Vil og snike inn en kommentar..
I uke 33 bestemte min førstefødte seg for å melde sin ankomst.. Vannt gikk og hun kom innen fire timer var gått..
Hun pustet ikke selv, og ble tatt med tang og kjørt direkte opp til intensiven.. Noen timer senere fikk jeg se henne..
De første dagene fikk vi holde henne en gang hver.. Hun lå i kuvøse..
Mens jeg sto over kuvøsa og gråt, takket jeg meg selv noe så inderlig for at jeg hadde vært så fanatisk, som mange kalte meg da jeg fulgte alle rådene om mat til gravide.. Flere r
ristet oppgitt på hodet, og sa "var ikke noe slik da jeg var gravid.. Unga mine lever lell de.."
Tenk om jeg hadde tatt den ene skiva med salami jeg savnet så sårt? Ville jeg da kunne tilgitt meg selv?
I uke 33 bestemte min førstefødte seg for å melde sin ankomst.. Vannt gikk og hun kom innen fire timer var gått..
Hun pustet ikke selv, og ble tatt med tang og kjørt direkte opp til intensiven.. Noen timer senere fikk jeg se henne..
De første dagene fikk vi holde henne en gang hver.. Hun lå i kuvøse..
Mens jeg sto over kuvøsa og gråt, takket jeg meg selv noe så inderlig for at jeg hadde vært så fanatisk, som mange kalte meg da jeg fulgte alle rådene om mat til gravide.. Flere r
ristet oppgitt på hodet, og sa "var ikke noe slik da jeg var gravid.. Unga mine lever lell de.."
Tenk om jeg hadde tatt den ene skiva med salami jeg savnet så sårt? Ville jeg da kunne tilgitt meg selv?