Jeg fortalte det til mannen (vekkreist på jobb) og to venninner rett etter jeg skjønte det var noe i gjære. Hun ene venninna har nesten vært mer med i prøveprosessen enn mannen, haha og har vært helt informert om el tester og alt. Vi pleier å dele det meste. Hun andre har visst at vi har prøvd. Jeg mista i november og syntes det var godt at å ha ei venninne som også visste det, ikke bare mannen. Fikk trøst på en annen måte, han hadde ikke tatt det innover seg på samme måte og ble ikke like knust. Venninna mi skjønte følelsene bedre. Jeg lurer på hvor lenge vi klarer å holde det hemmelig, spørs på formen min. Mannen håper lengst mulig fordi han er redd for å miste igjen...