Gråt dere?

Ja,men det var fordi jeg ikke hadde vondt lenger,så jeg gråt av takknemlighet..HAHA[8D][:D]
 
Ikke da han kåm,men da jeg var lappa sammen å lyset var slukka å den lille kroppen lå inntill meg,DA begynte det å varte i flere uker[8D][:(][:D]
 
ORIGINAL: Rødtoppen Hissig

Ja, både jeg og sambo. Var det største vi noen gang har opplevd - umulig å holde tårene tilbake[:)]
 
Ja, jeg gråt. Men husker ikke om det var av glede eller fordi jeg var glad alt var overstått å gikk bra..(hasteks), men kanskje det var begge deler? [:)]
 
Ja det gjorde jeg! Var innmari stolt, og utrolig forelska i den lille perfekte gutten jeg fikk på brystet..
 
Når vi hørte skriket, så rant tårene hos oss begge[:)] Når mannen og lillepia gikk ned for veiing,måling og sånn, å jeg ble trilla på oppvåkninga(akutt ks) så flomma noe over meg og jeg skalv ukontrollert og storgråt, å sa: De tok ut en baby, de tok ut en baby noen ganger![8D]
 
Jeg gråt og gråt.. Var både lettet, glad og STOLT. Barnefar gråt ikke, men jeg så på øyne hans at han var lykkelig..
Åå, får tårer i øynene av å tenke på det[:D]
 
Nei, ikke noe grining.. Men grein pga de fæle etterriene andre gangen da[8D] men ikke pga ungen.. Men herligland å glad æ var[:D]
 
Jeg gråt ikke, men sambo gjorde det[:)]
Han gråter bare han tenker på det, hehe[:D]
 
første gangen var jeg bare forfær over at det var over, men gubben tuta..
siste gangen grøt jeg som en gal,mens gubben bare var mega stolt[:D]
 
Pappaen gråt og jeg var helt utslitt og rusa på lystgass, så jeg klarte så vidt å få fram et lite smil når de barnepleieren tok bilde av oss
 
Jaaaa!! Men Så ble jeg furteguri i ca 4. Mnd og har vel grini av alt siden dess. Sikkelig lettrørte tyttebær har jeg blitt!
 
jeg tuta ikke liksom, men det kom noen tårer. Hvertfall de to første gangene. Den siste gangen var jeg mer overrasket over at hun var så liten[:D] Var 600 g mindre enn de to andre og fullgått[:)]
 
Litt tårer mener jeg å huske at det var. [:)]
Pappaen var ikke tilstede under fødselen, men han gråt ikke når han fikk se sønnen sin 12-13 timer etterpå. Men han var jo kjempestolt da! [:)]
 
1: Gråt ikke. Var bare så ufattelig stolt og full av kjærlighet og undring over at han var så perfekt og ferdig, på tross av sine små 370 gram..

2: Gråt heller ikke.. var bare sååå sinnsykt letta for at det var ferdig..  distanserte meg litt fra hele ungen.. de løp jo ut med henne og vi visste jo ingenting hvordan det ville gå med henne.. (født i uke 28).

3: Hadde jeg sett for meg at NÅ kom jeg til å gråte.. hun skulle få komme opp på brystet mitt.. endelig skulle jeg få oppleve det!  meen.. kom noen få tørre tårer, men ikke noe mer, var bare så glad for å være ferdig med de vonde pressriene. :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp