Fortelle om svangerskapet

[Solsikke8]

Hei, jeg vet det er veldig tidlig å vite «sikkert» at spiren sitter, men jeg tenkte å spørre likevel.
Jeg har alltid vært åpen med de rundt meg om at vi prøver og med en gang det er positiv test har de nærmeste fått vite det.
Denne gangen er det litt annerledes for meg, men jeg vil ikke gå inn på for mye detaljer før vi får en lukket gruppe.
Denne gangen er det ingen som vet at vi har prøvd, og jeg er litt redd for hvordan folk vil ta det.

Når tenker dere å fortelle det til de rundt dere?
Trenger folk å vite om man har prøvd eller ikke?
Hva sier man hvis folk spør om det var planlagt?

 

[Cantaloupe]

Hei
Jeg har tenkt litt på det, men ikke konkludert med noe enda selvom jeg allerede har fortalt min aller nærmeste venninne om positiv test! Med førstemann var vi godt inne i 2.tri før vi sa noe og med andremann sa vi det til nærmeste familie/venner når vi fikk se hjerte på tidlig ul mulig vi tar en kombo denne gang.

Jeg tenker at man ikke skal måtte stå til regnskap for noen, hverken om man har prøvd eller om det var planlagt, og ville parkert dem vennlig dersom jeg ikke var komfortabel med å svare på det

Vi har ikke hatt lange prøveperioder, men har mistet litt, og jeg syns åpenheten rundt det har vært fin vertfall! Selv om den selvsagt ikke er for alle. Så dersom vi hadde brukt litt tid denne gang hadde jeg nok svart noe sånt som: «lengre tid enn vi hadde sett for oss», og så tatt det derfra. Om det var planlagt/ikke planlagt ser jeg på som et uhøflig spørsmål, så hadde nok bare smilt og lata som jeg ikke hørte dem skikkelig

 

[Solsikke8]

Hei
Jeg har tenkt litt på det, men ikke konkludert med noe enda selvom jeg allerede har fortalt min aller nærmeste venninne om positiv test! Med førstemann var vi godt inne i 2.tri før vi sa noe og med andremann sa vi det til nærmeste familie/venner når vi fikk se hjerte på tidlig ul mulig vi tar en kombo denne gang.

Jeg tenker at man ikke skal måtte stå til regnskap for noen, hverken om man har prøvd eller om det var planlagt, og ville parkert dem vennlig dersom jeg ikke var komfortabel med å svare på det

Vi har ikke hatt lange prøveperioder, men har mistet litt, og jeg syns åpenheten rundt det har vært fin vertfall! Selv om den selvsagt ikke er for alle. Så dersom vi hadde brukt litt tid denne gang hadde jeg nok svart noe sånt som: «lengre tid enn vi hadde sett for oss», og så tatt det derfra. Om det var planlagt/ikke planlagt ser jeg på som et uhøflig spørsmål, så hadde nok bare smilt og lata som jeg ikke hørte dem skikkelig

Familien min er vanligvis veldig støttende, men akkurat nå er jeg litt stressa fordi de har kommentert at vi burde vente litt.

De kommer selvfølgelig til å stille opp for oss/ungen og bli glad i ungen, men er litt bekymra for skuffelsen de mest sannsynlig vil få.

Vet ikke om jeg skal fortelle det raskt så de kan venne seg til det, eller om jeg skal vente til det er litt mer sikkert. Tror de da kan bli ekstra skuffa for å få vite det «sent».

 

[Nummer2❤️]

Ååh det høres ut som en vanskelig situasjon. Helt enig i at ingen har krav på å vite om dere har prøvd lenge osv

Jeg holdt det hemmelig for min bestevenninne i tre timer og fortalte det til mamma og søsken samme dag! Men med veldig sånn jeg vet at alt kan skje, er bare så glad for at kroppen fikk til å bli gravid.

Du kan jo kanskje si at du var usikker på om du skille fortelle det tidlig fordi du ikke visste om de kom til å gi deg den reaksjonen du trenger basert på det de har sagt. Men at du ville fortelle det likevel fordi de betyr mye for deg? Kan være de føler ekstra behov for å vise hvor støttende de faktisk er?

 

[Solsikke8]

Ååh det høres ut som en vanskelig situasjon. Helt enig i at ingen har krav på å vite om dere har prøvd lenge osv

Jeg holdt det hemmelig for min bestevenninne i tre timer og fortalte det til mamma og søsken samme dag! Men med veldig sånn jeg vet at alt kan skje, er bare så glad for at kroppen fikk til å bli gravid.

Du kan jo kanskje si at du var usikker på om du skille fortelle det tidlig fordi du ikke visste om de kom til å gi deg den reaksjonen du trenger basert på det de har sagt. Men at du ville fortelle det likevel fordi de betyr mye for deg? Kan være de føler ekstra behov for å vise hvor støttende de faktisk er?

Det var lurt, si det rett ut at jeg er/var bekymret for reaksjonen deres.

Mest sannsynlig bekymrer jeg meg unødvendig.

 

[Cantaloupe]

Det hørtes ikke lett ut Enig med Nummer2? om at det kan være avvæpnende å si at du var bekymret for reaksjonen deres.
Og skulle det komme flere spørsmål så kan du jo bare si at det ikke spiller noen rolle om graviditeten var planlagt eller ikke, prøvd lenge eller ikke, faktumet er at du nå er gravid og at barnet er veldig ønsket uavhengig av omstendighetene
Men håper det bare er unødvendig bekymring

 

[AnnAnn]

om du er redd for negative kommenterer ville jeg kanskje holdt det for meg selv en stund. Kose seg litt med tanken alene. Ved nr to sa vi ifra med én gang og svigerinne kommenterte at «det er jo ikke sikkert det går bra». Tror også øvrig familie synes vi burde være ferdige med 2..

Dette er nr 3 og vi holder det for oss selv (noen nære venner vet) frem til UL uke 12. Føles veldig fint. Da er jeg sikker på at det blir noe av før vi forteller.

 

[LilleSpireL]

Her blir det nok ikke delt med altfor mange, men kommer nok til å dele med nærmeste venninne, som delte sin graviditet med meg like tidlig Godt å stå litt sammen med flere

 

[Solsikke8]

Det hørtes ikke lett ut Enig med Nummer2? om at det kan være avvæpnende å si at du var bekymret for reaksjonen deres.
Og skulle det komme flere spørsmål så kan du jo bare si at det ikke spiller noen rolle om graviditeten var planlagt eller ikke, prøvd lenge eller ikke, faktumet er at du nå er gravid og at barnet er veldig ønsket uavhengig av omstendighetene
Men håper det bare er unødvendig bekymring

om du er redd for negative kommenterer ville jeg kanskje holdt det for meg selv en stund. Kose seg litt med tanken alene. Ved nr to sa vi ifra med én gang og svigerinne kommenterte at «det er jo ikke sikkert det går bra». Tror også øvrig familie synes vi burde være ferdige med 2..

Dette er nr 3 og vi holder det for oss selv (noen nære venner vet) frem til UL uke 12. Føles veldig fint. Da er jeg sikker på at det blir noe av før vi forteller.

Det ble til at jeg bare rev av plasteret i dag
Jeg fant ut at jeg tenkte alt for mye på det her, og er kjedelig å bekymre seg om det ikke er noe å bekymre seg for
Jeg var ikke så veldig detaljert, bare informerte om at det kanskje kommer et tilskudd i november.
De ble nok litt sjokkert og må nok tygge litt på det, men de var hyggelige og fleipete.

Da er det bare å krysse fingrene for at spiren sitter

 

[Solsikke8]

Her blir det nok ikke delt med altfor mange, men kommer nok til å dele med nærmeste venninne, som delte sin graviditet med meg like tidlig Godt å stå litt sammen med flere

Ja, det er nettopp det å ikke stå i det helt alene

 

[Padawan]

Vi brukte litt tid på å fortelle om nr 1, mest fordi eg ville gjer det ansikt til ansikt, og ikkje over telefon.
No har vi allereie sagt det til nærmaste familie (FaceTime) og er fornøgd med det. Deler nok Ikkje med nære vener før etter NIPT test (35 år ved termin) og med “resten” etter ordinær UL.

 

[Solsikke8]

Vi brukte litt tid på å fortelle om nr 1, mest fordi eg ville gjer det ansikt til ansikt, og ikkje over telefon.
No har vi allereie sagt det til nærmaste familie (FaceTime) og er fornøgd med det. Deler nok Ikkje med nære vener før etter NIPT test (35 år ved termin) og med “resten” etter ordinær UL.

Jeg er veldig tett på familien min og vi bor ganske nærme, så de har fått vite det nå Familien hans får muligens ikke vite før rundt uke 12, men det er hans valg. De bor et stykke unna også

 

[Nummer2❤️]

Jeg sprekker litt annenhver dag. Men har bare fortalt det til folk jeg stoler på og synes også det er fint at det kan være åpenhet dersom ting ikke går veien. Men håper sånn alt går bra

 

[Viljaa]

Vi har ikke fortalt det til noen enda.
Jeg håper vi kan holde det skjult til vi har fått svar på NIPT-testen, men da dette er barn nr 5 er jeg redd magen kommer fort….

 

[FruFrøken]

Fortalt det til noen venninner og mormor
Vet ikke når vi blir å fortelle det til flere. Ungene er så store at de kommer til å merke det(9-16) men vil prøve å holde det til etter ordinær tidlig ul.

 

[SEN86]

Har fortalt det til en venninne og kommer til å gjøre det samme med to venninner til

Vi har tre barn fra før, han har to tenåringer fra tidligere og så har vi en treåring sammen. Disse venter vi nok til etter tidlig ultralyd med å fortelle det til, og da tar vi nok hele slekta

 

[Hjemmemamma]

Jeg tenker på dette heeeele tiden. Forrige gang ble jeg så dårlig at vi fortalte det til barna våre men en gang nesten, og da måtte vi selvfølgelig bare fortelle det til resten av slekta også.

Nå har jeg så lyst å fortelle det til ungene, for jeg vet de ønsker seg et søsken.
Har lurt litt på å skrive det på et bursdag kort i morgen til ei i familien, slik at det blir avslørt i familieselskap? God ide?
Eller så har jeg lekt med tanken på å levere påskeegg til nærmeste familie med nyheten litt senere?

Jeg har så lyst å fortelle det til alle, med en gang. Samtidig så gruer jeg meg litt til å fortelle det til min pappa - for han har nevnt at han synd 3 er mer en nok.

Mannen min sier det er opp til meg. Og det helt sikkert er godt å få litt støtte fra andre også når formen ikke er på topp etterhvert.

 

[Solsikke8]

Jeg tenker på dette heeeele tiden. Forrige gang ble jeg så dårlig at vi fortalte det til barna våre men en gang nesten, og da måtte vi selvfølgelig bare fortelle det til resten av slekta også.

Nå har jeg så lyst å fortelle det til ungene, for jeg vet de ønsker seg et søsken.
Har lurt litt på å skrive det på et bursdag kort i morgen til ei i familien, slik at det blir avslørt i familieselskap? God ide?
Eller så har jeg lekt med tanken på å levere påskeegg til nærmeste familie med nyheten litt senere?

Jeg har så lyst å fortelle det til alle, med en gang. Samtidig så gruer jeg meg litt til å fortelle det til min pappa - for han har nevnt at han synd 3 er mer en nok.

Mannen min sier det er opp til meg. Og det helt sikkert er godt å få litt støtte fra andre også når formen ikke er på topp etterhvert.

Jeg tenker familieselskap kan være en god idé

Faren din blir muligens litt avvæpnet hvis resten av familien synes det er hyggelig?
Akkurat hvordan du forteller det tror jeg ikke har så mye å si

Hvis du/dere er klar for det, så tenker jeg det bare er å kjøre på. Det er så fint å ha støtte fra nære, uansett hvordan det går med alt

 

[SEN86]

Jeg tenker på dette heeeele tiden. Forrige gang ble jeg så dårlig at vi fortalte det til barna våre men en gang nesten, og da måtte vi selvfølgelig bare fortelle det til resten av slekta også.

Nå har jeg så lyst å fortelle det til ungene, for jeg vet de ønsker seg et søsken.
Har lurt litt på å skrive det på et bursdag kort i morgen til ei i familien, slik at det blir avslørt i familieselskap? God ide?
Eller så har jeg lekt med tanken på å levere påskeegg til nærmeste familie med nyheten litt senere?

Jeg har så lyst å fortelle det til alle, med en gang. Samtidig så gruer jeg meg litt til å fortelle det til min pappa - for han har nevnt at han synd 3 er mer en nok.

Mannen min sier det er opp til meg. Og det helt sikkert er godt å få litt støtte fra andre også når formen ikke er på topp etterhvert.

I første svangerskap så gjorde vi det sånn. Hun som hadde bursdag fikk et kort der det stod at neste bursdag kom vi en person til

Ble litt blandede reaksjoner, kanskje mest på at man ikke bør «ta glansen» fra bursdagsbarnet en sånn dag, men det var veldig greit å ta hele slekten samtidig

 

[Hjemmemamma]

I første svangerskap så gjorde vi det sånn. Hun som hadde bursdag fikk et kort der det stod at neste bursdag kom vi en person til

Ble litt blandede reaksjoner, kanskje mest på at man ikke bør «ta glansen» fra bursdagsbarnet en sånn dag, men det var veldig greit å ta hele slekten samtidig

Det har jeg tenkt på. Og vil unngå det. Men vi har mange familieselskap fremover i vårt eget hus. Så vi kan utsette det. Håper bare formen holder seg bra slik at jeg får fortelle det før de gjetter det