For oss som hadde termin i januar/februar 2024

[Bid-jojo007]

Fikk el til samme tid uavhengig av mellomblødninga, så satser på at der gjelder deg og

Er hvert fall noe som skjer med kroppen. Stikninger og oppblåst. Håper på positiv test i morgen eller lørdag. Har i tillegg diare i dag, noe jeg bruker få 1-2 dager før pos test, så satser på dette er tilfelle nå også

 

[Luna94]

Er hvert fall noe som skjer med kroppen. Stikninger og oppblåst. Håper på positiv test i morgen eller lørdag. Har i tillegg diare i dag, noe jeg bruker få 1-2 dager før pos test, så satser på dette er tilfelle nå også

Krysser fingrene

 

[Luna94]

7 dpo og pulsen falt idag... ikke godt tegn vel

 

[Bid-jojo007]

7 dpo og pulsen falt idag... ikke godt tegn vel

Har sett mange kurver med tempdrop og de er blitt gravide. Så ikke gi opp enda

 

[Bøllefrøet]

Jeg var bare på cd9, så ikke fått el enda. Er den jeg venter litt på. Var redd spottinga skulle ødelegge for å få el da. Vi får se hva helgen bringer

Åh, beklager, leste feil
krysser fingra for at kroppen ikke tuller me deg

 

[Bid-jojo007]

Åh, beklager, leste feil
krysser fingra for at kroppen ikke tuller me deg

Merker kroppen jobber med noe, så satser på at el er på veg

 

[Luna94]

8 dpo og testing i gang
Det er svak strek, men om det er etter aborten for 5 uker siden eller om det er noe nytt gjenstår å se
Med blitz

Uten blitz

 

[Venterpåsistemann]

8 dpo og testing i gang
Det er svak strek, men om det er etter aborten for 5 uker siden eller om det er noe nytt gjenstår å se
Med blitz
Vis vedlegget 412594
Uten blitz
Vis vedlegget 412595

Spennende .
Jeg skal også teste i dag

 

[Luna94]

Spennende .
Jeg skal også teste i dag

Gøy, testing er jo Spennende får dele test du også senere

 

[Venterpåsistemann]

8 dpo i dag
Første bilde etter 7 min og nr 2 etter 5 min .
Synes jeg ser en svak svak strek/skygge . Så håper den utvikler seg .

 

[Luna94]

8 dpo i dag
Første bilde etter 5 min og nr 2 etter 7 min .
Synes jeg ser en svak svak strek/skygge . Så håper den utvikler seg .

Ser også! Krysser fingrene

 

[Juliiee]

Hei, jeg melder meg inn her sammen med dere. Jeg hadde termin i Januar 2024… Førstegangsgravid, null plager. Var på privat ultralyd i uke 8 (7+5}- alt såg fint ut. Dette var i begynnelsen på Juni.

Begynnelsen på Juli ble det SA var da 12 uker på vei (11+5). Ringte legevakten etter en kraftig fossblødning og kjente at det var mer enn bare blødning som kom ut, fikk kommet inn å snakke med lege. Legen ringte videre til gynekolog på sykehus å spurte om jeg kunne komme inn for sjekk. Fikk først nei og at jeg bare skulle gå hjem å slappe av, og dra til fastlege å få tatt hcg test.. Kom hjem så ringte telefonen, då hadde gynekologen byttet mening og vi kunne få komme inn til en sjekk. På sykehuset fikk vi den forferdelige beskjeden om at vi hadde mistet Ble sendt hjem med cytotec.. tablettene ventet jeg med å ta i noen dager da jeg følte gynekologen styrte sånn når han sjekket og jeg var rett og slett usikker på om det var sant selv om vi fikk se at det ikke var noe foster der lengre.. Få dager etter på så hadde jeg en jordmor time der jeg fikk bekreftet at vi hadde mistet og tok da disse tablettene. Det kom ut en del rester og jeg blødde en god del og så gikk det over til småblødninger.

Vi skulle til Spania halvannen uke etter dette og i år kjørte vi nedover. På veien kjenner jeg at blødningen tar seg opp.. ringer til sykehuset å får snakket med gyn. Får beskjed om at vi kunne svinge innom legevakten i Sverige eller Danmark visst det ble sikkelig gale. Blødningen roet seg etter jeg fikk sovet. I løpet av denne 2,5 ukers ferien opplevde jeg 2-3 fossblødninger og ellers var det kun spotting.. jeg tenkte hele veien at «nå er jeg vel ferdig med å blø».. Det skjedde aldri så jeg fikk bestilt meg time hos fastlege og ble da henvist videre til gyn poliklinikk. Da var det gått 4 uker. Fikk time til undersøkelse Mandag 14 August. Der ble jeg møtt av en overlege som ikke hadde sett gjennom journalen min før jeg kom inn, og vedkommende virket egentlig ikke så interessert i å høre hva jeg hadde å fortelle. Jeg satt meg i gyn stolen å ble sjekket. Han forteller at det var mye blod og rester og at det såg ut som at jeg hadde noe som lignet blæremola og at det var cysto-solid på 45mm. Jeg måtte til utskraping i narkose. Sykepleieren som var tilstede måtte ringe etter ei annen for å bestille blodprøver og alt som høre med for jeg skulle til operasjon samme dag. Dette var uaktuelt for meg for jeg var helt i sjokk, fikk derfor komme inn dagen etter på til utskrapning. Kom inn for utskrapning 15. August. Hadde ikke noe time så da måtte jeg vente til det ikke var noen alvorlige operasjoner. Veldig fortvilet der jeg satt med moren min og min samboer å ventet. Følte ikke sykepleieren var særlig grei og følte hun hele tiden psyket meg mer ut enn å få meg til å slappe av. Hun kunne heller ikke svare på spørsmål vi hadde. Hun sa også at operasjonen kunne ta alt fra 5 min til 3 timer..Satt å ventet 8-9 timer totalt før det ble min tur til utskrapning og da hadde det vært vaktskifte en liten stund før. For noen hyggelige og gode sykepleiere som var på nattevakt. De forsto jeg var redd og skjønte at jeg ville hjem etter operasjonen og det fikk jeg lov til siden alt gikk fint. Legen fortalte etter alt var over at de ville sende inn å få sjekket om det kan være blæremola selv om hu mente det ikke kunne være det da jeg hadde 100 i hcg og null symptomer i løpet av svangerskapet. Og siden alt såg fint ut på privat ultralyd. Men selvfølgelig greit å få svar visst det skulle vært det.. Jeg kjenner veldig på nå at jeg er redd om det skal være blæremola selv om det ikke gir mening at det skal være det.. Nå er jeg på min 3 dag etter utskrapning. Blør litt mer i dag enn i går, ikke mer enn mensen og mindre enn det. Litt smerter. Kan også nevne at jeg har tarm sykdom og at jeg har daglige smerter av det. Jeg kjenner bare på at jeg muligens er litt traumatisert etter SA og alt som har skjedd, er egentlig bare veldig redd og stresset.. Noen som har vært gjennom det samme og som har peiling på hvor mye en kan blø? Og smerter? Fikk beskjed om at blødning kunne være opp til 2 uker, men ja jeg trenger bare å få det ut og snakke med dere andre som har vært/ er gjennom det samme Beklage for lang tekst



Masse kjærlighet til dere alle

 

[Alma<3]

Huff ja, det hørtes litt leit ut.. jeg var innom februargruppen her inne en dag, det var ganske tungt. Å se hvor jeg skulle vært, og hva jeg skulle tenkt på og lurt på i disse tider.. men her sitter jeg liksom..

Det er lissom det... Var innom februargruppen her selv om dagen, veldig koselig å se at det går bra med de man har "blitt kjent med", men stikker også godt i hjertet så kjente det var ikke så lurt for min del å gå inn der

 

[Alma<3]

8 dpo i dag
Første bilde etter 7 min og nr 2 etter 5 min .
Synes jeg ser en svak svak strek/skygge . Så håper den utvikler seg .

Ojjjj!!! Krysser fingre og tær!

 

[Alma<3]

8 dpo og testing i gang
Det er svak strek, men om det er etter aborten for 5 uker siden eller om det er noe nytt gjenstår å se
Med blitz
Vis vedlegget 412594
Uten blitz
Vis vedlegget 412595

Håper det er noe nytt!! Spennende!!!

 

[Alma<3]

Her har mensen kommet i dag, akkurat som den skulle, fornøyd med det for da er kroppen i rute igjen!!!

Men må snakke med gyn, for etter fødsel har lutealfasen vært på 9 dager, og det er jo litt for kort... Kjipt om mensen kommer før egget rekker å feste seg

 

[Venterpåsistemann]

Her har mensen kommet i dag, akkurat som den skulle, fornøyd med det for da er kroppen i rute igjen!!!

Men må snakke med gyn, for etter fødsel har lutealfasen vært på 9 dager, og det er jo litt for kort... Kjipt om mensen kommer før egget rekker å feste seg

Så «bra» at du har fått mensen så du vet at kroppen er i rute igjen .

Jeg har lest om at flere får kort lutealfase etter SA/MA .
Men kjedelig om mensen kommer før egget rekker å feste seg ja :/.

 

[Alma<3]

Hei, jeg melder meg inn her sammen med dere. Jeg hadde termin i Januar 2024… Førstegangsgravid, null plager. Var på privat ultralyd i uke 8 (7+5}- alt såg fint ut. Dette var i begynnelsen på Juni.

Begynnelsen på Juli ble det SA var da 12 uker på vei (11+5). Ringte legevakten etter en kraftig fossblødning og kjente at det var mer enn bare blødning som kom ut, fikk kommet inn å snakke med lege. Legen ringte videre til gynekolog på sykehus å spurte om jeg kunne komme inn for sjekk. Fikk først nei og at jeg bare skulle gå hjem å slappe av, og dra til fastlege å få tatt hcg test.. Kom hjem så ringte telefonen, då hadde gynekologen byttet mening og vi kunne få komme inn til en sjekk. På sykehuset fikk vi den forferdelige beskjeden om at vi hadde mistet Ble sendt hjem med cytotec.. tablettene ventet jeg med å ta i noen dager da jeg følte gynekologen styrte sånn når han sjekket og jeg var rett og slett usikker på om det var sant selv om vi fikk se at det ikke var noe foster der lengre.. Få dager etter på så hadde jeg en jordmor time der jeg fikk bekreftet at vi hadde mistet og tok da disse tablettene. Det kom ut en del rester og jeg blødde en god del og så gikk det over til småblødninger.

Vi skulle til Spania halvannen uke etter dette og i år kjørte vi nedover. På veien kjenner jeg at blødningen tar seg opp.. ringer til sykehuset å får snakket med gyn. Får beskjed om at vi kunne svinge innom legevakten i Sverige eller Danmark visst det ble sikkelig gale. Blødningen roet seg etter jeg fikk sovet. I løpet av denne 2,5 ukers ferien opplevde jeg 2-3 fossblødninger og ellers var det kun spotting.. jeg tenkte hele veien at «nå er jeg vel ferdig med å blø».. Det skjedde aldri så jeg fikk bestilt meg time hos fastlege og ble da henvist videre til gyn poliklinikk. Da var det gått 4 uker. Fikk time til undersøkelse Mandag 14 August. Der ble jeg møtt av en overlege som ikke hadde sett gjennom journalen min før jeg kom inn, og vedkommende virket egentlig ikke så interessert i å høre hva jeg hadde å fortelle. Jeg satt meg i gyn stolen å ble sjekket. Han forteller at det var mye blod og rester og at det såg ut som at jeg hadde noe som lignet blæremola og at det var cysto-solid på 45mm. Jeg måtte til utskraping i narkose. Sykepleieren som var tilstede måtte ringe etter ei annen for å bestille blodprøver og alt som høre med for jeg skulle til operasjon samme dag. Dette var uaktuelt for meg for jeg var helt i sjokk, fikk derfor komme inn dagen etter på til utskrapning. Kom inn for utskrapning 15. August. Hadde ikke noe time så da måtte jeg vente til det ikke var noen alvorlige operasjoner. Veldig fortvilet der jeg satt med moren min og min samboer å ventet. Følte ikke sykepleieren var særlig grei og følte hun hele tiden psyket meg mer ut enn å få meg til å slappe av. Hun kunne heller ikke svare på spørsmål vi hadde. Hun sa også at operasjonen kunne ta alt fra 5 min til 3 timer..Satt å ventet 8-9 timer totalt før det ble min tur til utskrapning og da hadde det vært vaktskifte en liten stund før. For noen hyggelige og gode sykepleiere som var på nattevakt. De forsto jeg var redd og skjønte at jeg ville hjem etter operasjonen og det fikk jeg lov til siden alt gikk fint. Legen fortalte etter alt var over at de ville sende inn å få sjekket om det kan være blæremola selv om hu mente det ikke kunne være det da jeg hadde 100 i hcg og null symptomer i løpet av svangerskapet. Og siden alt såg fint ut på privat ultralyd. Men selvfølgelig greit å få svar visst det skulle vært det.. Jeg kjenner veldig på nå at jeg er redd om det skal være blæremola selv om det ikke gir mening at det skal være det.. Nå er jeg på min 3 dag etter utskrapning. Blør litt mer i dag enn i går, ikke mer enn mensen og mindre enn det. Litt smerter. Kan også nevne at jeg har tarm sykdom og at jeg har daglige smerter av det. Jeg kjenner bare på at jeg muligens er litt traumatisert etter SA og alt som har skjedd, er egentlig bare veldig redd og stresset.. Noen som har vært gjennom det samme og som har peiling på hvor mye en kan blø? Og smerter? Fikk beskjed om at blødning kunne være opp til 2 uker, men ja jeg trenger bare å få det ut og snakke med dere andre som har vært/ er gjennom det samme Beklage for lang tekst



Masse kjærlighet til dere alle

Huff, for en reise... Masse kjærlighet tilbake, og håper det går bedre med deg etterhvert!! Så trist at du skulle få en så traumatisk opplevelse første gang du var gravid, dette med å bli møtt på en god måte i helsevesenet er så viktig. Heldigvis er ikke alle sånn, så håper at du neste gang får en bedre opplevelse!! jeg også blødde veldig mye og endte med utskrapning etter 5 uker med blødninger. Av og på foss sånn som du beskriver. Etter utskrapning roet det seg ganske fort, de sier det kan ta ca 2 uker for de fleste ja. Nå har jeg nettopp fått mensen etter et godt opphold i blødningene så da neste eggløsning så skal vi prøve igjen, da er nok alt av rester osv 100% helt sikkert ute. Høres ikke ut som du har hatt blæremora, krysser fingrene for at det ikke er det, men godt de sjekker da! Ikke noe å beklage for lang tekst, bare blås ut alt det du trenger

 

[Alma<3]

Så «bra» at du har fått mensen så du vet at kroppen er i rute igjen .

Jeg har lest om at flere får kort lutealfase etter SA/MA .
Men kjedelig om mensen kommer før egget rekker å feste seg ja :/.

Ja, tror det er første gang jeg har blitt glad for at den kom si...

Ikke sant... Da er det nok ikke så uvanlig nei. Håper hun kan sette meg på progresteron fra el så hvis egget befruktes så får det tid til å feste seg.

Det blir spennende for oss alle sammen nå, og dere da, begge med mulig strek

 

[Renzy]

Hei, jeg melder meg inn her sammen med dere. Jeg hadde termin i Januar 2024… Førstegangsgravid, null plager. Var på privat ultralyd i uke 8 (7+5}- alt såg fint ut. Dette var i begynnelsen på Juni.

Begynnelsen på Juli ble det SA var da 12 uker på vei (11+5). Ringte legevakten etter en kraftig fossblødning og kjente at det var mer enn bare blødning som kom ut, fikk kommet inn å snakke med lege. Legen ringte videre til gynekolog på sykehus å spurte om jeg kunne komme inn for sjekk. Fikk først nei og at jeg bare skulle gå hjem å slappe av, og dra til fastlege å få tatt hcg test.. Kom hjem så ringte telefonen, då hadde gynekologen byttet mening og vi kunne få komme inn til en sjekk. På sykehuset fikk vi den forferdelige beskjeden om at vi hadde mistet Ble sendt hjem med cytotec.. tablettene ventet jeg med å ta i noen dager da jeg følte gynekologen styrte sånn når han sjekket og jeg var rett og slett usikker på om det var sant selv om vi fikk se at det ikke var noe foster der lengre.. Få dager etter på så hadde jeg en jordmor time der jeg fikk bekreftet at vi hadde mistet og tok da disse tablettene. Det kom ut en del rester og jeg blødde en god del og så gikk det over til småblødninger.

Vi skulle til Spania halvannen uke etter dette og i år kjørte vi nedover. På veien kjenner jeg at blødningen tar seg opp.. ringer til sykehuset å får snakket med gyn. Får beskjed om at vi kunne svinge innom legevakten i Sverige eller Danmark visst det ble sikkelig gale. Blødningen roet seg etter jeg fikk sovet. I løpet av denne 2,5 ukers ferien opplevde jeg 2-3 fossblødninger og ellers var det kun spotting.. jeg tenkte hele veien at «nå er jeg vel ferdig med å blø».. Det skjedde aldri så jeg fikk bestilt meg time hos fastlege og ble da henvist videre til gyn poliklinikk. Da var det gått 4 uker. Fikk time til undersøkelse Mandag 14 August. Der ble jeg møtt av en overlege som ikke hadde sett gjennom journalen min før jeg kom inn, og vedkommende virket egentlig ikke så interessert i å høre hva jeg hadde å fortelle. Jeg satt meg i gyn stolen å ble sjekket. Han forteller at det var mye blod og rester og at det såg ut som at jeg hadde noe som lignet blæremola og at det var cysto-solid på 45mm. Jeg måtte til utskraping i narkose. Sykepleieren som var tilstede måtte ringe etter ei annen for å bestille blodprøver og alt som høre med for jeg skulle til operasjon samme dag. Dette var uaktuelt for meg for jeg var helt i sjokk, fikk derfor komme inn dagen etter på til utskrapning. Kom inn for utskrapning 15. August. Hadde ikke noe time så da måtte jeg vente til det ikke var noen alvorlige operasjoner. Veldig fortvilet der jeg satt med moren min og min samboer å ventet. Følte ikke sykepleieren var særlig grei og følte hun hele tiden psyket meg mer ut enn å få meg til å slappe av. Hun kunne heller ikke svare på spørsmål vi hadde. Hun sa også at operasjonen kunne ta alt fra 5 min til 3 timer..Satt å ventet 8-9 timer totalt før det ble min tur til utskrapning og da hadde det vært vaktskifte en liten stund før. For noen hyggelige og gode sykepleiere som var på nattevakt. De forsto jeg var redd og skjønte at jeg ville hjem etter operasjonen og det fikk jeg lov til siden alt gikk fint. Legen fortalte etter alt var over at de ville sende inn å få sjekket om det kan være blæremola selv om hu mente det ikke kunne være det da jeg hadde 100 i hcg og null symptomer i løpet av svangerskapet. Og siden alt såg fint ut på privat ultralyd. Men selvfølgelig greit å få svar visst det skulle vært det.. Jeg kjenner veldig på nå at jeg er redd om det skal være blæremola selv om det ikke gir mening at det skal være det.. Nå er jeg på min 3 dag etter utskrapning. Blør litt mer i dag enn i går, ikke mer enn mensen og mindre enn det. Litt smerter. Kan også nevne at jeg har tarm sykdom og at jeg har daglige smerter av det. Jeg kjenner bare på at jeg muligens er litt traumatisert etter SA og alt som har skjedd, er egentlig bare veldig redd og stresset.. Noen som har vært gjennom det samme og som har peiling på hvor mye en kan blø? Og smerter? Fikk beskjed om at blødning kunne være opp til 2 uker, men ja jeg trenger bare å få det ut og snakke med dere andre som har vært/ er gjennom det samme Beklage for lang tekst



Masse kjærlighet til dere alle

Huff, for en opplevelse du har hatt! Jeg blir overrasket over hvor store forskjeller det er mellom sykehusene, man skulle tro de forholdt seg til noen felles retningslinjer. Jeg hører til St Olavs, og her må man gjennomføre aborten på sykehuset dersom man er i uke 9 eller lengre.
Jeg har blødd veldig lite og hadde nesten ikke smerter, så jeg kan ikke svare deg så mye på det. Håper du har noen nær deg som du kan snakke litt med Jeg har vært veldig åpen med mine nærmeste, også kollegaer, og det har vært veldig godt.