Gråt i bhg

[Lutzern]

Ja. Stod og så en stund...Jeg ble helt svett og løp inn og hentet han..sa bare at det oppstod noe. Jeg var så sint/skuffet. Så klrte ikke si noe der og da :/

Ja. Frister mest å ta det med leder. Men tenker det blir feil vei å gå. Mest fair å høre med den det gjelder først. Men usikker på hva jeg skal si. Spørre bare rett ut om det er vanlig praksis? Er så redd jeg kommer
Til å bli sint. Da begynner jeg bare å gråte og får ikke et ord frem

Det gjør ingenting om du begynner å gråte, du får bare ha en setning klar som du får ut før tårene evt kommer. Ville bare sagt at "jeg forventer at barnet mitt får trøst når det gråter, og det som skjedde ved levering om xdag skal ikke gjenta seg!" Drit i hva som de evt mener er normal praksis/akseptabelt osv, bare gi beskjed hva som er akseptabelt for deg som mor og han som ettåring.

 

[Hemmeligfrøken]

Nå finnes det mange "grunner" til at et barn sitter alene og gråter, som ikke foreldre får med seg. Så noen ganger må man stole på at de ansatte vet hva de driver med i forhold til den konkrete ungen.

Når det er sagt reagerer jeg VELDIG på at barnet ikke får trøst ved levering! Utrygge barn skal trøstes uansett!! Så dette kan du virkelig ta opp med barnehagen. Synes også aldersgruppen som det snakkes om (småbarn) bør ha trøst i de tilfellene som blir nevnt, fordi det virker som situasjoner hvor barna gråter fordi de er utrygge eller oppriktig lei seg.

Barn kan ikke bli bært på hele tiden f.eks (i vår barnehage har vi ikke lov til å løfte barn "uten grunn"), men den voksne må da kunne sette seg NED med barna og forklare og roe ned på deres nivå.

 

[tiia85]

Jeg mener barn skal trygges og trøstes hvis det oppstår ting under levering (og ellers så klart).
De er små, de får ikke fortalt oss akkurat hva som er galt, og da må det være fryktelig frustrerende og vondt å ikke bli sett.
Hadde tatt en prat med ped. lederen først, og så gått videre om det ikke førte frem, man skal være trygg på at barnet føler seg vel i bhg.

 

[Krösa Maja]

Nå finnes det mange "grunner" til at et barn sitter alene og gråter, som ikke foreldre får med seg. Så noen ganger må man stole på at de ansatte vet hva de driver med i forhold til den konkrete ungen.

Når det er sagt reagerer jeg VELDIG på at barnet ikke får trøst ved levering! Utrygge barn skal trøstes uansett!! Så dette kan du virkelig ta opp med barnehagen. Synes også aldersgruppen som det snakkes om (småbarn) bør ha trøst i de tilfellene som blir nevnt, fordi det virker som situasjoner hvor barna gråter fordi de er utrygge eller oppriktig lei seg.

Barn kan ikke bli bært på hele tiden f.eks (i vår barnehage har vi ikke lov til å løfte barn "uten grunn"), men den voksne må da kunne sette seg NED med barna og forklare og roe ned på deres nivå.

Hvorfor får dere ikke lov til å bære barn? Hvordan fungerer da en småbarnsavdeling med små barn som ikke kan gå? Og jeg er bare nysgjerrig på hvordan man får en barnehage til å fungere uten å bære barn.
Helt sikkert mange grunner til at småbarn gråter alene, jeg vil ikke akseptere at mine barn må sitte ute alene å gråte. Jeg finner ingen god grunn til at barn skal gråte alene, her hjemme gråter heller ikke barn alene.
Mener at de ansatte må ta seg tid til å trøste barn som gråter, hvordan de gjør det spiller ingen rolle for meg.
Men barna skal ikke sitte alene.
Jeg som voksen synes det er grusomt å gråte alene, når jeg gråter så er det godt med en hånd som stryker på meg, en som er der i nærheten av meg. Og det er enda viktigere med barn mener jeg

 

[Sofie.]

Ta det opp med styreleder.
Ikke greit å ikke gi trøst.

 

[Hemmeligfrøken]

Hvorfor får dere ikke lov til å bære barn? Hvordan fungerer da en småbarnsavdeling med små barn som ikke kan gå? Og jeg er bare nysgjerrig på hvordan man får en barnehage til å fungere uten å bære barn.
Helt sikkert mange grunner til at småbarn gråter alene, jeg vil ikke akseptere at mine barn må sitte ute alene å gråte. Jeg finner ingen god grunn til at barn skal gråte alene, her hjemme gråter heller ikke barn alene.
Mener at de ansatte må ta seg tid til å trøste barn som gråter, hvordan de gjør det spiller ingen rolle for meg.
Men barna skal ikke sitte alene.
Jeg som voksen synes det er grusomt å gråte alene, når jeg gråter så er det godt med en hånd som stryker på meg, en som er der i nærheten av meg. Og det er enda viktigere med barn mener jeg

Vi får ikke lov til å bære barn pga ergonomi. Har hatt ergonomer inn for å veilede oss i forhold til arbeidsstillinger - så dette er for æ redusere sykefravær og gi mer stabilt personalet - noe som fungerer godt.
Men såklart - dersom man løfter ett barn for å trygge det så gjør vi det jo og barn som ikke kan å gå må også løftes. Det handler mer om å heller sette seg ned hos barnet for å trøste (hvis det lar seg gjøre), la barnet klarte (med støtte) dit det vil istedenfor å løfte (tripp trapp, stellebord, disser ute). Så det å gå rundt å bare bære på barn er ikke lov.
Jeg jobber på storbarn og løfter nesten aldri! Stort sett kun ved skader eller vanskelig mottak.

Grunnen til at jeg skriver at det kan være grunner til at barnet er alene, er fordi jeg har mye erfaring med det. Har vært borti mange barn som bare må få bli ferdig med det selv. Da har vi voksne såklart snakket med barnet, forsøkt og tilbydd trøst, for så å bli enige med barnet om at vi kan snakke om det når barnet er ferdig. For andre foreldre som kommer så kan det derfor se "brutalt ut" dersom barnet sitter alene å gråter. Mens sannheten er at vi er borte til barnet med jevne mellomrom, men gir barnet det som barnet trenger akkurat der og da - tid alene. Dette er SÅKLART noe vi har snakket med foreldrene til det aktuelle barnet om. Og man skal kjenne barnet GODT for å gjøre det slik.
Det hender også at barn er sinte på oss og gråter. Eller gråter fordi det har fått konsekvenser. Da snakker man og forklarer barnet godt , for å forsøke å roe barnet. Men dette kan ta tid. Og også her kan det hjelpe å l barnet få roe seg før man snakker mer om det.

Alt dette må naturligvis tilpasses modenheten til barnet!

 

[Parmadilien]

Trøst og trygfhet er grunnleggende for et barn som har det bra. I bhg til lillemor blir de sett, om det er gråt av smerte, sinne, frustrasjon eller andre følelser. Alle følelser skal anerkjennes, ogdå gråten!

 

[Krösa Maja]

Vi får ikke lov til å bære barn pga ergonomi. Har hatt ergonomer inn for å veilede oss i forhold til arbeidsstillinger - så dette er for æ redusere sykefravær og gi mer stabilt personalet - noe som fungerer godt.
Men såklart - dersom man løfter ett barn for å trygge det så gjør vi det jo og barn som ikke kan å gå må også løftes. Det handler mer om å heller sette seg ned hos barnet for å trøste (hvis det lar seg gjøre), la barnet klarte (med støtte) dit det vil istedenfor å løfte (tripp trapp, stellebord, disser ute). Så det å gå rundt å bare bære på barn er ikke lov.
Jeg jobber på storbarn og løfter nesten aldri! Stort sett kun ved skader eller vanskelig mottak.

Grunnen til at jeg skriver at det kan være grunner til at barnet er alene, er fordi jeg har mye erfaring med det. Har vært borti mange barn som bare må få bli ferdig med det selv. Da har vi voksne såklart snakket med barnet, forsøkt og tilbydd trøst, for så å bli enige med barnet om at vi kan snakke om det når barnet er ferdig. For andre foreldre som kommer så kan det derfor se "brutalt ut" dersom barnet sitter alene å gråter. Mens sannheten er at vi er borte til barnet med jevne mellomrom, men gir barnet det som barnet trenger akkurat der og da - tid alene. Dette er SÅKLART noe vi har snakket med foreldrene til det aktuelle barnet om. Og man skal kjenne barnet GODT for å gjøre det slik.
Det hender også at barn er sinte på oss og gråter. Eller gråter fordi det har fått konsekvenser. Da snakker man og forklarer barnet godt , for å forsøke å roe barnet. Men dette kan ta tid. Og også her kan det hjelpe å l barnet få roe seg før man snakker mer om det.

Alt dette må naturligvis tilpasses modenheten til barnet!

Så bra at det er fokus på helse! Lurt å ikke løfte når det er unødvendig.
Helt enig at jeg som mor ikke ser alt, da jeg ikke har gjort det så uttaler jeg meg heller ikke.
I mitt innlegg så skrev jeg om små barn på 1-2 år, de er for små til å gråte alene uansett grunn.
Er det en treåring med sinneutbrudd, og man kjenner barnet er situasjonen en helt annen.
Jeg reagerer på ansatte som sitter på en krakk i en samtale med andre voksene personer, mens en ettåring sitter på bakken å gråter alene for det er ikke morsomt å sitte ute. Jeg mener det er feil når de er så små.
Når de er små er trygghet og trøst det viktigste de ansatte kan gi, å la da bare barnet gråter skjærer meg i hjertet.

 

[Hemmeligfrøken]

Så bra at det er fokus på helse! Lurt å ikke løfte når det er unødvendig.
Helt enig at jeg som mor ikke ser alt, da jeg ikke har gjort det så uttaler jeg meg heller ikke.
I mitt innlegg så skrev jeg om små barn på 1-2 år, de er for små til å gråte alene uansett grunn.
Er det en treåring med sinneutbrudd, og man kjenner barnet er situasjonen en helt annen.
Jeg reagerer på ansatte som sitter på en krakk i en samtale med andre voksene personer, mens en ettåring sitter på bakken å gråter alene for det er ikke morsomt å sitte ute. Jeg mener det er feil når de er så små.
Når de er små er trygghet og trøst det viktigste de ansatte kan gi, å la da bare barnet gråter skjærer meg i hjertet.

Ja og som jeg også skrev i innlegget mitt så mener jeg at aldergruppen det refereres til er for unge - og situasjonene som beskrives høres heller ikke ut som situasjoner hvor man bør "overse" en unge

Bare tenkte at det var greit å minne på at man som forelder gjerne ikke ser hele situasjonen. Jeg har fått tilbakemelding på dette i jobben min selv, hvor jeg har forklart den andre forelderen hvordan vi jobber individuelt tilpasset til hver enkelt unge.

Er man som forelder "usikkert i om barnehageansatte gjør "rett" så spør! Det oppfordrer jeg også studenter og vikarer til! For forhåpentligvis har jo vedkommende en god forklaring på situasjonen - hvis ikke så må faktisk vedkommende gå i seg selv å vurdere sitt eget arbeid men man trenger ikke å være ufin i spørsmålsstillingen

 

[Krösa Maja]

Ja og som jeg også skrev i innlegget mitt så mener jeg at aldergruppen det refereres til er for unge - og situasjonene som beskrives høres heller ikke ut som situasjoner hvor man bør "overse" en unge

Bare tenkte at det var greit å minne på at man som forelder gjerne ikke ser hele situasjonen. Jeg har fått tilbakemelding på dette i jobben min selv, hvor jeg har forklart den andre forelderen hvordan vi jobber individuelt tilpasset til hver enkelt unge.

Er man som forelder "usikkert i om barnehageansatte gjør "rett" så spør! Det oppfordrer jeg også studenter og vikarer til! For forhåpentligvis har jo vedkommende en god forklaring på situasjonen - hvis ikke så må faktisk vedkommende gå i seg selv å vurdere sitt eget arbeid men man trenger ikke å være ufin i spørsmålsstillingen

Jeg kjenner de ansatte så godt så har ingen behov for å være forsiktig med hvordan jeg stiller spørsmål
Så jeg er ikke redd for å si i fra om jeg mener noe ikke hører hjemme. Sånn er det når man har hatt barn i samme barnehage i over 7 år
Som jeg sa også har jeg ikke sett held situasjonen så sier jeg heller ikke noe

 

[Hemmeligfrøken]

Jeg kjenner de ansatte så godt så har ingen behov for å være forsiktig med hvordan jeg stiller spørsmål
Så jeg er ikke redd for å si i fra om jeg mener noe ikke hører hjemme. Sånn er det når man har hatt barn i samme barnehage i over 7 år
Som jeg sa også har jeg ikke sett held situasjonen så sier jeg heller ikke noe

Nei det siste var ikke ment til deg altså
Bare sånn generelt råd tror mange vegrer seg for å være kritisk og stille krav.. Jeg synes det er aller best å samarbeide med de foreldrene som faktisk stiller krav, fordi jeg blir utfordret på en god måte som jeg liker. Hvis ingen stiller krav så kan jeg i prinsippet "gjøre hva jeg vil" uten å ta hensyn til rammeplan osv.. Krav og tilbakemeldinger gjør at vi som ansatte MÅ utvikle oss

 

[Sylvanas]

Vi får ikke lov til å bære barn pga ergonomi. Har hatt ergonomer inn for å veilede oss i forhold til arbeidsstillinger - så dette er for æ redusere sykefravær og gi mer stabilt personalet - noe som fungerer godt.
Men såklart - dersom man løfter ett barn for å trygge det så gjør vi det jo og barn som ikke kan å gå må også løftes. Det handler mer om å heller sette seg ned hos barnet for å trøste (hvis det lar seg gjøre), la barnet klarte (med støtte) dit det vil istedenfor å løfte (tripp trapp, stellebord, disser ute). Så det å gå rundt å bare bære på barn er ikke lov.
Jeg jobber på storbarn og løfter nesten aldri! Stort sett kun ved skader eller vanskelig mottak.

Grunnen til at jeg skriver at det kan være grunner til at barnet er alene, er fordi jeg har mye erfaring med det. Har vært borti mange barn som bare må få bli ferdig med det selv. Da har vi voksne såklart snakket med barnet, forsøkt og tilbydd trøst, for så å bli enige med barnet om at vi kan snakke om det når barnet er ferdig. For andre foreldre som kommer så kan det derfor se "brutalt ut" dersom barnet sitter alene å gråter. Mens sannheten er at vi er borte til barnet med jevne mellomrom, men gir barnet det som barnet trenger akkurat der og da - tid alene. Dette er SÅKLART noe vi har snakket med foreldrene til det aktuelle barnet om. Og man skal kjenne barnet GODT for å gjøre det slik.
Det hender også at barn er sinte på oss og gråter. Eller gråter fordi det har fått konsekvenser. Da snakker man og forklarer barnet godt , for å forsøke å roe barnet. Men dette kan ta tid. Og også her kan det hjelpe å l barnet få roe seg før man snakker mer om det.

Alt dette må naturligvis tilpasses modenheten til barnet!

Jenta mi må av og til få gråte alene, for å liksom restarte seg litt, få ut sinnet. Det ser brutalt ut, og det føles brutalt. Jeg vil jo ta henne på fanget og trøste henne og snakke om det. Men sånn blir det av og til.
Men må si jeg er spent på hva denne ped.ledered har å si om denne saken!

 

[Fruktplukker]

Jenta mi må av og til få gråte alene, for å liksom restarte seg litt, få ut sinnet. Det ser brutalt ut, og det føles brutalt. Jeg vil jo ta henne på fanget og trøste henne og snakke om det. Men sånn blir det av og til.
Men må si jeg er spent på hva denne ped.ledered har å si om denne saken!

Sånn var datteren min også. Husker hun ene assistenten i barnehagen reagerte sånn på det, og virket særdeles kritisk til meg som mor siden jeg lot mitt barn gråte uten å løfte og trøste. Fikk forklart hva og hvorfor, men det ble nok ikke forstått for det. Noen barn må få gråte i fred, men man må også vite hvorfor de gråter eller for hva. Nå har min et kraftig temperament, så behovet for å være litt i fred kommer nok fra det.

Jeg er også veldig spent på hva ped.leder hadde å si i denne saken..

 

[KineLee]

Jenta mi må av og til få gråte alene, for å liksom restarte seg litt, få ut sinnet. Det ser brutalt ut, og det føles brutalt. Jeg vil jo ta henne på fanget og trøste henne og snakke om det. Men sånn blir det av og til.
Men må si jeg er spent på hva denne ped.ledered har å si om denne saken!

Sånn var datteren min også. Husker hun ene assistenten i barnehagen reagerte sånn på det, og virket særdeles kritisk til meg som mor siden jeg lot mitt barn gråte uten å løfte og trøste. Fikk forklart hva og hvorfor, men det ble nok ikke forstått for det. Noen barn må få gråte i fred, men man må også vite hvorfor de gråter eller for hva. Nå har min et kraftig temperament, så behovet for å være litt i fred kommer nok fra det.

Jeg er også veldig spent på hva ped.leder hadde å si i denne saken..

Skal ta det opp i morgen

 

[KineLee]

Det gjør ingenting om du begynner å gråte, du får bare ha en setning klar som du får ut før tårene evt kommer. Ville bare sagt at "jeg forventer at barnet mitt får trøst når det gråter, og det som skjedde ved levering om xdag skal ikke gjenta seg!" Drit i hva som de evt mener er normal praksis/akseptabelt osv, bare gi beskjed hva som er akseptabelt for deg som mor og han som ettåring.

Ja. Får bare kvinne meg opp og finne ut hva jeg skal skrive. Noe må skje iallfall. Om det ikke lar seg gjøre så tror jeg at jeg konmer til å kreve at noen av de andre kan ta han i mot. Jeg er veldig fleksibel ift tidspunkter. Så det kan jeg endre om det er et behov

 

[Klatremus Lillemann]

Jenta mi må av og til få gråte alene, for å liksom restarte seg litt, få ut sinnet. Det ser brutalt ut, og det føles brutalt. Jeg vil jo ta henne på fanget og trøste henne og snakke om det. Men sånn blir det av og til.
Men må si jeg er spent på hva denne ped.ledered har å si om denne saken!

Jenta mi må også få være i fred når hun er sinna eller lei seg. Og det har vi også fått spm om.
Det var særlig på småbarnsavd hun var sånn. De syntes det var så vondt å ikke få lov å trøste.
Hun er ikke like "ille" lenger.

Jeg har også barn i bhg som er sånn (småbarn), og det er vondt å ikke få trøste.
Men de vet at vi er der og vi snakker til dem sånn at de vet de kan komme.
Vi har ei på tilvenning nå som er litt frem og tilbake. Hun både vil og ikke vil sitte på fanget. Så vi må følge barnets Behov

Sånn generelt:
Og så er det noen som er sinna når de ikke får viljen sin, som å klatre opp og stå i stolen, bli bært rundt (det har vi ikke rygg til), ta leker fra andre eller slå.
De må også innrette seg etter regler, de kan ikke få gjøre som de vil med andre mennesker. Men vi snakker ordentlig med dem og er der.

La oss si en 1-åring smeller en kloss i hodet på en annen.
Sier du til den som slo at dette ikke var greit? Hvem trøster du mest da når begge gråter; den ene fordi den har vondt, eller den andre fordi den ble snakket til?

Jeg vet om en pedleder som ga en av assistentene sine en skyllebøtte fordi hun gav barna for mye oppmerksomhet under tilvenning... Barna fikk for mye kos og nærhet. Denne assistenten jobbet på min avdeling i fjor og var med på tilvenningsprosessen på småbarn. For henne så var det helt naturlig å trøste barn og være nær. Hun måtte sykmelde seg og sa opp stillingen fordi hun ikke kunne jobbe sånn... Ei ung jente i begynnelsen av 20-årene som er helt fabelaktig. Styrer turte heller ikke ta tak i det... Det gjorde vondt i hele meg når jeg fikk høre om Det...

 

[*josefine*]

Jeg syntes det er naturlig med trøst og trygghet for alle barn? Så lenge det ikke er bevist trass gråting.

Sign

 

[FruJohnsen]

I en situasjon der barnet ikke er trygg skal man helt klart trøste (Daniel Mead sier en del om dette, og trygghetssirkelen. Det finnes mye litteratur om små barn og trygghet). Er den en situasjon type "jeg vil jeg ha den leken du leker med" trøster jeg ikke, men finner en alternativ løsning, som en annen bil ect.


Jeg sitter på gulvet med de små barna, det er der de er, og da trenger jeg ikke løfte, fanget mitt er alltid åpent og tilgjengelig.

 

[KineLee]

Jess...da har jeg snakket med ped.leder...jeg forklarte hva jeg reagerte på om hva jeg mente. Forholdt meg rolig, men bestemt. Hun bare Åja, ja, okei, skjønner. Hun skulle tenke på det og det var egentlig det jeg fikk ut av hu....

 

[Hemmeligfrøken]

Jess...da har jeg snakket med ped.leder...jeg forklarte hva jeg reagerte på om hva jeg mente. Forholdt meg rolig, men bestemt. Hun bare Åja, ja, okei, skjønner. Hun skulle tenke på det og det var egentlig det jeg fikk ut av hu....

Skulle tenke på det??? Herrefred - DET skal hun jo såklart, men hun bør jo også forklare hvorfor hun gjorde det hun gjorde (hvis hun mener det var rett) eller unnskylde seg kraftig....

Jeg ville ha nevnt det til styrer