Kjempe trist med den negativiteten. Skjønner ikke hvorfor alle skal være så fokuserte på det "frie livet, feste hver helg, nå er endelig barna voksne" for meg så blir det uansvarlig uannsett om barna er endelig 16-18 år. Altså, de trenger fortsatt foreldre som er stabile, og til stede for å si det sånn. Husker når sønnen ble 14 år hvor mange meldinger det var fra politiet om ungdommer som var etterlatt for seg selv pga foreldre som plutselig reiste til syden eller var på fest selv.. Barn blir ikke voksne før dem flytter ut. Er mere hyggelig å ha en rolig kveld hjemme med noe kos, evt gå ut med barna å spise og finne på noe sammen. Og hvor godt er det ikke for barna å vite at de har en mamma og pappa som er til stede til en hver tidNei samme her! Har jo hadd mange år på og kunne gjøre voksne ting og vi har vært flinke på og gå ut å spise men d kan vi jo gjøre sel vi om vi har en liten! Føler ikke jeg gir avkall på noe! Blir bare litt skremt når det er sååå mange som har så mye negativt å si om mødre på 40
har en sønn på 19 (20 i april) og en datter på 13(14 år nå i januar) minste blir 2 år i mars. De eldste er så glade for at vi er her alltid til stede. Sønnen har venner som har blitt kastet ut av foreldrene for nå er de voksne og skal klare seg selv. Det er rett og slett trist. Det kunne aldri falt meg inn å være sånn. Men, da tenker jeg at de absolutt ikke burde dømme meg som får barn igjen i en alder i 40 år. For jeg er i hvert fall til stede for mine barn uannsett når på døgnet det skulle være
Du har masse å glede deg til.
Jeg har fått en del kommentarer i noe negativ tone. Men stort sett så har jeg fått positive. Jeg jobber i barnehagen,og jeg har flere foreldre både i 40,50 og 60 årene. Og disse foreldrene er så rolige,og de virker overhode ikke sliten over å ha småbarn. Jeg som 40 år er sterkere både fysisk og psykisk enn jeg var i 20 årene. Så jeg kunne fint ha fått ett barn til også