Folk kan se på meg som sprø som forsøker å få barn i alder av 43 år

[Julie234]

Det er noe som er litt ubehagelig. Jeg har to voksne barn men jeg og min nye mann (som ikke har barn) forsøker å få et barn sammen.

Jeg sendte i dag en melding om at jeg trenger en AMH prøve til mitt fastlegekpntor anngående behandling på utenlandsk klinikk. Jeg er redd for at fastlegen min og andre vil reagere på at jeg forsøker å få barn i min alder. Så dette er en litt ubehagelig prosess. Men vil man så vil man. Jeg gjør dette mest for at min mann har en drøm om å få oppleve å bli pappa og for at jeg støtter om det og selv så hadde jeg synes det ville være kjekt med et felles barn.

Hva tenker dere andre om alderen min i henhold til prøvingen på å få et barn pluss situasjonen ?

 

[Aicelain]

For det første: et elsket og ønsket barn er vel aldri feil uansett alder.

MEN, vordan er nettverket rundt ? Har dere venner og familie med barn? Jeg er attpåklatt og kom når foreldrene mine var i 40 åra. Tante, onkler og foreldrene mine sine venner var ferdig med barn for lengst . Det var så skrekkelig ensomt å være eneste barn på selskap, ferier, og sitte alene med foreldrene mine. På ferier vaf jeg flink å finne ferievenner, men gjorde vondt å se når se gå tilbake med sine søsken og man selv var alene.

Mannen min er enebarn. Men foreldrene hans hadde venner med jevnaldrende barn, var flinke å invitere andre barn med på ting, og der var mange søskenbarn i samme alder. Han kjente aldri ensomheten jeg gjorde.

Så nei jeg dømmer deg ikke å ville ha en attpåklatt Men om dere ikke har familie og nettverk med jevnaldrende barn vil jeg råde dere til å bli kjent med noen så barnet slipper å være eneste barn overalt .

 

[Ugla95]

Siden du spør, så tillater jeg meg å svare.
Jeg synes du/dere høres fryktelig egoistiske ut. Jeg forstår ønsket om barn, virkelig -men hva med barnet? Barnet som må vokse opp med "gamle" foreldre (40 årene kommer du jo ikke til å være i i evigheter), som med stor sannsynlighet ikke får ha dere så lenge i livet sitt som man ønsker og trenger støtte fra foreldrene. Barnet som du med større sannsynlighet kan oppleve komplikasjoner med under graviditet og fødsel. Som har større sannsynlighet for en rekke sykdommer, bare pga din alder.
Hvis du mener deres barneønske skal veie mere enn hvilket liv det barnet kanskje får, så kjør på. Men jeg personlig mener det ville vært feil.

 

[Julie234]

For det første: et elsket og ønsket barn er vel aldri feil uansett alder.

MEN, vordan er nettverket rundt ? Har dere venner og familie med barn? Jeg er attpåklatt og kom når foreldrene mine var i 40 åra. Tante, onkler og foreldrene mine sine venner var ferdig med barn for lengst . Det var så skrekkelig ensomt å være eneste barn på selskap, ferier, og sitte alene med foreldrene mine. På ferier vaf jeg flink å finne ferievenner, men gjorde vondt å se når se gå tilbake med sine søsken og man selv var alene.

Mannen min er enebarn. Men foreldrene hans hadde venner med jevnaldrende barn, var flinke å invitere andre barn med på ting, og der var mange søskenbarn i samme alder. Han kjente aldri ensomheten jeg gjorde.

Så nei jeg dømmer deg ikke å ville ha en attpåklatt Men om dere ikke har familie og nettverk med jevnaldrende barn vil jeg råde dere til å bli kjent med noen så barnet slipper å være eneste barn overalt .

Takk for svar

Vi har familie med små barn ned til 5 års alderen. Men ikke yngre . Vi har ikke nettverk med så små barn.

Jeg går litt i tanker om dette er feil å forsøke. Det er en tung prosess i seg selv. Men jeg ønsker at han skal få oppleve å få et barn og det gleder meg å kunne la han få oppleve det samt være en del av det.

Jeg skal nok ikke skamme meg for ønske men jeg synes det er egentlig altfor sent å holde på med det. Men jeg forsøker å ikke bry meg så mye om hva andre måtte tenke om meg som forsøker. Men jeg kan forstå at folk har ulike syn om det.

Siden du spør, så tillater jeg meg å svare.
Jeg synes du/dere høres fryktelig egoistiske ut. Jeg forstår ønsket om barn, virkelig -men hva med barnet? Barnet som må vokse opp med "gamle" foreldre (40 årene kommer du jo ikke til å være i i evigheter), som med stor sannsynlighet ikke får ha dere så lenge i livet sitt som man ønsker og trenger støtte fra foreldrene. Barnet som du med større sannsynlighet kan oppleve komplikasjoner med under graviditet og fødsel. Som har større sannsynlighet for en rekke sykdommer, bare pga din alder.
Hvis du mener deres barneønske skal veie mere enn hvilket liv det barnet kanskje får, så kjør på. Men jeg personlig mener det ville vært feil.

Takk for svar

Jeg er enig med deg i at det kan virke egoistisk. Det synes jeg også. Men allikevel så ønsker jeg å forsøke å få et barn med han mest av grunnlag for at jeg ønsker å la han få oppleve å bli pappa. Og av grunnlag for at jeg er ikke imot å få et barn til men jeg strides litt med at jeg synes det er ganske så altfor sent i livet.

Jeg tenker at barnet kan få et bra liv tross gamle foreldre. Men jeg vet at det kan være litt vanskelig og bekymringsfullt for et barn å vokse opp med så gamle foreldre.

Jeg er spent på hvilke svar jeg får av fastlegekontoret anngående om de er villig til å la meg ta den hormontesten:AMH. Jeg tenker at de mulig ikke er så innstillt på å hjelpe til med det i min alder. Men får se hva de svarer. Ville tro at man måtte gå til private legekontorer for slik.. Jeg føler det litt pinlig at jeg forsøker å få barn i så høy alder. Men barnet er ønsket.

 

[Strikkefrue]

Dersom dere føler at dere har gode forutsetninger for å følge opp et til barn, så synes jeg dere skal følge hjertet og prøve.

 

[Hemmeligfrøken]

Jeg tenker at du her bare må stole på egne følelser og velge å ikke forholde deg til alle andres meninger. Og i dagen samfunn er du da virkelig ikke den eneste som får barn etter fylte 40 - ser dette er særlig normalt hos kjendiser!
jeg føler selv vi «pusher» grensa litt aldersmessig... jeg er 33 og mannen 38 når minstemor kommer til verden. Eldstemann er 11, men pga. Fertilitetsproblemer med nr 2, så tok ting dessverre lengre tid enn vi hadde tenkt (er dog veldig fornøyd med aldersforskjellen på barna, sånn når det ble som det ble). Men det er MIN opplevelse og min mening - av hva som er riktig for oss! Så får du stole på din beslutning så best du kan
Håper du ikke møter utidig helsepersonell.. gjør du det så prøv å se forbi de holdningene. Det er kun amh prøver du trenger å forholde deg til med de - så får du gå videre til privat som forhåpentligvis er mer positive

 

[Etlitehåp]

Det er noe som er litt ubehagelig. Jeg har to voksne barn men jeg og min nye mann (som ikke har barn) forsøker å få et barn sammen.

Jeg sendte i dag en melding om at jeg trenger en AMH prøve til mitt fastlegekpntor anngående behandling på utenlandsk klinikk. Jeg er redd for at fastlegen min og andre vil reagere på at jeg forsøker å få barn i min alder. Så dette er en litt ubehagelig prosess. Men vil man så vil man. Jeg gjør dette mest for at min mann har en drøm om å få oppleve å bli pappa og for at jeg støtter om det og selv så hadde jeg synes det ville være kjekt med et felles barn.

Hva tenker dere andre om alderen min i henhold til prøvingen på å få et barn pluss situasjonen ?

Er jevnaldrende med deg og vi kommer til å prøve på nr 2 ett års tid til. Ønsker så inderlig at vår 2,5 åring skal slippe å vokse opp som enebarn. Ønsker dere masse lykke til

 

[Julie234]

Er jevnaldrende med deg og vi kommer til å prøve på nr 2 ett års tid til. Ønsker så inderlig at vår 2,5 åring skal slippe å vokse opp som enebarn. Ønsker dere masse lykke til

Takk .

Ja jeg har bestemt meg for å prøve i 2 år til. Men håper på å lykkes så fort som mulig. Er godt å høre at jeg er ikke alene om å forsøke i min alder. Jeg synes det er gammelt men jeg ønsker å gi min samboer sjansen til å få oppleve å bli far i livet. Jeg respekterer at folk har ulike meninger om valget mitt. Men barnet får 2 søsken som er unge og voksne og om noe skjer meg og min samboer så har barnet noen rundt seg ihvertfall. Jeg regner med at jeg kan forhåpentligvis komme til å leve til barnet er ca 30 år ihvertfall. Det er store sjanser for at jeg kan det. Så jeg håper på at helsa holder og tar sjansen

 

[Etlitehåp]

Takk .

Ja jeg har bestemt meg for å prøve i 2 år til. Men håper på å lykkes så fort som mulig. Er godt å høre at jeg er ikke alene om å forsøke i min alder. Jeg synes det er gammelt men jeg ønsker å gi min samboer sjansen til å få oppleve å bli far i livet. Jeg respekterer at folk har ulike meninger om valget mitt. Men barnet får 2 søsken som er unge og voksne og om noe skjer meg og min samboer så har barnet noen rundt seg ihvertfall.

Ja, deres fremtidige barn er jo veldig heldig som vil ha to eldre søsken, et kjempepluss syns jeg

 

[Julie234]

Ja, deres fremtidige barn er jo veldig heldig som vil ha to eldre søsken, et kjempepluss syns jeg

. Ja jeg er enig i at det er et pluss. Mine barn er voksne men de har sagt at de alltid vil være der for barnet (dersom vi lykkes med å få barn). Og det er et pluss selv om aldersforskjellen er ganske så stor.

Jeg håper dere lykkes . Vi krysser fingrene og håper.

Takker for gode råd til dere alle i tråden

 

[Rybia]

Du vil jo bli kjent med mange med barn på samme alder når du eventuelt får barn. Man må bare ta litt initiativ og være kontaktsøkende.

Vi er i samme situasjon, fikk en datter for 1 år siden og hun har 2 eldre søsken og vi er godt voksne. Det er ikke mange små barn i familien akkurat nå, men det kan fort endre seg.

Vi tenker å inkludere andre barn på ferier og reise på barnevennlige steder. Vi er allerede godt i gang med å arrangere lekestunder med andre med små barn og det fungerer kjempefint.

Jeg tenker ikke at det er så skrekkelig gjort av oss å få barn sent. Vi har gode forutsetninger for å gi henne en god oppvekst, hun har fått livet i gave av oss og det synes jeg er en fantastisk ting, og så får hun arven sin før hun er pensjonist

Husk at før i tiden var det mange som fikk siste barnet i slutten av førtiårene og vi har bedre helse nå og lever i gjennomsnitt lengre.

 

[Happiness36]

Vi er 37 og 45 år i år og prøver på vår felles andremann. Jeg har barn i alderen 11-18 år fra før. Dessverre så mista vi nå, men tenker å prøve igjen. Mannen min hadde foreldre som var i 40 årene da han ble født. Han fikk ha de til han var i 30 årene. Datteren vår får ikke muligheten å bli kjent med besteforeldrene sine, men hun har søsknene hans og deres barn.

Syns dere skal gå for det som er rett for dere. Men, jeg ville ikke gjort det om det kun er for å oppfylle hans ønske om å få barn. Det er noe begge bør ha lyst til uansett alder.

 

[Julie234]

Du vil jo bli kjent med mange med barn på samme alder når du eventuelt får barn. Man må bare ta litt initiativ og være kontaktsøkende.

Vi er i samme situasjon, fikk en datter for 1 år siden og hun har 2 eldre søsken og vi er godt voksne. Det er ikke mange små barn i familien akkurat nå, men det kan fort endre seg.

Vi tenker å inkludere andre barn på ferier og reise på barnevennlige steder. Vi er allerede godt i gang med å arrangere lekestunder med andre med små barn og det fungerer kjempefint.

Jeg tenker ikke at det er så skrekkelig gjort av oss å få barn sent. Vi har gode forutsetninger for å gi henne en god oppvekst, hun har fått livet i gave av oss og det synes jeg er en fantastisk ting, og så får hun arven sin før hun er pensjonist

Husk at før i tiden var det mange som fikk siste barnet i slutten av førtiårene og vi har bedre helse nå og lever i gjennomsnitt lengre.

Jeg fikk svar fra mitt fastlegekontor i dag om at de kan ta hormonprøven AMH dersom en annen lege følger opp svaret. Mannen min går til klinikk i utlandet / hjemlandet hans. Mulig en lege der kan følge opp svaret... eller bør jeg finne meg en privat lege i Norge anngående dette. Noen som vet? Private leger i Norge er veldig dyre. Jeg håper på at mest mulig kan bli gjort i utlandet.

Vi er 37 og 45 år i år og prøver på vår felles andremann. Jeg har barn i alderen 11-18 år fra før. Dessverre så mista vi nå, men tenker å prøve igjen. Mannen min hadde foreldre som var i 40 årene da han ble født. Han fikk ha de til han var i 30 årene. Datteren vår får ikke muligheten å bli kjent med besteforeldrene sine, men hun har søsknene hans og deres barn.

Syns dere skal gå for det som er rett for dere. Men, jeg ville ikke gjort det om det kun er for å oppfylle hans ønske om å få barn. Det er noe begge bør ha lyst til uansett alder.

Jeg har lyst på et barn jeg også. Føler at jeg er for gammel men jeg er i ganske bra fysisk form .

 

[Rybia]

Du bør vel kanskje få litt hjelp? Hvis du bor sentralt på Østlandet har du jo flere muligheter. Noen gynelologer vil kunne hjelpe deg også med amh verdier og hormontilskudd hvis du behøver det mm.

 

[Julie234]

Du bør vel kanskje få litt hjelp? Hvis du bor sentralt på Østlandet har du jo flere muligheter. Noen gynelologer vil kunne hjelpe deg også med amh verdier og hormontilskudd hvis du behøver det mm.

Takk så mye for råd og tips

Ja jeg tenker på å mulig bestille time hos en privat gynekolog. Leser at det er private leger fra Aleris som kan hjelpe med slikt pluss ultralyd osv. Mulig jeg bør få litt hjelp her i Norge også. Min mann skal ta prøve på fredag i utlandet. Og hvis den er bra så bestiller jeg en time hos en privat gynekolog. Jeg tror jeg venter for å se om hans prøve er bra først slik at jeg ikke betaler unødvendige mye penger hos privat gynekolog. Mulig det er det beste . Håper på at prøven hans er bra

Har Hausken og Aleris nær der vi bor. Vet ikke om det er en aldersgrense der. Men håper på at det er mulig at de kan hjelpe oss litt i prosessen. Vi har også Volvat. Men Hausken og Aleris har ultralyd og det er nok mulig lurt å ta en ultralydsjekk pluss siste hormontest der selv om det koster litt. Vet ikke hvor dere andre går til behandling? Vi har en utenlands Klinikk men mulig lurt med oppfølging fra norsk lege også.

 

[Myo]

Jeg er ikke helt enig at ett kriterie for å få ett barn skal være at man trenger ett stort nettverk i forkant? Dette får man jo til? Enten via barselgrupper, barnehage og etterhvert skole? Man trenger ikke at familien sin har småbarn? Hva skal alle de foreldrene som er enebarn da gjøre? Som igjen har foreldre som er enebarn?
Jeg syntes ikke du skal tenke på alderen, om DU har lyst og DU og samboer har masse kjærlighet, så kjør på sier jeg!
Og noen argumenterer på at barnet ikke får lang tid med foreldrene sine? Ingen vet om helsa holder, Om hvor lenge man lever, osv.
Jeg syntes du er tøff jeg!

 

[Julie234]

Jeg er ikke helt enig at ett kriterie for å få ett barn skal være at man trenger ett stort nettverk i forkant? Dette får man jo til? Enten via barselgrupper, barnehage og etterhvert skole? Man trenger ikke at familien sin har småbarn? Hva skal alle de foreldrene som er enebarn da gjøre? Som igjen har foreldre som er enebarn?
Jeg syntes ikke du skal tenke på alderen, om DU har lyst og DU og samboer har masse kjærlighet, så kjør på sier jeg!
Og noen argumenterer på at barnet ikke får lang tid med foreldrene sine? Ingen vet om helsa holder, Om hvor lenge man lever, osv.
Jeg syntes du er tøff jeg!

Er enig med det du sier. Jeg hadde selv en bestevenninne som vokste opp som enebarn. Men hun klarte seg fint. Og det virket på meg som om hun hadde en flott oppvekst tiltross for det. Hun klarte seg godt i livet, og har i dag en mann og 3 barn pluss masse venninner.

Takker for støtten. Jeg kommer til å forsøke i 1 til 2 år til før jeg gir dette opp. Men håper på at vi klarer å lykkes. Uansett det er forsøket verdt.

Jeg har bestemt meg for å undersøke med utenlandske klinikken om de har en lege som kan følge opp blodprøve:AMH. For da blir det mye billigere og jeg kan ta den blodprøven hos fastlegen. Men vil også vite svaret på prøven til mannen min før jeg bestemmer meg om vi skal bruke penger på en privat gynekolog i Norge i tillegg.

 

[Tigerlilje]

Jeg kjenner ei som fikk sitt eneste barn som 44-åring. Faren var 53 år og graviditeten var en stor overraskelse. Det har da gått supert med den ungen. Foreldrene er spreke og aktive. Pappaen har også to eldre barn som skjemmer ungen veldig bort når de ser hverandre. Jeg har aldri tenkt at det er synd på det barnet fordi det har eldre foreldre.

 

[VictoriaH]

Personlig er det for gammelt for min del, men om DERE ønsker barn og har helsen til det så hvorfor ikke? Jeg ville kanskje tatt en prat rundt dette med familie rundt mht at dere tidlig i barnets liv kan møte få utfordringer knyttet til alderdom.

 

[Peony]

Jeg fyller 40 i år og venter mitt første barn. Jeg har tenkt endel på dette med at jeg er eldre, men nå tenker jeg at dette er kun mitt og min manns valg, ingen andres. Har de problemer med vårt valg, så er det jaggu ikke mitt problem - heldigvis.
Jeg har gode grunner til at jeg ikke har fått barn før nå, men ikke alle vet det, selvsagt.

Ønsker dere masse lykke til!