Gamlemor venter på siste barn ❤️

[Mindel]

A - 7 uker

Har forsøkt å skrive her så mange ganger, men ikke klart å fullføre. Litt lei meg for det, for det hadde vært koselig å lese tilbake på hvordan én og én uke har vært også etter at hun kom til


Vi sliter enda med ammingen Vi kjørte hele veien til Gøteborg når hun var tre uker for vurdering av tungebåndet. Det ble klippet, men ikke hatt noen revolusjon etter det. Men jeg vil ikke gi opp, hun er enda ikke stor, bikker vel kanskje fire kilo denne uka som kommer nå? Men er ca pluss ett kilo siden vi fant ut hun gikk ned i vekt og alle baller måtte kastes opp i lufta. Og det kom inn flaske, mme osv.. Ett kilo, og seks uker siden. Det går sakte opp, ikke vært bra nok veiinger noen gang egentlig, har hatt vekt hjemme fra helsestasjonen, og hatt hyppig kontakt med helsesøster.

Ammehjelpen sier det kan være hun blir mer sugesterk når hun blir litt større (tyngre), men det tar sååå tid. I mens pumper jeg.. Vi ammer 30-60 minutter først, så pumper begge bryst tom etterpå, og hun får flaske (sper på med mme om det ikke er nok).

Forsøket med hjelpebryst ble fort komplisert, hun var for sugesvak til å få noe ut av det, hun er for svak til å få ut av alle andre flasker enn den ene vi har og. Så hun trenger å bli sterkere, og ha rett teknikk. Det er fort det taket bare blir på brystvorta når hun er vant med flasken, som du ikke en gang trenger å suge av, bare renner inn.

Og jeg har hatt så dårlig samvittighet denne tiden, synes det er fælt å gi flaske, blir lei meg av det, lei meg av å kjenne lukten av mme i rapen, dårlig samvittighet for å ikke takle det, for å ikke få det til. Dårlig samvittighet når hun sover på natta, liksom. Dårlig samvittighet for at ammingen ikke fungerer.. Ikke ønsket å dra ut blant folk, for de spør, og jeg vil ikke prate om det. Mye slikt..men har de siste tja, ei ukene ikke grått hver dag. Så det er jo positivt Og blir lei meg når andre jubler over at ungen legger på seg masse på en uke, eller at de har for nye melk, et barn som henger i puppen. Jeg vil og det Så må skjerme meg litt, jeg er glad på andres vegne og, men har ikke helt kontroll på egne urimelige følelser

Og jeg er ikke deprimert, det er bare situasjonsbetinget. Hadde vi løst dette, så hadde det vært helt greit. Men jeg jobber med å akseptere, finne rutine i dette nye (mme, flaske, pumping osv er nytt for meg). Akkurat nå har ikke døgnet nok timer, så har du jul, pynting, gaver, kalendergaver, hva ikke. Det ble ikke adventslys til 1. Desember, ei heller kalender. Men nå er det på plass, ting tar bare veldig mye lengre tid

1. Desember fikk vi også svar på søknaden til gubben om overtakelse av permisjon til han pga min sykdom! Alt innvilget, så da skal han ikke på jobb før i september igjen. Min AAP og aktivitetskrav begynte sånn i teorien å rulle igjen denne uken, men tror ikke veilederen min vet når ungen er født en gang. Så jeg sitter stille i båten. Jeg og legen ble uansett enige om at vi plukket opp tråden med å søke tilbake på dps skulle skje minst tre måneder etter fødsel. Ikke seks uker, som nav har. Takk og lov for det, for jeg er ikke klar til noe som helst annet enn å takle min hverdag nå. Fikk aldri noe svar fra veileder etter legen informerte om avslutning hos dps osv. Så jeg føler ballen ligger der hos dem. Men, orker ikke tenke på dem nå.

Ellers har det gått veldig bra sånn med resten av dynamikken i familien etter at like prinsesse kom. Ingen sjalusi.. Alle synes hun er kjempe søt og koser seg. Nå har hun så vidt begynt å gi litt respons i form av svake smil, vi koser oss med hver lille ting i utviklingen!



Litt annerledes er det jo, gubben leverer hver morgen i bhg, jeg og lille prinsesse holder senga til kl 12. En fordel med flaske er jo at jeg er litt friere til å dra plasser, men det føles helt feil, så blir ofte gråtlabil og utenfor om jeg drar plasser uten henne. Det føles ikke rett noen plass. Jeg har brukt å kjørt mye, men får ikke det nå. Så litt mer på mannen.

Og så er hun så tålmodig, imponert. Skotsk fortelle mer om de senere hehe. Hun er lik meg der, forrige var lik mannen og mer eksplosiv og sint

Men liten oppdatering fra her

 

[Frostbite]

A - 7 uker

Har forsøkt å skrive her så mange ganger, men ikke klart å fullføre. Litt lei meg for det, for det hadde vært koselig å lese tilbake på hvordan én og én uke har vært også etter at hun kom til


Vi sliter enda med ammingen Vi kjørte hele veien til Gøteborg når hun var tre uker for vurdering av tungebåndet. Det ble klippet, men ikke hatt noen revolusjon etter det. Men jeg vil ikke gi opp, hun er enda ikke stor, bikker vel kanskje fire kilo denne uka som kommer nå? Men er ca pluss ett kilo siden vi fant ut hun gikk ned i vekt og alle baller måtte kastes opp i lufta. Og det kom inn flaske, mme osv.. Ett kilo, og seks uker siden. Det går sakte opp, ikke vært bra nok veiinger noen gang egentlig, har hatt vekt hjemme fra helsestasjonen, og hatt hyppig kontakt med helsesøster.

Ammehjelpen sier det kan være hun blir mer sugesterk når hun blir litt større (tyngre), men det tar sååå tid. I mens pumper jeg.. Vi ammer 30-60 minutter først, så pumper begge bryst tom etterpå, og hun får flaske (sper på med mme om det ikke er nok).

Forsøket med hjelpebryst ble fort komplisert, hun var for sugesvak til å få noe ut av det, hun er for svak til å få ut av alle andre flasker enn den ene vi har og. Så hun trenger å bli sterkere, og ha rett teknikk. Det er fort det taket bare blir på brystvorta når hun er vant med flasken, som du ikke en gang trenger å suge av, bare renner inn.

Og jeg har hatt så dårlig samvittighet denne tiden, synes det er fælt å gi flaske, blir lei meg av det, lei meg av å kjenne lukten av mme i rapen, dårlig samvittighet for å ikke takle det, for å ikke få det til. Dårlig samvittighet når hun sover på natta, liksom. Dårlig samvittighet for at ammingen ikke fungerer.. Ikke ønsket å dra ut blant folk, for de spør, og jeg vil ikke prate om det. Mye slikt..men har de siste tja, ei ukene ikke grått hver dag. Så det er jo positivt Og blir lei meg når andre jubler over at ungen legger på seg masse på en uke, eller at de har for nye melk, et barn som henger i puppen. Jeg vil og det Så må skjerme meg litt, jeg er glad på andres vegne og, men har ikke helt kontroll på egne urimelige følelser

Og jeg er ikke deprimert, det er bare situasjonsbetinget. Hadde vi løst dette, så hadde det vært helt greit. Men jeg jobber med å akseptere, finne rutine i dette nye (mme, flaske, pumping osv er nytt for meg). Akkurat nå har ikke døgnet nok timer, så har du jul, pynting, gaver, kalendergaver, hva ikke. Det ble ikke adventslys til 1. Desember, ei heller kalender. Men nå er det på plass, ting tar bare veldig mye lengre tid

1. Desember fikk vi også svar på søknaden til gubben om overtakelse av permisjon til han pga min sykdom! Alt innvilget, så da skal han ikke på jobb før i september igjen. Min AAP og aktivitetskrav begynte sånn i teorien å rulle igjen denne uken, men tror ikke veilederen min vet når ungen er født en gang. Så jeg sitter stille i båten. Jeg og legen ble uansett enige om at vi plukket opp tråden med å søke tilbake på dps skulle skje minst tre måneder etter fødsel. Ikke seks uker, som nav har. Takk og lov for det, for jeg er ikke klar til noe som helst annet enn å takle min hverdag nå. Fikk aldri noe svar fra veileder etter legen informerte om avslutning hos dps osv. Så jeg føler ballen ligger der hos dem. Men, orker ikke tenke på dem nå.

Ellers har det gått veldig bra sånn med resten av dynamikken i familien etter at like prinsesse kom. Ingen sjalusi.. Alle synes hun er kjempe søt og koser seg. Nå har hun så vidt begynt å gi litt respons i form av svake smil, vi koser oss med hver lille ting i utviklingen!

Vis vedlegget 475456

Litt annerledes er det jo, gubben leverer hver morgen i bhg, jeg og lille prinsesse holder senga til kl 12. En fordel med flaske er jo at jeg er litt friere til å dra plasser, men det føles helt feil, så blir ofte gråtlabil og utenfor om jeg drar plasser uten henne. Det føles ikke rett noen plass. Jeg har brukt å kjørt mye, men får ikke det nå. Så litt mer på mannen.

Og så er hun så tålmodig, imponert. Skotsk fortelle mer om de senere hehe. Hun er lik meg der, forrige var lik mannen og mer eksplosiv og sint

Men liten oppdatering fra her

Så nydelig

 

[Mindel]

Så nydelig

Hun er så søt, og nå som hun begynner å smile litt og er hun vare helt smelt Tenk at alle ikm gruppene vi delte førte til dette?

 

[mamat2prinsesser&4prinser]

A - 7 uker

Har forsøkt å skrive her så mange ganger, men ikke klart å fullføre. Litt lei meg for det, for det hadde vært koselig å lese tilbake på hvordan én og én uke har vært også etter at hun kom til


Vi sliter enda med ammingen Vi kjørte hele veien til Gøteborg når hun var tre uker for vurdering av tungebåndet. Det ble klippet, men ikke hatt noen revolusjon etter det. Men jeg vil ikke gi opp, hun er enda ikke stor, bikker vel kanskje fire kilo denne uka som kommer nå? Men er ca pluss ett kilo siden vi fant ut hun gikk ned i vekt og alle baller måtte kastes opp i lufta. Og det kom inn flaske, mme osv.. Ett kilo, og seks uker siden. Det går sakte opp, ikke vært bra nok veiinger noen gang egentlig, har hatt vekt hjemme fra helsestasjonen, og hatt hyppig kontakt med helsesøster.

Ammehjelpen sier det kan være hun blir mer sugesterk når hun blir litt større (tyngre), men det tar sååå tid. I mens pumper jeg.. Vi ammer 30-60 minutter først, så pumper begge bryst tom etterpå, og hun får flaske (sper på med mme om det ikke er nok).

Forsøket med hjelpebryst ble fort komplisert, hun var for sugesvak til å få noe ut av det, hun er for svak til å få ut av alle andre flasker enn den ene vi har og. Så hun trenger å bli sterkere, og ha rett teknikk. Det er fort det taket bare blir på brystvorta når hun er vant med flasken, som du ikke en gang trenger å suge av, bare renner inn.

Og jeg har hatt så dårlig samvittighet denne tiden, synes det er fælt å gi flaske, blir lei meg av det, lei meg av å kjenne lukten av mme i rapen, dårlig samvittighet for å ikke takle det, for å ikke få det til. Dårlig samvittighet når hun sover på natta, liksom. Dårlig samvittighet for at ammingen ikke fungerer.. Ikke ønsket å dra ut blant folk, for de spør, og jeg vil ikke prate om det. Mye slikt..men har de siste tja, ei ukene ikke grått hver dag. Så det er jo positivt Og blir lei meg når andre jubler over at ungen legger på seg masse på en uke, eller at de har for nye melk, et barn som henger i puppen. Jeg vil og det Så må skjerme meg litt, jeg er glad på andres vegne og, men har ikke helt kontroll på egne urimelige følelser

Og jeg er ikke deprimert, det er bare situasjonsbetinget. Hadde vi løst dette, så hadde det vært helt greit. Men jeg jobber med å akseptere, finne rutine i dette nye (mme, flaske, pumping osv er nytt for meg). Akkurat nå har ikke døgnet nok timer, så har du jul, pynting, gaver, kalendergaver, hva ikke. Det ble ikke adventslys til 1. Desember, ei heller kalender. Men nå er det på plass, ting tar bare veldig mye lengre tid

1. Desember fikk vi også svar på søknaden til gubben om overtakelse av permisjon til han pga min sykdom! Alt innvilget, så da skal han ikke på jobb før i september igjen. Min AAP og aktivitetskrav begynte sånn i teorien å rulle igjen denne uken, men tror ikke veilederen min vet når ungen er født en gang. Så jeg sitter stille i båten. Jeg og legen ble uansett enige om at vi plukket opp tråden med å søke tilbake på dps skulle skje minst tre måneder etter fødsel. Ikke seks uker, som nav har. Takk og lov for det, for jeg er ikke klar til noe som helst annet enn å takle min hverdag nå. Fikk aldri noe svar fra veileder etter legen informerte om avslutning hos dps osv. Så jeg føler ballen ligger der hos dem. Men, orker ikke tenke på dem nå.

Ellers har det gått veldig bra sånn med resten av dynamikken i familien etter at like prinsesse kom. Ingen sjalusi.. Alle synes hun er kjempe søt og koser seg. Nå har hun så vidt begynt å gi litt respons i form av svake smil, vi koser oss med hver lille ting i utviklingen!

Vis vedlegget 475456

Litt annerledes er det jo, gubben leverer hver morgen i bhg, jeg og lille prinsesse holder senga til kl 12. En fordel med flaske er jo at jeg er litt friere til å dra plasser, men det føles helt feil, så blir ofte gråtlabil og utenfor om jeg drar plasser uten henne. Det føles ikke rett noen plass. Jeg har brukt å kjørt mye, men får ikke det nå. Så litt mer på mannen.

Og så er hun så tålmodig, imponert. Skotsk fortelle mer om de senere hehe. Hun er lik meg der, forrige var lik mannen og mer eksplosiv og sint

Men liten oppdatering fra her

For ei nydelige lita snuppe

 

[Frostbite]

Hun er så søt, og nå som hun begynner å smile litt og er hun vare helt smelt Tenk at alle ikm gruppene vi delte førte til dette?

Ja tenk på det

 

[Ari ♡]

Vet du hva, dette føler jeg at jeg kunne ha skrevet selv Særlig dette: Og jeg har hatt så dårlig samvittighet denne tiden, synes det er fælt å gi flaske, blir lei meg av det, lei meg av å kjenne lukten av mme i rapen, dårlig samvittighet for å ikke takle det, for å ikke få det til. Dårlig samvittighet når hun sover på natta, liksom. Dårlig samvittighet for at ammingen ikke fungerer.. Ikke ønsket å dra ut blant folk, for de spør, og jeg vil ikke prate om det. Mye slikt..men har de siste tja, ei ukene ikke grått hver dag. Så det er jo positivt Og blir lei meg når andre jubler over at ungen legger på seg masse på en uke, eller at de har for nye melk, et barn som henger i puppen. Jeg vil og det Så må skjerme meg litt, jeg er glad på andres vegne og, men har ikke helt kontroll på egne urimelige følelser.

Jeg synes ikke følelsene dine er urimelige når jeg leser det, men når jeg tenker at jeg føler det samme, så føler jeg på mine vegne at jeg er urimelig. Jeg tror konklusjonen kan være at det er en veldig menneskelig reaksjon på en krevende situasjon som ikke er slik man hadde sett for seg eller håpet

Det krever så mye det du står i nå, og du er helt rå som holder på og ikke gir deg nå er det jo en annen årsak til at vi ikke fikk amme, men den helvetes ammesorgen er så vond og altoppslukende.

Her klokket vi inn 5,1kg i går, 4 måneder og en dag. Han får forsterket MME for å følge kurven sin, kunne det ha hjulpet jenta di til å vokse seg større og sterkere litt raskere, og gjøre kurven bedre? Oppskriften er 1 måelskje ekstra MME per 180ml. Så det blir 7 skjeer til 180ml, istedenfor bare 6. ELLER, hvis det er pumpet morsmelk tilsetter du 1 måleskje MME i 180ml morsmelk. Hør med din helsesykepleier om dere kan få grønt lys for å prøve?

Sender masse kjærlighet til deg hang in there, jeg håper det går seg til for dere når vesla er større og sterkere. Du er så sterk som står på, jeg vet hvor krevende det er med triple feeding, vekt og det som er. Sender en klem.

 

[Ari ♡]

Og så er hun nydelig, det glemte jeg å skrive så skjønn

 

[Mindel]

Fødselsrapport

Vil gjerne ha med hele totalen av forløpet, så for å få med alt må vi nesten starte "litt" før fødselen


Tiden før
10. Oktober sendte jeg en sms til jordmor der jeg ytret litt bekymring for hovenhet og rask vektoppgang (2.5 kg) på kort tid. Jeg husket fra forrige svangerskap at jeg opplevde høyt blodtrykk uken før fødsel, om det kunne være noe jeg opplevde nå og kanskje. Jordmor hadde ferie denne uka, men svarte meg til tross, og spurte om jeg kunne få blodtrykk og urin sjekket hos legen. Jeg ringte legesenteret, og de hadde helt sprengt kapasitet - men de kunne sjekke om jeg kunne ta tallene til jordmoren? Det gikk hun heldigvis med på til tross for ferie! Blodtrykket var litt økende, og urinen viste blod, proteiner og leukocytter. Jeg ble ikke helt overbevist det det var ok, jeg har aldri hatt proteiner i urinen f.eks. Dette var en fredag, så hun ba meg bare følge med i løpet av helga og evt ringe føden.

Mandag 13. Oktober og sendte ny melding kl. 8 til jordmor og bare "Synes det var vanskelig å vite hva som er forverring og ikke. Jeg er fortsatt hoven og det som følger med det, men ikke noen annen uvelhet. Så har ikke tatt kontakt med noen i helga. Veier 1.5 kg mer enn onsdag da, så helt fint er det nå ikke, men er vel denne fine sjarmøretappen på slutten. " og spurte om hun jobbet på føden denne uken, da hun ikke var i kommunen for slutten av uka. Hun hadde kveldsvakt på føden denne mandagen, så vi avtalte at jeg ringte rundt kl. 16 for å høre hvor travelt det var, så kunne jeg evt komme innom der på føden for sjekk av blodtrykk og urin. Som sagt, som gjort. Hun hadde tid, og jeg sneik meg avgårde mens gubben laget middag, ingen av ungene visste jeg skulle avgårde. Tenkte det ikke var nøye da jeg snart var tilbake, hadde også foreldremøte i barnehagen å rekke til klokken 18


Inne på sykehuset fikk jeg ligge på observasjonsrommet. Det var litt sånn skrekk, jeg gruet meg så til å føde, gråt en skvett av redsel.. Så når blodtrykket var litt høyt spøkte vi med at jeg var stressa Så av med lys, hun fikk på ctg, satt på lyden, for mange blir beroliget av hjertelyden sa hun. Så lot hun meg ligge alene en stund der i mørket, hadde ikke mobil eller noe. Så jeg lå å halsov og slappet veldig av (prøvde). Hadde slik blodtrykksmåling hvert femte minutt. Så jo selv at dette ikke var bra i det hele tatt, aldri har så høyt blodtrykk før..




Hadde også noen heftige kynnere, så de ble rent usikker på om fødselen var i gang. Det kom regelmessig, ikke vondt, bare veldig ubehagelig og mye trykk.




Vi fikk ikke ned blodtrykket uansett hva, så da fikk jeg ikke dra hjem. Hadde også utslag på proteiner og fandens oldemor. Så det ble raskt avgjort at jeg ble lagt inn til observasjon over natten, og skulle få blodtrykksmedisin, ta blodprøver mtp svangerskapsforgiftning osv. Oppi her hadde de blitt urolig hjemme, jeg hadde jo ikke mobilen tilgjengelig, så der var jeg etterlyst - og til jeg fikk fortalt ståa var gubben på vei, han skjønte at noe måtte være galt, stakkars Hører forresten også til historien her at HAN fikk høyt blodtrykk. Rett og slett mye stress rundt og etter fødsel.

Han ble værende over natta med meg på sykehuset i tilfelle disse kynnerene var noe, største storesøster tok over hjemme. Det ble ingen foreldremøte for å si det slik

Blodtrykket reagerte fint på medisinen, og jeg ble sendt hjem ettermiddagen dagen etter (tirsdag 14. Oktober). Var veldig rart å være på sykehuset uten baby forte, høre og se babyer i gangen osv. Gjorde egentlig den angsten for fødsel litt verre Virket så uendelig mye mellom da og være ferdig.


Jeg fikk med meg blodtrykkstabletter jeg skulle ta daglig, og skulle tilbake til jordmor når hun jobbet i kommunen torsdag 16. Oktober. Mannen hadde heldigvis tatt permisjon fra denne mandagen av, jeg hadde en mistanke om at siste uken før igangsettelse kunne bli vanskelig (bare basert på sist), ikke minst om fødselen skulle gå i gang plutselig, så visste vi jo at vi ikke hadde timer på oss. Så greit at vi var i samme rom uken før men ja vi hadde mange planer, rydding av hus, forberedelser til baby, alt var utsatt til nå. To felles bursdager skulle vi også arrangere


Torsdag kom, jeg dro til jordmor, var positiv og forventningsfull på at dette gikk bra, hadde gått tilbake vekten jeg hadde gått opp og. Men urinen hadde proteiner, og blodtrykket var høyt selv med medisiner. Jeg gråt, skuffet for at det ble så mye styr og uforutsigbart, ville bare ha fred. Hun ringte sykehuset og det ble avtalt at jeg økte dosen blodtrykksmedisin, og ny kontroll dagen etter på føden. Det ble litt stress da "dagen etter" var dagen for første felles bursdag, og vi hadde litt mer ansvar her siden det var på jobben til mannen, vårt utstyr osv Føltes litt stressende gitt!! Men veldig forståelsesfulle de vi hadde det med altså, men ja, dårlig samvittighet og bare..ikke beste situasjonen å være i, kan du si

 

[Mindel]

Fredag 17. Oktober kom, dagen startet ikke så bra. Jeg våknet uvel og kom meg bare til en stol ved vasken og ble sittende der og spy. Tenkte kanskje jeg har blodtrykksfall pga medisinen, men tvert i mot var blodtrykket høyt når jeg målte (hadde kjøpt eget apparat nå). Tok ny tablett og dro til timen på føden kl 12. Nå var blodtrykket fint, to timer etter medisin. Jeg øynet håp om å få dra hjem, men så ville overlegen ha ultralyd. Og den viste avvik, der magemålet var avflatende Og av alle parametere var det magen som var viktig. Så da ville hun egentlig sette meg i gang med en gang, legge meg inn og hele greia. Jeg fikk jo helt noia, ikke klar noen plass for fødsel, hun kjente etter åpning og modning, og strippet. Jeg spurte pent om å få lov å dra hjem litt, noe vi fikk under tvil (hun var bekymret mtp raske fødsler), og vi fant ut vi kom tilbake til kvelden (om ikke annet skjedde før). Oppi alt her måtte vi også forholde oss til at å dra hjem etter stripping kunne bety at jeg ikke rakk tilbake om fødselen startet. I tillegg var hovedveien stengt (!!), så vi måtte kjøre omvei som tok lengre tid. Vi kjørte den hjem og tok tiden, for å ha litt kontroll. Ikke rart gubben hadde høyt blodtrykk sier jeg bare


Hjemme måtte vi bare hive oss rundt og gjøre det viktigste, ordne gaver og finne klær til bursdagene osv. Tenke på mat til ungene i helga, om logistikken holdt osv. For å gjøre det lettvindt skulle største storesøster (aka barnevakt) på date (!!) dagen etter, så her var det mange hensyn å ta Det er i seg selv vanskelig å be noen ta ansvar for en så stor husholdning, med alt det der innebærer. Det er MYE rot oppvask, opprydning osv. Vi fikk ordnet bursdag, forklart ståa til dem, vi satt i gang feiringen, og så dro vi tilbake til sykehuset, mens største søster tok vår rolle i bursdagen. Så hadde vien rolig kveld bare oss to, vel viten om at dagen etterpå var D dag.....

Fødedagen

Lørdag 18. Oktober våknet vi, til en god frokostdate oss to, lurte på hvordan dagen kom til å bli. Hadde ikke fått noen info. Nattevakten ville ikke ta i meg, da de ikke ville trigge fødsel verken på natt eller helg. Hun kjente dog innvendig, men ingen utvikling mtp åpning etter strippingen før den dagen. Det kom inn en skjønn jordmor, jeg grein en skvett av redsel når jeg forstod at det var hun som skulle være der med meg, hun kjente innvendig og kunne konstatere at vi kunne gå rett på å ta vannet. Fordelen med å gjøre det under kontrollerte omgivelser var at vi kunne prate om ting før det ble vanskelig og vondt, f.eks et ctg er problem på meg da det er så vanskelig å finne hjertelyd. Og dette var en bekymring jeg hadde om jeg kom inn med rier som sist, da det ble litt ugreit da jeg da ikke klarer ligge i ro når fødselen begynner. Og de er jo npålagt å gjennomføre dette, sikkerheten for baby osv. Pga blodtrykk (og overvekt) må de ha kontinuerlig overvåking av meg under aktiv fødsel, og det var absolutt helt umulig, de brukte type ti minutter på å finne hjertelyden i det hele tatt, til slutt måtte gubben sitte holde i en stilling og et spesifikt trykk. Det går jo ikke i en slik setting. Så siden jeg uansett ble "satt fast" i fødsel, og de skulle ta vannet, så spurte jeg om vi kunne feste slik STAN på hodet hennes heller. Da fester de den på hodet til baby når den enda er inni meg. Og siden den festes på hodet må den også igjennom fosterhinnen, slik at vannet på den måten går.


Vi satte på STAN på rommet vi hadde 9:45, jeg trengte ikke den kontinuerlige overvåkningen før jeg var i aktiv fødsel, så den "tråden" ble bare teipet til låret mitt sånn i første omgang. Kom ikke noe vann når hun satt på proben på hodet til baby, og ingen rier. Visste at om jeg ikke hadde etablert rier innen så-så lang tid (2 timer) , så måtte vi videre på med drypp. Noe jeg IKKE ville. Så prøve å gå litt rundt, hoppe litt, brukte yoga ball i håp om utvikling Etter den tiden som var krevd, måtte jeg innse at det ikke kom noen rier. Så da måtte jeg slukøret gå ned til fødestua, og få venekateter i høyre hånd (hater det hehe), og blodprøver tok hun og, fælt med stikking Så hadde vi en liten diskusjon om dette dryppet men dette er fordelen med å kunne planlegge og prate om ting når man ikke står midt oppi det. Jeg hadde tusen spørsmål om vi kunne slå av om kroppen etablerte og holdt riene selv, når hun skulle skru opp, hva som var indikasjon osv. Det var både skummelt og fint å gå i gang, men det å sitte der og "vente på vondt", var rart. Jeg synes forventninger er vanskelig i utgangspunktet, men hadde jo for lengst innfunnet meg med at dette var eneste måten å komme ut av dette "problemet". Så det måtte bare gjøres

På føden her har de begynt med å lage vakuumpakkede middager som står tilgjengelig hele tiden, så når det er tomt kommer det nye. "Problemet" var bare at de ble stående i dagevis før det blir tomt, så det var samme maten i en liten uke i strekk Kjedelig med det samme hele tiden Så vi gjorde en deal, om jeg ble ferdig til kvelden, så skulle vi bestille indisk takeaway En liten gulrot hihi. Jeg sa og til mannen at om jeg bare kom igjennom dette så var det ikke noe vanskelig igjen, for om ikke ammingen fungerte, så fantes det i alle fall løsninger. Men akkurat fødsel fantes det liksom ingen andre måter å komme igjennom på, enn å gjennomføre.


Fødselen

Men dette blir altså verdens lengste fødselshistorie om verdens korteste fødsel! Dryppet ble satt i gang 12:08, jeg satt å strikket på luen som jeg ikke hadde fått ferdig siden hun plutselig måtte komme før. Fletting, av alle ting - avansert strikking med ekstra pinne skrudde opp dryppet 12:40. Satt å strikket slik til det ble vondt (litt etter kl. 13), da la jeg fra meg flettepinnen i senga, og ville gå på toalettet for å tisse (13:15, ca). Fikk en rie på vei dit en på do, så en på vei fra do. Da måtte jeg opp i senga fordi hun skulle sjekke ståa, om hun skulle skru opp dryppet eller ikke. Hun sjekket 6-7 cm. Fikk en ny ri, kjente at her var det pressetrang med på kjøpet, så ble bare liggende der i senga. Jordmor styrte nå med sitt, jeg tenkte ikke over at hun ikke var tankeleser og at det hele snart var over Jeg så på mannen og spurte om han ville ta i mot kanskje? Snart var hun her sa jeg. Da kom en ny jordmor brasende inn, og mens jeg hadde en ri der det var full pressetrang hører jeg jordmoren som kommer inn døra si "om du skal ta i mot den babyen, så kommer den nå" hvor min jordmor fikk full panikk og kastet fra seg det hun drev med og bare heiv seg mellom beina mine å tok i mot på tre sekunder Hadde én pressrie, og den ble hun født på. Jordmor ble helt forferdet, hun rakk ikke hansker eller noe. Grunnen til at hun andre jordmoren kom inn var forresten at hun fulgte med på stan-overvåkningen fra vaktrommet, og pulsen blir på et spesielt vis når babyen står ved utgangen (trangt, pulsen blir lavere). Så hadde ikke hun kommet inn hadde vi forløst baby selv Da jeg har en eller annen tar trang til å ha hendene mine nedi der når jeg kommer til dette punktet Men vips var hun født, jeg kan telle vonde rier på to hender (kanskje én og), det er helt utrolig. Og helt likt som de andre gangene, fra det gjør vondt tar det maks tredve minutter. Min første kommentar etter var "sorry, jeg rakk ikke si i fra at hun kom" Vi koblet av stan fra hodebunnen hennes, og hun hadde masse mørkt (!!) hår! Som var helt sykt rart siden faren har rødt hår. Så alle tidligere seks har vært blonde og med lite hår. Vi pratet i telefonen med et av søsknene kl. 13, og jeg sa etterpå til gubben at vi skulle sette på lydløst til etter fødsel da. Hun ble født 13:29.


Hun var 3250 gram og 49 cm kort på bursdagen sin 18. Oktober


Så egentlig helt perfekt - større enn legen "fryktet" ut fra siste ultralyd (estimerte til under tre kilo). Sprøyte til mor og baby, forløsning av morkake, fast klippet navlesnor, sjekk av rift og revning, heldigvis null hull. Fikk så dra tilbake til rommet, hvor vi koste oss til vi dro hjem 21. Oktober

Det to jordmødrene hadde sett over ctg fra stan overvåkingen etterpå sammen, og hadde aldri vært borti maken. Det var ikke registrert noen pressrier der på overvåkningen, og hun kom aldri til å glemme dette, dette var den raskeste fødselen hun hadde vært med på, snakkis sa hun Og hun kom aldri til å ta av seg hanskene etter dette De hadde forøvrig en intern greie på avdelingen som gjorde at hun måtte kjøpe seigmenn til de andre fordi hun tok i mot uten hansker hehe. Det ble en morsom helg for alle dette

PS, det ble også indisk mat, både på oss og på jordmødre teamet, de ble nemlig så fristet når vi fortalte om våre planer hehe

PS 2, lille prinsesse er født på en flettepinne, den fant jordmor når hun ryddet opp etterpå

PS 3, storesøster kom seg på date, og har nå fått seg kjæreste

 

[Mindel]

Vet du hva, dette føler jeg at jeg kunne ha skrevet selv Særlig dette: Og jeg har hatt så dårlig samvittighet denne tiden, synes det er fælt å gi flaske, blir lei meg av det, lei meg av å kjenne lukten av mme i rapen, dårlig samvittighet for å ikke takle det, for å ikke få det til. Dårlig samvittighet når hun sover på natta, liksom. Dårlig samvittighet for at ammingen ikke fungerer.. Ikke ønsket å dra ut blant folk, for de spør, og jeg vil ikke prate om det. Mye slikt..men har de siste tja, ei ukene ikke grått hver dag. Så det er jo positivt Og blir lei meg når andre jubler over at ungen legger på seg masse på en uke, eller at de har for nye melk, et barn som henger i puppen. Jeg vil og det Så må skjerme meg litt, jeg er glad på andres vegne og, men har ikke helt kontroll på egne urimelige følelser.

Jeg synes ikke følelsene dine er urimelige når jeg leser det, men når jeg tenker at jeg føler det samme, så føler jeg på mine vegne at jeg er urimelig. Jeg tror konklusjonen kan være at det er en veldig menneskelig reaksjon på en krevende situasjon som ikke er slik man hadde sett for seg eller håpet

Det krever så mye det du står i nå, og du er helt rå som holder på og ikke gir deg nå er det jo en annen årsak til at vi ikke fikk amme, men den helvetes ammesorgen er så vond og altoppslukende.

Her klokket vi inn 5,1kg i går, 4 måneder og en dag. Han får forsterket MME for å følge kurven sin, kunne det ha hjulpet jenta di til å vokse seg større og sterkere litt raskere, og gjøre kurven bedre? Oppskriften er 1 måelskje ekstra MME per 180ml. Så det blir 7 skjeer til 180ml, istedenfor bare 6. ELLER, hvis det er pumpet morsmelk tilsetter du 1 måleskje MME i 180ml morsmelk. Hør med din helsesykepleier om dere kan få grønt lys for å prøve?

Sender masse kjærlighet til deg hang in there, jeg håper det går seg til for dere når vesla er større og sterkere. Du er så sterk som står på, jeg vet hvor krevende det er med triple feeding, vekt og det som er. Sender en klem.

Takk for masse kjærlighet og tips

Skal til helsesøster til uka, så da kan jeg spørre om det med pulver i melka! Blir det bedre å gi det slik, enn å gi det i vann som vanlig mengde, altså? Vi har ikke peiling på mengder av melk hun skal ha (her må jeg forresten si at helsestasjonen ikke har kunnet hjulpet i det hele tatt, så har måtte googlet og bare prøvd det beste vi kan selv). Vi bruker enda bare slik ferdiglaget nan, men har en med pulver og som ikke er åpnet. Det er bare litt vanskelig å blande med pulver når vi gir både morsmelk og mme i en dæsj. Så da har ferdigblandet vært veldig lettvindt.

Jeg ammer 30-60 min, alt etter hvor lenge det er siden hun spiste sist. Får dårlig samvittighet av å dra det ut, for hun kan ikke næres av puppen (enda), det blir kun for kos og øving. Så ja, en økt på puppen, så får hun 90-100 ml morsmelk pumpet ut/mme. Dette blir hver fjerde time ca, tar som sagt litt tid med pupp osv, så litt søvn inni Der må hun og ha, så er det vi rekker. Vet ikke helt hvordan jeg skulle løst det med pulver da? En halv skje på den 100 ml flasken kanskje? Har det noe å si at det er morsmelk oppi og?

 

[Tuuli]

A - 7 uker

Har forsøkt å skrive her så mange ganger, men ikke klart å fullføre. Litt lei meg for det, for det hadde vært koselig å lese tilbake på hvordan én og én uke har vært også etter at hun kom til


Vi sliter enda med ammingen Vi kjørte hele veien til Gøteborg når hun var tre uker for vurdering av tungebåndet. Det ble klippet, men ikke hatt noen revolusjon etter det. Men jeg vil ikke gi opp, hun er enda ikke stor, bikker vel kanskje fire kilo denne uka som kommer nå? Men er ca pluss ett kilo siden vi fant ut hun gikk ned i vekt og alle baller måtte kastes opp i lufta. Og det kom inn flaske, mme osv.. Ett kilo, og seks uker siden. Det går sakte opp, ikke vært bra nok veiinger noen gang egentlig, har hatt vekt hjemme fra helsestasjonen, og hatt hyppig kontakt med helsesøster.

Ammehjelpen sier det kan være hun blir mer sugesterk når hun blir litt større (tyngre), men det tar sååå tid. I mens pumper jeg.. Vi ammer 30-60 minutter først, så pumper begge bryst tom etterpå, og hun får flaske (sper på med mme om det ikke er nok).

Forsøket med hjelpebryst ble fort komplisert, hun var for sugesvak til å få noe ut av det, hun er for svak til å få ut av alle andre flasker enn den ene vi har og. Så hun trenger å bli sterkere, og ha rett teknikk. Det er fort det taket bare blir på brystvorta når hun er vant med flasken, som du ikke en gang trenger å suge av, bare renner inn.

Og jeg har hatt så dårlig samvittighet denne tiden, synes det er fælt å gi flaske, blir lei meg av det, lei meg av å kjenne lukten av mme i rapen, dårlig samvittighet for å ikke takle det, for å ikke få det til. Dårlig samvittighet når hun sover på natta, liksom. Dårlig samvittighet for at ammingen ikke fungerer.. Ikke ønsket å dra ut blant folk, for de spør, og jeg vil ikke prate om det. Mye slikt..men har de siste tja, ei ukene ikke grått hver dag. Så det er jo positivt Og blir lei meg når andre jubler over at ungen legger på seg masse på en uke, eller at de har for nye melk, et barn som henger i puppen. Jeg vil og det Så må skjerme meg litt, jeg er glad på andres vegne og, men har ikke helt kontroll på egne urimelige følelser

Og jeg er ikke deprimert, det er bare situasjonsbetinget. Hadde vi løst dette, så hadde det vært helt greit. Men jeg jobber med å akseptere, finne rutine i dette nye (mme, flaske, pumping osv er nytt for meg). Akkurat nå har ikke døgnet nok timer, så har du jul, pynting, gaver, kalendergaver, hva ikke. Det ble ikke adventslys til 1. Desember, ei heller kalender. Men nå er det på plass, ting tar bare veldig mye lengre tid

1. Desember fikk vi også svar på søknaden til gubben om overtakelse av permisjon til han pga min sykdom! Alt innvilget, så da skal han ikke på jobb før i september igjen. Min AAP og aktivitetskrav begynte sånn i teorien å rulle igjen denne uken, men tror ikke veilederen min vet når ungen er født en gang. Så jeg sitter stille i båten. Jeg og legen ble uansett enige om at vi plukket opp tråden med å søke tilbake på dps skulle skje minst tre måneder etter fødsel. Ikke seks uker, som nav har. Takk og lov for det, for jeg er ikke klar til noe som helst annet enn å takle min hverdag nå. Fikk aldri noe svar fra veileder etter legen informerte om avslutning hos dps osv. Så jeg føler ballen ligger der hos dem. Men, orker ikke tenke på dem nå.

Ellers har det gått veldig bra sånn med resten av dynamikken i familien etter at like prinsesse kom. Ingen sjalusi.. Alle synes hun er kjempe søt og koser seg. Nå har hun så vidt begynt å gi litt respons i form av svake smil, vi koser oss med hver lille ting i utviklingen!

Vis vedlegget 475456

Litt annerledes er det jo, gubben leverer hver morgen i bhg, jeg og lille prinsesse holder senga til kl 12. En fordel med flaske er jo at jeg er litt friere til å dra plasser, men det føles helt feil, så blir ofte gråtlabil og utenfor om jeg drar plasser uten henne. Det føles ikke rett noen plass. Jeg har brukt å kjørt mye, men får ikke det nå. Så litt mer på mannen.

Og så er hun så tålmodig, imponert. Skotsk fortelle mer om de senere hehe. Hun er lik meg der, forrige var lik mannen og mer eksplosiv og sint

Men liten oppdatering fra her

Nydelig bebis
Akkurat det med dårlig samvittighet og skjerming for egen del har følt på siden eg fødte for over 3 år siden. Eg fikk ikkje drømme fødselen min. Sjølv om fødselen gikk fint. Så hører eg og leser om andre kvinner som skryter og snakker om sin umedisinerte hjemmefødsel. Eg blir lei meg og sletta instagram i februar siden eg ikkje orka å høre om andre sine opplevelser. I tillegg så sliter eg med å få nr 2 så alle disse gravid innleggene på sm orker eg ikkje. Ikkje heilt samme situasjon som deg men eg føler det samme med dårlig samvittighet og vil bare holde meg hjemme vekk blandt folk.

 

[Ari ♡]

Takk for masse kjærlighet og tips

Skal til helsesøster til uka, så da kan jeg spørre om det med pulver i melka! Blir det bedre å gi det slik, enn å gi det i vann som vanlig mengde, altså? Vi har ikke peiling på mengder av melk hun skal ha (her må jeg forresten si at helsestasjonen ikke har kunnet hjulpet i det hele tatt, så har måtte googlet og bare prøvd det beste vi kan selv). Vi bruker enda bare slik ferdiglaget nan, men har en med pulver og som ikke er åpnet. Det er bare litt vanskelig å blande med pulver når vi gir både morsmelk og mme i en dæsj. Så da har ferdigblandet vært veldig lettvindt.

Jeg ammer 30-60 min, alt etter hvor lenge det er siden hun spiste sist. Får dårlig samvittighet av å dra det ut, for hun kan ikke næres av puppen (enda), det blir kun for kos og øving. Så ja, en økt på puppen, så får hun 90-100 ml morsmelk pumpet ut/mme. Dette blir hver fjerde time ca, tar som sagt litt tid med pupp osv, så litt søvn inni Der må hun og ha, så er det vi rekker. Vet ikke helt hvordan jeg skulle løst det med pulver da? En halv skje på den 100 ml flasken kanskje? Har det noe å si at det er morsmelk oppi og?

Helsestasjonen kunne ikke hjelpe dere med anbefalt mengde melk som babyen deres trenger???? What? Det er ganske vilt at de ikke har kompetanse på det?

Det finnes et regnestykke for hvor mye melk de minimum må ha for vekst. Da tar du babyens vekt i gram og ganger det med 0,15 og deler det på antall flasker babyen skal ha i døgnet. Eksempelvis om babyen veier 4320g, ganger du 4320 med 0,15 = 648. 648 er antall milliliter denne babyen trenger hver dag. Deretter deler du 648ml på hvor mange flasker du gir om dagen, i vårt tilfelle er det 7 flasker = 92,57 ml per flaske. Da ville jeg fylt alle flaskene med 95-100ml melk. Dere gir 6 flasker i døgnet = 108ml per flaske. Da ville jeg fylt 110-115ml i flaskene.
Dette regnestykket gjelder både MM og MME, Mme er Jo laget for å etterligne morsmelk. Og dette regnestykket må justeres litt etter litt som babyen vokser til, vi begynte på 45ml og fyller flaskene med 105-110ml nå
Min spiser hver 3-4 time og regulerer det nå selv, begynte på 8 ganger i døgnet hver tredje time, men det blir ganske umenneskelig å holde på døgnet rundt på den måten over tid. Min er en gulpebaby, ellers skulle jeg prøvd å gitt en flaske mindre, men mer innhold i alle. Dessverre ikke bærekraftig siden han ikke holder på det.
Skal du forsterke 100ml MME ville jeg hatt rett over en halv scoop, de sier 0,5 scoop på 90ml.

Jeg blander forresten ferdig MME for ett døgn i slengen og har i kjøleskap, hvis dere er mest hjemme ville jeg gjort det på den måten og spart penger. Kok vann og så må MME blandes etter anbefalingen på over 70 grader, vi tilsetter malt og pulver, rører, kjøler og setter i kjøleskap. Når du da gir flasker kan du blande MM og MME, varme til 40-45 grader før du forsterker for totalt antall milliliter i flasken. Gir det mening? De sier jo at man skal blande ut MME i vann over 70 grader, samtidig er anbefalingen å ikke varme morsmelk for varmt. Rådene går litt mot hverandre, men det var dette vi fikk beskjed om av barneavdelingen.
Hvis du trenger spesifikk hjelp til regnestykket for datteren din er det bare å spørre