Nå har foreløpig begge ungene sovet i ca en time og mannen er ute og handler inn til lasagne!
Blir litt tungvint da jeg må lage egen til meg, men jeg fant en super oppskrift som jeg gleder meg til å prøve!
Ellers i dag har jeg sendt en jobbsøknad, ringt NAV og spurt om hvordan dagpengesøknaden min ligger an, prøvd å ringe mitt gamle praksissted for å spørre om jobb, men jeg får bare opptatt, sendt en sms for å få tak i riktig nummer for å spørre om jobb enda et sted
Jeg har vært skikkelig utenfor i det siste og det har virkelig gått utover mannen. Jeg har ingen vonde eller dårlige følelser ovenfor han, men det har jo virket slik... Sliter veldig med tanken på å sende Lillebror i bhg fra august og kunne så virkelig ønske vi kunne ventet. Men da må jeg liksom vite på forhånd at jeg har en jobb på kveld og helg som gir nok inntekt om vi tar det valget. Og inntil i går har jeg trodd at mannen var helt uenig og følt at han har krevd at jeg jobber 100%, noe som igjen fører til at ønsket om videre utdanning utgår.
Men vi er bare fryktelig dårlige på å prate, og fikk pratet i går kveld, heldigvis!
At jeg ikke kan bli bedre på å si hva jeg tenker og føler

Det går så innmari langt før jeg endelig "tør" å si noe.
(Og dette er helt generelt, altså, ikke bare her på hjemmebane).
Men OM jeg får meg en slik jobb, så kan jeg være hjemme med Eskil litt lenger. Så det gjenstår og se om det er gjennomførbart... KAn ikke gå på dagpenger for å gå hjemme med han heller, så det utgår!