles opp til fødeloftet, men på grunn av nye restriksjoner i forhold til Korona som tredde i kraft samme dagen som fødselen fikk dessverre ikke mannen lov å bli med videre opp. Ikke får han lov å til å komme på besøk senere heller, på grunn av smittefare. Det var trist at mannen ikke fikk lov å bli med videre, men siden dette var en så positiv fødselsopplevelse for oss begge så tok vi nyheten ganske greit. På dette tidspunktet hadde morfinen avtatt hodet litt og jeg var mer våken og til stedet igjen.
Jeg ble så trillet opp til fødestuen og skulle dele rom med ei annen som hadde født barn for noen dager siden. Det var egentlig veldig trivelig å dele rom med noen. Etter å hatt en så fin fødselsopplevelse samt å vært isolert fra omverdenen i mange måneder pga kvalme og korona, så synes jeg det var veldig kjekt å dele rom med ei annen i samme situasjon som meg. Vi ble liggende på hver vår side av skilleveggen og prate om fødsler og mammalivet.
Legger ved at bilde av det perfekte lille miniatyrmenneske jeg har blitt så veldig forelsket i
(ADVARSEL: Detaljert informasjon om hvordan planlagt keisersnitt føltes ut fra min side)
Kvelden før det planlagte keisersnittet hadde mannen og jeg fått levert 2-åringen til barnepass hos svigers, så reiste vi inn til hotellet på sykehuset. Dette var også tilfeldigvis også en litt spesiell dato for oss da det var 11 år siden vi offisielt ble kjærestepar. Dette ble feiret med skoleboller og Netflix på hotellrommet og ble avsluttet med at mannen satte klyster i rompa mi før vi la oss for å sove. Veldig romantisk
Klokka 06:15 ringte alarmen og jeg tok en rask dusj før vi sjekket ut av hotellet og møtte opp ved fødeavdelingen til klokka 07:00. Vi fikk beskjed om at vi var nummer tre i køen og klokka 9 fikk vi tildelt eget rom av jordmor. Der var det ingen sykeseng, så de måtte ut og lete litt for å finne den. Da de kom tilbake sa de at jeg hadde vært heldig for jeg hadde fått en av de nyeste elektriske sengene på sykehuset.
Bare en halvtime senere kom det en jordmor inn og sa at de var klare for å ta meg inn til operasjonen så nå skulle de sette inn kateteret. Jordmoren tok også en kompress inn i vagina som hun skulle tørke på babyen rett etter fødsel, etter mine ordre. Jeg har lest at dette kan forhindre allergier til senere tid ved å gjøre dette under et keisersnitt. Jeg hadde egentlig ønsket at de skulle sette inn kateteret etter spinalbedøvelsen ikke før, da jeg hadde dårlig erfaring med kateter fra forrige fødsel. Jordmoren nevnte at hun skulle bruke bedøvelses-gel før hun satte inn kateteret så det kom ikke til å gjøre så vondt, så jeg tenkte det sikkert ikke var så ille likevel. Men fy f... det var skikkelig ubehagelig å sette inn kateteret. Jeg tror kanskje ikke hun ventet lenge nok til at bedøvelses-gelen fungerte. Så jeg ble sittende i sengen med kjempe ubehag nedentil og fikk en del flashbacks fra forrige fødsel. Det var ikke så veldig kjekt akkurat denne biten.
Jeg ble så trillet rett inn i operasjonssalen. Der var det en hel del mennesker som kom bort og hilste på meg. De var i godt humør og det var god stemning der inne. Anestesi-legen satte spinalbedøvelse i ryggen på meg, dette kjente jeg ikke en gang. Var alt for plaget av kateteret egentlig. Men bare få minutter etter at spinalbedøvelsen var satt forsvant ubehaget fra kateteret og jeg ble litt varm i kroppen. Det var en herlig følelse! Ble veldig glad og lettet etter spinalbedøvelsen var satt. Ble så lagt vannrett ned på operasjonsbordet. En duk ble lagt foran magen så jeg ikke skulle se hva som skulle foregå bak den. Mannen fikk så lov å komme inn til operasjonssalen for å holde meg i handa. Han hadde visst blitt veldig kvalm i mellomtiden der han satt og ventet. Han var nok veldig spent og nervøs over hele situasjonen. Så lenge som vi begge har ventet på denne dagen!
Legen tok noen klype-tester på meg pinsett og ble litt overrasket over at jeg kunne kjenne så mye. Jeg ble nok litt overrasket selv. Det var ikke vondt når han kløyp meg bak duken, men jeg kjente at jeg ble klypt. Mulig spinalbedøvelsen ikke var skikkelig satt, men den hadde effekt altså - for det var ikke vondt. Kanskje jeg bare har en ekstremt følsom kropp og. Jeg vet ikke. Så de ventet litt lenger med å starte operasjonen for å være sikker på at bedøvelsen fungerte.
De begynte operasjonen og jeg kunne kjenne mye av det de gjorde der nede. Det var ikke vondt, bare veldig spesielt at jeg kunne kjenne at noen "romsterte" inni magen min. Jeg kjente et trykk rett før de tok ut sønnen fra magen. Vi kunne høre at han skrek og det var virkelig et magisk øyeblikk. Jeg så mannen inn i øynene og vi begge felte tårer. Rett etter de hadde tatt barnet ut fra magen la de han på lårene mine for å la blodet strømme gjennom navlestrenger et par minutter. Var veldig rart (på en fin måte) å ligge der å kjenne tyngden fra barnet på lårene mine. Jeg ville egentlig bare se han med en gang og få han opp på brystet. Et par minutter senere tok de han fram til meg og la han på brystet mitt. Han var helt perfekt <3
Jeg kunne se allerede nå at han hadde fått mannen sine ører og en nese som likna på min. Jordmor klemte ut en dråpe melk fra hvert bryst og la han midt på brystet for å la han lete seg fram til niplene selv. Det var nok ikke like lett denne gangen som sist når jeg fødte vaginalt, men vi kunne se han prøvde å jakte seg fram til niplene. På dette tidspunktet lurte legen på om jeg ville ha mer smertestillende. Jeg sa "kjør på", så da fikk jeg nok en god dose morfin ved siste innspurt hvor de skulle sy igjen buken. Jeg må innrømme at jeg ble ganske susete i hodet av dette, men det var en god og positiv følelse. Kjente ingen smerter.
Etter operasjonen ble jeg trillet ut på observasjonsposten. Der satt mannen på siden av meg, barnet ble lagt på brystet og jordmødre kom regelmessig bort og spurte hvordan jeg hadde det. Her kan jeg huske jeg hadde en enorm lykkefølelse av alt som hadde skjedd, men og at jeg var veldig susete i hodet. Jordmor prøvde å hjelpe sønnen til å spise av brystet og jeg maktet ikke å prøve å hjelpe til selv en gang. Jeg prøvde heller å konsentrere meg om å holde meg våken for å fikk med meg det som skjedde rundt meg. Jeg ville veldig gjerne se på sønnen min, men klarte såvidt å holde meg våken.
På dette tidspunktet hadde jeg ikke mye smerter. Smertene fra såret var kanskje på 3 av 10 (hvor 10 er mest), men det var veldig ømt nede i magen. Etter et par timer på observasjon gikk jordmor med babyen og mannen ut for å veie babyen. Han ble målt til 3650 gram og 50 cm lang. Jeg gråt av glede når jeg fikk vite dette senere. Aldri i verden hadde jeg trodd han kom til å bli så stor når jeg hadde spist så lite i slutten av svangerskapet. Jeg hadde vært veldig bekymret den siste perioden for dette, men så kommer han ut helt perfekt! <3
Legen som opererte meg kom til observasjonsposten og lurte på om jeg hadde hatt en grei opplevelse. Han nevnte også at han hadde observert under operasjonen at jeg hadde noe som liknet veldig på endometriose og ville informere meg om dette. Jeg ble egentlig ikke overrasket over nyheten da jeg har lurt litt på dette selv grunnet sterke menstruasjonssmerter og kviseproblemer. Jeg hadde egentlig slått det ifra meg ettersom jeg lett blir gravid, men har nå lest at kun en av tre kvinner med endometriose sliter med å få barn. Litt spesielt å få denne nyheten i en alder av 30 etter jeg antageligvis er ferdig med å få barn.
I 15-tiden sa de det var på tide at jeg skulle trilles opp til fødeloftet, men på grunn av nye restriksjoner i forhold til Korona som tredde i kraft samme dagen som fødselen fikk dessverre ikke mannen lov å bli med videre opp. Ikke får han lov å til å komme på besøk senere heller, på grunn av smittefare. Det var trist at mannen ikke fikk lov å bli med videre, men siden dette var en så positiv fødselsopplevelse for oss begge så tok vi nyheten ganske greit. På dette tidspunktet hadde morfinen avtatt hodet litt og jeg var mer våken og til stedet igjen.
Jeg ble så trillet opp til fødestuen og skulle dele rom med ei annen som hadde født barn for noen dager siden. Det var egentlig veldig trivelig å dele rom med noen. Etter å hatt en så fin fødselsopplevelse samt å vært isolert fra omverdenen i mange måneder pga kvalme og korona, så synes jeg det var veldig kjekt å dele rom med ei annen i samme situasjon som meg. Vi ble liggende på hver vår side av skilleveggen og prate om fødsler og mammalivet.
Legger ved at bilde av det perfekte lille miniatyrmenneske jeg har blitt så veldig forelsket i
Last edited:
Gratulerer så mye39+5. Endelig er dagen her!
(ADVARSEL: Detaljert informasjon om hvordan planlagt keisersnitt føltes ut fra min side)
Kvelden før det planlagte keisersnittet hadde mannen og jeg fått levert 2-åringen til barnepass hos svigers, så reiste vi inn til hotellet på sykehuset. Dette var også tilfeldigvis også en litt spesiell dato for oss da det var 11 år siden vi offisielt ble kjærestepar. Dette ble feiret med skoleboller og Netflix på hotellrommet og ble avsluttet med at mannen satte klyster i rompa mi før vi la oss for å sove. Veldig romantisk
Klokka 06:15 ringte alarmen og jeg tok en rask dusj før vi sjekket ut av hotellet og møtte opp ved fødeavdelingen til klokka 07:00. Vi fikk beskjed om at vi var nummer tre i køen og klokka 9 fikk vi tildelt eget rom av jordmor. Der var det ingen sykeseng, så de måtte ut og lete litt for å finne den. Da de kom tilbake sa de at jeg hadde vært heldig for jeg hadde fått en av de nyeste elektriske sengene på sykehuset.
Bare en halvtime senere kom det en jordmor inn og sa at de var klare for å ta meg inn til operasjonen så nå skulle de sette inn kateteret. Jordmoren tok også en kompress inn i vagina som hun skulle tørke på babyen rett etter fødsel, etter mine ordre. Jeg har lest at dette kan forhindre allergier til senere tid ved å gjøre dette under et keisersnitt. Jeg hadde egentlig ønsket at de skulle sette inn kateteret etter spinalbedøvelsen ikke før, da jeg hadde dårlig erfaring med kateter fra forrige fødsel. Jordmoren nevnte at hun skulle bruke bedøvelses-gel før hun satte inn kateteret så det kom ikke til å gjøre så vondt, så jeg tenkte det sikkert ikke var så ille likevel. Men fy f... det var skikkelig ubehagelig å sette inn kateteret. Jeg tror kanskje ikke hun ventet lenge nok til at bedøvelses-gelen fungerte. Så jeg ble sittende i sengen med kjempe ubehag nedentil og fikk en del flashbacks fra forrige fødsel. Det var ikke så veldig kjekt akkurat denne biten.
Jeg ble så trillet rett inn i operasjonssalen. Der var det en hel del mennesker som kom bort og hilste på meg. De var i godt humør og det var god stemning der inne. Anestesi-legen satte spinalbedøvelse i ryggen på meg, dette kjente jeg ikke en gang. Var alt for plaget av kateteret egentlig. Men bare få minutter etter at spinalbedøvelsen var satt forsvant ubehaget fra kateteret og jeg ble litt varm i kroppen. Det var en herlig følelse! Ble veldig glad og lettet etter spinalbedøvelsen var satt. Ble så lagt vannrett ned på operasjonsbordet. En duk ble lagt foran magen så jeg ikke skulle se hva som skulle foregå bak den. Mannen fikk så lov å komme inn til operasjonssalen for å holde meg i handa. Han hadde visst blitt veldig kvalm i mellomtiden der han satt og ventet. Han var nok veldig spent og nervøs over hele situasjonen. Så lenge som vi begge har ventet på denne dagen!
Legen tok noen klype-tester på meg pinsett og ble litt overrasket over at jeg kunne kjenne så mye. Jeg ble nok litt overrasket selv. Det var ikke vondt når han kløyp meg bak duken, men jeg kjente at jeg ble klypt. Mulig spinalbedøvelsen ikke var skikkelig satt, men den hadde effekt altså - for det var ikke vondt. Kanskje jeg bare har en ekstremt følsom kropp og. Jeg vet ikke. Så de ventet litt lenger med å starte operasjonen for å være sikker på at bedøvelsen fungerte.
De begynte operasjonen og jeg kunne kjenne mye av det de gjorde der nede. Det var ikke vondt, bare veldig spesielt at jeg kunne kjenne at noen "romsterte" inni magen min. Jeg kjente et trykk rett før de tok ut sønnen fra magen. Vi kunne høre at han skrek og det var virkelig et magisk øyeblikk. Jeg så mannen inn i øynene og vi begge felte tårer. Rett etter de hadde tatt barnet ut fra magen la de han på lårene mine for å la blodet strømme gjennom navlestrenger et par minutter. Var veldig rart (på en fin måte) å ligge der å kjenne tyngden fra barnet på lårene mine. Jeg ville egentlig bare se han med en gang og få han opp på brystet. Et par minutter senere tok de han fram til meg og la han på brystet mitt. Han var helt perfekt <3
Jeg kunne se allerede nå at han hadde fått mannen sine ører og en nese som likna på min. Jordmor klemte ut en dråpe melk fra hvert bryst og la han midt på brystet for å la han lete seg fram til niplene selv. Det var nok ikke like lett denne gangen som sist når jeg fødte vaginalt, men vi kunne se han prøvde å jakte seg fram til niplene. På dette tidspunktet lurte legen på om jeg ville ha mer smertestillende. Jeg sa "kjør på", så da fikk jeg nok en god dose morfin ved siste innspurt hvor de skulle sy igjen buken. Jeg må innrømme at jeg ble ganske susete i hodet av dette, men det var en god og positiv følelse. Kjente ingen smerter.
Etter operasjonen ble jeg trillet ut på observasjonsposten. Der satt mannen på siden av meg, barnet ble lagt på brystet og jordmødre kom regelmessig bort og spurte hvordan jeg hadde det. Her kan jeg huske jeg hadde en enorm lykkefølelse av alt som hadde skjedd, men og at jeg var veldig susete i hodet. Jordmor prøvde å hjelpe sønnen til å spise av brystet og jeg maktet ikke å prøve å hjelpe til selv en gang. Jeg prøvde heller å konsentrere meg om å holde meg våken for å fikk med meg det som skjedde rundt meg. Jeg ville veldig gjerne se på sønnen min, men klarte såvidt å holde meg våken.
På dette tidspunktet hadde jeg ikke mye smerter. Smertene fra såret var kanskje på 3 av 10 (hvor 10 er mest), men det var veldig ømt nede i magen. Etter et par timer på observasjon gikk jordmor med babyen og mannen ut for å veie babyen. Han ble målt til 3650 gram og 50 cm lang. Jeg gråt av glede når jeg fikk vite dette senere. Aldri i verden hadde jeg trodd han kom til å bli så stor når jeg hadde spist så lite i slutten av svangerskapet. Jeg hadde vært veldig bekymret den siste perioden for dette, men så kommer han ut helt perfekt! <3
Legen som opererte meg kom til observasjonsposten og lurte på om jeg hadde hatt en grei opplevelse. Han nevnte også at han hadde observert under operasjonen at jeg hadde noe som liknet veldig på endometriose og ville informere meg om dette. Jeg ble egentlig ikke overrasket over nyheten da jeg har lurt litt på dette selv grunnet sterke menstruasjonssmerter og kviseproblemer. Jeg hadde egentlig slått det ifra meg ettersom jeg lett blir gravid, men har nå lest at kun en av tre kvinner med endometriose sliter med å få barn. Litt spesielt å få denne nyheten i en alder av 30 etter jeg antageligvis er ferdig med å få barn.
I 15-tiden sa de det var på tide at jeg skulle trilles opp til fødeloftet, men på grunn av nye restriksjoner i forhold til Korona som tredde i kraft samme dagen som fødselen fikk dessverre ikke mannen lov å bli med videre opp. Ikke får han lov å til å komme på besøk senere heller, på grunn av smittefare. Det var trist at mannen ikke fikk lov å bli med videre, men siden dette var en så positiv fødselsopplevelse for oss begge så tok vi nyheten ganske greit. På dette tidspunktet hadde morfinen avtatt hodet litt og jeg var mer våken og til stedet igjen.
Jeg ble så trillet opp til fødestuen og skulle dele rom med ei annen som hadde født barn for noen dager siden. Det var egentlig veldig trivelig å dele rom med noen. Etter å hatt en så fin fødselsopplevelse samt å vært isolert fra omverdenen i mange måneder pga kvalme og korona, så synes jeg det var veldig kjekt å dele rom med ei annen i samme situasjon som meg. Vi ble liggende på hver vår side av skilleveggen og prate om fødsler og mammalivet.
Legger ved at bilde av det perfekte lille miniatyrmenneske jeg har blitt så veldig forelsket i
Vis vedlegget 346753