GLEDER meg til fødselen!

Jeg verken gleder eller gruer meg, men jeg er spent. Første gang for meg og jeg har hørt mye positivt om det å føde, men det kan ikke legges skjul på at det gjør fryktelig vondt sies det og det er vel denne smerten de snakker om som gjør at jeg ikke gleder meg. Har full tro på at det skal gå fint, men det skal bli godt å få selve fødselen overstått og få holde den lille for første gang <3
 
Dette er helt uforståelig for meg... [emoji6] men er jo bra at andre har et så positivt syn på det hele. Jeg har ikke hatt noe traumatiske fødsler akkurat, men jeg ser absolutt ikke frem til den verste smerten jeg kan tenke meg [emoji23] gleder meg veldig til det hele er over da.

Hehe...samme her. Ånei, tenkte jeg sist, dette må jeg gjøre igjen hvis vi vil ha en til :D
 
Førstegangs her, men jeg gleder meg stort til fødselen. Tror overhode ikke det blir en dans på roser men etter mange episoder med fødeavdelingen og gode samtaler med andre mødre virker det som en opplevelse man bare må glede seg til. Tenk å endelig få holde din elskbare skatt i armene etter 9 mnd <3
 
Njaaa, når det man alltid har fått høre om siden man lærte hva en fødsel er er ekstrem smerte og revning ++, så må jeg jo si man har litt å grue seg til ;) Hvertfall hvis man ikke har vært igjennom noe lignende før. Men som sagt, da er det jo veldig fint å høre at det ikke alltid trenger å være så ille!
Uansett har du sikkert rett i at mye ligger i tankegangen :) Tror ikke det er så sunt å grue seg for mye, jeg har jo ikke noe valg akkurat! Haha.
 
Njaaa, når det man alltid har fått høre om siden man lærte hva en fødsel er er ekstrem smerte og revning ++, så må jeg jo si man har litt å grue seg til ;) Hvertfall hvis man ikke har vært igjennom noe lignende før. Men som sagt, da er det jo veldig fint å høre at det ikke alltid trenger å være så ille!
Uansett har du sikkert rett i at mye ligger i tankegangen :) Tror ikke det er så sunt å grue seg for mye, jeg har jo ikke noe valg akkurat! Haha.
 
Jeg har så angst for sykehus og fødsel! Jeg gruer meg skikkelig :( er så redd for at noe skal gå galt eller at jeg ikke klarer det da jeg sliter så med smerter til daglig :( men jordmor sa hvertfall hvis det fortsatte sånn, å at det gikk ut over meg psykisk så mye så skulle vi ta en prat om alternativene jeg har!

Men jeg håper at jeg klarer å samle motet til å føde naturlig !

Heier på deg!
 
Gleder meg enda mer etter å ha sett Fødeavdelingen Norge :D
Gleder meg til å få babyen min i armene!
 
Er førstegangs fødende så har ikke noe å gå på utenom det andre forteller [emoji85] men personlig gruer jeg meg,er redd for at jeg ikke er sterk nok.
 
Gruer og gleder meg :) gruer meg fordi det kan ta lang tid og gjøre vondt. Men gleder meg fordi det kommer til å knytte meg og min kjære enda nærmere sammen <3
 
Er førstegangs fødende så har ikke noe å gå på utenom det andre forteller [emoji85] men personlig gruer jeg meg,er redd for at jeg ikke er sterk nok.
Du er sterk nok![emoji3] ungen skal ut om du vil det eller ikke[emoji23][emoji6][emoji6]det er det eneste som er sikkert[emoji23][emoji23]
 
Njaaa, når det man alltid har fått høre om siden man lærte hva en fødsel er er ekstrem smerte og revning ++, så må jeg jo si man har litt å grue seg til ;) Hvertfall hvis man ikke har vært igjennom noe lignende før. Men som sagt, da er det jo veldig fint å høre at det ikke alltid trenger å være så ille!
Uansett har du sikkert rett i at mye ligger i tankegangen :) Tror ikke det er så sunt å grue seg for mye, jeg har jo ikke noe valg akkurat! Haha.

Tankegang schmankegang :p Jeg grua meg ikke sist og stilte med åpent sinn men det var forferdelig vondt likevel ;) Det viste seg at ingenting lå i tankegangen :p Og jeg hadde ingen komplisert fødsel på noen måte men bare utrolig intens og effektivt fra begynnelse til slutt. Fødsler er bare forskjellige og hvis noen mener at de kan styre smertene med tankene så tror jeg heller de hadde litt flaks, med f.eks en passe lang fødsel med tilhørende moderate rier :) Eller kanskje en under snitt størrelse baby? Denne gangen gruer jeg meg, og det er jo naturlig :) Når det er sagt så føler man seg som superwoman etterpå. Og så får man premien sin.
 
Du er sterk nok![emoji3] ungen skal ut om du vil det eller ikke[emoji23][emoji6][emoji6]det er det eneste som er sikkert[emoji23][emoji23]
Hehe ja det er vell en av de få tingene som er helt sikkert [emoji85] ut skal babyen [emoji23]
 
Tror ikke det er så dumt å innstille seg på at det helt j"vlig vondt. Det gjorde jeg, så fikk heller ikke noe sjokk, ble heller postivt overraska :p

Til tross for smerten var det en fantastisk fin opplevelse, og jeg håper vi er like heldige denne gangen :)
 
Gleder meg ikke... husker jeg tenkte på slutten forrige gang: "fy ****!!! Dette gjør jeg aldri igjen! Hvordan overlever jeg neste rie? Det var sånn typ på 8 cm og epidural var for sent! Haha
Allikevel gjør jeg det igjen. Altså, jeg overlever og premien er fantastisk. Men gleder meg? Nei... haha
 
Gleder meg til fødselen! Det opplevde jeg som null stress sist, men de første ukene etterpå derimot. De var så forbaska slitsomme at de gruer jeg meg litt til..
 
Jeg har så angst for sykehus og fødsel! Jeg gruer meg skikkelig :( er så redd for at noe skal gå galt eller at jeg ikke klarer det da jeg sliter så med smerter til daglig :( men jordmor sa hvertfall hvis det fortsatte sånn, å at det gikk ut over meg psykisk så mye så skulle vi ta en prat om alternativene jeg har!

Men jeg håper at jeg klarer å samle motet til å føde naturlig !
Jeg hadde sykt angst for å føde første gang, men når tiden begynte å nærme seg ble jeg mer å mer klar for å få henne ut, å da glemte jeg angsten litt. Fødselen gikk kjempe fint så nå bade gleder jeg meg til den tid komet å vi endelig skal få treffe det lille mirakelet :Heartbigred
 
Åh! Gleder meg til å få møte han [emoji7][emoji177] men ikke før i juli da [emoji12]
Så ja, gleder meg til fødselen fortsatt [emoji1]
 
Back
Topp