Gamle foreldre

[Mymlen93]

Nei, men der jeg jobber er de altså det. Hvorfor er det sp vanskelig å tro på at det er masse spreke mennesker over 70 år egentlig, Skjlnner ikke helt den kverruleringen din på det.

Eg forstår at det finnes mange gamle som er spreke, men du virker til å fortelle meg at de aller fleste er såpass spreke at de kan passe små barn i lengre tid, noe jeg ikke kan se at stemmer med realiteten. Kanskje du har en ønsketanke om at verden er på den måten fordi du selv har eldre foreldre?

 

[Mymlen93]

Jeg er enig her. Jeg fant mannen i mitt liv som 22 åring, giftet meg som 23. men vi brukte veldig lang tid på å bestemme oss for å få barn, og så brukte vi tid på å få det til. Men vi fikk ikke unger for at andre skulle passe på de. Hu er snart 3 og vi har hatt barnevakt maks 4 ganger, og det var snakk om 3 timer eller noe. Vi foretrekker å ha datteren vår med oss egentlig, med mindre hu er i barnehagen.
Men jeg skjønner at mange har ett større behov for barnepass enn det vi har, og hadde vi hatt tilgang hadde vi kanskje benyttet oss av det.
Fikk datteren vår da jeg var 31.

Litt forskjell på å ha ett barn, og flere barn også når det kommer til barnepass osv. jeg er veldig heldig som har unger med unge spreke oldeforeldre og besteforeldre. Det har vært helt nødvendig med 4 barn

 

[Kengu]

Eg forstår at det finnes mange gamle som er spreke, men du virker til å fortelle meg at de aller fleste er såpass spreke at de kan passe små barn i lengre tid, noe jeg ikke kan se at stemmer med realiteten. Kanskje du har en ønsketanke om at verden er på den måten fordi du selv har eldre foreldre?

Nei absolutt ikke, mine foreldre var ikke gamle da de dikk meg og sånne svar blir jeg en smule irritert på. Ønsketenkning faktisk, alle er ikke spreke , mange er det og det er min erfaring både fra jobb og omgangskrets , at du har annen erfaring betyr ikke at det er ønsketenkning det jeg sier

 

[Katta]

Jeg var over 30 før jeg fikk barn. For meg var det rett å vente på at jeg var ferdig utdannet og hadde fast jobb. Tror den stabiliteten har gjort meg til en bedre mamma (vil understreke at dette gjelder meg og ikke nødvendigvis andre). Føler meg overhode ikke gammel. Når det gjelder besteforeldre er erfaringen her at alder ikke alltid samsvarer med den som har best helse.

Og besteforeldrene som er pensjonister har mye bedre tid enn de som fortsatt er i jobb...

 

[Mymlen93]

Nei absolutt ikke, mine foreldre var ikke gamle da de dikk meg og sånne svar blir jeg en smule irritert på. Ønsketenkning faktisk, alle er ikke spreke , mange er det og det er min erfaring både fra jobb og omgangskrets , at du har annen erfaring betyr ikke at det er ønsketenkning det jeg sier

Men du påstår at din erfaring er det eneste riktige, noe jeg og mange andre ikke føler stemmer. Du som diskuterer på det . Du virker til å elske og diskutere, så du trenger ikke å bli irritert.

 

[Kengu]

Men du påstår at din erfaring er det eneste riktige, noe jeg og mange andre ikke føler stemmer. Du som diskuterer på det . Du virker til å elske og diskutere, så du trenger ikke å bli irritert.

Hvor påstår jeg det? At jeg har en annen mening betyr ikke at jeg påstår noe og jo jeg blir irritert når du skriver jeg driver med ønSketenkning fordi jeg har en annen erfaring enn deg å jeg er ikke den eneste med den etsningen. Men nå sier jeg meg ferdig, lite vits å diskutere når man legger seg på et sånt nivå som du gjør der.

 

[Kengu]

Dette er et komplisert tema som engasjerer mange ser jeg. Som mange nevner er jo trenden nå at førstegangsfødende har bikket 30 år, og studier og karriere er nok en god grunn til det.

Jeg tenker at hva som er rett for en person ikke nødvendigvis er rett for en annen, og det må respekteres. Jeg kjenner jeg blir litt provosert av to punkter: 1) At man «velger» å få barn, om det så er sent eller tidlig. Virkeligheten er ikke så enkel at når man bestemmer seg for å få barn, så vips er man gravid! Greit, det kan være enklere i 20-årene, men det er ingen garanti. Her kom nr 1 relativt raskt da vi bestemte oss (jeg var 30), men nr 2 tok det nesten 3 år (er gravid nå 37 år gammel, og det klaffet samme måned som henvisning til IVF ble sendt). For å holde det kort, jeg ville ha liten aldersforskjell på barna, men mannen min var usikker på å få fler. Det var tøft, men han ombestemte seg. En er jo to om å få barn. Kanskje er det ikke noe «rett» tidspunkt å få barn på, men man må jo være sikker. Sikker på at det er med rett person og at det er livsstilen man ønsker. For noen er det i 20-årene, andre 30 eller tilogmed 40.

Punkt to som provoserer meg er at man «får barn for besteforeldres skyld» satt på spissen. Ja, det er utrolig koselig å ha deltakende besteforeldre, samt en ressurs med tanke på hjelp med barnepass. Og de «yngre» besteforeldrene har nok en fordel helsemessig og overskuddsmessig. Jeg tenker likevel at dette er mer en bonus enn en grunn til å få barn tidlig, om da ikke alt annet er på stell (rett partner, en livsstil man ønsker osv). Samtidig har også besteforeldre sine egne liv, og mange har «ikke tid» til barnebarn før de er pensjonert selv. Mine foreldre derimot har aldri vært så opptatte etter de ble pensjonister. Nå har de tid til å reise og sosialisere etter et langt arbeidsliv. Og hvorfor skulle de ikke det? Ja, det er hyggelig (og noen ganger nødvendig) med hjelp, og de har stor glede av barnebarn og omvendt, men at mine behov skal komme før deres er vel ikke rett? Man får vel barn for å ta vare på de selv, ikke for besteforeldrene?

Så er det fordeler med å bli foreldre tidlig og å bli foreldre senere i livet. Det vil alltid være fordeler og ulemper. Men, man rår ikke alltid over livet selv. Det er uansett en «egoistisk» handling å få barn. Man gjør det jo for seg selv, ikke andre. Så kanskje greit å respektere alle utgangspunkt uten å henge ut «de gamle» foreldrene?

Veldig godt skrevet

 

[Kengu]

Min bestemor på 80 er sprekere enn meg!

Ja min mor er definitivt mye sprekere enn meg , min svigermor derimot er mye mindre sprek enn både meg og mamma til tross for at hun ikke er så gammel.

 

[Druesaft]

Dette er et komplisert tema som engasjerer mange ser jeg. Som mange nevner er jo trenden nå at førstegangsfødende har bikket 30 år, og studier og karriere er nok en god grunn til det.

Jeg tenker at hva som er rett for en person ikke nødvendigvis er rett for en annen, og det må respekteres. Jeg kjenner jeg blir litt provosert av to punkter: 1) At man «velger» å få barn, om det så er sent eller tidlig. Virkeligheten er ikke så enkel at når man bestemmer seg for å få barn, så vips er man gravid! Greit, det kan være enklere i 20-årene, men det er ingen garanti. Her kom nr 1 relativt raskt da vi bestemte oss (jeg var 30), men nr 2 tok det nesten 3 år (er gravid nå 37 år gammel, og det klaffet samme måned som henvisning til IVF ble sendt). For å holde det kort, jeg ville ha liten aldersforskjell på barna, men mannen min var usikker på å få fler. Det var tøft, men han ombestemte seg. En er jo to om å få barn. Kanskje er det ikke noe «rett» tidspunkt å få barn på, men man må jo være sikker. Sikker på at det er med rett person og at det er livsstilen man ønsker. For noen er det i 20-årene, andre 30 eller tilogmed 40.

Punkt to som provoserer meg er at man «får barn for besteforeldres skyld» satt på spissen. Ja, det er utrolig koselig å ha deltakende besteforeldre, samt en ressurs med tanke på hjelp med barnepass. Og de «yngre» besteforeldrene har nok en fordel helsemessig og overskuddsmessig. Jeg tenker likevel at dette er mer en bonus enn en grunn til å få barn tidlig, om da ikke alt annet er på stell (rett partner, en livsstil man ønsker osv). Samtidig har også besteforeldre sine egne liv, og mange har «ikke tid» til barnebarn før de er pensjonert selv. Mine foreldre derimot har aldri vært så opptatte etter de ble pensjonister. Nå har de tid til å reise og sosialisere etter et langt arbeidsliv. Og hvorfor skulle de ikke det? Ja, det er hyggelig (og noen ganger nødvendig) med hjelp, og de har stor glede av barnebarn og omvendt, men at mine behov skal komme før deres er vel ikke rett? Man får vel barn for å ta vare på de selv, ikke for besteforeldrene?

Så er det fordeler med å bli foreldre tidlig og å bli foreldre senere i livet. Det vil alltid være fordeler og ulemper. Men, man rår ikke alltid over livet selv. Det er uansett en «egoistisk» handling å få barn. Man gjør det jo for seg selv, ikke andre. Så kanskje greit å respektere alle utgangspunkt uten å henge ut «de gamle» foreldrene?

Et annet poeng er at yngre besteforeldre ofte har mye annet de holder på med. Mine foreldre er opptatt hele tiden med fult kjør med jobb og ekstra utenom. Alder er ingen garanti for at de ønsker å prioritere barnebarn. Ikke alle er like familieorientert. Jeg savner å ha tilstedeværende besteforeldre. Vi har kun hatt barnevakt noen få ganger. Da vi bestemte oss for å få nr tre var vi fullt klar over at vi neppe kom til å få noe avlastning. Men vi får vbarn fordi vi ønsker det. Men klart bare å bli invitert på søndagsmiddag av og til hadde vært koselig, og det klarer de fleste selv om de blir 70-80 så lenge de er relativt friske. Jeg er yngst og flytta hjemmefra da min mor var 37 år, som du er nå… så er det selvrealisering og annet som er i hodet på denne generasjonen besteforeldre, i motsetning til mine trygge, gode besteforeldre og oldeforeldre. Det er faktisk noe annet, mine barn har hatt seks oldeforeldre, siden vi var tidlig ute. De har et nært og godt forhold med de fire som enda lever og er spreke og klare i hodet. Så det er jo en fin fordel med å bli foreldre i ung alder. Men bare synd det er avstand som gjør det vanskelig å være så mye sammen med familie som man skulle ønsket.

 

[Magnolia85]

Et annet poeng er at yngre besteforeldre ofte har mye annet de holder på med. Mine foreldre er opptatt hele tiden med fult kjør med jobb og ekstra utenom. Alder er ingen garanti for at de ønsker å prioritere barnebarn. Ikke alle er like familieorientert. Jeg savner å ha tilstedeværende besteforeldre. Vi har kun hatt barnevakt noen få ganger. Da vi bestemte oss for å få nr tre var vi fullt klar over at vi neppe kom til å få noe avlastning. Men vi får vbarn fordi vi ønsker det. Men klart bare å bli invitert på søndagsmiddag av og til hadde vært koselig, og det klarer de fleste selv om de blir 70-80 så lenge de er relativt friske. Jeg er yngst og flytta hjemmefra da min mor var 37 år, som du er nå… så er det selvrealisering og annet som er i hodet på denne generasjonen besteforeldre, i motsetning til mine trygge, gode besteforeldre og oldeforeldre. Det er faktisk noe annet, mine barn har hatt seks oldeforeldre, siden vi var tidlig ute. De har et nært og godt forhold med de fire som enda lever og er spreke og klare i hodet. Så det er jo en fin fordel med å bli foreldre i ung alder. Men bare synd det er avstand som gjør det vanskelig å være så mye sammen med familie som man skulle ønsket.

Godt poeng dette med selvrealisering hos de yngre besteforeldrene! For mange, som får barn i 30-40-årene har tiden før barn vært en tid med gode muligheter for selvrealisering. Vil jo tro at for mange som får barn i 20-årene, vil tiden etter barna har flyttet ut bli en tid der selvrealisering er mulig. Og det er ingenting galt i det, uansett hvilken rekkefølge det skjer i. Så vil det nok komme en tid etter at arbeidslivet er over at man vil nyte det livet man har igjen også, slik jeg ser hos mine foreldre. Og det må også være helt greit. Jeg er også enig i det mange har poengtert at god helse ikke nødvendigvis henger sammen med alder, verken hos foreldre eller besteforeldre, selv om forutsetningene er bedre desto yngre man er.

Å ha oldeforeldre må være en god støtte å ha Så fint for barna å få innsikt og glede av flere generasjoner.

 

[Krølle88]

Et annet poeng er at yngre besteforeldre ofte har mye annet de holder på med. Mine foreldre er opptatt hele tiden med fult kjør med jobb og ekstra utenom. Alder er ingen garanti for at de ønsker å prioritere barnebarn. Ikke alle er like familieorientert. Jeg savner å ha tilstedeværende besteforeldre. Vi har kun hatt barnevakt noen få ganger. Da vi bestemte oss for å få nr tre var vi fullt klar over at vi neppe kom til å få noe avlastning. Men vi får vbarn fordi vi ønsker det. Men klart bare å bli invitert på søndagsmiddag av og til hadde vært koselig, og det klarer de fleste selv om de blir 70-80 så lenge de er relativt friske. Jeg er yngst og flytta hjemmefra da min mor var 37 år, som du er nå… så er det selvrealisering og annet som er i hodet på denne generasjonen besteforeldre, i motsetning til mine trygge, gode besteforeldre og oldeforeldre. Det er faktisk noe annet, mine barn har hatt seks oldeforeldre, siden vi var tidlig ute. De har et nært og godt forhold med de fire som enda lever og er spreke og klare i hodet. Så det er jo en fin fordel med å bli foreldre i ung alder. Men bare synd det er avstand som gjør det vanskelig å være så mye sammen med familie som man skulle ønsket.

Er så enig.

Unge besteforeldre er ikke lik mer hjelp!

Mine foreldre ble besteforeldre i 40 årene. Nå er de i 50 årene og selv realiseringen er i full oppblomstring. De har lite tid og tar lite initiativ til barnebarn. Savner å ha tilstedeværende foreldre å lene meg på, men må også respektere deres valg og ønsker. Kanskje de snur litt når de blir pensjonister. De har nå enda god helse. Mine besteforeldre ble oldeforeldre i en alder av 69-70, de har ikke hatt energi/lyst til å passe noengang.

Det som er litt trist er at vi har to besteforeldre som bor laaaangt vekke. Som gjerne kunne tenkt seg å hatt så mye hverdagskontakt med sitt barnebarn. De er helt andre typer enn mine foreldre igjen. Mye mer familieorientert.

Så få barn når man ønsker det selv.
Jeg fikk min første i en alder av 22, ingenting stabilt utenom en jobb. Får min fjerde nå i en alder av 33. Enda ikke helt stabilt med bolig og alt er ikke på plass. (Student) Men vi har kjærlighet.... Og vi har det vi trenger for at barna skal få det bra Sånn sett uvesentlig da om alderen min hadde vært 20 eller 40. Man er så gammel som man føler seg selv

 

[Druesaft]

Er så enig.

Unge besteforeldre er ikke lik mer hjelp!

Mine foreldre ble besteforeldre i 40 årene. Nå er de i 50 årene og selv realiseringen er i full oppblomstring. De har lite tid og tar lite initiativ til barnebarn. Savner å ha tilstedeværende foreldre å lene meg på, men må også respektere deres valg og ønsker. Kanskje de snur litt når de blir pensjonister. De har nå enda god helse. Mine besteforeldre ble oldeforeldre i en alder av 69-70, de har ikke hatt energi/lyst til å passe noengang.

Det som er litt trist er at vi har to besteforeldre som bor laaaangt vekke. Som gjerne kunne tenkt seg å hatt så mye hverdagskontakt med sitt barnebarn. De er helt andre typer enn mine foreldre igjen. Mye mer familieorientert.

Så få barn når man ønsker det selv.
Jeg fikk min første i en alder av 22, ingenting stabilt utenom en jobb. Får min fjerde nå i en alder av 33. Enda ikke helt stabilt med bolig og alt er ikke på plass. (Student) Men vi har kjærlighet.... Og vi har det vi trenger for at barna skal få det bra Sånn sett uvesentlig da om alderen min hadde vært 20 eller 40. Man er så gammel som man føler seg selv

høres ut som vi er i akkurat samme situasjon. Foreldrene til mannen min og hans søsken ville vært en enorm ressurs for oss. De er utrolig familieorienterte og elsker å være med ungene, mens for min del av familien er det hyggelig, men mer slit og fint å treffes i små doser av og til. Men tror (vet) de er veldig glad når vi drar, for da blir det ro i huset og de kan fortsette med sine ting. Fikk også første da jeg var 22. er 30 nå og har tre. Lurer på om vi er ferdig eller vil ha en fjerde.. hvilken aldersforskjell har du mellom dine?

 

[Dårris]

Dette er et komplisert tema som engasjerer mange ser jeg. Som mange nevner er jo trenden nå at førstegangsfødende har bikket 30 år, og studier og karriere er nok en god grunn til det.

Jeg tenker at hva som er rett for en person ikke nødvendigvis er rett for en annen, og det må respekteres. Jeg kjenner jeg blir litt provosert av to punkter: 1) At man «velger» å få barn, om det så er sent eller tidlig. Virkeligheten er ikke så enkel at når man bestemmer seg for å få barn, så vips er man gravid! Greit, det kan være enklere i 20-årene, men det er ingen garanti. Her kom nr 1 relativt raskt da vi bestemte oss (jeg var 30), men nr 2 tok det nesten 3 år (er gravid nå 37 år gammel, og det klaffet samme måned som henvisning til IVF ble sendt). For å holde det kort, jeg ville ha liten aldersforskjell på barna, men mannen min var usikker på å få fler. Det var tøft, men han ombestemte seg. En er jo to om å få barn. Kanskje er det ikke noe «rett» tidspunkt å få barn på, men man må jo være sikker. Sikker på at det er med rett person og at det er livsstilen man ønsker. For noen er det i 20-årene, andre 30 eller tilogmed 40.

Punkt to som provoserer meg er at man «får barn for besteforeldres skyld» satt på spissen. Ja, det er utrolig koselig å ha deltakende besteforeldre, samt en ressurs med tanke på hjelp med barnepass. Og de «yngre» besteforeldrene har nok en fordel helsemessig og overskuddsmessig. Jeg tenker likevel at dette er mer en bonus enn en grunn til å få barn tidlig, om da ikke alt annet er på stell (rett partner, en livsstil man ønsker osv). Samtidig har også besteforeldre sine egne liv, og mange har «ikke tid» til barnebarn før de er pensjonert selv. Mine foreldre derimot har aldri vært så opptatte etter de ble pensjonister. Nå har de tid til å reise og sosialisere etter et langt arbeidsliv. Og hvorfor skulle de ikke det? Ja, det er hyggelig (og noen ganger nødvendig) med hjelp, og de har stor glede av barnebarn og omvendt, men at mine behov skal komme før deres er vel ikke rett? Man får vel barn for å ta vare på de selv, ikke for besteforeldrene?

Så er det fordeler med å bli foreldre tidlig og å bli foreldre senere i livet. Det vil alltid være fordeler og ulemper. Men, man rår ikke alltid over livet selv. Det er uansett en «egoistisk» handling å få barn. Man gjør det jo for seg selv, ikke andre. Så kanskje greit å respektere alle utgangspunkt uten å henge ut «de gamle» foreldrene?

Can I get an Amen

 

[Krølle88]

høres ut som vi er i akkurat samme situasjon. Foreldrene til mannen min og hans søsken ville vært en enorm ressurs for oss. De er utrolig familieorienterte og elsker å være med ungene, mens for min del av familien er det hyggelig, men mer slit og fint å treffes i små doser av og til. Men tror (vet) de er veldig glad når vi drar, for da blir det ro i huset og de kan fortsette med sine ting. Fikk også første da jeg var 22. er 30 nå og har tre. Lurer på om vi er ferdig eller vil ha en fjerde.. hvilken aldersforskjell har du mellom dine?

Hahaha, høres ut som mamma og pappa det der Hører nesten at de puster lettet ut når vi går. Har bestemt meg for at jeg vil være en bestemor med initiativ iallefall. Uansett om det er lite eller mye jeg orker, så skal jeg iallefall gi de noe.

Hadde og 3 når jeg var 30

De er 11, 9, snart 3 og termin i Juli Blir spennende å se hvordan dynamikken blir

 

[Druesaft]

Hahaha, høres ut som mamma og pappa det der Hører nesten at de puster lettet ut når vi går. Har bestemt meg for at jeg vil være en bestemor med initiativ iallefall. Uansett om det er lite eller mye jeg orker, så skal jeg iallefall gi de noe.

Hadde og 3 når jeg var 30

De er 11, 9, snart 3 og termin i Juli Blir spennende å se hvordan dynamikken blir

Ganske nøyaktig samme aldersforskjell som jeg har på mine det morsomt. Vi får se om det blir en fjerde her da om et par år…. Hvis jeg blir bestemor håper og tror jeg jeg vil ha glede av å være med barnebarn, både for min egen del men også for å kunne gi ungene noen pusterom. Hadde f.eks vært deilig å kunne gått på byen med venner f.eks, eller gått på date, sovet på hotell eller gått på kino, hva som helst egentlig. Nå skjer slike ting helt unntaksvis. Tror kjærestelivet vårt hadde hatt det bedre hvis vi fikk litt tid til oss selv uten barn rundt toø en hver tid. Men det er det livet vi har

 

[millemarie]

Personlig vil jeg ikke få barn etter 30. hva andre gjør får være opp til de vi skal kun ha en og han fikk jeg da jeg var 25

Jeg hadde heller ikke tenkt å få barn etter jeg ble 30 år. Planen var 23-25 år. Men som mange skriver her... livet skjer! Jeg har opplevd rimelig heftig ting som har utsatt selve livet og nå som jeg er over 30 år og fått barn, kunne jeg aldri tenkt meg å ikke fått henne fordi ieg var over 30. Hun er jo selve livet

 

[Kakedeig]

Er 37 når neste blir født. Vet ikke om det blir siste, får se

 

[Margrethe]

Min mor var 32 da hun fikk min søster, 38 da jeg kom. Far var to år yngre.

Selv blir jeg 37 innen 7+4 (også kalt blåbæret) kommer, han er 41, blir 42 i februar. Det er vårt første barn.

 

[marithe]

Min farfar var 44 (nesten 45) da pappa ble født, pappa var 38 da jeg ble født, jeg var 38 da jeg fikk yngste. Så litt over 120 år på 3 generasjoner der altså. Tenkte aldri at jeg hadde gamle foreldre i oppveksten, og tror ikke de to eldste i flokken tenkte nevneverdig over at de hadde unge foreldre heller. Det var aldri noe tema i min vennegjeng i alle fall.

Foreldrene mine har stilt opp for alle barnebarna. Da første (til min 13 år eldre bror) ble født, bodde jeg (som yngstemann) fremdeles hjemme. Da var de sprekere, men hadde også mer ansvar for egne jobber og egne barn.

Nå tar min mor glatt ansvaret for å passe alle mine 4, også over natta, selv om hun bikket 70 for lenge siden. Etter hun ble pensjonist har hun stilt opp på alle planleggingsdager.

Selv ser jeg at jeg var sprekere i svangerskapene med de to jeg fikk da jeg var i 20-åra, men at det er en annen ro og stabilitet over å være forelder nå.

Det er fordeler og ulemper både med å få barn tidlig og sent selv, og med å ha gamle og unge besteforeldre. Viktigste er vel ønsket om å ha og å være sammen med barn og barnebarn

 

[Momof2]

Jeg tenker før 40 er maks grensen!