Fosterhjem

JI2018

Forelsket i forumet
Desemberlykke 2018
Marshmallows2021
Er det noen her som er, eller som kunne tenke seg å være fosterfamilie? Hvorfor/hvorfor ikke? Og hva hvis det dreide seg om noen i nær familie som trengte fosterhjem, ville dere gjort det?
 
Jeg hadde tatt inn nevøer/nieser uten å blunke. Det samme med ett barn vi ikke er i familie med, men har tett relasjon til likevel. Forelderen (foreldreansvar alene) til dette barnet har også ført oss opp som ønsket bosted hvis forelderen dør eller blir ute av stand til å ta vare på barnet.

Fosterbarn ønsker vi oss også, når tiden er inne. Vi vil bli ferdig med å produsere egne barn først, samt komme oss ovenpå igjen etter småbarnstid. Å ta inn ett forsterbarn krever mye tid og overskudd i tillegg til kjærlighet. Vi er unge og har ikke hastverk :)
 
Nei men kunne gjort unntak for nærmeste familie
Vi har opplevd baksiden av å ha tatt inn fosterbarn , sp lenge vi har barn selv som bor hjemmr så blir det ikke fosterbarn hvertfall
 
Ja, jeg kan helt klart tenke meg å bli fostermor når barna bli eldre. Det er så mange barn som mangler trygghet og omsorg, og det hadde vært fantastisk å kunne overøse et lite menneske med all den kjærlighet og trygghet som de fortjener. Dette er selvfølgelig noe hele husholdningen måtte vært enige om, og pr. i dag er det uaktuelt da våre barn er for små. Jeg vil ikke ta fra de den oppmerksomheten de trenger i den perioden de er i livet nå.

Og ja, jeg ville uten å nøle tatt imot et familiemedlem.
 
Ville tatt imot familiemedlemmer uten å nøle.
Fosterhjem har mannen og jeg snakket mye om, det tenker vi å prøve å få til når barna våre blir eldre :)
 
Jeg kunne tatt mot nær familie. Men ikke uten å nøle, jeg har sett hva dette kan gjøre med en familie, kort fortalt er slekta vår splittet og en liten del av den har ikke kontakt med resten av familien lenger, fordi det de mente skulle være en kortvarig plassering i fosterhjem ikke ble kortvarig.

Permanent dersom de skulle blitt foreldreløse hadde jeg tatt min nevø og niese uten et sekund av tvil.
 
Jeg har veldig lyst til å være fosterfamilie når det en gang blir mulig, nå har vi for små barn selv og venter baby, så det blir i fremtiden.

Vi er enda ung, så når barna blir store, så håper jeg vi får muligheten:)

Ville tatt inn barn i familien nå om det skulle være behov:)
 
Er fosterhjem til ett søskenpar vi ikke kjente. Har bodd med oss i 4 år. Beste vi har gjort. Har også egne barn på samme alder
 
Hadde vår yngste niese hatt behov måtte vi virkelig satt oss ned med resten av familien å sett hvor hun hadde hatt det best, og hadde det vært hos oss måtte vi tatt mange runder jeg og min mann om det er riktig for oss. For ta til seg et barn pga man føler man må blir ikke positivt for noen.
Vi kunne aldri tenkt oss å være fosterforeldre, vi vill bruke all energi og oppmerksomhet på vår datter, og fremtidig mann og barn.
Men merker jeg blir positivt overrasket og glad over at så mange ønsker å være det, for er et stort behov!:)
 
Helt klart!
Vi har hatt barn på avlastning og vil gjerne med tiden hjelpe flere men akkurat nå bor vi for trangt og vi har straks to små i hus pluss en hel haug med tenåringer så det får komme når de minste er blitt litt større ❤️
 
Kunne tatt til oss nevøer eller nieser om det hadde vært behov for det. Men fosterhjem sånn ellers er ikke noe jeg hadde hatt nok overskudd eller energi til tror jeg. Veldig glad for at andre mennesker åpner sine hjem for barn som trenger det .:gen053
 
Nei, det har jeg ikke tid eller overskudd til. Men om det hadde vært noen i nær familie hadde jeg selvsagt vært fosterforeldre.
 
Jeg kunne nok tenkt meg det,men er så voksen selv nå som jeg får små barn at når den fasen er over er jeg nok litt for gammel. I tillegg blir vi realistisk aldri å ha plass,vi bor i en dyr by og det kommer aldri til å bli noe ekstra,ledig soverom dessverre.
 
Vi har vurdert det, og når tiden kommer, så kommer vi nok til å søke om å bli fosterhjem. Er derimot usikker på hvordan type fosterhjem jeg ville ønsket å vært, og hvordan barn jeg ville hatt inn i familien(aldersgruppe). Jeg tenker nok at vi hadde testet med å være beredskapshjem i starten for å teste om det er en livsstil vi klarer å tilpasse oss til. Da måtte jeg også evt blitt frikjøpt fra jobb.
Jeg tenker det er en fin egenskap å lære videre til egne barn også, de trenger å lære seg omsorg og empati for andre, og ved å vokse opp i et inkluderende hjem kan vi bidra til det.
Familie ville jeg selvfølgelig alltid stilt opp for, så lenge det hadde vært til barnets beste at det var min familie som var det beste alternativet.
 
Vi har vurdert det, og når tiden kommer, så kommer vi nok til å søke om å bli fosterhjem. Er derimot usikker på hvordan type fosterhjem jeg ville ønsket å vært, og hvordan barn jeg ville hatt inn i familien(aldersgruppe). Jeg tenker nok at vi hadde testet med å være beredskapshjem i starten for å teste om det er en livsstil vi klarer å tilpasse oss til. Da måtte jeg også evt blitt frikjøpt fra jobb.
Jeg tenker det er en fin egenskap å lære videre til egne barn også, de trenger å lære seg omsorg og empati for andre, og ved å vokse opp i et inkluderende hjem kan vi bidra til det.
Familie ville jeg selvfølgelig alltid stilt opp for, så lenge det hadde vært til barnets beste at det var min familie som var det beste alternativet.

Vil bare si at å være beredskapshjem er så utrolig annerledes enn fosterhjem. Jeg hadde ikke klart å være beredskapshjem igjen, men fosterhjem syns jeg er mye bedre :)
 
Vil bare si at å være beredskapshjem er så utrolig annerledes enn fosterhjem. Jeg hadde ikke klart å være beredskapshjem igjen, men fosterhjem syns jeg er mye bedre :)

Det er jo veldig individuelt :) alle er ulike og har behov for ulike ting.
Jeg ser utfordringene rundt å være fosterhjem over flere år, kontra beredskapshjem :)
 
Det er jo veldig individuelt :) alle er ulike og har behov for ulike ting.
Jeg ser utfordringene rundt å være fosterhjem over flere år, kontra beredskapshjem :)

Ja hva man foretrekker er individuelt, poenget mitt er at det er store forskjeller. Så jeg ville ikke vært beredskapshjem for å teste ut om å værenfosterhjem er noe for oss, da det ikke kan sammenlignes :)
 
Så herlig å lese at så mange kunne tenke seg å være fosterhjem! :love7

Jeg fikk spørsmål om jeg hadde tenkt noe på det, siden min yngre bror trenger det. Men jeg har en tre måneder gammel baby, og planer om å prøve på nummer to om et par/tre år. Vi er bare 24 og 26 år, og så skal vi plutselig få en tenåring i hus? Alt blir jo helt snudd på hodet. Samtidig vet jeg at det hadde gjort så utrolig godt for han å komme seg vekk fra der han bor nå, og det hadde vært kjekt å hatt mer kontakt med han. Men jeg tror kanskje ikke vi er det beste valget for han mtp vår situasjon, og det at vi er så ung..
 
Ville have tatt inn familie. :happy:

Er fortsat unge da, og har tenkt litt på foster barn. Kunne kansjke vurdere det i fremtiden, men ved at det er en ekstrem hard opgave, da de barn/barna man får har vært mye igennem - og ofte ikke føler sig elsket.

Har stor respekt for alle som har fosterbarn :Heartred
 
Back
Topp