Fosterhjem

[Bollebaker87]

Jeg kunne godt tenke meg å være fosterhjem, men ikke før vår egen er større.
Om det var noen i familien hadde jeg gjort det uten å nøle.
Jeg har selv vokst opp i fosterhjem hos min bestemor, og er ufattelig takknemlig for at min bror og jeg fikk komme til henne og ikke til noen ukjente. Det har betydd alt!

 

[Marrylou]

Ja hva man foretrekker er individuelt, poenget mitt er at det er store forskjeller. Så jeg ville ikke vært beredskapshjem for å teste ut om å værenfosterhjem er noe for oss, da det ikke kan sammenlignes

Jeg tenker at ved å være beredskapshjem, så vil vi kunne se hvordan det påvirker familiedynamikken. Ved å velge å starte som beredskapshjem, så er ikke barna plassert med et perspektiv på at det skal vare i mange år, men kanskje dager/uker/måneder. Ved å starte som beredskapshjem, som evt finner ut at dette ikke passer for de andre barna i familien, eller andres årsaker, så kan vi fullføre arbeidsavtalen og «holde ut» med det barnet som er plassert hos oss. Dersom vi hadde startet direkte med et fosterhjem, for så å funnet ut at det ikke ville fungert, så ville det barnet som bodde hos oss få et relasjonsbrudd til voksne, og måtte gå gjennom prosessen med å finne en ny stabil fosterfamilie igjen, med all den usikkerheten som finnes. Derfor kam det være rett som både familie, og med tanke på barnet som evt skal bo hos oss også er derfor jeg tenker at å starte som beredskapshjem passer vår familie fint, for å kunne finne ut som det er forsvarlig både for egne barn og fremtidig fosterbarn å gå inn for en langvarig plassering

 

[B]

Så herlig å lese at så mange kunne tenke seg å være fosterhjem!

Jeg fikk spørsmål om jeg hadde tenkt noe på det, siden min yngre bror trenger det. Men jeg har en tre måneder gammel baby, og planer om å prøve på nummer to om et par/tre år. Vi er bare 24 og 26 år, og så skal vi plutselig få en tenåring i hus? Alt blir jo helt snudd på hodet. Samtidig vet jeg at det hadde gjort så utrolig godt for han å komme seg vekk fra der han bor nå, og det hadde vært kjekt å hatt mer kontakt med han. Men jeg tror kanskje ikke vi er det beste valget for han mtp vår situasjon, og det at vi er så ung..

For et vanskelig valg for dere. Enig i at dere er unge,særlig med tanke på at han er tenåring. Samtidig kurses folk også,og kan lære å takle mye. Og så må jeg si at jeg skjønner dere godt om dere føler det blir vann over hodet.

 

[Greenmom]

Jeg ville uten å nøle tatt imot familiemedlemmer som behøvde det. Både avlastning og permanent.

På sikt kunne jeg ha vurdert å være fosterhjem når vi er ferdig med å få egne barn samt de har blitt litt eldre. Likevel usikker, da det er mye mer enn bare å få inn ett ekstra barn i familien. Man må også forholde seg til barnets familie med evt. samvær i tillegg til samarbeid med barnevernstjenesten. Men det er en utrolig viktig oppgave og mange barn som behøver hjelp.

 

[Sara]

Man må også forholde seg til barnets familie med evt. samvær i tillegg til samarbeid med barnevernstjenesten. Men det er en utrolig viktig oppgave og mange barn som behøver hjelp.

Greia er at det med å forholde seg til barnets familie også gjelder når det er din familie. Du må forholde deg til at barnet har en famlie som det har lojalitet til, som er din familie men som truer deg med rettsaker, anmeldelser, løgn på bygda og og hva det måtte være. Fordi du sa ja til å ta inn et barn i nær familie. Og fordi du ser at det var helt rett avgjørelse av barnevernet å flytte det barnet. Det er ikke et rett frem enkelt valg.

 

[Greenmom]

Greia er at det med å forholde seg til barnets familie også gjelder når det er din familie. Du må forholde deg til at barnet har en famlie som det har lojalitet til, som er din familie men som truer deg med rettsaker, anmeldelser, løgn på bygda og og hva det måtte være. Fordi du sa ja til å ta inn et barn i nær familie. Og fordi du ser at det var helt rett avgjørelse av barnevernet å flytte det barnet. Det er ikke et rett frem enkelt valg.

Jeg ser den, og forstår det kan være problematisk for mange. Mitt svar er da ut fra min egen familie. Og der ser jeg for meg at eneste årsak til evt. fosterhjem måtte vært ut fra evt. sykdom eller død.
Hvis det likevel var en annen grunn, ville jeg uansett ha satt barna fremfor voksne. Og for meg betyr mine nieser og fettere så mye at jeg ville fint klart å satt til side mine følelser for mine søsken i en slik situasjon. For å gjøre det beste utav det for barna.
Jeg tenker også at om det skulle vært en form for missforståelse ville mine søsken ønsket at barna deres heller skulle vært hos oss enn hos fremmede.

 

[Sara]

Jeg ser den, og forstår det kan være problematisk for mange. Mitt svar er da ut fra min egen familie. Og der ser jeg for meg at eneste årsak til evt. fosterhjem måtte vært ut fra evt. sykdom eller død.
Hvis det likevel var en annen grunn, ville jeg uansett ha satt barna fremfor voksne. Og for meg betyr mine nieser og fettere så mye at jeg ville fint klart å satt til side mine følelser for mine søsken i en slik situasjon. For å gjøre det beste utav det for barna.
Jeg tenker også at om det skulle vært en form for missforståelse ville mine søsken ønsket at barna deres heller skulle vært hos oss enn hos fremmede.

Ja, nå er det ikke en nevø/niese i tilfellet jeg kjenner, men barnet er abslutt satt forran eget søsken, det er bare ikke så lett og konfliktnivået rundt barnet hadde kanskje vært mindre i en fremmed familie, men så er det ikke aktuelt med et brudd her nå

Utfra min familie kan jeg ikke tenke meg at det ville vært aktuelt å ta min brors barn annet enn som du sier sykdom eller død, og det ville jeg ikke nølt på, men utfra min erfaring sier jeg likevel at det ikke ville vært uten å nøle jeg hadde tatt en "det er en misforståelse, kan h*n være hos deg til barnevernet innser det?" Hadde nok gjort det, men ikke uten å nøle og tenke nøye. Også av hensyn til mine egne barn, og barna det gjelder