Gamle foreldre

[Kulenr3]

Er jo langt i fra noen fasit på det her. Livet skjer!

Jeg er gravid med fjerde nå. Blir 37 i sommer. Hadde egentlig ikke sett for meg å få flere barn i denne alderen, men startet et nytt forhold med en yngre mann som ikke hadde barn fra før. Så da blir dette min andre graviditet etter fylte 35

Tenker at det viktigste er at man klarer å følge opp barna sine, uansett om man er 19 eller 42.

Jeg fikk forresten første da jeg var 23. Det var ikke planlagt og det ble slutt mellom meg og bf kort tid etter. Nå derimot er jeg 36, har tre flotte barn fra før, har et stabilt og fint forhold, vi har faste jobber begge to, hus og to biler.

Men neste år da eldste konfirmerer seg er jeg 37, mens jeg blir over 50 da frøet i magen skal konfirmere seg. Det er litt rart å tenke på. Også rart å tenke på at mine foreldre som har vært så tett knyttet til de to eldste mine, ikke kommer til å være rundt like lenge for de to minste :/ Det blir jeg litt trist av å tenke på!

Men jeg elsker å ha en stor familie. Veldig fint for de to eldste da mini kom til verden. Fint å vokse opp med flere søsken <3

 

[Gråspurv]

Tja her var det mange slags tanker å lese gjennom.
Enig i at det er ikke sånn at man velger bevisst å vente til man nærmer seg 40 år.
De som får første barnet rundt 40 har gjerne et eller flere lange forhold bak seg (der man hadde planer om barn) som ikke holdt i lengden av ymse grunner eller mange år med prøving.
Noen har gjerne bestemt i 20-årene at de ikke vil ha barn, for å så treffe den store kjærligheten som 39åring og ombestemme seg da.

Som barn av tenåringsforeldre selv er jeg idag takknemlig for det ekstra tiåret jeg selv hadde før jeg ble mamma som 28-åring.
Jeg er glad for at jeg fikk reist jorda rundt da det fortsatt var etisk akseptabelt, uten å føle på dagens flyskam.

At noen synes at jeg er en gammel mamma som har fått minste barnet i en alder av 39 år tenker jeg ikke på i det hele tatt.
Livet blir som det blir
Pappaen min fikk barn både i tenårene, 20-årene og 40-årene.
Mine, dine, våre og deres barn-opplegg er en innviklet utfordring som fint kan løses, men å utvide horisonten fra kjernefamilie til storfamilie er en fordel.

Hva slags besteforeldre man ender opp med er også uvisst. Det er ikke en garanti for involverte besteforeldre at de ble unge besteforeldre.
Begge mine foreldre jobber ca 110 % og er skikkelig travle.
Pappa jobber i en annen by med 2 timers pendling hver dag så vi ser han sjelden hvis det ikke er familieselskap.
Dog har eldste her vært på overnatting alene der noen ganger.
Mamma har startet i ny jobb i fjor og er overarbeidet. Hun har stilt opp mye for både meg og de to store barna, men de periodene hun har vært ansatt i 100% stillinger ser vi henne mindre fordi hun ikke har tid. Hun har også perioder med å være nær utbrenthet.
Barna mine vil være tenåringer og over 20 når hun går av med pensjon, så det er ikke noe å vente på. Jeg regner da med at hun skal jobbe til hun er 70 år. Det er normalen i vår familie..