GLEDER meg til fødselen!

Bondefrua0917

Betatt av forumet
Hei alle sammen!
Første gang jeg skriver noe her inne, men har sniktittet en stund [emoji6]

Jeg er 8+2 og andregangs gravid.

Det høres kanskje merkelig ut for noen av dere, men jeg gleder meg enormt masse til fødselen! Som dere kanskje skjønner var det en flott opplevelse første gangen [emoji4]
Aldri før har jeg opplevd noe så spennende, og "ut av deg selv-opplevelse" var det absolutt, bokstavelig talt [emoji23] Får håpe det går like bra denne gangen, tross en god del år siden førstemann ble født.

Flere som gleder seg? Hvilke tanker har dere rundt fødselen?
 
Jeg gleder meg også,noe ubeskrivelig mye:) å gå gravid er " ikke noe for meg" men å føde kunne jeg gjort omså hver mnd :D har hatt 3 veldig flotte,uproblematiske å raske fødsler så å føde er noe jeg ser på som helt magisk:)
 
Jeg gleder meg også,noe ubeskrivelig mye:) å gå gravid er " ikke noe for meg" men å føde kunne jeg gjort omså hver mnd :D har hatt 3 veldig flotte,uproblematiske å raske fødsler så å føde er noe jeg ser på som helt magisk:)
Så bra at det har gått så fint alle tre gangene [emoji4]
Skjønner hva du mener, å gå gravid virker uproblematisk for min del, her er det ammingen som ikke var noe særlig første gang. Så gjerne fire fødsler på rappen enn fire brystbetennelser [emoji31]
 
Så bra at det har gått så fint alle tre gangene [emoji4]
Skjønner hva du mener, å gå gravid virker uproblematisk for min del, her er det ammingen som ikke var noe særlig første gang. Så gjerne fire fødsler på rappen enn fire brystbetennelser [emoji31]
Oyy:facepalm: det hørtes veldig vondt ut... skjønner godt den tanken. Fikk aldri brystbetennelse men ammingen med nr. 1 var IKKE enkel... Di andre 2 var litt lettere:) da er man kanskje litt tryggere både på at babyen får nok mat og mere avslappet i seg selv :)
 
Jeg gleder meg også til mitt planlagte KS. Jeg fikk totalruptur ved min første fødsel, men selv om den var hard , var fødselen noe av det største og fineste jeg har opplevd! Det var også noe av det mest krevende.

Jeg skulle gjerne, og aller helst, født igjen, men kan ikke ta den sjansen når konsekvensene risikerer å bli invalidiserende.
 
Jeg har så angst for sykehus og fødsel! Jeg gruer meg skikkelig :( er så redd for at noe skal gå galt eller at jeg ikke klarer det da jeg sliter så med smerter til daglig :( men jordmor sa hvertfall hvis det fortsatte sånn, å at det gikk ut over meg psykisk så mye så skulle vi ta en prat om alternativene jeg har!

Men jeg håper at jeg klarer å samle motet til å føde naturlig !
 
Jeg har så angst for sykehus og fødsel! Jeg gruer meg skikkelig :( er så redd for at noe skal gå galt eller at jeg ikke klarer det da jeg sliter så med smerter til daglig :( men jordmor sa hvertfall hvis det fortsatte sånn, å at det gikk ut over meg psykisk så mye så skulle vi ta en prat om alternativene jeg har!

Men jeg håper at jeg klarer å samle motet til å føde naturlig !
 
Njæ.... jeg tenker ikke så mye over det egentlig. Første fødsel var jææævlig, andre var egentlig ganske flott :) men begge ble igangsatt, så det eneste jeg håper på denne gangen er at jeg får oppleve at det starter selv <3
 
Første var sånn at jeg prøver tenke minst mulig på det.
Så jobber med å fortelle meg selv at det umulig kan bli verre :happy:
 
Hei! :)
Første fødselen min var forferdelig, men den andre var helt fantastisk! :) og på grunnlag av den så gleder jeg meg faktisk! :D
 
Gleder meg til å være ferdig jeg! Den følelsen når alle vondtene bare forsvinner og babyen er ute, den er det mest awesome i verden :D
 
Jeg gleder meg også,noe ubeskrivelig mye:) å gå gravid er " ikke noe for meg" men å føde kunne jeg gjort omså hver mnd :D har hatt 3 veldig flotte,uproblematiske å raske fødsler så å føde er noe jeg ser på som helt magisk:)

Føder du for meg også da? ;)


For 11 år siden var jeg i fødsel i over 4 døgn, og mye gikk ikke som det skulle. Så håper noen samtaler med jordmor og sykehus fører til raskere hjelp denne gang om det skulle hale ut igjen. De fleste jeg snakker med sier jeg skulle hatt ks sist når det gikk som det gikk. Selv om jeg hadde en tøff fødsel gruer jeg meg ikkenoe veldig, enda hvertfall :p
 
Jeg hadde en fantastisk fødsel med første, derfor gruer jeg meg til denne.. :p Med førstemann hadde jeg ingen tanker eller planer for fødselen, helt bevisst. Ikke gruet jeg meg heller.. Det er planen med julispiren også, men om jeg fortsatt kjenner på en liten klump i magen av at jeg gruer meg så kommer jeg til å si det når jeg kommer på sykehuset :) Jeg har jo ingen grunn til å grue meg, men siden jeg var så heldig sist så gjør jeg liksom det likevel :p
 
Jeg trives ikke veldig godt som gravid, så gleder meg også til fødselen :) Det beste er jo at man får premie med engang man er ferdig :p
 
Føder du for meg også da? ;)


For 11 år siden var jeg i fødsel i over 4 døgn, og mye gikk ikke som det skulle. Så håper noen samtaler med jordmor og sykehus fører til raskere hjelp denne gang om det skulle hale ut igjen. De fleste jeg snakker med sier jeg skulle hatt ks sist når det gikk som det gikk. Selv om jeg hadde en tøff fødsel gruer jeg meg ikkenoe veldig, enda hvertfall :p
Det skulle jeg så gjerne gjord :D

Skjønner godt det er varierte følelser rundt fødselen når det gikk sånn:/ det var SKREKKELIG lang tid altså.. gjorde de ingenting for å hjelpe deg å få fortgang på fødselen? Kan ikke være Sundt for værken mor eller baby å holde på så lenge :/ min førstefødte var også en drømmefødsel... masriene kjentes sånn smått allerede kl 7 på morgenen men var ikke noe som verken gjorde vondt eller plaget meg. Var på sykehuset ca 21.10 på kvelden siden det da var 2-3 min mellom riene og fikk klar beskjed om att nå var babyen like rundt hjørnet. Hun ble født kl 22.20 så det gikk fortere enn jeg hadde forestillt meg siden det egentlig var så få timer med smerter :) nr 2 og 3 gikk ENDA fortere så jeg håper dette kommer til å ta laaaaaang tid om vi rekker å komme i mål denne gang :)
 
Når jeg skulle ha nr 1 var det ei dame som sa til meg at hun misunte meg fødselen jeg snart skulle gjennom. Da sluttet jeg litt å gru meg til hva som kom, og heller glede meg. Hun hadde jo født flere ganger og visste hva hun snakket om. Så det var virkelig nyttig med en slik kommentar, fremfor alle skrekkhistoriene som folk kom med...
 
Det skulle jeg så gjerne gjord :D

Skjønner godt det er varierte følelser rundt fødselen når det gikk sånn:/ det var SKREKKELIG lang tid altså.. gjorde de ingenting for å hjelpe deg å få fortgang på fødselen? Kan ikke være Sundt for værken mor eller baby å holde på så lenge :/ min førstefødte var også en drømmefødsel... masriene kjentes sånn smått allerede kl 7 på morgenen men var ikke noe som verken gjorde vondt eller plaget meg. Var på sykehuset ca 21.10 på kvelden siden det da var 2-3 min mellom riene og fikk klar beskjed om att nå var babyen like rundt hjørnet. Hun ble født kl 22.20 så det gikk fortere enn jeg hadde forestillt meg siden det egentlig var så få timer med smerter :) nr 2 og 3 gikk ENDA fortere så jeg håper dette kommer til å ta laaaaaang tid om vi rekker å komme i mål denne gang :)

Fikk drypp til slutt, og når de klarte å ta vannet gikk det bare 12 timer. Ble satt igang pga sf, men jeg må ha mistet en del blod for besvimte mellom hver pressrie, og brukte 4 mnd på å komme meg slik at jeg kunne stå uten å besvime. Blodprosenten var halvert iløpet av fødselen. Så håper virkelig det går bedre denne gang :)
 
Fikk drypp til slutt, og når de klarte å ta vannet gikk det bare 12 timer. Ble satt igang pga sf, men jeg må ha mistet en del blod for besvimte mellom hver pressrie, og brukte 4 mnd på å komme meg slik at jeg kunne stå uten å besvime. Blodprosenten var halvert iløpet av fødselen. Så håper virkelig det går bedre denne gang :)
Å fyttikatta,det høres ut som en beinhard opplevelse :woot: håper virkelig du får det roligere å mindre problematisk denne gang:)
 
Back
Topp