Gi opp amming?

[Nanakorobi Yaoki]

Det med stramt tungebånd, sjekket de det ved fødsel hos dere?
Minnes de sjekket det på første barnet men ikke dette.
Har du mulighet å si litt hvordan barnet oppførte seg ved puppen før det ble klippet ?

Det var stramt bakre tungebånd så det «synes ikke» om man ikke vet hva det er.

Før det ble klippet var hun mye urolig, sugde langt ute på brystvorta med trutmunn liksom (og ikke stort gap som de skal), derfor ble det en del «klikkelyder» fordi hun svelga luft. Dette førte til kolikk. Hun var grinete hele dagen, og skrek hele kvelden. I tillegg bæsja hun opp mot 10 ganger daglig pga. all luften. Jeg var kjempesår og gråt nesten når jeg ammet henne. Måtte bite tennene sammen! I tillegg ble hun aldri mettog jeg ammet sikkert 20 ganger i døgnet.

Jeg googla og fant ut om stramt tungebånd, og at bakre tungebånd ikke anerkjennes av det offentlige! Så vi måtte klippe privat.. selve klippet kostet 4000kr.

Dagen etter klipp var alt MYE bedre. Ny baby! Vi hadde allerede kjøpt inn masse flasker klare for å gi opp amminga, men så løste alt seg!

Hun ble blid og fornøyd og begynte å bæsje én gang daglig fra dagen etter klipp. Hun gapte høyere og fikk bedre tak og gradvis sluttet jeg å være sår.

Nå er amminga BARE kos og jeg er så glad for at vi fikk til dette I tillegg spiser hun absolutt alt av fast føde og er null kresen. Å ha stramt tungebånd kan også gjøre at man sliter med fast føde...

 

[Lynna19]

Jeg tenker at du bør gi det litt tid, men du vet selvflgelig best selv. Hvis det er vansklig så kan du kanskje ta kontakt med helsestasjon i håp om at de kan hjelpe deg litt der med å komme bedre i gang. Lykke til!

 

[MarMa89]

Kjenn etter selv, det vet du best
Hadde ikke spurt inne på et mammaforum, det hadde gjort meg mer usikker tror jeg.
Du er like bra, og ungen får et godt liv uansett

 

[Cosacita]

Har hatt problemer med ammingen med begge to og strevde mye, men jeg fortsatte og angrer ikke. (Ga opp med første etter seks måneder da) Hadde gjort det igjen. Andremann har hatt så stor glede og nytte av ammingen at jeg er glad jeg stod på.
Men dette var meg. Amming var viktig for meg og noe jeg var villig til å bite tennene sammen gjennom. Vi skal ikke fortelle deg hva du skal gjøre. Kanskje du bør gi det litt mer tid før du bestemmer deg. Å skaffe hjelp og råd hos Ammehjelpen kan være nyttig.

 

[Pingo87]

Jeg ville så gjerne få til ammingen. Ble nødt til å delamme fra starten, da han var liten da han ble født og gikk ned i vekt. Pumpet, ammet, ga flaske-repeat. Sov fint lite i denne perioden.. Hadde kontakt med ammehjelpen, helsestasjonen, akupunktur, drakk voldsomme mengder med vørterøl- you name it. Ville ikke gi opp å få til fullamming! Til slutt var jeg så utslitt og fortvila at jeg holdt på å bli skikkelig deprimert. Da fant jeg ut at nok var nok, og gikk over til flaske. Han var da tre måneder. Det var en ny verden for oss Jeg var klar for å slutte på det tidspunktet, og angret ikke. Lytt til deg selv og hva som føles rett for deg/dere er det beste rådet jeg kan gi

 

[Agnete]

Det jeg angret på er at jeg ikke sluttet tidligere med å amme med nummer en, jeg holdt på i over 4 måneder med pumping, smerter og gråt.
Og føler jeg mistet meg selv så når jeg ser tilbake på tiden nå så skulle jeg ønske at jeg ikke hørte på alle som sa gi det tid, amming er verdt også videre. Det var virkelig ikke det...
Men jeg ammet både to og tre uten så mange problemer, men fortsatt enormt mye smerter for jeg har raynauds fenomen.

 

[AnneS]

Det jeg angret på er at jeg ikke sluttet tidligere med å amme med nummer en, jeg holdt på i over 4 måneder med pumping, smerter og gråt.
Og føler jeg mistet meg selv så når jeg ser tilbake på tiden nå så skulle jeg ønske at jeg ikke hørte på alle som sa gi det tid, amming er verdt også videre. Det var virkelig ikke det...
Men jeg ammet både to og tre uten så mange problemer, men fortsatt enormt mye smerter for jeg har raynauds fenomen.

Akkurat likt her med førstemann, angrer på at jeg presset det så langt som jeg gjorde jeg slet også med raynards i løpet av ammeperiode med nr 2, men det roet seg heldigvis etterhvert (for fy søren så vondt!)

 

[Agnete]

Akkurat likt her med førstemann, angrer på at jeg presset det så langt som jeg gjorde jeg slet også med raynards i løpet av ammeperiode med nr 2, men det roet seg heldigvis etterhvert (for fy søren så vondt!)

Det er helt grusomt! Jeg har hatt det med alle tre men har bitt tenna sammen. Jeg trodde amming skulle være smertefullt, helt til jeg ble fortalt om dette.

 

[Stolt mamma]

Jeg synes du skal kjenne etter hva som er best for deg og babyen. Ingen av oss som kjenner på kroppen det du går igjennom. Det aller viktigste for babyen er at den har en mamma som tar vare på seg selv.

 

[Elisabethh]

Hvordan merket du overproduksjon på babyen?
Ville den ta puppen i det hele?
Her ligger han ved den puppen men han vil ikke ta orntlig sugetak. Men virker som han svelger for harde livet for det
Å hvor fort fikk du det?
Lurer på om det er litt for mye trykk i melkemaskinene i forhold til hva lille klarer å ta unna.

Håpe det går seg til å at dette er de værste hormonene som hærjer i kroppen.
Måtte gi opp amming med førere pga melkeallergi å d var en befrielse men samtidig en sorg i å ikke amme lille. Men da var han ca 4 måneder. Tok lang tid før tilknyttningn kom å mye sikkert pågrunn av at en hard kamp for oss.

Jeg merket det ganske fort. Alle har jo det som kalles brystspreng i starten, som kan forveksles med melkespreng. Men her var det overproduksjon rimelig kjapt, vil tro litt over to uke etter fødsel (husker ikke helt hvor fort det kom), hadde normal brystspreng først, og så gikk amminga greit før det var totalt spreng igjen. Vil understreke at det arter seg forskjellig på alle, og ikke alle får helt samme symptomene. Her var det lekking fra brystene nesten hele tida, også mellom ammingene, veldig sterk utrivning, babyen tok kun et par tak, og kunne ligge og svelge unna uten flere tak på lang tid. Babyen satte melk i halsen, brukte leppene til å knipe av for å bremse melka til tider. Babyen hadde skummende avføring (som tyder på mye formelk). Babyen gikk opp 300g i uka, noe som er noe høy vektøkning (det kan slå begge veier ved overproduksjon, noen går veldig lite opp i vekt, mens andre går opp ekstremt mye). Jeg hadde konstant melkespreng nesten, tok kort tid etter amming før jeg hadde spreng igjen, og begynte å lekke. Puppene var som to sprengte meloner, og brystvorta var til tider helt flat pga trykket og at de var helt fulle (har ikke flate brystvorter til vanlig).
Amming i søvn funka ikke alltid her, ungen ble utrolig stressa under ammingene pga melka som spruta. Når ungen slapp brystet måtte jeg holde over med ene hånda, for melkespruten stod ut i rommet. Ofte var både jeg og babyen kliss våt etter amming pga lekkasje fra brystet som ikke ble amma fra. Sleit også mye med gulping etter amming, noe som også er typisk.
Vi leste på ammehjelpen sin side, fant det om overproduksjon der. Gjorde intervallamming, men tok aldri den heltømmingen pga mas fra andre om at da ble det jo tomt en stund... skulle aldri hørt på det rådet om å ikke ta heltømming i tillegg. Også donerte vi melk til sykehuset for å slippe å svømme i melk, noe som hjalp masse her. Tok av verste trykket 1-2 ganger om dagen, pumpet kun ut sprengen, og for oss funka det som en midlertidig løsning. Da kunne endelig ammingen gå fredelig for seg uten masse lekking og melk i halsen. Vi gjorde også tilbakelent amming. Det som skjedde da vi gjorde tiltak var at babyen nesten måtte lære seg å amme på nytt, måtte faktisk jobbe for maten, i forhold til tidligere da det bare var nok med et par tak før melka fløt inn i munnen. Men jeg er veldig glad for at vi kom oss gjennom våre 3 mnd med overproduksjon. Vi fullamma til 6 mnd, så amma vi videre ved siden av fast føde til ca 1 1/2 år.

Råder deg til å lese på ammehjelpen og kontakte en ammehjelper for å få løst opp i problemene dersom du ønsker å amme (noe det høres ut som du ønsker). Og om du gir opp, så husk at det ikke er et nederlag, babyen må ha mat på ene eller andre måten. Du er uansett god som prøver å løse opp i problemet uansett hva løsningen blir.

 

[Bkno2262672]

Jeg merket det ganske fort. Alle har jo det som kalles brystspreng i starten, som kan forveksles med melkespreng. Men her var det overproduksjon rimelig kjapt, vil tro litt over to uke etter fødsel (husker ikke helt hvor fort det kom), hadde normal brystspreng først, og så gikk amminga greit før det var totalt spreng igjen. Vil understreke at det arter seg forskjellig på alle, og ikke alle får helt samme symptomene. Her var det lekking fra brystene nesten hele tida, også mellom ammingene, veldig sterk utrivning, babyen tok kun et par tak, og kunne ligge og svelge unna uten flere tak på lang tid. Babyen satte melk i halsen, brukte leppene til å knipe av for å bremse melka til tider. Babyen hadde skummende avføring (som tyder på mye formelk). Babyen gikk opp 300g i uka, noe som er noe høy vektøkning (det kan slå begge veier ved overproduksjon, noen går veldig lite opp i vekt, mens andre går opp ekstremt mye). Jeg hadde konstant melkespreng nesten, tok kort tid etter amming før jeg hadde spreng igjen, og begynte å lekke. Puppene var som to sprengte meloner, og brystvorta var til tider helt flat pga trykket og at de var helt fulle (har ikke flate brystvorter til vanlig).
Amming i søvn funka ikke alltid her, ungen ble utrolig stressa under ammingene pga melka som spruta. Når ungen slapp brystet måtte jeg holde over med ene hånda, for melkespruten stod ut i rommet. Ofte var både jeg og babyen kliss våt etter amming pga lekkasje fra brystet som ikke ble amma fra. Sleit også mye med gulping etter amming, noe som også er typisk.
Vi leste på ammehjelpen sin side, fant det om overproduksjon der. Gjorde intervallamming, men tok aldri den heltømmingen pga mas fra andre om at da ble det jo tomt en stund... skulle aldri hørt på det rådet om å ikke ta heltømming i tillegg. Også donerte vi melk til sykehuset for å slippe å svømme i melk, noe som hjalp masse her. Tok av verste trykket 1-2 ganger om dagen, pumpet kun ut sprengen, og for oss funka det som en midlertidig løsning. Da kunne endelig ammingen gå fredelig for seg uten masse lekking og melk i halsen. Vi gjorde også tilbakelent amming. Det som skjedde da vi gjorde tiltak var at babyen nesten måtte lære seg å amme på nytt, måtte faktisk jobbe for maten, i forhold til tidligere da det bare var nok med et par tak før melka fløt inn i munnen. Men jeg er veldig glad for at vi kom oss gjennom våre 3 mnd med overproduksjon. Vi fullamma til 6 mnd, så amma vi videre ved siden av fast føde til ca 1 1/2 år.

Råder deg til å lese på ammehjelpen og kontakte en ammehjelper for å få løst opp i problemene dersom du ønsker å amme (noe det høres ut som du ønsker). Og om du gir opp, så husk at det ikke er et nederlag, babyen må ha mat på ene eller andre måten. Du er uansett god som prøver å løse opp i problemet uansett hva løsningen blir.

Tusen takk for et godt å utfyllende svar
Kan virke litt som det vi sliter med.
Etter en hard natt så måtte jeg bare la melka renne med hjelp av varme fra hårfønerlitt før han spiste. Å det har hjulpet med hvert måltid så langt.
Så vi prøver hvertfall å stå han av litt til

 

[Elisabethh]

Tusen takk for et godt å utfyllende svar
Kan virke litt som det vi sliter med.
Etter en hard natt så måtte jeg bare la melka renne med hjelp av varme fra hårfønerlitt før han spiste. Å det har hjulpet med hvert måltid så langt.
Så vi prøver hvertfall å stå han av litt til

Uff! Overproduksjon er noe skikkelig herk! Det er et stort problem for dem som får det, og mange utenforstående tror man er heldig pga at man har mye melk. For mye gir utrolig mange plager. Ammehjelpen har en fin side om akkurat overproduksjon. Råder deg til å lese der, og både intervallamming og tilbakelent amming kan hjelpe masse. I tillegg sier du jo at det har hjulpet å få ut litt melk før amming, og det gjør jo at babyen slipper å få så mye formelk. Dette er vondt, vanskelig og tøft å stå i, så ønsker deg all lykke til! Også håper jeg du får noen tips på ammehjelpen som kan hjelpe deg. Hørt mange har hatt god bedring av heltømming og så intervallamming. Les om det, og test gjerne ut. Noen må heltømme flere ganger har jeg hørt. Men du må nesten bare prøve deg litt frem i forhold til ammehjelpen sine råd. Du har min fulle forståelse for at dette er vanskelig! Og om du hører av utenforstående at du er heldig, be dem lese seg opp. Fikk utrolig mye kommentarer på at jeg var så heldig som hadde overproduksjon, og det er virkelig ikke å være heldig. Igjen lykke til, lurer du på noe, så spør! Men ammehjelpen og en ammehjelper kan nok hjelpe deg best.

 

[inux]

Den som vil må bare dømme meg, men jeg prøvde faktisk aldri å amme. Tanken på det ammepresset som er der ute gjorde meg utrolig stresset og gjorde at jeg hadde skyhøye forventninger til meg selv. I tillegg har jeg av medisinske grunner vært nødt til å gjennomgå en brystoperasjon som kan vanskeligggjøre amming. Vi matet med flaske fra dag 1, men fokuserte selvsagt på å ha nærhet, hudkontakt og blikkontakt under mating fordi. Hadde litt trøbbel med magen en periode da erstatning kan være hardere for magen. Etter litt prøving og feiling med ulike typer flasker og mme så fant vi ut hva som fungerte for oss. Det har i enkelte tilfeller vært en fordel at begge kan mate som for eksempel i perioder med lite søvn. Da kunne en av oss sove mens den andre tok babyen. Flaske er litt mye jobb til ting blir en rutine. Viktig at flaskene vaskes og steriliseres før bruk. Vannet til erstatning skal også kokes hele flaskeperioden. Synes det er lite og mangelfull informasjon der ute men foreldrerådet (podcast) har en informativ episode om akkurat dette. Kjenn på hva du selv ønsker og trenger, ingenting er rett eller galt. Mamming før amming!

 

[Junibarn84]

For meg er amming så viktig at jeg har bitt tennene sammen de første ukene. Det er mye kroppen skal bli vant til, og både jeg og baby må lære oss hverandre. De første ukene med amming har vært dritt med alle seks ungene - såre brystvorter, brystspreng, tette melkeganger, baby som dier heeeeeeele tiden. Det er vondt og jævlig, men for meg er det så sykt verdt det! Når vi endelig får det til, jeg og baby, er det verdens mest praktiske og lettvinte måte å få i baby mat på, i tillegg til at det er en unik kilde til trøst, kos, sovemedisin, smertestillende etc etc.

Alle velger det som passer en best, men jeg synes man bør gi amminga en sjanse såpass lenge at man kommer over de første startproblemene.

Helt enig! For meg er også amming veldig viktig, og ja det er ekstremt hardt. Verre enn svangerskap og fødsel. Søk hjelp på helsestasjonen eller private ammehjelpere.

 

[Stolt mamma]

Den som vil må bare dømme meg, men jeg prøvde faktisk aldri å amme. Tanken på det ammepresset som er der ute gjorde meg utrolig stresset og gjorde at jeg hadde skyhøye forventninger til meg selv. I tillegg har jeg av medisinske grunner vært nødt til å gjennomgå en brystoperasjon som kan vanskeligggjøre amming. Vi matet med flaske fra dag 1, men fokuserte selvsagt på å ha nærhet, hudkontakt og blikkontakt under mating fordi. Hadde litt trøbbel med magen en periode da erstatning kan være hardere for magen. Etter litt prøving og feiling med ulike typer flasker og mme så fant vi ut hva som fungerte for oss. Det har i enkelte tilfeller vært en fordel at begge kan mate som for eksempel i perioder med lite søvn. Da kunne en av oss sove mens den andre tok babyen. Flaske er litt mye jobb til ting blir en rutine. Viktig at flaskene vaskes og steriliseres før bruk. Vannet til erstatning skal også kokes hele flaskeperioden. Synes det er lite og mangelfull informasjon der ute men foreldrerådet (podcast) har en informativ episode om akkurat dette. Kjenn på hva du selv ønsker og trenger, ingenting er rett eller galt. Mamming før amming!

Så flott at du skriver dette for jeg tror mange føler akkurat som deg, men ikke tørr å si det høyt. For noen handler det om mer enn å bite tennene sammen å holde ut eller litt startproblemer. Amming er vel og bra, men en mamma er viktigere å ha

 

[*RSB*]

Du vet best for deg og din lille, men starten er tøff. Jeg hadde lyst til å gi opp flere ganger, og prøvde flaske med morsmelk og erstatning bare for å avlaste meg og de såre brystvortene litt. Men jeg var så "heldig" at hun her ville ikke ha flaske i det hele tatt så da tok hun valget for oss og det er jeg kjempeglad for nå og jeg har vært glad flere ganger for at jeg fikk det til. Ammer fortsatt etter 13 mnd og vi trives begge med det enda.

 

[Sopha]

Hadde/har omtrent ikke utstående brystvorter så det ble fort sårt og smertefullt. Redningen ble 3-4 dager med brystskjold og smøring. Vet ikke hva som er dine grunner til å vurdere å slutte med amming, men det er jo ganske praktisk å amme da..

Lot ikke babyen ligge ved puppen etter han hadde sovna f.eks. Han ble ganske så effektiv. Valgte å høre litt på mamma der. På barselhotellet ville de at han skulle ligge å sutte kontinuerlig, samt at jeg skulle vekke han etter 1-2 timer for å få opp produksjonen og at han skulle spise nok. Han veide 4,5 kg ved fødsel, så det valgte jeg rett å slett å ikke følge opp.

Lykke til i allefall, hva som føles mest rett er jo helt opp til deg...!

 

[Greenmom]

Jeg synes en uke er for tidlig å gi seg. Ring en ammehjelper å be om råd