GLEDER meg til fødselen!

Jeg gleder meg også. Har hatt to drømmefødsler :) På kvelden etter å ha fått nummer to ble jeg litt trist av tanken på at jeg kanskje ikke skulle føde igjen. Fint at det er flere som gleder seg og som deler de gode historiene for det er ofte de dårlige erfaringene som blir snakket om.
 
Dette er helt uforståelig for meg... [emoji6] men er jo bra at andre har et så positivt syn på det hele. Jeg har ikke hatt noe traumatiske fødsler akkurat, men jeg ser absolutt ikke frem til den verste smerten jeg kan tenke meg [emoji23] gleder meg veldig til det hele er over da.
 
Må bare si at jeg synes det er veldig fint at det deles gode erfaringer! Spesielt for en som meg som besvimer av sprøyter til og med. Nå ser jeg ikke så mørkt på det! Takk takk:Heartred:)
 
Må bare si at jeg synes det er veldig fint at det deles gode erfaringer! Spesielt for en som meg som besvimer av sprøyter til og med. Nå ser jeg ikke så mørkt på det! Takk takk[emoji813]red:)
Jeg å hater sprøyter!! Går fint å sette de på andre;men skal de i meg selv holder jeg på å daue![emoji23] men fødselen er ikke noe å grue seg til; man får jo verdens nydeligste premie til slutt:)
 
Må si jeg gleder meg til det sekundet baby er ute! Da våknet jeg til liv igjen. Selve fødselen er ikke noe jeg gleder meg til. Hadde en intens og kjapp fødsel forrige gang og ingen som ville høre på meg for jeg var jo førstegangs og legg til oppkast under hver rie, så er vi der!! ;) Men som sagt, det sekundet hun var ute, var magisk!
 
Når jeg skulle ha nr 1 var det ei dame som sa til meg at hun misunte meg fødselen jeg snart skulle gjennom. Da sluttet jeg litt å gru meg til hva som kom, og heller glede meg. Hun hadde jo født flere ganger og visste hva hun snakket om. Så det var virkelig nyttig med en slik kommentar, fremfor alle skrekkhistoriene som folk kom med...
Den samme opplevelsen hadde jeg. Snakket med en som fødte to uker før meg og hun ga meg noen skikkelig gode råd. Jeg hadde en fantastisk fødselsopplevelse sist til tross for både klipp og vakuum. Jeg gleder meg til å føde igjen!

Det er godt å vite, både for de som aldri har født men også for de som har hatt en dårlig opplevese tidligere, at det faktisk er mulig! [emoji4]
 
Jeg har sagt siden sist fødsel at jeg gleder meg til å bli gravid og føde igjen:) Men nå når vi fikk vite det er to så ble jeg straks mer usikker. Ikke for at jeg er redd for å føde ut to barn, men er sååå redd for å ende opp med ks.
 
Gleder meg litt jeg og. Er så spent!!
 
Jeg gleder meg veldig jeg og! :)
 
Hyggelig å se at det også går an å glede seg til fødselen! Jeg kommer til å være førstegangsfødende og gruer meg noe veldig! Men jeg kan jo håpe på at det ikke blir så ille som jeg forestiller meg! :)
 
Hyggelig å se at det også går an å glede seg til fødselen! Jeg kommer til å være førstegangsfødende og gruer meg noe veldig! Men jeg kan jo håpe på at det ikke blir så ille som jeg forestiller meg! :)
Er ikke noe å grue seg til[emoji3] tror mye sitter i hodet; tenk på alle de milli-ardene/onene som har født; og det går somregel kjempefint! Tror at hvis mor tenker: jaja; tar det som det kommer og har et åpent sinn kan få en veldig god fødeopplevelse; hvis du derimot har konkrete ønsker som ikke blir noe av; kan mor bli veldig skuffet OL.
Tror mye sitter mellom ørene....
(Jeg var klar for ny fødsel etter en uke var gått liksom)[emoji23][emoji23][emoji23]Just saying. . . . .
 
Joda, jeg gleder meg jeg... men jeg gruer meg også.. har hatt to fine fødsler før som varte i 12 timer fra første rie ril de var ute.. jordmødrene kalte meg den perfekte fødekvinne osv.. men samtidig gruer jeg meg for jeg er redd det skal bli stikk motsatt denne gangen..
 
Er ikke noe å grue seg til[emoji3] tror mye sitter i hodet; tenk på alle de milli-ardene/onene som har født; og det går somregel kjempefint! Tror at hvis mor tenker: jaja; tar det som det kommer og har et åpent sinn kan få en veldig god fødeopplevelse; hvis du derimot har konkrete ønsker som ikke blir noe av; kan mor bli veldig skuffet OL.
Tror mye sitter mellom ørene....
(Jeg var klar for ny fødsel etter en uke var gått liksom)[emoji23][emoji23][emoji23]Just saying. . . . .
Helt enig; det sitter mye i hodet. Jeg gledet meg også da jeg var førstegangs, var selvsagt spent, men stolte fullt og helt på at kroppen skulle klare dette. Var også veldig klar på at jeg ville prøve å klare dette uten noe smertelindring, men også at om de anbefalte det så ville jeg selvsagt høre på jordmødrene.

Klarte meg helt fint uten. Stod oppreist stort sett hele tiden og brukte pusten aktivt til å komme meg gjennom hver rie. Ja, det var en veldig ukomplisert og fin fødsel, og det hadde jeg også sett for meg. Vet at jeg var heldig, fødsler er forskjellige og folk har ulik smerteterskel, men tror også på tankens kraft [emoji4]
 
Jeg gruer meg ikke:) jeg gleder meg ikke akkurat til smertene, men har da overlevd både fødsel med skulderdystoci og en «drømmefødsel», så tror nok det skal gå fint denne gangen også. Det beste øyeblikket i hele verden er jo når du skjønner at baby kommer ut og du endelig får holde nurket i armene <3
 
Å ja jeg gleder meg veldig! Fordi jeg har aldri født før, så dette blir noe nytt og helt ukjent. Spennede! Jeg grurer meg ikke, fordi kroppen vet hva den skal gjøre, så det eneste jeg forbreder meg til, er å lytte til den. Om noe skulle gå feil vei, så er man i hverfall på riktig plass og kan få hjelp. Så ja jeg gleder meg til å føde :)
 
Jeg tenker ikke så mye på den ennå. Forrige fødsel var lang, problematisk og tøff, men neste behøver ikke være i nærheten av lik. Ut må babyen uansett og jeg tenker å gå imot fødselen med et åpent sinn og ikke lage noen forventning hverken den ene eller andre veien :) Eneste jeg virkelig ønsker er å slippe keisersnitt denne gangen også :)
 
Back
Topp