Gi opp amming?

B

Bkno2262672

Flørter med forumet
Noen som har tatt valget om å gi opp amming kun en uke etter fødsel?

Kjenner på d å har kjent på d siden forrige svangerskap at amming kanskje ikker er noe jeg ønsker.

Men siden det har gått nogenlunde greit etter fødsel har jeg valgt å prøve.

Men nå har ammingen trøblet seg til å vi får det ikke særlig til. Tårene triller hos åss begge.

Men noen som har gidd opp så kort tid etter fødsel å har følt seg tilfreds med det ?
Er redd jeg skal angre i ettertid, selv om amming aldri har stådd øverst på ønskelista
 
Jeg ga meg etter 1 mnd.
Men etter 1 uke, delamma jeg. Da slutta jeg fullamming gitt. Flaska og mme ble også introdusert.
Satt også å gråt, konstante betennelser, feber, såre brystvorter. Alt med amming var helt jævlig rett og slett. Etter 1 mnd med delamming hvor det mer eller mindre ble mindre og mindre etter flaska kom inn i banen da, ble det mye bedre.

Jeg tenkte som så jeg ville faktisk nyte barseltiden med babyen min, ikke tenke tilbake på denne tiden og alt av minner være hvor vondt jeg hadde det. Og tross for den korte tidsperioden jeg amma og det er over 8 år siden, har jeg der faktisk ekstremt friskt i minne.

Angrer ikke på jeg la fra meg puppen og fant frem flaska. Skulle gjort det tidligere. For oss begge.
 
Amming var et slit og strev fra dag 1 med nr 1 og 2 så når nr 3 kom bestemte jeg meg for å gi flaske fra begynnelsen av og faktisk nyte barseltiden. Angret ikke et sekund!
 
For meg er amming så viktig at jeg har bitt tennene sammen de første ukene. Det er mye kroppen skal bli vant til, og både jeg og baby må lære oss hverandre. De første ukene med amming har vært dritt med alle seks ungene - såre brystvorter, brystspreng, tette melkeganger, baby som dier heeeeeeele tiden. Det er vondt og jævlig, men for meg er det så sykt verdt det! Når vi endelig får det til, jeg og baby, er det verdens mest praktiske og lettvinte måte å få i baby mat på, i tillegg til at det er en unik kilde til trøst, kos, sovemedisin, smertestillende etc etc.

Alle velger det som passer en best, men jeg synes man bør gi amminga en sjanse såpass lenge at man kommer over de første startproblemene.
 
For meg var de tre første ukene verst pga at babyen måtte ha mat så ofte. Gikk bedre når man kom forbi det. Men så fikk jeg også overproduksjon, og det sleit vi med i 3 mnd. Allikevel var jeg glad for innsatsen vi la inn, og fullamma til 6 mnd. Det er jo så utrolig praktisk når man får det til. For meg betydde det ganske mye å få til, og jeg så hele tiden hvor praktisk det var i forhold til flaske. Maten var liksom alltid med, i tillegg til at ingen ting kan erstatte morsmelk helt i forhold til innholdet. Vi amma til ca 1 1/2 år, og amminga redda oss mange ganger i forhold til trøst og diverse plager med tenner, og jeg er så glad jeg aldri gav meg i starten.
Jeg husker jeg hadde lyst til å gi opp i løpet av de tre første ukene, men har aldri angret på at vi beit tenna sammen og kom over kneika.
 
Jeg ammet vel i 8 uker med nr 1 og 4 uker med nr 2. Med nr 2 pumpa jeg meg litt etter jeg slutta. Jeg får så store smerter av amming at hvis jeg skal amme nr 3 så må vi finne medisiner som er sterke nok til at jeg ikke får smerter uten at det går utover baby. Det kan bli spennende. Jeg har raynauds fenomen og får da strie smerter som iler gjennom puppen under hele ammingen. Det var så vondt til tider at jeg satt å skreik mens jeg ammet. Selv som gravid nå så har jeg vondt. Jeg gir meg nok ganske fort med amming hvis jeg ikke merker bedring. Nr 2 fikk også mme på sykehuset fordi mine barn er overdrevent sultne når de kommer ut siden de ikke går opp det de skal i magen. Så nr 3 kommer også til å få mme på sykehuset. Amming er bra men ikke for enhver pris. Man skal nye tiden også.
 
Jeg syns starten var ille med begge, men verst med nr to. Brystbetennelser med sykehusinnleggelse, såre og blødende brystvorter og en baby som spiste hele tiden med kolikk og refluks, men det gikk mye bedre etter de første ukene, og etter ca seks uker var det nesten ikke vondt lenger og betennelsene ga seg. Starten er ofte tøff, og noen ganger blir det bedre, andre ganger ikke. Jeg syns du skal gjøre det som er riktig for deg og den lille, men hvis du vil amme og trenger ekstra støtte vil jeg anbefale deg å snakke med ammehjelpen, helsestasjonen eller noen andre som kan hjelpe. Amming kan være veldig tøft og det kan hjelpe å ha noen å snakke med, hvis du velger å slutte syns jeg ikke du burde angre på det.
 
Ja, jeg ammet ikke i det hele tatt av grunner jeg ikke oppgir her. Hs og lege var så støttende. Pumpa noen uker.
 
Eg måtte gi opp etter en uke fra vi kom heim fra sykehuset. Fikk aldri skikkelig melkeproduksjonen, leiet i tillegg en pumpe som de har på sykehuset. Og minien var bare sint når hun ble lagt til puppen og det gjorde hun på sjukehuset og. Hun er 11 uker nå og er veldig fornøyd med livet som flaskebarn.
 
For meg var det forferdelig de første to månedene(!) helt til vi fant ut hun hadde stramt bakre tungebånd og fikk klippet det! Ettet det har ammingen bare vært kos ❤️ SÅ glad for at jeg ikke ga opp! Hun er 8 måneder nå :) ammer så lenge hun vil
 
Bkno2262672 skrev:
Noen som har tatt valget om å gi opp amming kun en uke etter fødsel?

Kjenner på d å har kjent på d siden forrige svangerskap at amming kanskje ikker er noe jeg ønsker.

Men siden det har gått nogenlunde greit etter fødsel har jeg valgt å prøve.

Men nå har ammingen trøblet seg til å vi får det ikke særlig til. Tårene triller hos åss begge.

Men noen som har gidd opp så kort tid etter fødsel å har følt seg tilfreds med det ?
Er redd jeg skal angre i ettertid, selv om amming aldri har stådd øverst på ønskelista
Klikk for å utvide …

Jeg ville ha gitt det litt tid. Vi sleit masse med ammingen og det bedret seg gradvis, ble bedre rundt 6 uker.
Men oppsøk gjerne hjelp, helsesøster, hs har kanskje egen ammehjelper som kan komme hjem til deg, så spør etter det.
Lykke til. :) ❤️
 
Stol på din egen følelse og drit i andre sine meninger. Det er ditt barn,og du som tar deg av det. Det er bedre at dere koser dere i barseltiden.

Jeg sluttet og amme etter et par uker med minstemann på snart 3 mnder. Gruet meg til hver gang jeg skulle amme og var kjempe ukomfortabel. (Fikk ikke til amming med de to andre heller,men der var det nekte og ta pupp og for lite melk på nr2)
I tillegg kjente jeg at jeg kom til og få depresjon og ta avstand fra babyen hvis jeg forsatte.
Fikk full støtte fra helsesøster,som sa at babyen har det ikke bra,hvis mammaen ikke har det bra.
 
Med nr en ga jeg opp etter to uker og med nr to etter 6 uker. Kom nesten ikke noe melk noen av gangene også hadde jeg ikke noe utdrivning. Nr en fikk ikke noe tak og nr 2 var sugesvak.
 
Det er kun du som kan kjenne på om det er riktig å droppe det heller ikke :)

Jeg ga meg selv å prøve til 6 uker, etter det opplever mange at ting løsner naturlig, man er ute av det som for mange er en tung og veldig hormonpreget tid. De tyngste dagene tok vi måltid for måltid. Mellom 4-6 uker begynte ting å bli bedre, og etter 8 uker fullammet vi igjen etter en vanskelig start. For min del er jeg glad vi sto i det, det var blod, svette og tårer, men for oss ble det verdt det, for andre er det ikke verdt det.
 
Det er kun du som kan kjenne på dette. Men anbefaler deg å gjøre det som gir deg mest energi nå, selv om jeg som barnepleier er en forkjemper for amming. Det viktigste er at mor og barn har det bra. Klem
 
Nanakorobi Yaoki skrev:
For meg var det forferdelig de første to månedene(!) helt til vi fant ut hun hadde stramt bakre tungebånd og fikk klippet det! Ettet det har ammingen bare vært kos ❤️ SÅ glad for at jeg ikke ga opp! Hun er 8 måneder nå :) ammer så lenge hun vil
Klikk for å utvide …

Det med stramt tungebånd, sjekket de det ved fødsel hos dere?
Minnes de sjekket det på første barnet men ikke dette.
Har du mulighet å si litt hvordan barnet oppførte seg ved puppen før det ble klippet ?
 
Bkno2262672 skrev:
Det med stramt tungebånd, sjekket de det ved fødsel hos dere?
Minnes de sjekket det på første barnet men ikke dette.
Har du mulighet å si litt hvordan barnet oppførte seg ved puppen før det ble klippet ?
Klikk for å utvide …

I Norsk støttegruppe for stramt leppe- og tungebånd på facebook kan man sende inn bilde og beskrive symptomer for å få hjelp.

Her er symptomlisten endel går utifra
53556258_10155816105241050_1788187317039529984_n.jpg
 
Elisabethh skrev:
For meg var de tre første ukene verst pga at babyen måtte ha mat så ofte. Gikk bedre når man kom forbi det. Men så fikk jeg også overproduksjon, og det sleit vi med i 3 mnd. Allikevel var jeg glad for innsatsen vi la inn, og fullamma til 6 mnd. Det er jo så utrolig praktisk når man får det til. For meg betydde det ganske mye å få til, og jeg så hele tiden hvor praktisk det var i forhold til flaske. Maten var liksom alltid med, i tillegg til at ingen ting kan erstatte morsmelk helt i forhold til innholdet. Vi amma til ca 1 1/2 år, og amminga redda oss mange ganger i forhold til trøst og diverse plager med tenner, og jeg er så glad jeg aldri gav meg i starten.
Jeg husker jeg hadde lyst til å gi opp i løpet av de tre første ukene, men har aldri angret på at vi beit tenna sammen og kom over kneika.
Klikk for å utvide …

Hvordan merket du overproduksjon på babyen?
Ville den ta puppen i det hele?
Her ligger han ved den puppen men han vil ikke ta orntlig sugetak. Men virker som han svelger for harde livet for det :p
Å hvor fort fikk du det?
Lurer på om det er litt for mye trykk i melkemaskinene i forhold til hva lille klarer å ta unna.

Håpe det går seg til å at dette er de værste hormonene som hærjer i kroppen.
Måtte gi opp amming med førere pga melkeallergi å d var en befrielse men samtidig en sorg i å ikke amme lille. Men da var han ca 4 måneder. Tok lang tid før tilknyttningn kom å mye sikkert pågrunn av at en hard kamp for oss.
 
Bkno2262672 skrev:
Det med stramt tungebånd, sjekket de det ved fødsel hos dere?
Minnes de sjekket det på første barnet men ikke dette.
Har du mulighet å si litt hvordan barnet oppførte seg ved puppen før det ble klippet ?
Klikk for å utvide …
Stramt tungebånd på begge mine også. Første ble klippet da han var nesten 6 mnd og minste nå da han var 2 uker (7 uker nå)
Mine klarte ikke å lage ordentlig vakuum og svelget mye luft når de diet. Jeg hadde store sår i 3-4 uker med nr en og i de første ukene med nr to. Hadde nr 2 vært nr 1, hadde jeg nok ikke klart å fullamme han. Han gaper i tillegg lite og var veldig vanskelig å legge til. Når den verste brystsprengen sto på så klarte han kun å koble seg på «godpuppen». Heldigvis hadde jeg erfaring fra førstemann og klarte å få til amminga likevel de to ukene før klipp.
Nr en ble sjekket av tre helsesøstre og to leger som alle mente at det ikke var stramt nok til å klippes. Valgte derfor å få det sjekket privat hos noen som KAN dette med stramt tungebånd nå jeg oppdaget hvor lite kunnskap det er i det offentlige.
Nr to ble avfeid på barsel, men siden jeg kjente igjen alle symptomene fra førstemann gikk jeg privat med en gang.
Hvis du mistenker stramt tungebånd ville jeg meldt meg inn i støttegruppa for stramt leppe og tungebånd på fb. Der kan de MYE og kan si noe om hvem som kan sjekke i nærheten av der du bor..
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp