Gamlemor venter på siste barn ❤️

[Mindel]

Gravid uke 32+4

Vet ikke om det var bønnen til @ElskerJesus♡, men dagen i går var så bra Og har holdt humøret i dag og. Jeg takler den fysiske delen av sykdommen min veldig greit, men når det psykiske kommer i tillegg (det vi utreder på dps nå), så rakner det litt.. Men nå har det bare vært fysisk utmattelse, og det får fint, for det kan tilpasses.

I natt hadde kommende miste storebror første natt på eget rom Så flyttet sprinkelsenga han har bodd i til i sommer, tilbake ved senga vår. Vips har vi soverommet for oss selv, i 7-8 uker til sådan

Han bruker å våkne på natta og komme i senga vår, så var veldig spent på hvordan han ville reagere i natt. Hadde fått beskjed om å komme ut og gå til vårt rom (vegg i vegg). Hadde på kamera som jeg lå å glodde på, blant annet var jeg våken over en time mellom 4-5 unødvendig når ingen er våken hehe. Men han sa mamma i søvne en gang, og gnidde litt osv. Men etter det, så sovnet nå jeg, og både jeg og gubben våknet før ungen - så fikk med oss live når han våknet og hva han gjorde da hehe. Men det var en bra første natt, da! inne på nye soverommet hans er det plass til å dra ut senga, så kan gubben ligge med han om det skulle vært nødvendig når vi får en baby. Det blir litt trangt, vi er ikke små mennesker hehe. Sist bygde jeg opp med masse puter på begge sider, ammepute og greier og greier, så tok jo over hele senga hehe. Mye av natten består jo av det så..

Så prosjekt å få organisert til fødselen er i gang i alle fall, er sååå mye igjen, har drevet og flyttet klær i dag. Til én unge liksom, er mange igjen Og med mine begrensninger føles det som å løpe maraton, selv om jeg sitter på en stol og ber ungen gjøre ditt og datt (hent genseren, prøv dette, hent poser, legg dette der osv). Og 3 åringen er en ramp når han ikke får 100 % oppmerksomhet, så han river ned huset i andre enden Så blir det ekstra arbeid over alt. Men men, litt overveldet nå på kvelden, tenkte det skulle føles fint å organisere osv, men tvert i mot blir det bare mer kaos hehe. Er så mye med så mange, så det tar så mye tid å få det gjort.. Men et skap tømt (dvs at alt må gås igjennom, sorteres i egnede beholdere, markeres bæres på ny plass osv). Har lagt bort klær tiltenkt 3 åringen om 8-10 år liksom hehe. Så vi har mye liggende å vente, mye! Og jeg har ikke helt kontroll, er blitt så mye på loftet at det har blitt kaos. Det liker jeg ikke.. Men men, en ting av gangen nå!

Begynte også å se på bilstol oppi her, men herregud for en jungel Så det fant jeg fort ut at det må jeg vente med, hodet har ikke kapasitet til du nå hehe. Helt fullt, glemte å hente ene ungen på fritidsaktiviteten i stad, liksom

Men jeg hadde fått journalnotat fra timen på føden så jeg, og jeg stusset over dette med størrelsen?



Dette var jo lege, sist var det ultralydjordmor. Hun sa ikke percentil, hun sa bare 4 % under. Men her står det 18 percentilen, det betyr at 18 % er mindre på dette tidspunktet, og 82 % større. Synes det var mye? Det var ingen notat på Helsenorge fra timene med ultralydjordmor, så vet jo ikke ha hun har skrevet. Vet at det er innenfor normalen (grensen går på 10 percentilen), men tenkte på om det var en kraftig "nedgang"? Ikke sikkert gav har tallene fra forrige gang, siden det ikke var han som tok den. Men men.. Gjennomstrømning til morkake, hjerne, navlestrengen osv var fint, så så lenge alt er greit så er det kanskje ikke så nøye?

 

[Mindel]

Av en eller annen grunn blir innlegget først postet etter tre ord

 

[ElskerJesus♡]

Så godt at du har fått nokre fine dagar, ber om at det skal vedvare
Huff, føler med deg! Har starta på prosjekt kaosklær her også, har eit vist system på loftet, men det er ALT for masse klær, har arva for mykje og kasta/gitt vekk alt for lite. Så skal sortere slik at kun dei finaste og beste klærne får bli, resten blir gitt vekk/solgt. Men det er myyykje jobb. Så misunne deg ikkje å styra på med det i tredje trimester men heier på deg

 

[Mindel]

Gravid uke 33+1

Av en eller annen grunn trodde jeg at det var i dag jeg skiftet uke hehe. Jaja. Ikke så nøye. Det er jo uansett nedtelling til uke 40, ikke 40+3 som faktisk er termin! Snart høygravid og, merker ikke sånn veldig til det egentlig. Mest "plagsomme" er at det er tungt å snu seg i senga, har så innmari mye ligamentsmerter, og de kommer jo hver gang man snur seg. Og så må jeg snu meg så ofte hehe. Jaja.

Minstemann har vært såå flink på nytt rom denne første uken, kommet inn til oss og forstått hele prosessen med det. Han har hatt noen netter han har kommet inn rundt midnatt, men fått litt kos i senga, så har jeg fulgt han tilbake til sitt nye egne rom. Det hadde jeg aaaldri trodd skulle gå, for det har ikke fungert når han har hatt senga ved min i alle fall hehe! Men det hjelper jo veldig når lillesøster kommer. For kos og trygghet skal han få, men ja, klarer ikke 7 timer med han i senga med en liten baby og. Det blir mye å holde styr på hehe (at han ikke legger seg på henne osv).

I dag var det jordmor time, alt så fint ut Dvs. jeg ser jo litt sånn..blodtrykket mitt bruker ikke være så høyt. Og jeg hadde nok kanskje reagert på det om jeg var jordmor (slapp ikke ut av føden når jeg var der før overtrykket var under 140 sist). Menmen, det kan være reaksjon på siste tidens ekstreme trykk, jeg håper jeg får det litt på avstand nå. Men ja, magen vokser som den skal, akkurat på streken hehe!

Jordmorkontroll 11.09.25
Uke: 33+1
Vekt: Samme som da jeg ble gravid
BT: 139/83
Urin: L++
Ødem: +1
Leie: HB (hode bevegelig)
Magemål: 31 cm
Fosterlyd: 145

Jeg spurt om å få ta en sjekk av HB og ferritin, siden sistnevnte hadde gått ned veldig mye sist måling. Det er litt vanskelig å si hva som er hva, men siden formen min er litt sjaber, tungpust (som alle gravide er), men tunge lemmer og melkesyre av små ting - som også kan være ME. Men om det er NOE som kan gjøres noe med før fødsel, så hadde det vært topp. Tar en slik Aminojern hver dag (når jeg husker det), sammen med multivitamin og d-vitamin. Ja, og den lavose blodfortynnende.

Fikk også satt RSV vaksinen, så nå er det også gjort! Må le litt, har jo timet og tilrettelagt veldig - måtte ha resept fra lege, så få det til apoteket, det måtte bestilles (fikk indikasjoner på at det kunne være leveringstid), men så kom den veldig raskt. Men må oppbevares kjølig, så ringte apoteket om den kunne ligge der til jeg skulle på kontroll. No problem. Så hadde jeg time hos jordmor i dag kl.9, jeg var på plass utenfor apoteket 8:15 - og de åpnet ikke før..9. Djeez. Så måtte jo bare sende melding til JM og si jeg ble litt sein. Det ordnet seg heldigvis Så nå er beskyttelse for RS virus på vei til lillemor!

Pratet ellers litt om styret som har vært med NAV og dette, og at jeg har fått innpass på DPS til utredning for kompleks PTSD. Var litt sånn.. i tenkeboksen om jeg skulle ta det fram, jeg vet at det henger veldig i "i systemet" når det gjelder psykisk sykdom hos mor. Jeg hadde ikke hatt behandling for noe på mange år nå sist svangerskap, men enda ble det sendt sånn "obs, psykisk sykdom hos mor" i papirene fra fødeavdelingen til helsestasjon. Og jeg skjønner at tanken er god altså. Og nybakt mor er sårbart osv. Men det kan også bli tatt litt feil. Men akkurat denne gangen er det helt greit, for jeg er ikke 100 % sikker på hvordan jeg vil reagere denne gang. Forrige svangerskap var jeg på en kjempe fin plass, veldig forberedt og sterk. Nå føler jeg at NAV og dette har brutt meg helt ned. Så et dårlig utgangspunkt egentlig.. Håper å bygge meg litt opp nå siste ukene. Vurderer også å spørre DPS om vi kan intensivere disse utredningstimene, så jeg "kan bli ferdig med det", og kan fokusere på baby heller akkurat nå. Men de er nok presset med tid, så vanskelig å få to timer i uken. Et alternativ er jo også å bare pause det hele, men det skulle være bare 6 utredningstimer, og jeg er ferdig med tre nå. Blir nok litt mer enn det tror jeg, for vi henger etter skjema Men det betyr at jeg vil gå dit til ut i Oktober, og potensiell fødsel er jo i Oktober. Jaja. Ordner seg nok, jeg får ta det som det blir. Får vite neste gang om vi kan pause til 6 uker etter fødsel, eller om vi må avslutte, så søke tilbake. Det hadde jo vært veldig tungvindt, og litt kjipt i og med at jeg i teorien må ha noe på aktivitetsplanen min hos NAV. Men, jeg kommer ikke til å si noe til NAV, for vi skal jo plukke opp tråden igjen, det er bare deres system på DPS som er litt sånn firkantet når det blir opphold.

Ellers fikk jeg terminbekreftelse fra jordmor, så jeg sendte avgårde søknad om engangsstønad. Det har jeg aldri gjort før, så det var..rart. Det er jaggu mye jeg må forsone meg med dette svangerskapet, som det med engangsstønad - det føles som en "degradering", jeg ønsker å være arbeidstaker og jobbe, ha rettigheter fordi jeg jobber osv. Og jeg har jo egentlig rett til permisjon, men jeg sier den fra meg. Og det at gubben skal være den som sender inn søknad om permisjon, det er og rart. Og bare det at vi har måtte innvolvert jobben hans, fortalte private detaljer om hvorfor ditt og datt. Og forteller hele foreldregruppen til klassen han er kontaktlærer for at han skal ha hele permisjonen (utelater selvsagt å si hvorfor, men folk tenker vel sitt).. Og skuffelsen til elevene, siste året på ungdomsskolen, og så blir det uro. Nei, er mye for min del, jeg kan ikke prate om det uten å gråte, for jeg føler så innmari skyldfølelse for at så mange skal "plages" av meg. Det er nesten uutholdelig..

Men så er det andre siden da, gubben som sier han har forsont seg med dette og det er absolutt helt greit for han. Han gleder seg vilt! Tenk så heldig han er, sier han. Once in a lifetime opplevelse og få ta del i hele livet til barnet fra dag 1! Alle oppturer og nedturer, alle slitsomme netter og tidlige morgener. Og ungene gledet seg SÅ Senest i går kveld satt 10 åringen og fikk helt sjokk når hun hørte det bare var ca. 7 Lørdager igjen!! Hun gledet seg sååå sa hun. Og spør om navn, og argumenterer for hva hun vi skal velge hehe. Og 8 åringen som holder orden på utstyr og klær, hun har sortert etter alder i poser Hun kler opp dukken sin da, så må nok ut på let etter ting rundtomkring i huset hehe. Det og utstyr! Hun er veldig opptatt av alt som har med baby å gjøre (enda!), vært det hele livet sitt hehe. Ser på ting som har med det å gjøre på tv og youtube osv hehe. Så det er veldig mye positivt altså, må bare ikke la det negative ta overhånd. Og jeg vet at psyken min egentlig er veldig bra, jeg var bare ikke forberedt på hvor tøft dette med NAV skulle bli. Jeg trodde i den logiske verden at dette ikke ble noe problem, og det synes jeg oppriktig enda at det ikke hadde trengt å bli. Men så et veilederen min ikke helt til å bli klok på, så da ble det sånn.

Men jeg ska aldeles ikke la meg knekke. I dag fikk jeg forresten svar på det siste jeg ventet på fra han, og selv om han ikke vil endre på referatet etter møtet, så printer han ut det vi tilfører og ikke er enig i, og scanner inn i systemet de bruker for dokumentasjon (der epikriser osv kommer). Så blir det i alle fall lest av andre, og ikke bare ligger lokalt i en samtale mellom meg og han. Jeg ventet på svaret fra han før jeg bestemte meg 100 % hva jeg gjorde om å høre om å bytte veileder. Og jeg tror jeg lander på å la det ligge for nå. Fordi jeg trenger å få avstand fra dette, og jeg skal i teorien ikke trenge å forholde meg til han før til våren, om jeg får godkjent å få behandling på DPS etter fødsel. Da har jeg det tiltaket, og trenger han ikke til noe før det er ferdig. Jeg må tenkte på helheten, og helheten sier at det er EKSTREMT viktig at jeg bruker alle dager fram til fødselen, på å knytte meg til magen og baby, og bygger opp en robusthet (spesielt i psyken etter denne knekken), og tar vare på meg selv. Å begynne styre med å klage på han nå, det vil trigge c-ptsd`en min (følelse av konflikt og "krig"), og sette meg helt ut av spill. Så det er ikke lurt å gjøre nå som jeg nærmest er høygravid.

Jeg må forresten begynne lese i den Positiv fødsel boka! Håper det gir meg noen gode tips Jordmor skulle også ta med partogrammet fra forrige fødsel, så skulle vi prate om det neste gang. Vi satt opp en time om bare to uker, bare fordi jeg synes 4 uker blir litt lenge (da er vi plutselig oppi fødsel snart) - og så får vi pratet om det før jeg har time på føden neste gang. I tilfelle innholdet av samtalen vår kan være greit å ha med til føden når vi vurderer datoen for igangsettingen. Datoen, og "hvordan vi gjør det". Jeg vil jo at det er mest mulig naturlig, så om vi kan få komme og bli lagt, få hinneløsning (evt. akpupunktur, men hun som satt det sist er egentlig gått av med pensjon, så vet ikke om noen tilbyr det der mer), og bare føle trygghet. Så er det en kjempe fin start for min del. Så ta det derifra, er det modent så kanskje vannet kan tas morgenen etterpå osv. Det er jo også litt logistikk i dette, vi har ingen rundt oss som kan hjelpe, så det blir at vår lille familie må hjelpe seg selv. Nytt siden forrige fødsel er jo at største er blitt 18 år, har lappen og tilgang på bil. Og det er jo suuupert. MEN - så så vi her om dagen av "min uke 40" (jeg bikker uke 40 på en Onsdag) er akkurat den uken hun skal ha en praksisuke på studiet sitt Ellers er det jo ingenting obligatorisk, og oppmøte gjerne kl.10, og to av 5 dager i uka studiedag på studiet hennes. Belastningen på henne blir jo veldig mye større når hun må være en plass kl.7/8 og hver dag og må levere minsten i bhg først, og praksis er jo litt stressende i seg selv. Huff, så det var litt strek i regningen.. Hadde lyst at vi denne gangen kunne være med senkede skuldre og litt bedre samvittighet. Menmen, den tid den sorg hehe!

Ellers virker det greit i magen, det er liv nok, ikke noe veldig store svangerskapsplager (jeg er så heldig der altså!). Svetter så fælt, har AC inne dag og natt Og i bilen. Mine samboere sitter under tepper rundt meg hehe! Men denne års September er jo ikke som den bruker, nå er det 17 grader og pissregn ute, så det går jo utover luftfuktigheten og. Varmt OG vått liksom hehe. Det positive med det er at jeg kan gå rundt med kjolene mine enda, og uten jakke (har ingen som passer magen uansett hehe).

Får oppdatere listen min litt!

Av ting fremover som potensielt påvirker situasjonen min rundt og i svangerskapet:

11. September - jordmor time (hente inn termin bekreftelse til søknad om engangsstønad)
11. September - søke engangsstønad
Uke 36-37 - gubben få sendt inn søknad til NAV ang overtakelse av permisjon
25. September - jordmor time - prate om fødsel
1. Oktober - ny vektkontroll av snuppa samt planlegge og få dato ang. fødsel
1. November - termin

 

[Mindel]

Nærmeste jeg har kommet til magebilde i det siste fra går! (og kom sideveis ser jeg.. Det er tatt ovenfra og ned hehe)

 

[Mindel]

Gravid uke 33+5

I dag er gubben hjemme syk, så da fikk vi sendt i permisjonssøknaden. Vi skulle egentlig sende den inn i helga, men syk gubbe og masse unger hjemme var en dårlig kombinasjon. Og greit vi ventet, for det meldte seg selvsagt mange spørsmål, som vi ikke hadde fått svar på i helga da det er stengt på NAV. Men nå er den sendt! Siden han er lærer har han utsatt permisjonen med periodene det er juleferie osv. Det har han bestandig gjort når han har hatt pappaperm, og uten at arbeidsgiver rynket på nesen av det. Jeg ser jo at lærer kvinner som har full permisjon ikke får denne goden (er opp til arbeidsgiver), så jeg er jo litt skeptisk til at de går med på det. Han tenker bare gi beskjed når han er tilbake, ikke noe mer enn det Men med ferie og disse utsettelsen, så blir han og baby hjemme til 27. Oktober 2026! Det passer bra.

Nå gjorde vi det slik at han tar en uke fra fedrekvoten før fødselen, så de to ukene betalt fra arbeidsgiver før der igjen (sjekket i tariffavtalen det ser står "kan tas ut i forbindelse med fødsel") . Så vet vi at han er hjemme om fødselen starter før igangsettingsdato. Og da går han ut i permisjon fra høstferien (uke 41 i innlandet). Dvs at han har 3 arbeidsuker igjen, inkludert denne

 

[Mindel]

Gravid uke 34

Er ikke dette en milepæl? Mener å huske at etter uke 34 så vil de ikke stoppe en fødsel, men mulig det bare er i tilfeller der fødsel er truende lenge før? Hmm.. Er i alle fall ikke lenge til jeg er høygravid har jeg fått med meg!

Dagene går nå fremover, mye opp og ned. Fikk tatt blodprøver nå sist jeg var hos jordmor, og fikk svar i stad med at HB var 12.5, Ferritin på 43 og HbA1c var 29. Jeg fikk ikke med meg at det var krysset av for sistnevnte, så det var jo greit. Men da er HB og ferritin stabil i det minste, så det er bra. Jeg startet opp med HB på 13.5 og ferritin på 123. Sist var det ca. det samme som nå, så da holder det seg stabilt. HbA1c er lik som i starten (referanseverdi 20-42). Det viser da snitt av blodsukkeret siste tre månedene, som er veldig bra Jeg har ikke tatt glukosebelastningen, så greit å følge med litt. Ellers er vekta lik som forrige uke, så ikke gått ned mer i alle fall.

Jeg fant ut på Tirsdag at jeg ufrivillig må ha avslutte hos DPS de seks ukene etter fødsel jeg ikke skal dra dit, for så å bli søkt inn igjen etter seks uker (..), som er litt irriterende. Psykologen jeg prater med er superfin, men hun er veldig ung, og jeg tror ikke hun har jobbet der mye (googlet navnet hennes, så vet hun startet like før sommeren hehe). Og har nok verken erfaring med så mange ulike situasjoner, eller løsningene i systemet. For min del øker det stresset meget, fordi jeg da er nødt til å ta kontakt med veileder på NAV igjen - jeg har med viten og vilje måtte blokkert han helt bort for å ikke bli deprimert og det som verre er. Etter at jeg bestemte meg for å vente med å høre om bytte veileder til etter fødsel pga. belastningen med det, så har jeg bare måtte ikke tenkte på han for å overleve. Og det klarer jeg fordi jeg ikke trenger å forholde meg til han før etter fødsel. Men nå..Ugh :/ Så har brukt en dag må på å gnu på hvordan jeg kan løse det.. Kan jeg la være å si noe? Siden jeg uansett har seks uker uten aktivitetplikt etter fødsel? Eller vil det være rart å ikke si noe, kan det bli brukt mot meg? Hva om jeg tar kontakt, så sier han at "da er du ikke innenfor kriteriene for AAP" og stanser pengene mine? Han er ikke fornuftig (slik jeg har opplevd han), og det jeg har tenkt som en selvfølge før, er ikke det med han. En løs kanon, og det både trigger meg og skremmer meg.. Så har virkelig ikke lyst å prate med han i det hele tatt, i frykt for responsen..

Så har jeg tenkt at kanskje jeg heller tar det via legen? Bestilte meg en time der (første ledige time er jo nesten om en måned ), og så kan jeg heller prate med han om det. Så er det i alle fall registrert i systemet at jeg har pratet med NOEN om det. Hun på DPS sier hun skriver i journalen slik at det ikke blir noe problem å komme tilbake etter fødsel. Regelen er 4 uker nemlig, før du mister plassen.. Så jeg prøvde å spørre om vi ikke kunne ha en time over telefon? Eller jeg kommer innom uten aktiv behandling? Men det virket det ikke som var mulig, man må ha en "plan" med timen, og planen (slik jeg har forstått) er en form for behandling. Hun mener dog at seks uker er litt for tidlig til det og.. Og det er jeg faktisk helt enig i. Jeg har en historie med å være sårbar, så jeg klarer ikke for mye greier på en gang. Og om denne babyen blir like krevende som sist, så vet jeg ikke hvordan jeg skal komme meg igjennom det. Sist var jeg ikke på felgen slik jeg har blitt nå, og det var veldig bra, for det var beintøft. Har jo pratte litt om det før, det startet allerede på sykehuset med non-stop skriking, legen undersøkte flere ganger før vi dro hjem, men fant ikke noe åpenbart. Og ikke bare gråt, men sånn "Jeg har vondt gråt". Det var helt forferdelig, var helt frynsete til slutt.. Men ja, om vi får en slik barselstid så klarer jeg ikke noe annet. Men det kan jeg sikkert prate med legen om? Jeg skjønner jeg har aktivitetskrav etter seks uker, men kanskje kan ikke DPS være aktiviteten etter kun seks uker. Kanskje etter 3 måneder? Et tiltak/aktivitet skal jo ikke gjøre deg verre i alle fall.. Og det er viktig at det ikke går utover psyken min mtp. samspillet med baby..

Men, den tid, den sorg. Prøver å tenke minst på mulig på dette, og mer på baby. For jeg merker at dette er litt tøft, og jeg er sårbar, og har veldig lite å gå på. Kjenner av depresjonen ligger å lurer litt, fordi jeg ikke har overskudd og energi nok til det om gir meg litt tilbake (familien, tanken på baby osv). Pratet litt med hun på DPS om det, og hun får dårlig samvittighet som må "dra meg igjennom" dette nå før fødsel, virker som det ikke finnes noen annen løsning enn at "sånn må det bare være". Jeg spurte om vi kunne prøve komprimere timene av utredningen som er igjen, så kanskje jeg får to uker uten å måtte forholde meg til så mye annet enn at vi snart blir en til, de siste to ukene før fødsel. Jeg tror hun forstod, og skulle spørre kollegaer (hun er også ikke Norsk, så litt sånn språkutfordringer her).

Jaja. Ellers må jeg si at jeg har fått strikket litt! Dressen jeg laget er ferdig, men må festes tråder på, og ordne knapper. Ble ikke kjempe fornøyd, men det er årevis siden jeg strikket noe ferdig, eller strikket i det hele tatt egentlig. Så jeg er stolt! Var innom garnbutikken etter fire nye nøster, og har sett på et sett jeg ville prøve på. Får se om tiden strekker til. Jeg tenkte også på et LIve babyteppe, men garnet er såå dyrt. Og jeg tror ikke jeg har nok tid og energi til å få det ferdig. Bli å koste 500 kr, så da skal jeg heller se om jeg finner det nydelige teppe jeg strikket sist! Skal vise bilde om jeg finner det, så får dere se!

Har veldig lite gravidplager, jeg er altså så heldig. Er liksom slik at jeg kjenner bittelitt halsbrann om jeg har drukket for mye, så går det over før jeg husker på at den er der hehe. Og ligamentsmerter, og søvnløshet, men det er nok både svangerskap og alt som skjer hehe. Ellers henger nå bare magen der


Ellers er det null, nada nesting og babyting i gjære her hehe.. Jeg tenker stadig litt på bilstol, det bør vel i alle fall ordnes. Men økonomisk er vi skikkelig i en dal nå, det kom mye uforutsett, og det ble en liten nedtur. Jeg har jo søkt engangsstønad for en uke siden, så om den blir innvilget før de ti ukene de mnete det tok, så har jeg litt mer handlerom. Ellers må man bare vente til neste lønn og neste utbetaling. Det er bare at det nærer seg hehe.Plutselig er det ikke mange ukene igjen, shitt altså.

Mannen har ikke fått spikret at han får ta ut permisjonen sin slik han har skissert. Det må godkjennes av rektor, og det har han ikke tid til å ordne før i neste uke sier han. Så er det jo at ikke HR rynker på nesa, men jeg tenker at så lenge rektor godkjenner, så kan vel ikke dem si noe annet? Greia er at avspaseringsukene (høstferie, juleferie osv) til læreren ikke "gjelder" når du har permisjon. Noe vi synes er rart, da hans arbeidstid og lønn speiler seg i få ha dette. De jobber mer hver uke (såkalt komprimert), så den avspaseringen i feriene er egentlig tid de har jobbet inn andre plasser. Så skjønner jeg jo at det kan virke urettferdig at man skal få denne avspaseringen når men ikke er på jobb, men igjen, det er en del av hvordan arbeidshverdagen er lagt opp for lærerene. Han har fått det godkjent i pappaperm, men det er jo bare 1/3 av ukene han blir borte nå. Men han har nå argumentene klare, så får vi se om de blir enige. Barnet mister 9 uker mer permisjon fordi jeg sier i fra meg min del, så det er jo 2 måneder den potensielt må i bhg på tidligere enn om jeg og skulle avvikle permisjon. Det river i hjertet hans.. Så håper det løser seg!

 

[Mindel]

Gravid uke 34+5

Fant tilfeldigvis ut at jeg regnes som høygravid Er det 40 dager til termin tro? Er i alle fall offisielt veldig gravid vil jeg si hehe. Edit: Måtte sjekke Preglife appen, og det står 40 dager til termin i dag

I dag har gubben endelig fått pratet med sjefen om permisjonen, vi har jo sendt søknad for en uke siden, men den kan endres i ettertid. Viktigste var å få den i systemet, og i køen. Sjefen må prate med HR ang å ta ut permisjon i disse avspaseringsukene til lærerene, vi vet jo at gav ikke har krav på det, men de kan innvilge det av velferdsårsaker. Han har argumentert for hvorfor han mener det vær innvilges, så får vi se. Blant annet er et av argumentene at barnet kun får 40 uker permisjon, der andre barn får (minst) 49. Dere fordi jeg ikke har permisjon, så mine 9 under blir borte. Dette er noe som står veldig viktig for gubben, det betyr to måneder tidligere i bhg, som han synes er helt hjerteskjærende. Og jeg selvsagt, men i dette tilfelle har ikke jeg noen stemme. Men "problemet" er jo at andres fravær i 49 uker hadde vært dekket av to arbeidsgivere, har faller jo all belastning på én (egentlig en sannhet med modifikasjoner, siden vi har samme arbeidsgiver, kommunen ). Men dere skjønner, hver sine ledere, hver sine budsjett. Mtp at kommunen vår går inn i Robæk styring og alt, så skjønner jeg jo om det ikke bli innvilget. Da får vi bare ta det som det blir, vi kan ikke planlegge hvordan ting er til høsten, jeg har plikter ovenfor nav jeg må innfri forå beholde mine penger, og det betyr at jeg må ta "barnevakt" på stående fot. Om han må jobbe, så må det være bhg. Vi har ingen som kan hjelpe oss rundt oss..

Men men, det blir som det blir, vi tilpasser oss, så ordner det seg nok. Ikke uroe seg for neste høst nå, heller fokusere på at det er et lite år til neste høst. Og hvor mye skal ikke skje før den tid! Gubben er over seg av begeistring, tenk for en unik mulighet å få lov å bidra/være sammen med barnet 24/7 over så lang tid, det får ikke alle fedre

I dag er det to uker igjen av jobben hans, om det blir som vi hadde planlagt. Det skal vær bankers uavhengig av hva de finner ut av permisjonen etterpå, men begynner de å krangle på det så er vi nok ikke vanskelige heller. Loven sier at han kan ta sine to uker fra arbeidsgiver "i forbindelse med fødsel", selv om det som oftest er etter fødsel, så kan det også være før. Han mister sine to uker om han tar de etter og, fordi hans begynner dagen babyen blir født når kun han har permisjon. Men mest viktig er jo helheten her, vi blir mest sannsynlig satt i gang en uke før, og med mine raske fødsler er det viktig for den mentale helsen til oss begge at han ikke er for langt unna. Så helt innafor at vi tar de to ukene før fødsel. Forrige svangerskap fikk jeg også høyt blodtrykk på slutten, og det var inn og ut av sykehuset (som han jo da må ute av jobb for å være med på). Sist vi var på sykehuset fikk jeg ikke dra før blodtrykket gikk ned, og det var 1 under grensen når jeg slapp ut. Så sannsynligvis blir det nok litt styr rundt det denne gang og. Så det ned der to ukene før er rett og slett en helhetsvurdering. Men ja, to uker igjen mest sannsynlig, det er rart.. Ukene før høstferien er veldig travle for en lærer, foreldresamtaler, foreldremøter, planer som skal organiseres, ny timeplan å komme inn i, ungene trenger noen uker på å komme i gang osv. Så det er det samme hvert år, sabla stress og overjobbing hehe. Da har det vært godt i år og kunne si at det går fint, for snart permisjon hehe

 

[Mindel]

Gravid 35+0

Velkommen uke 35! Nå begynner det virkelig å være på tampen altså.. En i perifer familie som ventet baby fikk i går, så da ringte min far meg og spurte når min baby kommer. Og så begynner gubben og telle, og shitt.. Det er 4-5 uker. Får nesten litt panikk, er så mye uavklart og..litt vanskelig, som jeg føler må løse seg i mellom.

Nå har jeg faktisk akkurat sendt melding til jordmor i kommunen her, for siste døgnet har jeg ikke kjent liv slik jeg bruker Jeg vet jo hun lever altså, men ikke bevegelser som hun bruker. Lange perioder der det ikke er noe, og når det er er det bare sånn..såvidt en liten. I alle fall ikke likt slik det bruker å være. Når jeg ligger på siden bruker det være mye bevegelse, men ikke vært noe inatt, jeg var på do, la meg ned og kjente etter. Helt stille. Så tenkte at jeg sender en SMS, så får hun vurdere som er fagfolk, da har jeg i alle fall konferert med noen. Ikke fått noe svar enda.

Gubben har enda ikke hørt noe om han får permisjon på disse avspaseringsdagene som lærerene har. Jeg er ganske sikkert på at det ikke blir innvilget, noe han tar veldig hardt på. For han mener det er til babyen og familiens beste, vi mister 9 uker permisjon til babyen fordi jeg ikke har permisjon. Og det er to måneder før i bhg. Men jeg skjønner jo også at det ikke kan "lastes" hans arbeidsgiver, de lastes jo allerede med at han blir borte i 40 uker, ikke i 15 uker. Vanligvis blir jo en permisjon delt på to arbeidsgivere. Jeg har prøvd å si til at han uansett er det en seier, for 40 uker er kjempe mye!! Så får vi ta det som det er når skolen starter til neste høst, om jeg har helse og tiltak via NAV som gjør at jeg kan være hjemme litt alene osv. Vi får bare ta det som det blir, ikke være lei oss for noe annet, og ta det som en bonus om han får være hjemme lengre med tulla. Håper på en avklaring i løpet av uka, for med 11 ukers behandlingstid på søknaden, så haster det litt når det er 4-5 uker til hun kommer. Dette er altså èn av tingene som jeg føler er uløst og burde være avklart før fødsel.

Så fikk jeg sjokk på DPS time på Mandag, i følge journalnotatet fra forrige uke skulle vi gjøre ferdig tester, starte på en ny osv - men når jeg kommer dit har hun diskutert meg i teamet, og de fant det ikke forsvarlig å fortsette med min livssituasjon med ME og graviditet Så hun avsluttet brått og brutalt. Noe som er HELT krise, HELT krise.. For dette skulle jo være aktiviteten min (for å beholde AAP) nå i vår, og jeg har jo bare akkurat klart å få NAV og veileder nok på avstand til at jeg ikke blir deprimert og det som verre er. Nå er alt helt kastet i lufta igjen, og jeg har ingen anelse hva jeg skal gjøre samtidig som jeg får en nyfødt, veileder er ikke følsom ellet omtenksom, kun firkantet og lovstyrt. Aktiviteteskravet mitt begynner etter seks uker, og da må jeg ha noe som de godkjenner. Bare tanken på å måtte høre stemmen hans gjør meg kvalm Dagen i går ble tilbragt i senga fra ungene dro på skolen, til de kom hjem. Helt ødelagt.. Venter på at DPS ringer opp, for jeg har tusen spørsmål, de ringte ikke i går, så håper på i dag da. Jeg må få høre at epikrisen blir "bra nok" slik at jeg får mulighet å komme tilbake,da kan jeg i alle fall ha det som et håret mål, at jeg kan søke meg tilbake etter seks uker. Men det er 50 / 50 sjanse for at jeg får innpass igjen. MEen går jo ikke bort, så om de mener jeg ikke tåler det, så tar de meg ikke inn igjen. Med en nyfødt i tillegg, kan de nok avvise det, meget sannsynlig, de leter jo etter grunner til å ikke ta inn folk. Jeg har prøvd å få innpass i 5 år (!!!). Ikke fordi jeg mener jeg er psykisk syk, men fordi jeg trenger å få utredet om det er c-ptsd jeg har fått etter barndommen min. Og om det er medvirkende årsak til at jeg blir ekstremt dårlig under alle type tiltak og kontakt med NAV og tiltak osv, for NAV skjønner ikke bæret av meg. Så det hadde hjulpet 200 % om det ble satt på papiret. Jeg har flere behandlere som peker og skriver det i sine epikriser, har venner som mener det, og jeg selv kjenner igjen alle tegn. Men jeg trenger å få det svart på hvitt..ME er en diagnose som ingen liker, for det er ikke målbart. Legen sier det er en uheldig diagnose og ha, og det skjønner jeg..

Så, sånn er ståa. Jeg har vært så lei meg, så utmtattet, så trist.. Og tenkt tilbake på denne fine reisen med å bestemme oss for å ønske bli gravide, hvor vanskelig det var å bli gravid, sædprøve, letrozol..å få beskjed om at vi måtte ha IVF, til å faktisk få det til på egen hånd! For et mirakel, og for den glede! Og så har alt blitt så nedtrykt og ødelagt, så unødvendig, at jeg i et øyeblikk angret på alt, og synes synd på ungen som må bli født av meg og min person. Nei, dette er ikke bra, jeg skulle så ønske det ikke hadde vært sånn her, det hadde det ikke trengt heller! Svangerskapene mine har brukt å være en opptur, bedre form, bedre livskvalitet. Men NAV har brutt meg helt ned, og så skulle det komme enda en nedtur nå like før. Skulle ikke vært lov..

Fikk svar av jordmor om å prøve mat, søt drikke, lyd mot magen, legge meg ned og kjenne etter bevegelser i en time og kun ha fokus på det. Om det ikke er normalt innen en time så skulel jeg ringe føden for evt. sjekk der i dag. Har jo sittet fokusert her kun med dataen på fanger, spist frokost, en pepsi max (ikke akkurat søtt, men har ikke søtt i hus ).Så får bare se an. Har time hos jordmor i morgen og. På bursdagen min, faktisk

 

[Ametyst83]

Kan du ikke søke deg til samtaler med psykisk helsehjelp i kommunen? Det også godkjent som aktivitet for nav. Mange som går dit når de ikke får gå på DPS. Også er det et gratis tiltak. Jeg gikk til samtaler hos n i kommunen når jeg var gravid med lille mann, hun og legen min gikk sammen og fikk meg ufør.

 

[Mindel]

Gravid uke 35+1

Jordmorkontroll i dag! Alt fint med vesla (og mammaen ), vi pratet litt om dette med liv, og jeg tenker det sikkert er greit. Mulig hun har lagt seg med beina innover, for i går kjente jeg en relativt "lang" rumpe nedover siden, så det må jo være rumpe og rygg. Har vært litt mer hæl og føtter tidligere. Og har ikke lyst å dra på føden i dag, gubben er ikke tilgjengelig til å være med, og jeg har ligget våken siden kl. 4 i natt osv Og så har jeg bursdag, så med litt søvn og litt energi har jeg mest lyst å slappe av til ungene kommer hjem, gubben blir borte til kvelden, så alle forventninger rundt bursdag faller på meg

Ellers holder jeg meg akkurat på vekta, 100 gram til og jeg er under startvekt hehe. Går liksom litt ned hvert uke, men det går helt fint. Veier så alt for mye fra før. Har samme vekt nå som når jeg fødte sistemann i 2022. Blodtrykket var bra i dag, eller overtrykket i alle fall. Urinen har stadig +++på leukocytter, men det har jeg hver gang. Hodeleie, 140 på fosterlyd id magen følger den røde linjen.

Ny kontroll blir om tre uker, det er jeg redd blir den siste altså Har time hos føden neste uke, så har hun fri en uke, så da blir det neste gang hun er tilgjengelig..

Vi gikk også igjennom de siste fødslene x hun hadde hentet ut partogrammene. Det jeg ikke hadde lagt merke til selv var at det to siste fødslene er helt like, til og med tiden de er født på er ca lik Morsomt! Men essensen er at vi har ca en time på oss fra vi skjønner det er fødsel, og en halv time fra det begynner å bli vondt. Så greit å ha med i beregningen. Til neste uke er det som sagt vekstkontroll, og vi skal prate om evt dato for igangsetting. Vi får jo liv å bestemme litt selv, det er jo ikke medisinske grunner, da er det jo ofte "to uker før" osv. Så jeg er jo veldig heldig sånn sett. Jeg ønsker en så naturlig fødsel som mulig, har hatt både spontane, igangsatte med drypp, litt hjelp og en blanding hehe. Den som fast hørt absolutt best var den med "litt hjelp". Å få være på sykehuset, og egentlig starte av seg selv var best! Da ble vi lagt inn etter avtale den formiddagen, fikk akupunktur, stripping, og en god cocktail å sove på Så våknet jeg med at fødselen var i gang, og første sjekk av åpning like etter var 7 cm. Men det å være på sykehuset har vært alfa og omega for liv trygghet. Forrige fødsel kom vi til avtale en uke før, men jeg følte det ikke var nødvendig, at vi kunne sjekke igjen etter helga, følte ingenting, hadde mye å gjøre, avslutning i bhg, innskriving på skolen osv Så da skulle vi komme neste virkedag, pga pinse var det tirsdag, en liten uke før termin. Det rakk vi da ikke Men den siste fødselen var ikke så kjekk, det har jeg jo pratet om før. Men det å ikke være på sykehuset ble veldig vanskelig, for jeg blir så urolig. At til slutt dro vi inn fordi jeg ikke klarte være hjemme med den angsten og uroen. Og når vi da kom inn så skjønte jeg ca halvtime før at der var fødsel på G, og da rakk vi bare inn ca (født 30 min etterpå). Og når man kommer inn vin det jo ha deg i senga, skal ha 20-30 min ctg, måne åpning osv. Men det GÅR IKKE når du er kommet så langt, og når alle disse riene skal komme på så kort tid så er det helt sykt vondt og intenst hele tiden uten pauser. Så det er ikke noe godt å måtte forholde seg til ting, bytte rom, møte menesker, bli kjent med folk og..føde liksom Så det hadde vært absolutt best om vi kunne kommet inn, bli lagt inn, og prøvd enkle ting og håpet det kom i gang av seg selv mens vi er der.

Min tanke kan være..at vi kommer inn fredag 24. Oktober, for en statusrapport, er det modent osv? Eller helt lukket og låst? Så komme tilbake mandag 27/10, det er under en uke før termin, og ordne det litt mer da. Men jeg er jo redd for recap av siste fødsel, det det går i gang av meg selv i mens What to do..

 

[Mindel]

Gravid uke 35+2

Da har gubben fått avklart med arbeidsgiver (eller HR) i dag at han ikke får utsette permisjon med lærerenes avspasering. Det er rett ut fra loven, men det åpnes i tariffavtalen for å ha skjønn osv, så han er veldig, veldig skuffa ut fra argumentene han hadde. Men fikk innvilget to uker velferdspermisjon (ti dager), så det er deres svar på hans argumentasjon for velferdsgrunner. Jeg tenker det er helt innafor, men han er veldig skuffa og lei seg. Det handler nok mer om at han føler han gir mer enn han får lønn for hver eneste dag (det gjør vel alle lærere ), og at han fra nå av ikke kommer til å gjøre en tøddel mer enn han før betalt for. Problemet er jo at det går utover han selv og kollegaene når man ikke "gjør noe ekstra" siden det er så skåret inn til beinet for skolesektoren. Jeg prøver å belyse at dette ikke er et problem på kommunalt nivå, men er høyere nivå. Men ja, han er svært såret over at de ikke viser samme vilje til å tilpasse som han gjør på kommunalt nivå, for han mener at det kan de. Jeg gjør gi han helga til å være såret, så må vi nesten bare forholde oss til det..

Da blir hans permisjon fram til 20. September neste år, selv om det et mange uker mindre enn barn med to foreldre i permisjon får. Tenker det får vi være fornøyd med..

Fikk omsider også pratet med psykologen på dps, hun hadde ikke sett beskjeden min om å ringe opp (la igjen beskjed Mandag) før nå men nå fikk vi en god halvtime med prat i alle fall. Og jeg fikk en ordentlig forklaring på hvorfor vi avslutter, og jeg fikk oppdatert litt om svarene jeg har gitt på den testen vi har kommet igjennom. For når jeg lette fram testen her hjemme og fikk spørsmålene foran meg, så ser jeg jo hvorfor denne testen ikke vil gi utslag nok på noen diagnose akkurat nå. Blant annet et problemet at dette er en ren ptsd test, og vil ikke være helt "rett" når den tar utgangspunkt i en spesifikk hendelse, og min "hendelse" er et uheldig mønster og hendelser påført over flere år. Blant annet vil ikke symptomtrykket jeg har komme godt nok fram fordi jeg ikke jobber, for å "ikke jobbe" er jo nettopp min måte å holde symptomtrykket nok nede på. Så da blir det mye nei svar på ting som egentlig er ganske plagsomt, om dere skjønner? Så dette tok jeg opp da.

I tillegg så kan hun ikke bruke de teknikkene og verktøyene hun har for å gå inn i svarene mine og pirke på hva jeg har opplevd (som jeg ikke husker), for å kunne utrede dette ordentlig. For hun ser jo at det er mer her, men hun kan ikke rote i det så lenge jeg er gravid. Så derfor mente de at det var bedre å avslutte nå, og si jeg kan komme tilbake ikke-gravid, for å gjøre det ordentlig, enn å si det ikke finner noen belegg for diagnose akkurat nå. Problemet er bare at det ikke er så lett å komme inn igjen

Men, jeg har forsonet meg med at dette må bare gå greit, at både legen og nav forstår dette, og at vi holder på en plan om å søke tilbake når jeg er klar etter fødsel (selv om nav er veldig på at det ikke må stoppe opp etter disse seks ukene jeg har fritak fra aktivitetskravet). Det tar nok litt mer enn seks uker å bli klar til å plukke i traumer på et slikt nivå. Og så får jeg bare la det ligge så lenge, og satse på at jeg kommer inn når jeg og legen vurderer at det er rett tid. Og at nav aksepterer det. Og så heller ta det som det blir om jeg ikke kommer inn igjen, ikke tenke på det nå.

Så sånn er det..

Ellers gir det seg jo ikke med bekymringer rundt helse, irriterende nok - for i går fikk vi den "gledelige" beskjeden fra forbundet vårt om at de går over til nytt forsikringsselskap.. Som i alle andre tilfeller bare er bra, for det gir jo som regel bedre vilkår.. Men, selvsagt må det jo være noe vanskelig For jeg har i 14 år betalt på en veldig dyr uføreforsikring, som for en engangsutbetaling med uførdiagnose.må etter at jeg blir førti er den dritdyr, men siden jeg ikke vet hvordan helsereisen min ender kan jeg selvsagt ikke si den opp nå. Men nå blir det trøbbel, for for disse "utvidede" forsikringene som har vært tilbudt til god pris pga forbundet, blir jo nå kastet opp i lufta. Jeg kav jo ikke ta kontakt med det nye selskapet (som forbundet sier jeg skal gjøre) og si: "Hei! Jeg far en gud sjanse for å bli ufør, vil dere ta over dekningen min på 2.8 millioner om jeg blir erklært ufør til neste år?". selvsagt vil det ikke det.. Og jeg kan jo ikke tegne en ny forsikring og fylle ut en helseerklæring hos dem nå, midt i et AAP forløp. Og selskapet de drar fra er jo selvsagt interessert i å gjøre dette mest mulig ugunstig for meg, så alle goder (som prisen, selv om vi prater om 2000 kr alene i måneden for denne forsikringen, synes ikke det er en gud pris ) ikke blir slik det har vært. Men jeg er på et vis tvunget til å beholde til enhver pris nå.. Jeg håper bare jeg får beholde den??!

Dette er liksom sikkerheten vi har holdt fast i, om alt går til helvete og jeg ikke kan jobbe, så får vi i det minste en engangssum som dekker huslånet vårt (det var poenget med det når vi anskaffet den og utvidet livsforsikring når vi kjøpte hus). Slik at vi til tross for sterkt redusert inntekt har råd til å leve ved i innfri huslånet..

Så when it rain, it pours synes jeg.. Kan vi ikke slippe unna litt bekymringer snart?

 

[Mindel]

Velkommen uke 36!

Herremin, snart er jeg "innenfor termin" Jeg er rørt! Tenk så fantastisk kroppen min er som lager baby som fint og lenge nok, takknemlig for det!

I dag var det time på føden for trivselssjekk, og dato for induksjon Det var ikke overlegen denne gang, men av de fineste personene på føden - hun hadde ultralydene alene før, men nå er de blitt flere pga. utvidet tilbud selvsagt, så ingen automatikk i at det er hun man får. Men hun har hatt ultralydene med 2010 barnet f.eks, for 15 år siden. Og hun hilste fordi hun kjente oss, og midt oppi seansen så bare "men, har jeg ikke møtt dere i dette svangerskapet?! Men jeg vet jo hvem dere er" Vi er litt viden kjent på føden og, etter snart sju barn hehe. Sånt blir lagt merke til. Men hun E R så koselig! Jeg trodde jo jeg skulle til denne overlegen, og han er..ja, jeg reagerer på han (igjen, mine barndomstraumer). Så jeg forholder meg til han, men psykisk så er det ubehagelig. Jeg vet jo han er faglig godt og alt dette, så det er helt greit. Men jeg tuller ikke, jeg hadde 110 i puls på venterommet, for han er så ubehagelig, kroppen min tar helt overhånd. Så jeg har ligget våken i natt og uroet meg for masse, jeg synes dato var vanskelig, forventninger osv. Men når hun fine jordmoren titten fram rundt hjørne, så sank pulsen, jeg var ikke på gråten lengre, og dato var heelt greit! Nå er følelsene rundt det helt annerledes. Jeg vet at damene på føden er flott folk, så det går bra. Han overlegen kommer bare om det er noe farlig, og det blir det ikke.

Så gikk ut derifra og for første gang på..veldig, veldig lenge, så var jeg både rørt, glad og forventningsfull til at SNART ER BABY HER! Det har vært så mørkt, så utrygt, så skummelt, så lenge. Og det har vært så trist, for dette er jo såå ønsket, og vi har jo gledet oss i ett år før vi i det hele tatt ble gravid. Så det at reisen har blitt så tøff og tung, har vært vanskelig å svelge. Men i dag, i dag kjente jeg på en sånn skikkelig pur glede Det var så godt, en liten følelse av hvordan jeg egentlig er, og hvordan tingene egentlig står til..

Veldig tilfeldig hadde jeg time hos legen i dag og, for å få ryddet unna NAV og dette. Og han tok det på sin kappe at vi i det hele tatt hadde begynt med DPS greiene før fødsel, han burde jo tenkt at det ble tøft og ikke rett tidspunk. Så han støttet DPS i å avslutte nå, så avtalte vi at vi plukker opp tråden etter tre måneder etter fødsel, ser om ting er ok nok til å sende ny henvisning da. Og skrev dette til NAV, de har jo sagt at jeg har aktivitetsplikt etter sekus uker osv. Men er det ikke forsvarlig, så er det ikke forsvarlig. Det er nå bestemt av en lege ut fra min situasjon, så da får veileder forholde seg til helsepersonell, som han har sagt han bare gjør (vil ikke høre fra meg). Nå er jeg meget spent på om jeg får en "da må vi avtale hva du gjør i mellomtiden"-melding eller telefon, eller om han forblir taus og bare la det skli. Jeg håper jo på det siste, men han er ikke til å bli klok på, så ikke godt å si. Men UANSETT, jeg driter i det. Jeg tar det som det blir, hører jeg fra han så tar jeg det da. Nå skal jeg senke suldrene og pleie kropp og sinn, faktisk på doktorens orde - jeg skulle ikke tenke noe mer på dette nå, bare kose meg med de siste ukene, og ta i mot baby. Og det skal jeg gjøre, jeg trenger å komme meg litt unna krav og stress som jeg ikke har forutsetning til å mestre akkurat nå.

For hold dere fast; om tre uker og en dag, så er jeg på føden!

SIden det ikke er medisinske vurderingen som er greia, så kan vi bestemme litt selv. Så planen (selv om det står innleggelse i brevet) er å sjekke modning, er kroppen klar, hvor mye intervensjoner må til, hvordan har JEG det, ikke minst. Så tar vi det derifra. Og fra å være vettskremt i går og i dag, er jeg egentlig klar og glad for dato i dag Det har så fantastisk mye å si hvem du møter, og hvordan du blir ivaretatt, kanskje spesielt for meg som reagerer veldig på utrygghet.

Ellers var alle mål tipp topp av babyen, og hun spurte om det var en jente eller gutt vi så på? Og da måtte vi faktisk si at vi TROR det er en jente, vi har jo faktisk ikke spurt etter vi hadde privat ultralyd i uke 13-14 Eller kanskje vi fikk det bekreftet i uke 18? Husker ikke, men alle ultralydene etterpå har vi i alle fall ikke spurt. Synes ikke det passer seg på vekstkontroll, det er jo ikke derfor vi er der. Men med hun her er det bare koselig, og hun som tok det opp, så hun skulle selvsagt sjekke Og det er fremdeles en lillesøster Som lå å slikket på livmorveggen sa hun hehe. Helt klint inntil nedi der. Hodet har jo vært ned nå i over ti uker, så liker seg der. Nå lå ryggen til min venstre, og beina til min høyre. Det kjente vi på veien til sykehuset, har forresten tatt seg opp igjen med bevegelser etter en stille uke. Men hun lå sikkert med beina innover da. Størrelsen var helt perfekt! Vokser og følger sin kurve. Gjennomstrømning i hjerne og hjerte, morkake osv alt fint, alt fungerer tipp topp. Estimert til ca. 2700-2800 gram i dag. Helt perfekt ferdig baby, jo!!

Så, så langt i dag, en flott dag. Og jeg kan roe hodet mitt med en "plan" til tre måneder etter fødsel, om NAV ikke slår seg på bakbeina - velger å tenke de ikke gjør det om jeg ikke hører noe. Så nå er det full fokus på at vi snart blir en familie på ni (!!). Vi har ikke orden på NOE, I kid you not, jeg har kjøpt inn litt klespakker for mange måneder siden, men har ingen oversikt over størrelse eller hva det er Ellerhvor det er.. Og vi trenger bilstol og madrass til seng vet jeg. Og masse slike små greier jeg ikke har oversikt eller satt meg inn i fordi det har vært så mørkt og negativt. Men, nå går gubben ut i permisjon fra Fredag, så er planen å bruke høstferien på masse praktisk, gjøre seg klar til baby. Han er kommet over dette med permisjonen, og de signerte avtale som utløser at lønn sender inntektsopplysninger til NAV, igår - men usikker på om de har sendt enda. Men ting ruller i alle fall. Så er det 11 ukers behandlingstid fra NAV mottar inntektsopplysningene da. Satser på at det ordner seg, orker ikke tenke noe annet. Og ser ikke noen grunn til det heller, at det ikke skulle ordne seg. Har ikke hørt noe ang engangsstønaden, som er litt derfor vi ikke har bilstol osv, nå er det tre uker siden jeg sendte inn. Andre fikk både svar og penger i løpet av 1-2 uker, men de var ufør. Så ganske soleklar sak, litt mer greier når jeg egentlig har rett på permisjon, forsto jeg. Men ja, innen seks uker står det, så kanskje til fødsel, får håpe det, så vi får bilstol (neida, if all else fails så bruker vi mastercard).

Men alt i alt, en gledens dag synes jeg, føler enorm støtte av legen min, han er virkelig glad på våre vegne og det kjennes helt inn i sjela mi. Det er helt genuint. Og taler min sak, så det er veldig godt. Da føles ting trygt.

 

[Mindel]

Gravid uke 36+2 - 20 dager til føden

Åh, jeg er så lettrørt og sår, det er så slitsomt Har kjørt gubben til siste jobbdag dette skoleåret, og vi bakte kake til elevene i går kveld, var i Sverige og kjøpte brus han skulle ha med.. Og så satt jeg der på en benk, og tenkte på at det var tre uker til vi muligens setter i gang i går, hun var 2.7-2.8 kg på onsdag, og jordmoren pratet om 150 gram i uka.. Det betyr at hun kanskje blir et halvt kilo til før hun er her, hun er jo ferdig og så rørt da, midt oppi butikken glad, rørt takknemlig.. Alt på en gang.

Så ja, siste dag for han, jeg dro innom konditoriet og hentet kringle til personalet etterpå.. Klassen hadde gitt han blomst og et fint kort der alle hadde skrevet en liten ting til han Han hadde nesten klart å ikke grine, assistenten grein i strie strømmer Begynner å gå skikkelig opp for meg at det kommer en baby snart.. Ikke minst at dette er siste dagene noen gang jeg kjenner et menneske leve inni meg, bære noen under hjertet mitt Og hvor takknemlig jeg er for hele livet mitt. Jeg er så heldig

 

[mamat2prinsesser&4prinser]

Gravid uke 36+2 - 20 dager til føden

Åh, jeg er så lettrørt og sår, det er så slitsomt Har kjørt gubben til siste jobbdag dette skoleåret, og vi bakte kake til elevene i går kveld, var i Sverige og kjøpte brus han skulle ha med.. Og så satt jeg der på en benk, og tenkte på at det var tre uker til vi muligens setter i gang i går, hun var 2.7-2.8 kg på onsdag, og jordmoren pratet om 150 gram i uka.. Det betyr at hun kanskje blir et halvt kilo til før hun er her, hun er jo ferdig og så rørt da, midt oppi butikken glad, rørt takknemlig.. Alt på en gang.

Så ja, siste dag for han, jeg dro innom konditoriet og hentet kringle til personalet etterpå.. Klassen hadde gitt han blomst og et fint kort der alle hadde skrevet en liten ting til han Han hadde nesten klart å ikke grine, assistenten grein i strie strømmer Begynner å gå skikkelig opp for meg at det kommer en baby snart.. Ikke minst at dette er siste dagene noen gang jeg kjenner et menneske leve inni meg, bære noen under hjertet mitt Og hvor takknemlig jeg er for hele livet mitt. Jeg er så heldig

Åh, herregud, så vakkert Tenk dét, snart er lille frøkna her Blir så rørt selv, så fint skrevet Du skriver så fint

 

[Mindel]

Gravid uke 37+4 - 11 dager til mulig igangsettelse

Jeg gledet meg så til å komme inn på uke 37+0 for å oppdatere, når dagen kom så rakk jeg det ikke

Men nå er det under tre uker til termin, og 11 dager til evt igangsetting. Skriver eventuell, for siden det ikke er medisinske grunner til igangsettingen, så har vi mulighet til å bestemme litt selv. Jeg har lyst til minst mulig intervensjon, men samtidig at det skal være trygt og forutsigbart (så langt man kan få det i en fødsel). Forrige fødsel var så kjedelig avslutning på fødekarrieren min, så håper jeg kan ha en ok fødsel denne gang som føles som en avslutning på flere måter.

Fikk melding om at "Positiv fødsel" boka mi måtte leveres nå før helga, så da måtte jeg lete den fram og begynne lese Så det har jeg gjort i rykk og napp, og er ferdig nå. Skal levere den i dag, så får de sendt den tilbake til biblioteket de lånte den fra. Kunne ikke forlenge lånet da noen stod på venteliste. Så det er i hyggelig, at noen andre venter og gleder seg til å lese!

Har gjort meg noen tanker om fødsel etter å ha lest den, og den har absolutt gjort meg mer i stand til å tenke på fødsel, for jeg har gjort dette såpass mange ganger, og kommet både uforberedt og forberedt - og har erfaring med hvordan begge påvirker meg. Jeg er litt var forventninger, så fallhøyden er stor når man har forventninger. Men så i dette tilfelle med fødsel, så er det absolutt bra å ha gått igjennom litt forventninger med seg selv. Eller, forventninger - i alle fall ønsker, og kjenne på "hva trenger jeg". For jeg trenger ikke alltid å gjøre som alle andre mener er rett for en, eller systemet, eller andres forventninger. Bare for å gjøre det lett for andre. For jeg er jo også viktig og min opplevelse av det hele.

Men ja, jeg vil få fram at jeg ønsker minst mulig intervensjon, jeg ønsker minst mulig folk, egentlig at vi er mest mulig alene, dempet belysning, og ro - stillhet. Vil ikke blitt stilt spørsmål til, ikke pratet til, og helst at folk ikke prater mer enn nødvendig. Jeg har også veldig lyst til å være i vann, men det har aldri blitt tid til, eller spørsmål om. Prøvde ta det opp med jordmor nå sist, men virker som det kan være vanskelig fordi det ikke er alle som er sertifisert til det, og at jeg egentlig med min overvekt har ulike tiltak som de egentlig må gjøre. Faktisk står det i retningslinjene at jeg skal ha både veneporter og epidural lagt inn i tilfelle osv. Og da utgår en del. Og, det er helt i mot det jeg selv ønsker minst mulig hussel, liksom.

Og når det er sagt, dette anestesitilsynet som har hengt over meg som et spøkelse hele svangerskapet, det tror jeg de har tenkt jeg ikke trenger mer Så mulig jeg ikke trenger alle tingene som følger med heller. Alt etter hvordan fødselen utarter seg, så er det ikke helt tida til det heller tror jeg. Med jenta vi satt det i gang med med å ta vannet, drypp osv (nr. 4), så er aktiv fødsel registrert kl.14, og hun er født kl. 14:30. Så det ville jo aldri vært noe rom for epidural noen plass her. Og det halvtimen er intens, helt forferdelig for å være ærlig Så du ikke forvente å ha noen samtale med meg der Og det var litt det som ble feil sist fødsel (kom i gang av seg selv før induksjon) og, da kom jeg jo inn med rier, jeg skjønte ikke at det var fødsel for jeg stod i gangen på sykehuset. Og da er den aktive delen i gang, og vi kom inn halv fire, født 4:03. Og da kan ikke jeg legge meg i en seng og blitt stilt spørsmål, måle ctg, sjekke åpning osv. Da må jeg rett i fokus for å ikke miste klinkekulene mine helt. På den andre siden har jo jordmor en plikt til at ting er forsvarlig, så hun kan jo ikke slutte og mase og gnåle om å få sette på ctg osv. Den rasjonelle meg skjønner og vet jo dette, men urkvinnen i meg klarer ikke rent fysisk Og mye derfor vil jeg ikke gå i gang av meg selv hjemme, være utrygg og bekymret for om vi kjører fort nok til sykehuset, om vi rekker det, og så når vi er der så skal vi begynne med masse greier jeg ikke får til fordi vi er like rundt forløsningen. Det føltes ikke bra ut, og gjorde heller opplevelsen veldig dårlig sist. Da blir state of mind'n på en litt dårlig plass, og det er et veldig dårlig utgangspunkt for å føle deg som en kompetent fødekvinne Og du har ikke lyst å gå i full panikk modus fordi du mister det helt, det er også veldig triggende for meg med mine greier fra barndom. Akkurat det har jeg ikke sagt til noen, men jeg vet selv hva som er bra og ikke for meg i den settingen, så en del handler om å unngå akkurat det.

Så, poenget var bare at den boka satt i gang en del tanker, om hva jeg trenger, hva jeg ønsker, hvordan jeg vil ha det. Og jeg håper så ser jeg er moden og ting er helt klart om 11 dager. Men jeg vet også at igangsettingene og disse tingene har blitt gjort ca på termin tidligere, og nå vil vi være over en uke før termin. Så er redd det er for tidlig, rett og slett. Så har måtte ta stilling til det og, hva gjør vi om det ikke er modent og klart.. For torsdag er en dum dag Ny sjekk fredag blir for tidlig, sjekk i helga får du ikke (bare akutt, selvsagt), så da må vi vente til mandag.. Så blir avveininger som nå gjøres, vil mandag bli for lenge? Hvordan takler psyken min det? Og mandag er en dum dag (og dum uke), for da starter barnevakten vår i praksis. Hverdagen hennes til vanlig er jo bare seg selv - så fulltidsjobb er hun ikke vant til (som praksis blir), og å ha enesnsvar for en treåring er hun ikke vant med, levering i bhg osv, ikke vant med, og skulle rekke det før jobb (som vil bli klokken 7), absolutt ikke vant med Og så da de andre 5 søsknene, som ikke klarer stå opp av seg selv bestandig, få matpakker i sekkene, huske gre håret osv. Ikke minst lage mat, til så mange. Og rydde og holde orden....

Så ja, jeg må nesten veie litt for og i mot, jeg vet ikke om jeg KAN si nei til igangsetting torsdag, for jeg ser hvor mye ekstra stress det blir for alle om jeg venter. Men om kroppen ikke er klar er det ikke veldig moro å tvinge den heller.. Men det er kun meg det går utover, å vente går utover veldig mange. Så sånn går hodet mitt frem og tilbake Og mannen kan selvfølgelig være hjemme, men det ødela hele oppholdet og første tiden sist, at han ikke var med på oppholdet. Så om jeg må velge mellom en litt hardere fødsel, og en hardere barselstid, så velger jeg hardere fødsel. Den varer kortere enn barselstiden..

Så kanskje jeg indirekte har bestemt meg, hva som må bli rett i situasjonen? Å føde torsdag/fredag og være hjemme til uka går i gang er kanskje best for alle. 100 % bra blir det ikke uansett, men jeg kan fremdeles fremme mine ønsker for situasjonen slik den blir..

Har begynt å tenke på om jeg kan påvirke modningen litt, leste om det i går kveld i senga faktisk, så har forsøkt å massere brystvortene litt Synes det var..veldig rart og ubehagelig hehe. Men jeg skal gjøre det jeg kan. Prøvde å forføre mannen i morges (sex og sperm kav hjelpe), men han er ikke interessert av mange grunner Han er redd for å ødelegge noe(n), og en kjappis er vanskelig med en treåring som er et slips, han fotfølger meg over alt hehe.. Stress og uro er ikke særlig turn on for han, dessverre (forståelig!). Og så det er lenge siden sist, og jeg savner veldig nærheten rundt sex.. Det er hovedgrunnen til at jeg ønsker det. Han sier vi har to små uker på oss der vi er alene på dagtid nå, og det er jo rett, men jeg vil jo ikke ha pliktsex heller

At vi er alene er forøvrig en sannhet med modifikasjoner, for to av barna har hver sin hjemmedag denne uka. Og høgskolestudenten har to dager hjemme og. Og hvem vet når sykdom rammer, med så mye unger. Men men, vi får tenke positivt Håpe en kvinne i nøden snart får dekket sitt behov

Ellers er det mye som må gjøres disse to små ukene, gubben fikk kink i ryggen første dagen i høstferien Så alt vi skulle gjøre i ferien, har ikke blitt gjort.. Så nå stresser jeg litt med det og, jeg vil ikke ha mer kaos enn nødvendig, for det blir kaos nok når baby kommer. Så er det plutselig snø, og alle løper som hodeløse høner før skolebussen kommer, og lurer på hvor vintersko og vinterbukse er Og den som har sånn halvveis oversikt (les: meg) et ikke tilgjengelig hehe.

Så for MEG er dette viktige ting å få orden på. Og selvsagt babygreier. Jeg har fått ordnet bilstol nå! Med adaptere til vognen, så kommende storesøster har trillet rundt så fornøyd med dukka si nå hehe. Og klærne har hun sortert og vasket, lagt på plass på stellebordet. Jeg har fremdeles ingen oversikt over hva vi har, men det er sikkert nok Må finne noe å pakke i en bag til føden, ungen trenger vel klær på seg hjem så. Da får jeg sniksett litt på små babyklær Så kjøpte vi ny madrass på IKEA, så da er det viktigste klart. Bilstol, noe å ta på av klær fra sykehuset, og madrass (ikke at ungen ligger der på en stund uansett hehe). Har også kjøpt caboo bæresjal, det vet jeg trengs ganske raskt. Siden vi er to som skal være hjemme fulltid, og vi er 25 cm i høyde, og 40 kg i vekt ulik, så ordnet jeg to. Så nå har jeg en ergobaby embrace (?) som sendes nå denne uka (kjøpt brukt). Aldri brukt den før, men leser at folk liker den til nyfødt. Så har vi en som er innstilt til oss hver, var tanken. Gubben har likt caboo sjalet.

Så da tror jeg vi har det vi trenger? Vi har litt bleier fra disse babypakkene, de hentet kommende storesøster når vi hadde vært å fått dato på siste ultralyd. Da følte jeg meg klar

Må også si hvor enormt godt (og viktig!) det har vært å få DPS og NAV på avstand! Jeg har fått epikrisen fra dps, og den var helt grei, og jeg klarer å legge det bort til evt jeg kommer inn senere. Når jeg ser hvordan de tolker ting, gir det meg mulighet til å forklare enda bedre, så jeg får mer målrettet hjelp. Men jeg tviler veldig jeg kommer inn, for slik det står nå har de gjort test som ikke gir diagnose c-ptsd. Men det er da fordi de ikke kan grave fordi jeg er gravid igjen, som er årsaken til at vi ikke fortsetter nå. Men det tror jeg ikke inntakskontoret vilbta hensyn til når jeg søker tilbake. Nav forventet jeg å få en tilbakemelding fra etter at legen sendte dialogmelding til, men jeg skal ikke være masete, for det har jeg lært bare gjør det verre. Så da sitter jeg stille i båten til de tar kontakt. Jeg har gjort det jeg skal gjøre (gitt beskjed om avslutning, når legen mener vi plukker opp tråden osv). Litt ufint av NAV å ikke svare meg, men han om det.

Jeg har fokuset mitt på meg, familien og baby nå

 

[Mindel]

Åh, herregud, så vakkert Tenk dét, snart er lille frøkna her Blir så rørt selv, så fint skrevet Du skriver så fint

Det er si surrealistisk! Tenk så heldige vi er!

 

[mamat2prinsesser&4prinser]

Det er si surrealistisk! Tenk så heldige vi er!

Synes det er sånn i hver graviditet, når en nærmer seg målstreken; at man brått plutselig er der en skal føde/ha PKS, det føles nesten for kort tid og at det er gått så fort Jaaaah, veeet Vi er kjempeheldige og velsignet, som får lov til å oppleve det igjen

 

[Mindel]

Gravid uke 37+6 - 9 dager til mulig igangsettelse

Ble brått en natt på føden på meg (oss), tpk kontakt med jordmor på morgen i går da jeg er så hoven og vekta har økt så mye på kort tid. Hun ba meg jo ta kontakt med forverring, men sa ikke hva det var egentlig. Hun er jordmor i kommunen min to dager i uken, og på føden resten. Så hun skulle dit i går kveld. Så fin komme innom med urinprøve og måle blodtrykk i går ettermiddag.

Urinen hadde vara spor etter proteiner i går, så det var bra. Men blodtrykket var helt ute å kjøre, 204/102 osv - lå med slik måling hvert femte minutt. I mørkt rom, plugget på babyen så det dukke virke beroligende osv. Men nei, det var stabilt alt for høyt. I tillegg fikk jeg sterke kynnerne jevnlig som skikkelig presset ned, svei nedi der.. Så de lurte rett og slett på om fødselen var i gang?

Til slutt fikk jeg blodtrykksmedisin, lagt inn til observasjon til i dag, og hun sjekket åpning. Gubben ble stressa og kom, så han har overnattet her. Var ca to cm åpning, men skjedegangen (vil tro det er livmorhalsen?), som skal bli helt borte vertikalt, var ca 2-3 cm. Fade regelmessig kynnere hvert femte minutt er stund etterpå, hun sjekket igjen for hun dro hjem av jobb, da var det litt mer åpning, og halvert seg vertikalt mente hun. Hun hadde også fått velsignelse av legen til å strippe (om jeg ønsket), jeg vet litt ambivalent (veldig sliten ), men ville "se an" hvordan det hadde utviklet seg. Når det var positiv utvikling (mtp fødsel) sa jeg hun kunne gjøre det "litt" men etter dette dabbet det egentlig av. Skulle egentlig ta akupunktur når nattevakten kom og, men vi blir enige om å prioritere hvile.

Jeg klarte dog ikke slappe av et sekund, fysisk helt ødelagt, 110 i puls av å ligge og hvile, og hver gang jeg duppet av fin jeg panikk og vondt i magen. Rett og slett helt noia for å gå i fødsel, så fin jo ikke sove. Halv to spurte jeg om det var noe jeg kunne sove på, fikk to paralgin forte i håp om å få døse litt. Det fungerte litt, så fikk sovet en halv time, nok til at hodet ble litt bedre i alle fall. Ikke mett kynnere, men litt vondt i magen (nede), men siden hodet fikk litt hvile ble det mentale litt bedre, så prøvde jeg være positiv og "avslappet" til det.

Har stoppet helt opp nå, blodtrykket er ok og blodprøvene var ok mtp svangerskapsforgiftning. Så håper jeg får slippe ut, klarer ikke slappe av her. Men må vel vente på en lege tror jeg?

Har virkelig, virkelig ikke lyst å være i denne situasjonen flere ganger. Tenk å være så redd for å føde, jeg skjønner jo at det er irrasjonelt og at ungen må ut, men jeg takler det sto fantastisk dårlig.. Klarer ikke glede meg over det etterpå fordi det er si skummelt med fødselen

 

[Mindel]

Gravid uke 38+1 - 7 dager til mulig igangsettelse

Slapp ut fra føden tirsdag ettermiddag, da blodtrykket holdt seg fint 12 timer etter tablettene. Trengte ikke mer av det da tenkte legen. Skulle på kontroll igjen hos jordmoren "min" i dag, men nå var det høyt igjen Så det var skuffende, ble lei jeg for at kroppen min ikke fungerer, at jeg lager styr for andre, bekymrer mannen osv.. I går var en veldig fin dag, men kjente i dag at i dag er jeg helt på bærtur. Men er jo vanskelig å si hva som er hva, dette er jo ikke unormalt for min form i utgangspunktet.

Men fått pratet med jordmor (igjen, hun vet om dette) om når mørket senker seg og denne redselen for at fødselen starter sniker seg under huden.. Jeg skjønner jo at det ikke er noe å gjøre med dette, jeg har en dato, og må bare forholde meg til det, det hjelper ikke å grine For ungen må ut uansett. Og det gjør det bare verre å grine, for det psyker meg bare ned. Men kjenner at det er helt greit å bli ferdig nå, for jeg orker ikke mer bekymring og redsel snart.

Hun kjente også igjen der nede, og det var likt som sist. Så det beroliget meg da Men jeg var så urolig og utafor i går kveld, stressa, så var redd det betydde at det var noe på gang. Slimpropp gikk og, og masse slim hele dagen. Men ståa er lik med åpning osv, så da kan jeg roe meg med at det ikke betyr noe. Mulig det var blodtrykket som gjorde meg så urolig forresten?

Har kjøpt blodtrykksapparat nå, og hentet ut medisiner, for hun måtte ringe og konferere med legen når det var såpass høyt. Jeg var bare glad og lettere for at jeg ikke trengte å bli lagt inn igjen, så grein for det og Litt sliten.. Jeg synes jeg fikk litt vel høy dose da, startdosen er ofte 100 mg x 1-2, jeg fikk 200 mg x 2. Responderte kjempe godt på én dose på 200 mg før i uka, så skjønner ikke hvorfor jeg må ta dobbelt Så vanskelig sykepleier-pasient som jeg er, spurte jeg jordmor om jeg kunne være så snill og ta bare én dose til vi møtes for kontroll i morgen i følge felleskatalogen kan det påvirke babyen, så jeg har ikke lyst å ta mer enn nødvendig. Vanlig er det også å bli lagt inn visstnok, for å overvåke og finne rett dose (jmf ei fra terminklubben som har erfaring med dette fra flere svangerskap må). Så jeg stoler liksom helt på at dosen er veldig gjennomtenkt, jeg vil i alle fall argumentere til legen for minste terapeutisk nødvendige dose. Har time for kontroll i morgen kl. 12, så får plukke opp tråden da.

Ellers var vesla veldig rolig på sykehuset, jeg og, så kan være derfor hadde 700 skritt blir gubben kjørte meg hjem, liksom hehe! Hun var rolig på sykehuset, og hele kvelden, og natta. Kjente ingenting hele natta liksom. Rolig neste morgen og.. Nok til at jeg begynte å være urolig. Men til kvelden i går tok det seg opp, og vært fint etterpå. Får se om aktiviteten går ned når jeg tar disse tablettene for blodtrykket? Kan jo være bare helt tilfeldig og.

Vi fikk handlet til den store gullmedaljen i går. Fikk litt sånn panikk når vi blir strandet på sykehuset, og det føltes som alt bare ble kastet opp i lufta. Så i Sverige og brente av 5500 kr på mat Så ingen sulter ihjel mens vi er på sykehuset. Og så det vi trengte til bursdagene vi skal feire i helga, brus osv. Måtte detaljplanlegge også, i tilfelle vi plutselig ikke er tilgjengelig. Laget en godispose til meg og mannen i Sverige, som gikk rett i fødebagen - som jeg også pakket i går i litt panikk Mangler ting til baby, men vet ikke helt hva jeg skal ordne. Jeg fikk strikker ferdig en jakke i går! Har slitt så med en oppskriften, så var spent på om den blir brukende.. Vi får se når vi skal hjem fra sykehuset

Fant også strikkateppet fra sist, har ikke sjans i havet å lage et, så da blir det det Det er vasket og lagt til tørk..



Om en uke på denne tiden, mon tro hvordan livet er da! Står jeg i min største frykt og fødsel? Har det ikke startet enda? Eller kanskje hun er født? Hvem vet