Fra et til to barn

Vela❤️

Forumet er livet
Marsipanene 2019
❤️ Septemberlykke 2020 ❤️
Hei:) Venter barn nummer to i september, har fra før av en datter som blir 1 år i mars. Dere med litt tette barn, hva var største forskjellen på å ha et barn i forhold til å ha to barn?:dummy::dummy1:
 
Hei:) Venter barn nummer to i september, har fra før av en datter som blir 1 år i mars. Dere med litt tette barn, hva var største forskjellen på å ha et barn i forhold til å ha to barn?:dummy::dummy1:
Største forskjellen er mindre tid med begge. Da eldste var baby måtte han egentlig aldri vente og gråte, vi tok han med én gang han gråt feks. Lillesøster har måtte vente mer på påkledning, bleie, oppmerksomhet og trøst fordi det ikke alltid er mulig når man feks bytter bleie på storebror. Storebror må også brått vente og dele oppmerksomhet med søster, vi kan ikke alltid bli med og leke og ikke alltid slik han vil pga amming eller stell av søster, eller at ikke søster skal ligge alene i stua mens vi leker på soverommet. Det er 19 mnd mellom mine. :-)
 
  • Liker
Reactions: V90
Ser nå at det er et annet innlegg om dette. Men i mitt tilfelle vil aldersforskjellen være mye mindre, så jeg lurer mer på den største forskjellen for dere som foreldre, ikke for barnet.
 
Største forskjellen er mindre tid med begge. Da eldste var baby måtte han egentlig aldri vente og gråte, vi tok han med én gang han gråt feks. Lillesøster har måtte vente mer på påkledning, bleie, oppmerksomhet og trøst fordi det ikke alltid er mulig når man feks bytter bleie på storebror. Storebror må også brått vente og dele oppmerksomhet med søster, vi kan ikke alltid bli med og leke og ikke alltid slik han vil pga amming eller stell av søster, eller at ikke søster skal ligge alene i stua mens vi leker på soverommet. Det er 19 mnd mellom mine. :)

Takk for svar:happy: Jeg ble overveldet over hvor stor forskjell det var å gå fra ingen til et barn. Hadde aldri sett for meg hvor annerledes ting ville bli. Jeg ser for meg at det ikke vil bli like stor omveltning fra et til to barn. Hva tenker du om dette? :happy:
 
Nr2 var 1,5 år da tvillingene ble født, så hun måtte være mer selvstendig ift sin alder enn hva storebror måtte.
Men hun har bare vokst på det, ingen sjalusi ovenfor småsøskene sine, så har ikke hatt vondt av det :)
 
Mindre tid til avslapning. Med et barn er det tid til å koble av mens barnet sover. Våre to barn sover nesten aldri samtidig. Og når en av dem leker rolig så krever den andre oppmerksomhet. Med en på overnatting er det fremdeles en igjen hjemme.
 
  • Liker
Reactions: V90
Takk for svar:happy: Jeg ble overveldet over hvor stor forskjell det var å gå fra ingen til et barn. Hadde aldri sett for meg hvor annerledes ting ville bli. Jeg ser for meg at det ikke vil bli like stor omveltning fra et til to barn. Hva tenker du om dette? :happy:
Både ja og nei. Selv var det å få barn i grunnen slik jeg så for meg, så ble ikke overrasket eller overveldet. Nå kjenner du jo konseptet, så du vet mer Hva som venter med neste baby. Her har vi hatt mye sykdom med to så tette,så der ble mer enn jeg hadde trodd med sykdom på henne i alle fall. Jeg tror du vil kjenne igjen mye, og med to tette så husker du også mye fra første.
 
  • Liker
Reactions: V90
Ser nå at det er et annet innlegg om dette. Men i mitt tilfelle vil aldersforskjellen være mye mindre, så jeg lurer mer på den største forskjellen for dere som foreldre, ikke for barnet.

for oss foreldre var den største forskjellen når nr 2 kom året etter nr 1 at vi visste hva vi skulle gjøre. Vi hadde rutiner på plass og var generelt mer avslappet og mindre bekymret.
 
  • Liker
Reactions: V90
Største forskjellen er mindre tid med begge. Da eldste var baby måtte han egentlig aldri vente og gråte, vi tok han med én gang han gråt feks. Lillesøster har måtte vente mer på påkledning, bleie, oppmerksomhet og trøst fordi det ikke alltid er mulig når man feks bytter bleie på storebror. Storebror må også brått vente og dele oppmerksomhet med søster, vi kan ikke alltid bli med og leke og ikke alltid slik han vil pga amming eller stell av søster, eller at ikke søster skal ligge alene i stua mens vi leker på soverommet. Det er 19 mnd mellom mine. :)
Signerer denne (ca samme alderssprik), man merker virkelig mangelen på armer da når man går fra 1 til 2 :p
I tillegg var jeg ikke forberedt på såpass mye hyling på kveldstid med minsten (sliter med forstoppelse, så får daglig laktulose) :shy: jeg forventet ikke samme slags baby som første var (sov hele natta fra 2-3mnd gammel og jevnt over lett å ha med å gjøre, eneste var at hun sov ikke ordentlige lurer på dagen før hun var 7mnd), men jeg forventet IKKE å få en baby som var i helt andre enden av skalaen heller (myye våkentid på natt, ut og trille osv. Hyling i flere timer på kvelden, pga smerter. Men hadde gode lurer på dagen fra tidlig av) :hilarious:

Den tiden da de begynte å samkjøre søvnen på dagtid var magisk, å faktisk få sitte i fred med en kaffekopp mens begge sov :Heartred
 
Både ja og nei. Selv var det å få barn i grunnen slik jeg så for meg, så ble ikke overrasket eller overveldet. Nå kjenner du jo konseptet, så du vet mer Hva som venter med neste baby. Her har vi hatt mye sykdom med to så tette,så der ble mer enn jeg hadde trodd med sykdom på henne i alle fall. Jeg tror du vil kjenne igjen mye, og med to tette så husker du også mye fra første.

for oss foreldre var den største forskjellen når nr 2 kom året etter nr 1 at vi visste hva vi skulle gjøre. Vi hadde rutiner på plass og var generelt mer avslappet og mindre bekymret.

Ja, det er det jeg tror og håper. Det er ikke så lenge siden vi hadde en nyfødt så vi kan det meste fra før. Er selvsagt forskjell på barn, men tror det blir enklere. Vi ville ha to tette for å heller ha en kortere tid som småbarnsforeldre. Flere av vennene våres som har latt det gå 3-4 år gikk fra å ønske seg 2-3 barn til å til slutt kun ha det ene barnet. Jeg vet det kommer til å bli veldig hektisk det første halve året med to, men ser for meg så mye glede de kan få av hverandre i oppveksten.
 
Signerer denne (ca samme alderssprik), man merker virkelig mangelen på armer da når man går fra 1 til 2 :p
I tillegg var jeg ikke forberedt på såpass mye hyling på kveldstid med minsten (sliter med forstoppelse, så får daglig laktulose) :shy: jeg forventet ikke samme slags baby som første var (sov hele natta fra 2-3mnd gammel og jevnt over lett å ha med å gjøre, eneste var at hun sov ikke ordentlige lurer på dagen før hun var 7mnd), men jeg forventet IKKE å få en baby som var i helt andre enden av skalaen heller (myye våkentid på natt, ut og trille osv. Hyling i flere timer på kvelden, pga smerter. Men hadde gode lurer på dagen fra tidlig av) :hilarious:

Den tiden da de begynte å samkjøre søvnen på dagtid var magisk, å faktisk få sitte i fred med en kaffekopp mens begge sov :Heartred

Wow hørtes utfordrende ut❤️. Datteren vår sover fortsatt ikke natten igjennom hver natt og vil vel si hun verken har vært enkel eller vanskelig. Hun er også ekstremt sosial og kjeder seg lett med bare meg og pappaen så hun fikk begynne 4-5 timer om dagen i barnehagen da hun var 10 måneder og hun trives utrolig godt. Tror og håper hun kommer til å ha stor glede av et søsken❤️ Ser for meg at det kanskje blir enklere et halvt år etter fødsel for det var da det begynte å bli enklere med datteren vår.
 
Wow hørtes utfordrende ut❤️. Datteren vår sover fortsatt ikke natten igjennom hver natt og vil vel si hun verken har vært enkel eller vanskelig. Hun er også ekstremt sosial og kjeder seg lett med bare meg og pappaen så hun fikk begynne 4-5 timer om dagen i barnehagen da hun var 10 måneder og hun trives utrolig godt. Tror og håper hun kommer til å ha stor glede av et søsken❤️ Ser for meg at det kanskje blir enklere et halvt år etter fødsel for det var da det begynte å bli enklere med datteren vår.
For oss ble det størst omveltning da andremann ble født, som du ser :p minsten ble 2 i desember og eldste blir 4 i slutten av april. Vi fikk en helt ny hverdag da vi endelig fant ut av problemene (med hjelp av sykehuset vi ble henvist til), da begynte han å få stabile og gode kvelder. Rundt 8mnd da.
De har en skikkelig søskenkjærlighet for hverandre på godt og vondt, humøret kan snu på et blunk :hilarious: men det er helt fantastisk å se dem sitte å leke sammen, dele ting med hverandre og den ene bare MÅ gi en kos til den andre:Heartred
 
Last edited:
Ja, det er det jeg tror og håper. Det er ikke så lenge siden vi hadde en nyfødt så vi kan det meste fra før. Er selvsagt forskjell på barn, men tror det blir enklere. Vi ville ha to tette for å heller ha en kortere tid som småbarnsforeldre. Flere av vennene våres som har latt det gå 3-4 år gikk fra å ønske seg 2-3 barn til å til slutt kun ha det ene barnet. Jeg vet det kommer til å bli veldig hektisk det første halve året med to, men ser for meg så mye glede de kan få av hverandre i oppveksten.

Synes det var mer hektisk med to, men samtidig hadde jeg en helt annen ro. Valgte jo faktisk å få 3 tette og da først begynte jeg å kjenne på at jeg hadde en arm for lite. Som du sier er det forskjell på barn. Her har det vært mest utfordringer med nr 1 (mye magevondt pga melkeprotein allergi og cøliaki, tok tid før vi skjønte det) så nr 2 og 3 har vært veldig enkle sammenliknet med nr 1. Hadde nok merket det mye mer hvis de kom i motsatt rekkefølge.
 
  • Liker
Reactions: V90
Signerer denne (ca samme alderssprik), man merker virkelig mangelen på armer da når man går fra 1 til 2 :p
I tillegg var jeg ikke forberedt på såpass mye hyling på kveldstid med minsten (sliter med forstoppelse, så får daglig laktulose) :shy: jeg forventet ikke samme slags baby som første var (sov hele natta fra 2-3mnd gammel og jevnt over lett å ha med å gjøre, eneste var at hun sov ikke ordentlige lurer på dagen før hun var 7mnd), men jeg forventet IKKE å få en baby som var i helt andre enden av skalaen heller (myye våkentid på natt, ut og trille osv. Hyling i flere timer på kvelden, pga smerter. Men hadde gode lurer på dagen fra tidlig av) :hilarious:

Den tiden da de begynte å samkjøre søvnen på dagtid var magisk, å faktisk få sitte i fred med en kaffekopp mens begge sov :Heartred

her var det motsatt. Det var nr 1 som hylte på kveldstid, mens nr 2 ikke gjorde det. Nr 2 virker veldig enkel i forhold til nr 1 og da ble overgangen fra 1-2 mye enklere enn 0-1. Kjente for såvidt ikke på mangel på armer med 2, men nå med 3 kjenner jeg masse på det.
 
  • Liker
Reactions: V90
her var det motsatt. Det var nr 1 som hylte på kveldstid, mens nr 2 ikke gjorde det. Nr 2 virker veldig enkel i forhold til nr 1 og da ble overgangen fra 1-2 mye enklere enn 0-1. Kjente for såvidt ikke på mangel på armer med 2, men nå med 3 kjenner jeg masse på det.
Jeg kjenner det helst når minsten nekter å gå med meg og frøkna (lært henne til å alltid holde hånda der det er biler) og legger seg ned. Verst var det da jeg ikke kunne løfte, da var jeg helt hjelpesløs da han slo seg vrang :hilarious:

Jeg har sagt det at hvis vi hadde fått nr 2 som førstemann, så hadde det definitivt ikke blitt to tette. Om det i det hele tatt hadde blitt noen nr 2 da :p verste tida i mitt liv :shy: han hadde jo vondt, stakkars. Og vi klarte ikke å trøste han ordentlig :(
 
Vi er nesten i samme situasjon med en 1 åring nå og venter nummer to i september. Første har vært luksus drømme baby så blir spennende med nestemann, spesielt etter å ha lest svarene her inne.
Jeg gruer meg veldig og skal til støtte samtaler for å få hjelp <3 :)
 
  • Liker
Reactions: V90
Vi er nesten i samme situasjon med en 1 åring nå og venter nummer to i september. Første har vært luksus drømme baby så blir spennende med nestemann, spesielt etter å ha lest svarene her inne.
Jeg gruer meg veldig og skal til støtte samtaler for å få hjelp <3 :)

Kan jeg spørre hva som gjør at du gruer deg? :)
 
Det å samkjøre søvn er det vanskeligste føler jeg. Vi har 13 måneder mellom våre to. Det var uten tvil mye større overgang å gå fra 0 til 1 enn fra 1 til 2 barn. Jeg følte meg rutinert når det gjaldt alt fra amming til bleieskift andre gangen og mer avslappet. Spesielt ammingen var en drøm sammenlignet med førstemann (som også var prematur, sugasvak, lå lenge på sykehus etc). Vi var heldige ved at første var mest utfordrende pga prematur fødsel, mens terminfødte nummer to var en drøm til sammenligning (selv om han alltid har vært et klistremerke og må ha nærhet stort sett hele tiden). Det er heller ingen sjalusi her og de er oppriktig interessert i hverandre. Eldste koser med minste og minste smiler støtt og stadig til broren sin. Det mest slitsomme er dette med søvnen som er utfordrende å koordinere i tillegg når det blir sykdom og vi har to små å ta vare på i tillegg til å være syke selv. Jeg hadde aldri klart det alene og er utrolig glad for å være et godt team med mannen min. Det er moro med to tette selv om det går i ett og egentid er et fremmedord
 
Vi er nesten i samme situasjon med en 1 åring nå og venter nummer to i september. Første har vært luksus drømme baby så blir spennende med nestemann, spesielt etter å ha lest svarene her inne.
Jeg gruer meg veldig og skal til støtte samtaler for å få hjelp <3 :)


Støttesamtaler med hvem? Jeg gleder meg, men er veldig spent på hvordan dette skal gå.:p
 
Back
Topp