Tenker ofte at alenemødre er virkelig hverdagsheltinner!! Forstår ikke at de klarer dette alene. All ære til dere alenemødre!
blir vant til det og så har man ikke noe valgHar blitt min oppgave å roe vesla for natten... Må vel bare bli vant med det til mannen skal på jobb igjen på mandag. Gruer meg skikkelig til det...
ikke alenemor denne gangen, men samboern jobber natta så er jeg som tar meg av alle barna uansett Er ulemper og fordeler med begge deler.. Nå kommer jeg aldri til å gå fra samboern min, men da jeg var alene så var det litt lettere å kunne "bestemme" alt selv uten innblanding men nå som vi er to så må vi finne ut av ting sammen og bli enige, noe som kan bli en større ufordring innimellom blir vant til det og så har man ikke noe valg
utrolig hvor lite søvn man kan bli vant med ogsåJa, det er sant.
Jeg blir bok vant med å styre alt selv. Håper bare jeg får litt søvn.
bare man sovner med engang etter amming så er det ikke så ille å bli vekka hver 3.time Noe helt annet er da selvfølgelig kolikkbarn som man må gå rundt med døgnet rundt i 3 mndr.. Unner ingen det, men går stort sett over det også heldigvis utrolig hvor lite søvn man kan bli vant med også
redd for å miste henne.
bra det ikke er kolikk hvertfallEr nok ikke kolikk hun har, men hun sovner som regel ikke med en gang etter maten. I natt var hun våken mellom måltidene... Roet seg kun når hun lå på brystet mitt, men da klarte ikke jeg sove.
Er utrolig hvordan man ender opp med sove etterhvert 