Ja, du sier noe der! Finest i verden blir ho uansett ❤
Jeg er sykt dårlig til å se det på andres babyer, med mindre de er tro kopier. Men kan se det når andre påpeker det
Blir nok en stund mellom første og andre mann
Frk1991 dagbok - Vegen mot en liten spire
- Trådstarter Frk1991
- Opprettet
Ja, du sier noe der! Finest i verden blir ho uansett ❤
Jeg er sykt dårlig til å se det på andres babyer, med mindre de er tro kopier. Men kan se det når andre påpeker det
Blir nok en stund mellom første og andre mann
Lillafrosk
Firebarnsmamma♡
Tilgangsansvarlig
Assistert-jentene
Sensommerlykke 2017
Oktoberbarna 2021♡
Julilykke 2023
Ja, du sier noe der! Finest i verden blir ho uansett [emoji173]
Jeg er sykt dårlig til å se det på andres babyer, med mindre de er tro kopier. Men kan se det når andre påpeker det
Blir nok en stund mellom første og andre mann
Ikke sant!
Åååh, snart altså! Tenk deg at SNART er vi i mål, og kan møte de nydelige skapningene våre. Og lukte på dem. Jeg har en ekstrem trang til å lukte på babyhår nå. Det lukter så godt [emoji85]
Haha.. Onkelen min fødte nettopp.. (.. Ok, jeg klarer ikke rette meg selv der, for jeg leste det ble feil - men det ble litt for moro til å endre på.. [emoji23] KJERRINGA hans fødte nettopp!). Og for å si det sånn.. Jeg tviler IKKE på at han er pappaen. Så det veeeldig godt på ingen [emoji14]
Folk pleier si at jeg og dattera er like da. Jeg kan mulig se noooen trekk, men vanskelig. Enda verre da hun var baby.
Hehe.. Akkurat NÅ frister det ikke å begynne på ny graviditet igjen.. Men regner med det fort blir glemt [emoji23]
Tror det er en grunn til at vi pakkes med såpass med hormoner gitt. Glemme alt med en gang [emoji23]
Helt sykt å tenke på! Jeg gleder meg sånn ❤ Jeg vet, de lukter jo bare helt fantastisk ❤ kunne sniffa babyer hele tiden.
Hahaha! Noen trenger man bare ikke farskapstest på, og kunne plukket ut riktig baby av 1000 babyer.
Begynner å komme litt babyer over alt her, blir litt ekstra utålmodig
Haha, sneaky kropp som etter 9 lange måneder bare sprøyter seg full med hormoner som får oss til å glemme.
Lillafrosk
Firebarnsmamma♡
Tilgangsansvarlig
Assistert-jentene
Sensommerlykke 2017
Oktoberbarna 2021♡
Julilykke 2023
Helt sykt å tenke på! Jeg gleder meg sånn [emoji173] Jeg vet, de lukter jo bare helt fantastisk [emoji173] kunne sniffa babyer hele tiden.
Hahaha! Noen trenger man bare ikke farskapstest på, og kunne plukket ut riktig baby av 1000 babyer.
Begynner å komme litt babyer over alt her, blir litt ekstra utålmodig
Haha, sneaky kropp som etter 9 lange måneder bare sprøyter seg full med hormoner som får oss til å glemme.
Haha, ja. Høres helt rart ut. Lukte på babyer [emoji23] Men de lukter fantastisk..!
Ikke sant [emoji85] og ja. Babyer overalt. Jeg vil ha min snart. Må resten av tiden gå fort..!
Ja, er fort sånn [emoji23] Når plagene er borte, så har vi glemt dem nesten [emoji28]
33+6 ❤
I morgen er jeg plutselig 34 uker, som betyr at de ikke kommer til å stopp fødselen om den skulle starte.I morgen er det også bare 5 dager til jeg anses som høygravid og 3 uker til lillegull ikke anses som prematur. Tiden går fort, men også seint!
Den siste tiden kjenner jeg at det begynner å bli tungt for kroppen, puster mye tyngre, har begynt å snorke, bekkenet tåler ikke så mye før det blir veldig vondt, blir fort sliten og det herlige vannet har meldt sin ankomst! Heldigvis er det ferie og vi er på besøk på mine hjemtrakter, så det er høy avslappingsfaktor
Ultralyden på onsdag gikk kjempebra ❤ Alt var bra med lillegull, og var betryggende at hun gikk over alt av organer, hjerteslag, fostervann og tok mål for å estimere lengde og vekt. Alt var helt normalt, og hun hadde 0% vekstavvik og var akkurat så stor som hun skulle være.
Bestefar ble veldig rørt og takket så for at jeg gav han en flott opplevelse få på hans alder har opplevd. Han fikk med seg et bilde og sa at dette måtte fordøyes!
Jeg var veldig spent på om jeg kom til å få noen fine bilder, men lillegull oppførte seg eksemplarisk. Jeg fikk minnepinne med 50 bilder, og jeg er helt forelsket ❤
Vis vedlegget 228579 Vis vedlegget 228580 Vis vedlegget 228581
Vi får håpe hun holder seg der inne en stund til men det er i det minste betryggende at du har kommet så langt som du har, om noe skal skje så er sannsynligheten veldig, veldig stor for at det går helt fint
Såå fine bilder og så godt å høre at alt stod perfekt til!
36+5 ❤
På tide med en aldri så liten oppdatering! Snart er jeg passert 37+0, og på onsdag er første dag i permisjon. Det er virkelig ikke lenge igjen med andre ord!
Nestinga (redebygging) har virkelig slått inn for fult. Har ordnet og styret de siste dagene, og endevendte hele leiligheten på et tidspunkt. Soverom og gjesterom så og si ferdig, litt smårot og må gå over å tørke støv en gang til. Vaske-/stellerom har jeg bare litt igjen på, så er det enda et rom jeg kan huke av på lista. Frøkna har fått både soveplass og stelleplass. Veldig koselig å våkne til senga hennes hver morra ❤ Gleder meg til det ligger noen i den!
Nå gjenstår stua som ser helt bomba ut etter ryddinga, og trenger en skikkelig runde med støvfilla og vaskekosten. Til slutt tar jeg kjøkken, gang og bad, og kanskje matbu og bod hvis jeg virkelig skal gå all inn
Har smått begynt på stelleveska hennes og fødebagen min. Så det blir neste på lista etter jeg er ferdig å rydde i leiligheten.
Ellers plages jeg med bekkenløsning, menslignendesmerter, vann i kroppen (som gjør jeg får veldig vondt i hendene pga det klemmer på nervene). Føler meg stor og tung, gått opp nærmere 20 kg.
Veldig klar for å få ho ut må jeg ærlig innrømme! Hun må imidlertid vente ei stund til, da jeg ikke er helt ferdig med nestinga og pappaen reiser 4 dager til midtøsten i neste uke. 
Finværet er endelig kommet til trøndelag, så håper jeg klarer å nyte det litt og
På tide med en aldri så liten oppdatering! Snart er jeg passert 37+0, og på onsdag er første dag i permisjon. Det er virkelig ikke lenge igjen med andre ord!
Nestinga (redebygging) har virkelig slått inn for fult. Har ordnet og styret de siste dagene, og endevendte hele leiligheten på et tidspunkt. Soverom og gjesterom så og si ferdig, litt smårot og må gå over å tørke støv en gang til. Vaske-/stellerom har jeg bare litt igjen på, så er det enda et rom jeg kan huke av på lista. Frøkna har fått både soveplass og stelleplass. Veldig koselig å våkne til senga hennes hver morra ❤ Gleder meg til det ligger noen i den!
Nå gjenstår stua som ser helt bomba ut etter ryddinga, og trenger en skikkelig runde med støvfilla og vaskekosten. Til slutt tar jeg kjøkken, gang og bad, og kanskje matbu og bod hvis jeg virkelig skal gå all inn
Har smått begynt på stelleveska hennes og fødebagen min. Så det blir neste på lista etter jeg er ferdig å rydde i leiligheten.
Ellers plages jeg med bekkenløsning, menslignendesmerter, vann i kroppen (som gjør jeg får veldig vondt i hendene pga det klemmer på nervene). Føler meg stor og tung, gått opp nærmere 20 kg.
Veldig klar for å få ho ut må jeg ærlig innrømme! Hun må imidlertid vente ei stund til, da jeg ikke er helt ferdig med nestinga og pappaen reiser 4 dager til midtøsten i neste uke. Finværet er endelig kommet til trøndelag, så håper jeg klarer å nyte det litt og
Tenk at du har gått ut i permisjon og at det bare er et par uker til frøkna er her!
Ja, helt merkelig å tenke på
allerede ferdig med 3.dag i permisjon! Dagene flyr forbi. Driver enda med en del nesting, i går reide meg opp "day bed'n", liten shoppingtur til Ikea, og i dag har jeg vasket trekket på halvparten av sofaputene, og i morgen står resten for tur Har ei liste på ting som jeg ønsker å komme gjennom før ho kommer 
Prøver å passe på å kose meg og slappe av inni mellom og, så går en del i gossip girl, i dag lagde jeg banankake ❤
Mannen er reist til midtøsten for en kjapp jobbtur, så foreløpig kniper jeg igjen!
Hvordan går det med deg? Tøffe dager på jobb? ❤ Synes du er kjempeflink som prøver, til tross for lite søvn og hodepine!
39+2 ❤
Advarsel - Syteinnlegg
Nå begynner termin virkelig å nærme seg med stormskritt! Jeg er veldig klar for at ho snart skal melde sin ankomst, for dette svangerskapet begynner virkelig å tære både på kropp og sinn.
Hodet mitt er ikke det koseligste stedet å være for tiden. I går knakk jeg sammen og måtte gråte noen modige tårer til mannen. Synes det å måtte forholde seg til "en gang i løpet av denne måneden" er vanskelig, og skulle gjerne hatt en spesifikk dato.
Går å kverner på alt mulig oppi hodet. Overanalyserer den minste ting som tegn på fødsel. Blir så skuffa hver morgen jeg våkner og det ikke har skjedd noe. Er også redd for at jeg kommer til å gå over og at jeg blir satt i gang. For virker som fødslene blir veldig lange og tøffe da.
Så har jeg lest meg opp på babyens posisjon i magen, og der var ikke noen hyggelig lesning. Frøkna er i en ROT posisjon, som for det første ofte fører til at man går over tiden. For det andre er det en ugunstig posisjon når de skal gjennom fødekanalen, som igjen fører til lange fødsler, som igjen kan resultere i keisersnitt.
Ellers er kroppen stor, tung, full av vann og har vondt overalt. Jeg får skikkelig vondt i knærene om jeg går meg en tur, rumpa til frøkna presser mot ribbeina og gjør alle stillinger ubehaglige og vonde, bekkenet er helt jævelig, vannet presser på nervene i hendene som gjør at jeg får vondt i leddene og blir stiv, hodepine de 3-4 siste dagene, vondt i ryggen etc. Skal bli så utrolig godt å få kroppen sin tilbake.
Ellers er jeg invitert i stort selskap på lørdagen, som det forventes jeg deltar på. Håper det blir hyggelig og jeg får tankene på andre ting, men blir nok slitsomt å svare på alle spørsmålene om form, termin, kjønn, navn etc til oppmot 50 stk kjente og ukjente. Alle søskene mine er samlet, noe som er sjelden kost, og det blir veldig hyggelig å se alle igjen ❤
På mandag skal jeg til JM, og tenker å spørre om ho kan sjekke hvor moden jeg er, og strippe meg hvis forholdene ligger til rette. Selv om jeg innerst inne håper jeg ikke har bruk for den timen
Advarsel - Syteinnlegg Nå begynner termin virkelig å nærme seg med stormskritt! Jeg er veldig klar for at ho snart skal melde sin ankomst, for dette svangerskapet begynner virkelig å tære både på kropp og sinn.
Hodet mitt er ikke det koseligste stedet å være for tiden. I går knakk jeg sammen og måtte gråte noen modige tårer til mannen. Synes det å måtte forholde seg til "en gang i løpet av denne måneden" er vanskelig, og skulle gjerne hatt en spesifikk dato.
Går å kverner på alt mulig oppi hodet. Overanalyserer den minste ting som tegn på fødsel. Blir så skuffa hver morgen jeg våkner og det ikke har skjedd noe. Er også redd for at jeg kommer til å gå over og at jeg blir satt i gang. For virker som fødslene blir veldig lange og tøffe da.
Så har jeg lest meg opp på babyens posisjon i magen, og der var ikke noen hyggelig lesning. Frøkna er i en ROT posisjon, som for det første ofte fører til at man går over tiden. For det andre er det en ugunstig posisjon når de skal gjennom fødekanalen, som igjen fører til lange fødsler, som igjen kan resultere i keisersnitt.
Ellers er kroppen stor, tung, full av vann og har vondt overalt. Jeg får skikkelig vondt i knærene om jeg går meg en tur, rumpa til frøkna presser mot ribbeina og gjør alle stillinger ubehaglige og vonde, bekkenet er helt jævelig, vannet presser på nervene i hendene som gjør at jeg får vondt i leddene og blir stiv, hodepine de 3-4 siste dagene, vondt i ryggen etc. Skal bli så utrolig godt å få kroppen sin tilbake.
Ellers er jeg invitert i stort selskap på lørdagen, som det forventes jeg deltar på. Håper det blir hyggelig og jeg får tankene på andre ting, men blir nok slitsomt å svare på alle spørsmålene om form, termin, kjønn, navn etc til oppmot 50 stk kjente og ukjente. Alle søskene mine er samlet, noe som er sjelden kost, og det blir veldig hyggelig å se alle igjen ❤
På mandag skal jeg til JM, og tenker å spørre om ho kan sjekke hvor moden jeg er, og strippe meg hvis forholdene ligger til rette. Selv om jeg innerst inne håper jeg ikke har bruk for den timen
Hvordan går det? Ikke noe nytt?[emoji173]️
Lillafrosk
Firebarnsmamma♡
Tilgangsansvarlig
Assistert-jentene
Sensommerlykke 2017
Oktoberbarna 2021♡
Julilykke 2023
Er det dette som liksom er ROT?
Jeg skjønte ikke helt forskjellene på alle disse, men jm fortalte meg at det der var den vanligste posisjonen...? Altså, ryggen mot mors høyre side, hodet ned..
Mi lå sånn, tror jeg? Bare med føttene liiitt høyere opp.. Var aldri borti ribbeina mine med beina f.eks..
Kjente og rumpa hennes under ribbeina på høyre..
Jeg skjønte ikke helt forskjellene på alle disse, men jm fortalte meg at det der var den vanligste posisjonen...? Altså, ryggen mot mors høyre side, hodet ned..
Mi lå sånn, tror jeg? Bare med føttene liiitt høyere opp.. Var aldri borti ribbeina mine med beina f.eks..
Kjente og rumpa hennes under ribbeina på høyre..
Håper det går bra med deg og at lille bestemmer seg for å komme snart
Beklager sen oppdatering, lille frøken kom 12.august kl 03.58 ❤ Nå fokuserer jeg meg på kose meg med, og lærer å kjenne, lillegull ❤ Hun er helt perfekt
Skal komme med litt mer detaljert fødselshistorie etter hvert, men alt står bra til med oss. ❤ Det er bare å glede seg 
Beklager sen oppdatering, lille frøken kom 12.august kl 03.58 ❤ Nå fokuserer jeg meg på kose meg med, og lærer å kjenne, lillegull ❤ Hun er helt perfekt
Åh, så koselig!
Gratulerer så mye Kos dere masse!
Blue_
Gift med forumet
Beklager sen oppdatering, lille frøken kom 12.august kl 03.58 [emoji173] Nå fokuserer jeg meg på kose meg med, og lærer å kjenne, lillegull [emoji173] Hun er helt perfekt
Gratulerer med nydelig snuppe[emoji173]️
Thale er allerede 2 uker, tiden flyr virkelig! Tenkte det virkelig var på tide å få ut fingeren så her er endelig min fødselshistorie Advarsel - sykt lang, glad i detaljer 
Den starter vel mandag 7.august, da slimproppen kom i to runder. Etter litt googling fant jeg ut at fødsler ofte starter ila ei uke hvis den ryker. Dagene gikk og var like skuffet hver gang jeg våknet uten at noe hadde skjedd.
Fredag 11.august var var jeg på et kjøpesenter for å spise lunsj med søskene mine med partnere og barn som var samlet i byen for et selskap på lørdagen.
Satt på et lekerom og hadde ubehag/stikk i nedre del av magen, men tenkte ikke noe mer over det da jeg hadde hatt menslignende smerter før.
Jeg drar fra kjøpesenteret ca kl 14.15. Når jeg satt meg i bilen stakk det skikkelig og begynte å gå fra ubehagelig til vondt. Etter å ha gjort et par æren slapp jeg av broren min og dama i byen ca kl 15, og vendte snuten hjem. Da begynte det å gjøre skikkelig vondt, satt i bilen og jamra: auauauau. Så går det opp for meg; Disse smertene er annerledes.... de kommer jo i tak. Det er topper og daler og de kommer jevnt og trutt!! Whaat?! Er dette rier?
Sendte melding til sambo at jeg trodde jeg hadde rier, men at det ikke trenger å bety fødsel. Fikk til svar: "Så kult!" Kom hjem og heiv meg i senga og tok på en rietellern da de kom ganske jevnt. Kom 3 rier på 10 minutt, hvor de varte ca 1 min, og slik gikk det i en halvtime. Begynner å gjør jævelsk vondt, puta var blaut av tårer. Sambo kommer hjem ca kl 16 og vi bestemmer oss for å ringe føden.
Møter ei mega muggen JM som bare: Første gangs og hatt rier i 1,5 t...ja dere kan jo komme ned hvis dere føler for det... Da ville ikke jeg dra ned, men var litt blod i bindet så vi bestemte oss for å kjøre ned likevel. Så kunne vi heller snu hvis det dabbet av.
Kom inn ca 16.30 og la meg på undersøkelsesbordet. JM hjalp meg å roe meg og med pustinga så jeg håndterte riene mye bedre. Etter 15-20 min hvor hun hadde kjent på magen at jeg hadde sammentrekninger, så sjekket hun åpninga. Da hadde jeg 2 cm, og sa at jeg fikk tildelt et rom. Vi innlosjerte oss på rommet, og jeg ble sjekket igjen ca 17.15 og hadde 3-4 cm åpning. Fikk akkupunktur jeg måtte sitte med i 20 min, og så hoppet jeg i badekaret og lå jeg ca 45 min. Ble sjekket da jeg kom opp ca 18.20, og 4-5 cm åpning.
Riene begynte å ta seg veldig opp igjen og var veldig vonde, selv med pustinga. Begynte å spørre om epidural, men JM ville jeg skulle prøve en time til uten. Så begynte jeg å kaste opp på grunn av smertene
Hun skulle sjekke med anestesilegen, og sa det kunne ta 20 min før han var ledig. Heldigvis så var han ledig med en gang, og fikk epidural ca kl 19 og ble koblet på ctg.
Nå var jeg en lykkelig kvinne, og hadde fine og jevne rier med epidural. Kjente ingenting, og bare koste meg. Brukte tiden til å spise og drikke mye og ladet litt opp. JM sa hun trodde det ble fødsel før kl 12 siden det gikk så fort.
Kl 20.45 ble jeg sjekket igjen og hadde 8, nesten 9, cm åpning. Kl 21.45 var jeg 9 cm og vannet mitt gikk da hun undersøkte. De bestemte seg for å skru ned epiduralen for den funka for godt. Jeg var veldig nummen i beina, og halvveis lam i det venstre beinet og hadde ikke helt førlighet. JM og sambo måtte hjelpe meg å flytte beinet rundt Begynte jeg å kjenne riene på 1/3 av nedre mage (på høyre side) og fikk tilbake følelsen i høyre bein.
Så ble fødsele litt hardere. Ble sjekka kl 23.30, men fortsatt bare 9 cm. Så nå hadde fremgangen stagnert.
Tror det var rundt denne tiden jeg spydde som en gris igjen. Fylte flere poser
00.30 var jeg endelig 10 cm og hadde full åpning. Frøkna va ikke komme langt nok ned i bekkenet, men jobbet med saken. Gikk litt i prekestolen for å hjelpe til.
Hadde litt nedpress, men det gikk fort over.
Ca kl 02.45 fikk jeg lov til å presse. Hadde ikke nedpress, og kjente lite til riene, så var litt vanskelig å vite når jeg skulle presse. JM sa jeg gjorde en kjempejobb til tross for utgangspunktet! 1t og 10 min med pressing så var Thale endelig ute, den 12.august kl 03.58. Hun ble tørket, og lagt på brystet. Jeg hulket som et lite barn. Så nydelig og perfekt ❤
Så ble fødselen helt jævelig! Jævla morkaka satt fast.
Først så prøvde JM å få den ut, pressa og trykte på magen. Det ballet på seg, og på et tidspunkt stod en JM og håndmelket meg, ei prøvde å legge Thale til det andre brystet og go siste holdt på å rote nedi der. Etter en halvtime måtte de tilkalle lege, og hun var mye mer hardhendt. Trykte, dro og styrte. Jeg begynte å bli veldig sliten og lei. De gav Thale til sambo, og jeg måtte prøve å presse. Klokken gikk og det begynte å nærme seg en time. De sa at da måtte man legges i narkose og så må de inn å hente den. Jeg ville ikke det, så sa de skulle prøve alt anna først. Så satt de riestimulerende drypp, og riene tok seg opp igjen. Jeg var utslitt og klarte ikke å puste skikkelig og jeg gråt. Så ble smertene veldig intense igjen og jeg begynte å brekke meg voldsomt. Da kjente jeg morkaka skøyt ut som et prosjektil, og at den kom med masse blod. Mista vel 1,2 l blod til sammen, og ble derfor flyttet til barsel. Fikk en pose jerntilskudd, og så to poser blod da blodprosenten fortsatte å falle.
Nå har vi det supert alle tre, og mammalivet er slitsomt og fantastisk på en og samme gang ❤
Advarsel - sykt lang, glad i detaljer Den starter vel mandag 7.august, da slimproppen kom i to runder. Etter litt googling fant jeg ut at fødsler ofte starter ila ei uke hvis den ryker. Dagene gikk og var like skuffet hver gang jeg våknet uten at noe hadde skjedd.
Fredag 11.august var var jeg på et kjøpesenter for å spise lunsj med søskene mine med partnere og barn som var samlet i byen for et selskap på lørdagen.
Satt på et lekerom og hadde ubehag/stikk i nedre del av magen, men tenkte ikke noe mer over det da jeg hadde hatt menslignende smerter før.
Jeg drar fra kjøpesenteret ca kl 14.15. Når jeg satt meg i bilen stakk det skikkelig og begynte å gå fra ubehagelig til vondt. Etter å ha gjort et par æren slapp jeg av broren min og dama i byen ca kl 15, og vendte snuten hjem. Da begynte det å gjøre skikkelig vondt, satt i bilen og jamra: auauauau. Så går det opp for meg; Disse smertene er annerledes.... de kommer jo i tak. Det er topper og daler og de kommer jevnt og trutt!! Whaat?! Er dette rier?
Sendte melding til sambo at jeg trodde jeg hadde rier, men at det ikke trenger å bety fødsel. Fikk til svar: "Så kult!"
Kom hjem og heiv meg i senga og tok på en rietellern da de kom ganske jevnt. Kom 3 rier på 10 minutt, hvor de varte ca 1 min, og slik gikk det i en halvtime. Begynner å gjør jævelsk vondt, puta var blaut av tårer. Sambo kommer hjem ca kl 16 og vi bestemmer oss for å ringe føden.Møter ei mega muggen JM som bare: Første gangs og hatt rier i 1,5 t...ja dere kan jo komme ned hvis dere føler for det... Da ville ikke jeg dra ned, men var litt blod i bindet så vi bestemte oss for å kjøre ned likevel. Så kunne vi heller snu hvis det dabbet av.
Kom inn ca 16.30 og la meg på undersøkelsesbordet. JM hjalp meg å roe meg og med pustinga så jeg håndterte riene mye bedre. Etter 15-20 min hvor hun hadde kjent på magen at jeg hadde sammentrekninger, så sjekket hun åpninga. Da hadde jeg 2 cm, og sa at jeg fikk tildelt et rom. Vi innlosjerte oss på rommet, og jeg ble sjekket igjen ca 17.15 og hadde 3-4 cm åpning. Fikk akkupunktur jeg måtte sitte med i 20 min, og så hoppet jeg i badekaret og lå jeg ca 45 min. Ble sjekket da jeg kom opp ca 18.20, og 4-5 cm åpning.
Riene begynte å ta seg veldig opp igjen og var veldig vonde, selv med pustinga. Begynte å spørre om epidural, men JM ville jeg skulle prøve en time til uten. Så begynte jeg å kaste opp på grunn av smertene
Hun skulle sjekke med anestesilegen, og sa det kunne ta 20 min før han var ledig. Heldigvis så var han ledig med en gang, og fikk epidural ca kl 19 og ble koblet på ctg. Nå var jeg en lykkelig kvinne, og hadde fine og jevne rier med epidural. Kjente ingenting, og bare koste meg. Brukte tiden til å spise og drikke mye og ladet litt opp. JM sa hun trodde det ble fødsel før kl 12 siden det gikk så fort.
Kl 20.45 ble jeg sjekket igjen og hadde 8, nesten 9, cm åpning. Kl 21.45 var jeg 9 cm og vannet mitt gikk da hun undersøkte. De bestemte seg for å skru ned epiduralen for den funka for godt. Jeg var veldig nummen i beina, og halvveis lam i det venstre beinet og hadde ikke helt førlighet. JM og sambo måtte hjelpe meg å flytte beinet rundt
Begynte jeg å kjenne riene på 1/3 av nedre mage (på høyre side) og fikk tilbake følelsen i høyre bein. Så ble fødsele litt hardere. Ble sjekka kl 23.30, men fortsatt bare 9 cm. Så nå hadde fremgangen stagnert.
Tror det var rundt denne tiden jeg spydde som en gris igjen. Fylte flere poser
00.30 var jeg endelig 10 cm og hadde full åpning. Frøkna va ikke komme langt nok ned i bekkenet, men jobbet med saken. Gikk litt i prekestolen for å hjelpe til.
Hadde litt nedpress, men det gikk fort over.
Ca kl 02.45 fikk jeg lov til å presse. Hadde ikke nedpress, og kjente lite til riene, så var litt vanskelig å vite når jeg skulle presse. JM sa jeg gjorde en kjempejobb til tross for utgangspunktet! 1t og 10 min med pressing så var Thale endelig ute, den 12.august kl 03.58. Hun ble tørket, og lagt på brystet. Jeg hulket som et lite barn. Så nydelig og perfekt ❤
Så ble fødselen helt jævelig! Jævla morkaka satt fast.
Først så prøvde JM å få den ut, pressa og trykte på magen. Det ballet på seg, og på et tidspunkt stod en JM og håndmelket meg, ei prøvde å legge Thale til det andre brystet og go siste holdt på å rote nedi der. Etter en halvtime måtte de tilkalle lege, og hun var mye mer hardhendt. Trykte, dro og styrte. Jeg begynte å bli veldig sliten og lei. De gav Thale til sambo, og jeg måtte prøve å presse. Klokken gikk og det begynte å nærme seg en time. De sa at da måtte man legges i narkose og så må de inn å hente den. Jeg ville ikke det, så sa de skulle prøve alt anna først. Så satt de riestimulerende drypp, og riene tok seg opp igjen. Jeg var utslitt og klarte ikke å puste skikkelig og jeg gråt. Så ble smertene veldig intense igjen og jeg begynte å brekke meg voldsomt. Da kjente jeg morkaka skøyt ut som et prosjektil, og at den kom med masse blod. Mista vel 1,2 l blod til sammen, og ble derfor flyttet til barsel. Fikk en pose jerntilskudd, og så to poser blod da blodprosenten fortsatte å falle.
Nå har vi det supert alle tre, og mammalivet er slitsomt og fantastisk på en og samme gang ❤