Håper alt er bra 
Fått 4 barn nå✨️ (mistet 2 ma seint og 3 sa tidlig)
- Trådstarter ElskerJesus♡
- Opprettet
-
- Tags
- Ingen
ElskerJesus♡
Ut på landet☘️
Tilgangsansvarlig
Novemberbarna 2021
♡Julekulene 2021♡
Skuddårsspirene 2024
Igangsetting dag 3
️
Beklager sein oppdatering
Eg hadde meg ein skikkelig knekk inatt, me skulle jo sette cytotec hyppig, og så på ctg 30min før kl 12, midnatt så var Octavia heilt i turnhumør, hadde ikkje puls under 150 liksom, låg i snitt på 170 i 2,5t (!!!) Så eg møsta heilt motet, sjølvsagt skulle hu tulla sånn på når eg trengte at hu va rolig. Blei ikkje cytotec før kl 2, to timar for seint. Eg grein mine bitre tårer, for føle jo at kvar gong eg e litt igang så stoppes det av noko. Blei lovd at på mårningen skulle dei komme inn 07:15 for ctg og cytotec etterpå og at vaktskifte ikkje skulle forsinke det (som er 07:30-08:00). Så den som gjekk i kjellaren når eg fekk beskjed kl 07:57 at legane skulle ta ny vurdering (og då e ein del av vurderingen å stoppe til over helga) så berre kjente eg på masse skuffelse og gjorde meg "klar for kamp".
Plutselig, litt før kl 9 kom dei inn og sa at overlegen som har følgt meg ville møta meg på fødeståvo. Eg berre what, skjer med det? Når eg kom inn sa hu at viss hu klarte det ville hu ta vatne, for cytotec funka ikkje, og viss hu ikkje kunne det ville hu senda meg heim. Eg begynte jo med ein gong å sei eg føle eg knapt har fått ein sjans liksom, hatt 5 cytotecdoser på 2 døgn, og på 2 døgn kunne eg hatt 12 liksom.... type 8-12t mellom dosene mine. Pluss det e totalt uaktuelt å reisa heim, for eg har denna indre frykten for at dersom me reise heim, då dør Octavia liksom. Plutselig seie berre legen at ja, eg skjønne, men la oss nå sjekka deg først og så diskutere me meir etterpå.
Så med ein kropp full av fortvilelse, tankekjør og uro la eg meg ned på fødestolen og hu starta å sjekka. Aldri i livet hadde eg tenkt at hu kom til å kunna ta vatne, eg hadde jo sove fra 03 - 07 liksom, knapt merka nåke rier. Men joda, hu meinte hu skulle få det til og eg gjekk i full panikk. Knute på navlesnor og vannavgang er jo fryktene mine som gjer at eg faktisk er her og blir satt igang.
Kl 09:15 - vannet blir tatt, og eg trykke så hardt på rompo til Octavia at vannspruten berre står ut på overlegen (som var klar med ei bøtta langt unna spruten ). Ingenting i klem, ingen HKS. Phu. Men ein kropp med kvilepuls på 120, låst til ei fødestua heilt brått, konstant overvåkning av Octavia, full i adrenalin, full i tankar om at nå e det ingen vei tilbake, får me ikkje gang nå blir det KS. Det rase rundt i hodet mitt mens mannen går att og fram fra barselrommet og rigger føderom, han er god å ha
Har rier ca kvart 5-7min, men dei er ikkje særlig sterke, puster knapt gjennom dei. Me rigger opp med oljer, diffusere, stjernehimmel og prøver å senke pulsen og endre fra adrenalin til oxytocinvennlig kropp. Litt uten hell, fordi det var ein alt for brå vending og kroppen følger ikkje med. I tillegg full forstoppelse plutselig, musklene berre ville ikkje tømma seg, så må krypa til korset og be om klyx, enda ein klein situasjon som gjer det motsatte av oxy!! Bah, kjenner eg må jobbe hardt for å snu tanken nå, for eg veit dryppet kjem...
12:00 - ny sjekk, ingen framgang. Nedtur, men eg var forberedt. Oljene har gjort ein god jobb på å roe ned, mannen har vært heilt nydelig og jordmor ei skikkelig støtte. Får ny veneflon, IV og oxytocin. Når kroppen ikkje klare produsera må syntetisk til. Nå har eg brått smertefulle rier eg må jobbe med. Det endrer ting, fokuset blir meir rett, eg jobber fint med riene, god lindring i varmeflaske og massasje fra mannen.
14:00 Riene tar seg opp, jordmor finner fram lystgass og eg får tidenes rus, bruker lang tid på å hente meg inn før eg spurte om hu satt den på max, neida sa hu og eg skjønte ingenting, eg forsvant heilt. Brukte den berre litt, var litt ekkelt fordi sist (som eg huska der og då) eg var i slik rus var når eg hadde født Neriah død og ein teit overlege skulle ha meg på utskrapning kun med lystgass. Det var ein forferdelig opplevelse og eg begynte å kjenne at detta prega meg. Sjekk kl 14 vise ca 3cm, bittelitt framgang berre. Heilt ok å jobbe med riene, får beskjed ca 14:45 at jordmor trudde 30 betydde 30% lystgass, men det betydde 30% oksygen og 70% lystgass og eg hadde altså hatt max heile tida men nå trengte eg det virkelig og.
15:07 ny sjekk, 4cm, defineres nå som i aktiv fødsel og går på ein knekk. Kommer på at eg har fortrengt den delen av Romeo sin fødsel, for der låg eg heilt aleina, og kvar gang eg blei rusa av gassen blei eg tatt med tilbake til Neriah sin dødfødsel, og DET var grunnen til at eg fekk epidural med han, det var skikkelig fælt då, så fælt at eg hadde heilt fortrengt det og plutselig kom alt tilbake så 15:20 ligge eg å hulke på fødebenken, det blei for mykje, smertene heilt intense og såvidt inn i aktiv fødsel. Dei bestille epidural.
15:25 - kvar einaste ria er tortur nå, eg tenke jo det er mest psykisk, jordmor merke ein endring og vil sjekka, eg nekte, orke ikkje fleire nedturer.
15:30 - anestesi kommer, surrer veldig, smertene auke og alt eg tenke e at eg vil ut av den gassboblo og tilbake til fødselen min, men er så vondt eg klarer ikkje uten gass.
15:40 - jordmor insisterer på å sjekke, og får sånn halvveis lov 5cm. Hjalp meg ingenting, eg ber anestesi få rævo i gir samtidig droppe plutselig pulsen til Octavia. Ber anestesi setta epiduralen, hu surre så sjukt! Seie eg må sitta! Har ikkje sjans seie eg, men blir tvungen opp i sittande, merke egentlig nedpress, men tolke det som at kroppen berre ikkje klare meir smerte liksom. Prøve å henta meg inn men får berre 10-15sek uten maska og havne tilbake til Neriah sin dødfødsel asap. Anestesilegen vaske ryggen mens eg høre jordmor får litt panikk. Høre hu avbryte anestesi midt i ei heftig ria og slår alarm. Eg blir lagt ned og flytta på, konstante smerter og er heilt i mi ega boble.
15:48 - jordmor prøver å trigge baby til å auke pulsen med å poke hu i hodet, flytter meg rundt som ein stranda kval på fødebenken, folk begynner å strømme til.
15:56 Jordmor som har hånda si inni vjj'en merker plutselig at det er full åpning, overlegen kommer og eg hører at det er alvor. Kjenner meg rolig, veit at nå må eg berre fokusera på hu og gjer nøyaktig ka hu seie. Einaste eg ser er overlege og høre Octavia sine svake hjerteslag i bakgrunnen. Tenke at hu umulig kan få hu ut så kjapt, men akkuratt då får eg ei pressrie og presse som ein helt. Får mykje mot av overlegen som tar heilt øve, begge hendene in my vjj og sikkert eit titals antall mennesker i rommet som alle stresse enormt, høre mannen begynne å få panikk, sjukt barn team gjer seg klar med nyfødtstasjonen. Eg kjenne meg heilt rolig, one mission, få Octavia ut asap, blir det KS så heilt ok, epiduralen blei aldri satt, narkose e heilt ok. Men først, se om overlegen har ein plan.
15:57 - høre overlegen ber om vakum, tanken om fullstendig 4grads rift rase i hodet, men pulsen til Octavia som høres ut som ein sekundvisar nå får fokuset mitt og ei pressrie slår inn, eg presser og kjenner korleis Octavia berre bane vei nedover og overlegen heier! Merker hu styrer veldig med vakumet og ber meg berre pressa heile tida, sjølv om ria stopper. Eg presser og presser og når Octavia står i åpningen får Overlegen satt vakumet og drar hu ut.
16:00 - Octavia kommer til verden, ein smule forfjamsa men i god form, eg får hu rett opp på brystet. Dei mest drevne seie alt e bra, eg og ei jordmor har litt panikkbevegelser me får beskjed om å stryke hu rolig berre, hu har det godt. Navlestrengen får pulsera og eg får kosa. Hu skrike ikkje, men puste greit. Mannen får litt panikk, vil ikkje klippa navlesnor ein gang, eg ber han bli med Octavia ut, og etter litt sug og oksygen så kvikner hu til og har det heilt fint får hu tilbake på magen, hu e heilt nydelig
Navlestrengen hadde ein superfast knute på seg, det var grunnen til at hu plutselig ikkje fekk oksygen, men siden hu kom ut så kjapt som hu gjorde så hadde hu aldri opplevd oksygentap, ph og verdiene på navlestrengen var fine, puh!
Fekk ei lita rift, sydde eit par sting, ingen spesielle smerter igrunn, veldig fin i formen nå Octavia e heilt perfekt, bar ingen preg av at det blei så kjapp exit! Foruten at hu har sprengte blodkar på augene og eg som pressa nonstop i 3min har blodsprengte blodkar i heila fjeset
Litt av ein opplevelse! Har vært så masse styrtfødsler i februar forumet, så eg sa til snapgruppa at eg fekk ta ein for laget, ingen styrtfødsel på meg. Tenke 53min aktiv fødsel og fra 5cm til hu var ute på 20min definere som styrtfødsel ja
Alt i alt opplevde eg det aldri dramatisk og forferdelig på slutten, eg funke egentlig veldig godt i kriser, så eg var i mitt ess, rett fokus og krefter på rett plass til rett tid!
Nå er hu her endelig, 3283g, 50cm og 34,5cm rundt hodet, heilt aldeles perfekt og nydelig️
️
️Beklager sein oppdatering
Eg hadde meg ein skikkelig knekk inatt, me skulle jo sette cytotec hyppig, og så på ctg 30min før kl 12, midnatt så var Octavia heilt i turnhumør, hadde ikkje puls under 150 liksom, låg i snitt på 170 i 2,5t (!!!) Så eg møsta heilt motet, sjølvsagt skulle hu tulla sånn på når eg trengte at hu va rolig. Blei ikkje cytotec før kl 2, to timar for seint. Eg grein mine bitre tårer, for føle jo at kvar gong eg e litt igang så stoppes det av noko. Blei lovd at på mårningen skulle dei komme inn 07:15 for ctg og cytotec etterpå og at vaktskifte ikkje skulle forsinke det (som er 07:30-08:00). Så den som gjekk i kjellaren når eg fekk beskjed kl 07:57 at legane skulle ta ny vurdering (og då e ein del av vurderingen å stoppe til over helga) så berre kjente eg på masse skuffelse og gjorde meg "klar for kamp".
Plutselig, litt før kl 9 kom dei inn og sa at overlegen som har følgt meg ville møta meg på fødeståvo. Eg berre what, skjer med det? Når eg kom inn sa hu at viss hu klarte det ville hu ta vatne, for cytotec funka ikkje, og viss hu ikkje kunne det ville hu senda meg heim. Eg begynte jo med ein gong å sei eg føle eg knapt har fått ein sjans liksom, hatt 5 cytotecdoser på 2 døgn, og på 2 døgn kunne eg hatt 12 liksom.... type 8-12t mellom dosene mine. Pluss det e totalt uaktuelt å reisa heim, for eg har denna indre frykten for at dersom me reise heim, då dør Octavia liksom. Plutselig seie berre legen at ja, eg skjønne, men la oss nå sjekka deg først og så diskutere me meir etterpå.
Så med ein kropp full av fortvilelse, tankekjør og uro la eg meg ned på fødestolen og hu starta å sjekka. Aldri i livet hadde eg tenkt at hu kom til å kunna ta vatne, eg hadde jo sove fra 03 - 07 liksom, knapt merka nåke rier. Men joda, hu meinte hu skulle få det til og eg gjekk i full panikk. Knute på navlesnor og vannavgang er jo fryktene mine som gjer at eg faktisk er her og blir satt igang.
Kl 09:15 - vannet blir tatt, og eg trykke så hardt på rompo til Octavia at vannspruten berre står ut på overlegen (som var klar med ei bøtta langt unna spruten
). Ingenting i klem, ingen HKS. Phu. Men ein kropp med kvilepuls på 120, låst til ei fødestua heilt brått, konstant overvåkning av Octavia, full i adrenalin, full i tankar om at nå e det ingen vei tilbake, får me ikkje gang nå blir det KS. Det rase rundt i hodet mitt mens mannen går att og fram fra barselrommet og rigger føderom, han er god å ha Har rier ca kvart 5-7min, men dei er ikkje særlig sterke, puster knapt gjennom dei. Me rigger opp med oljer, diffusere, stjernehimmel og prøver å senke pulsen og endre fra adrenalin til oxytocinvennlig kropp. Litt uten hell, fordi det var ein alt for brå vending og kroppen følger ikkje med. I tillegg full forstoppelse plutselig, musklene berre ville ikkje tømma seg, så må krypa til korset og be om klyx, enda ein klein situasjon som gjer det motsatte av oxy!! Bah, kjenner eg må jobbe hardt for å snu tanken nå, for eg veit dryppet kjem...
12:00 - ny sjekk, ingen framgang. Nedtur, men eg var forberedt. Oljene har gjort ein god jobb på å roe ned, mannen har vært heilt nydelig og jordmor ei skikkelig støtte. Får ny veneflon, IV og oxytocin. Når kroppen ikkje klare produsera må syntetisk til. Nå har eg brått smertefulle rier eg må jobbe med. Det endrer ting, fokuset blir meir rett, eg jobber fint med riene, god lindring i varmeflaske og massasje fra mannen.
14:00 Riene tar seg opp, jordmor finner fram lystgass og eg får tidenes rus, bruker lang tid på å hente meg inn før eg spurte om hu satt den på max, neida sa hu og eg skjønte ingenting, eg forsvant heilt. Brukte den berre litt, var litt ekkelt fordi sist (som eg huska der og då) eg var i slik rus var når eg hadde født Neriah død og ein teit overlege skulle ha meg på utskrapning kun med lystgass. Det var ein forferdelig opplevelse og eg begynte å kjenne at detta prega meg. Sjekk kl 14 vise ca 3cm, bittelitt framgang berre. Heilt ok å jobbe med riene, får beskjed ca 14:45 at jordmor trudde 30 betydde 30% lystgass, men det betydde 30% oksygen og 70% lystgass og eg hadde altså hatt max heile tida
men nå trengte eg det virkelig og.15:07 ny sjekk, 4cm, defineres nå som i aktiv fødsel og går på ein knekk. Kommer på at eg har fortrengt den delen av Romeo sin fødsel, for der låg eg heilt aleina, og kvar gang eg blei rusa av gassen blei eg tatt med tilbake til Neriah sin dødfødsel, og DET var grunnen til at eg fekk epidural med han, det var skikkelig fælt då, så fælt at eg hadde heilt fortrengt det og plutselig kom alt tilbake så 15:20 ligge eg å hulke på fødebenken, det blei for mykje, smertene heilt intense og såvidt inn i aktiv fødsel. Dei bestille epidural.
15:25 - kvar einaste ria er tortur nå, eg tenke jo det er mest psykisk, jordmor merke ein endring og vil sjekka, eg nekte, orke ikkje fleire nedturer.
15:30 - anestesi kommer, surrer veldig, smertene auke og alt eg tenke e at eg vil ut av den gassboblo og tilbake til fødselen min, men er så vondt eg klarer ikkje uten gass.
15:40 - jordmor insisterer på å sjekke, og får sånn halvveis lov
5cm. Hjalp meg ingenting, eg ber anestesi få rævo i gir samtidig droppe plutselig pulsen til Octavia. Ber anestesi setta epiduralen, hu surre så sjukt! Seie eg må sitta! Har ikkje sjans seie eg, men blir tvungen opp i sittande, merke egentlig nedpress, men tolke det som at kroppen berre ikkje klare meir smerte liksom. Prøve å henta meg inn men får berre 10-15sek uten maska og havne tilbake til Neriah sin dødfødsel asap. Anestesilegen vaske ryggen mens eg høre jordmor får litt panikk. Høre hu avbryte anestesi midt i ei heftig ria og slår alarm. Eg blir lagt ned og flytta på, konstante smerter og er heilt i mi ega boble.15:48 - jordmor prøver å trigge baby til å auke pulsen med å poke hu i hodet, flytter meg rundt som ein stranda kval på fødebenken, folk begynner å strømme til.
15:56 Jordmor som har hånda si inni vjj'en merker plutselig at det er full åpning, overlegen kommer og eg hører at det er alvor. Kjenner meg rolig, veit at nå må eg berre fokusera på hu og gjer nøyaktig ka hu seie. Einaste eg ser er overlege og høre Octavia sine svake hjerteslag i bakgrunnen. Tenke at hu umulig kan få hu ut så kjapt, men akkuratt då får eg ei pressrie og presse som ein helt. Får mykje mot av overlegen som tar heilt øve, begge hendene in my vjj og sikkert eit titals antall mennesker i rommet som alle stresse enormt, høre mannen begynne å få panikk, sjukt barn team gjer seg klar med nyfødtstasjonen. Eg kjenne meg heilt rolig, one mission, få Octavia ut asap, blir det KS så heilt ok, epiduralen blei aldri satt, narkose e heilt ok. Men først, se om overlegen har ein plan.
15:57 - høre overlegen ber om vakum, tanken om fullstendig 4grads rift rase i hodet, men pulsen til Octavia som høres ut som ein sekundvisar nå får fokuset mitt og ei pressrie slår inn, eg presser og kjenner korleis Octavia berre bane vei nedover og overlegen heier! Merker hu styrer veldig med vakumet og ber meg berre pressa heile tida, sjølv om ria stopper. Eg presser og presser og når Octavia står i åpningen får Overlegen satt vakumet og drar hu ut.
16:00 - Octavia kommer til verden, ein smule forfjamsa men i god form, eg får hu rett opp på brystet. Dei mest drevne seie alt e bra, eg og ei jordmor har litt panikkbevegelser
me får beskjed om å stryke hu rolig berre, hu har det godt. Navlestrengen får pulsera og eg får kosa. Hu skrike ikkje, men puste greit. Mannen får litt panikk, vil ikkje klippa navlesnor ein gang, eg ber han bli med Octavia ut, og etter litt sug og oksygen så kvikner hu til og har det heilt fint får hu tilbake på magen, hu e heilt nydelig Navlestrengen hadde ein superfast knute på seg, det var grunnen til at hu plutselig ikkje fekk oksygen, men siden hu kom ut så kjapt som hu gjorde så hadde hu aldri opplevd oksygentap, ph og verdiene på navlestrengen var fine, puh!
Fekk ei lita rift, sydde eit par sting, ingen spesielle smerter igrunn, veldig fin i formen nå
Octavia e heilt perfekt, bar ingen preg av at det blei så kjapp exit! Foruten at hu har sprengte blodkar på augene og eg som pressa nonstop i 3min har blodsprengte blodkar i heila fjesetLitt av ein opplevelse! Har vært så masse styrtfødsler i februar forumet, så eg sa til snapgruppa at eg fekk ta ein for laget, ingen styrtfødsel på meg. Tenke 53min aktiv fødsel og fra 5cm til hu var ute på 20min definere som styrtfødsel ja
Alt i alt opplevde eg det aldri dramatisk og forferdelig på slutten, eg funke egentlig veldig godt i kriser, så eg var i mitt ess, rett fokus og krefter på rett plass til rett tid!
Nå er hu her endelig, 3283g, 50cm og 34,5cm rundt hodet, heilt aldeles perfekt og nydelig
️️
Last edited:
Gratulerer så mye! 
Sitter her med tårer i øynene. Så glad på deres vegne!
Sitter her med tårer i øynene. Så glad på deres vegne!
ElskerJesus♡
Ut på landet☘️
Tilgangsansvarlig
Novemberbarna 2021
♡Julekulene 2021♡
Skuddårsspirene 2024
Eg tok notater så lenge eg klarte, og så overtok mannen etterkvart og så på slutten hadde dei jo ei som berre noterte ned ka tid alt skjedde, så då fekk me jo klokkesletta levert. Eg blei jo kjempe overraska over kor sjukt kjapt det gjekk, føltes jo ikkje sånn for å sei det sånnÅå, gratulerer så mye, endelig er hun her!
Hørtes ut som en heftig fødsel!
Utrolig hvordan du husker alt dette med klokkeslett og det hele
så ska ikkje skryta på meg at eg huske så nøyaktig, men eg klare jo å relatera følelsen og tilstanden eg var til, til klokkesletta dei andre satte 
For en fødsel! Gratulerer så mye, du er rå! 
mamat2prinsesser&4prinser
Forumet er livet
VIP
September 2012
Novemberlykke 2018
Oktoberbarna 2021♡
Novemberfnuggene 2023
✨️Julestjernene2023✨️
Fy søren, for en fødsel, snupp Gratulerer så mye med ei perfekt, lita Octavia 
Kose deg masse med lille frøkna, og bare nyyyt nyfødtbobla
Gratulerer så mye med ei perfekt, lita Octavia Kose deg masse med lille frøkna, og bare nyyyt nyfødtbobla
Marsmamman
Gift med forumet
Tilgangsansvarlig
Himmelbarn
❤ Oktoberbaby 2016 ❤
September To Remember
Aprilspirene 2024❤️
Maisløyfene 2024
Wow Gratulerer så masse
Gratulerer så masse
Gratulerer så mye 
Gratulerer sååå mye!! Endelig! ønsker dere en kjempe fin tid framover håper du klarer å nyte og slappe av
ønsker dere en kjempe fin tid framover håper du klarer å nyte og slappe av 
du er RÅ!! Gratulerer såå mye 