Flere som er lei?

Ja, skal aldri fraskrive meg muligheten. Men har vært plaget med kvalme gjennom hele svangerskapet forrige gang og ser ut som det blir likt denne gang:bag: Så det spørs om jeg orker tanken igjen, noen gang. Men når det er sagt: jeg skulle vente 5 år til neste. Det tok litt over 1,5 år:angelic: Vi glemmer «dessverre» fort:nailbiting:
Vi skulle bare ha to barn, vi :angelic: ingen av oss ville trodd det før vi fikk barn hvis noen hadde sagt vi kom til å få 3 stk på 5 år :hilarious::hilarious::hilarious:
 
Vi skulle bare ha to barn, vi :angelic: ingen av oss ville trodd det før vi fikk barn hvis noen hadde sagt vi kom til å få 3 stk på 5 år :hilarious::hilarious::hilarious:
Haha, nei man vet jo aldri!
Ingen som trodde nr.2 skulle komme så «fort» hos oss:hilarious: Var delvis tvang av meg:p
Her er mannen veldig bastant da:bag: Han skal visst klippe snoren:p
 
Jeg er drit lei av å tisse 1 gang i timen, minst. Det var ikke sånn sist, før de siste ukene/to mnd kanskje, men har vært sånn hele veien nå, og blitt verre den siste uken.... Ellers er ting helt OK. Er en utålmodig sjel naturligvis, men det gjør ingenting at vi har litt tid igjen :hilarious: Føler akkurat nå at alt blir å gå til helvette når vi blir 4, at alt blir kaos og storesøster kommer til å føle seg forlatt og jeg kommer til å bli peise deprimert og samboer kommer til å stikke. Så babyen skal i grunn bare holde seg hjemme i magehula til jeg blir mentalt klar :dead:
 
Jaaa. Lei av halsbrann, vondt bekken, at jeg blir så fort sliten i hodet og kroppen som ikke lystrer. Føles som en evighet til januar! Men så er dette et etterlengtet barn, så føler ikke jeg kan klage heller.
 
Jaaa. Lei av halsbrann, vondt bekken, at jeg blir så fort sliten i hodet og kroppen som ikke lystrer. Føles som en evighet til januar! Men så er dette et etterlengtet barn, så føler ikke jeg kan klage heller.
Fullstendig lov til å klage uansett, synes jeg!
Det fine er at det blir glemt med en gang man får den søte lille bylten oppå brystet - sa hun til seg selv for å trøste seg med de siste ukene av svangerskapet:rolleyes::hilarious:
 
Kjenner at det hadde vært helt greit om den lille kom før jul…man skal jo ikke ønske at de kommer tidligere, men jeg kjenner jeg gruer meg til å gå stortykk i jula:(
Allerede nå begynner magen å være i veien, det er tungt å få på sko/bøye seg. Den lille vekker meg på natta med kraftige spark :wideyed::wideyed: fotballspiller kanskje? :hilarious:
 
Kjenner at det hadde vært helt greit om den lille kom før jul…man skal jo ikke ønske at de kommer tidligere, men jeg kjenner jeg gruer meg til å gå stortykk i jula:(
Allerede nå begynner magen å være i veien, det er tungt å få på sko/bøye seg. Den lille vekker meg på natta med kraftige spark :wideyed::wideyed: fotballspiller kanskje? :hilarious:
Jeg er veldig glad for at det blir ks før jul her, men samtidig så vet jeg hva det innebærer å ta ks, så får ikke gjort så mye de første ukene uansett:rolleyes:
Alt er tungt nå og så har man alle de ukontrollerte lydene som kommer når man skal ha på sokker/sko, sette seg ned, reise seg, snu side i senga osv:wtf: for ikke å snakke om den lille ninjaen i magen som kickbokser både ribbein og ned mot hufsetufsa, så man tror ungen holder på å ramle uto_O:hilarious:
 
Veldig veldig lei! Lille her var bare 8 mnd når jeg ble gravid igjen, ikke akkurat planlagt. Ble en evig sjau siden jeg var i ulønnet permisjon og måtte begynne å jobbe igjen tidligere en planlagt. Bekkenet hadde ikke blitt helt ok igjen fra sist (var 100% sykemeldt fra uke 20 og jeg HATER å bare være hjemme) blir vondere fra hver dag. Jobben kan ikke tilrettelegge for meg, jobber alene på beninstasjon 9 timer pr vakt, ikke mulighet for pauser mat osv når det trengs. Søkte svangerskapspenger for lenge siden men bare kluss fordi lønningskontoret surrer så med at jeg sto oppføret som ulønnet permisjon mens jeg jobbet før jeg søkte. Blir helt gal av å ikke vite hva som skjer i forhold til søknad osv. bekkenet er kjempe vondt, og den lille er utrolig krevende, helt utslitt her ble det mye klaging han begynner heldigvis i bhg 1 desember, men føler meg som en dårlig mamma som gleder meg og omtrent teller dager til oppstart, men han er verdens mest sosiale 1 åring og jeg orker bare ikke sosialisere han nok! Gleder meg til overstått svangerskap, skal aldri være gravid igjen
 
Veldig veldig lei! Lille her var bare 8 mnd når jeg ble gravid igjen, ikke akkurat planlagt. Ble en evig sjau siden jeg var i ulønnet permisjon og måtte begynne å jobbe igjen tidligere en planlagt. Bekkenet hadde ikke blitt helt ok igjen fra sist (var 100% sykemeldt fra uke 20 og jeg HATER å bare være hjemme) blir vondere fra hver dag. Jobben kan ikke tilrettelegge for meg, jobber alene på beninstasjon 9 timer pr vakt, ikke mulighet for pauser mat osv når det trengs. Søkte svangerskapspenger for lenge siden men bare kluss fordi lønningskontoret surrer så med at jeg sto oppføret som ulønnet permisjon mens jeg jobbet før jeg søkte. Blir helt gal av å ikke vite hva som skjer i forhold til søknad osv. bekkenet er kjempe vondt, og den lille er utrolig krevende, helt utslitt her ble det mye klaging han begynner heldigvis i bhg 1 desember, men føler meg som en dårlig mamma som gleder meg og omtrent teller dager til oppstart, men han er verdens mest sosiale 1 åring og jeg orker bare ikke sosialisere han nok! Gleder meg til overstått svangerskap, skal aldri være gravid igjen
Tenk så fint han får det før/etter barnehagen med en mor som har fått slappet av mens han kost seg i barnehagen ❤ så ikke ha dårlig samvittighet for å glede deg til barnehagestart ❤
 
Ja, skal aldri fraskrive meg muligheten. Men har vært plaget med kvalme gjennom hele svangerskapet forrige gang og ser ut som det blir likt denne gang:bag: Så det spørs om jeg orker tanken igjen, noen gang. Men når det er sagt: jeg skulle vente 5 år til neste. Det tok litt over 1,5 år:angelic: Vi glemmer «dessverre» fort:nailbiting:
Jeg har to svangerskap med hypermesis bak meg å mannen min skulle hvertfall ikke være alenefar til to barn. Vel rakk nesten å gå to år før vi litt spontant bestemte oss for en tredje å siste baby. Så kjenner følelsen din godt! Når/om jeg blir babysyk igjen skal jeg skaffe meg valp :laughing001
 
Jeg har to svangerskap med hypermesis bak meg å mannen min skulle hvertfall ikke være alenefar til to barn. Vel rakk nesten å gå to år før vi litt spontant bestemte oss for en tredje å siste baby. Så kjenner følelsen din godt! Når/om jeg blir babysyk igjen skal jeg skaffe meg valp :laughing001
Haha! Ja, man vet jo aldri:hilarious:
Vi har hatt hund og skal nok ikke ha det igjen - men mulig det blir en katt etterhvert som jeg trenger kosen:nailbiting::hilarious::hilarious::hilarious:
 
Jeg har to svangerskap med hypermesis bak meg å mannen min skulle hvertfall ikke være alenefar til to barn. Vel rakk nesten å gå to år før vi litt spontant bestemte oss for en tredje å siste baby. Så kjenner følelsen din godt! Når/om jeg blir babysyk igjen skal jeg skaffe meg valp :laughing001
Sniker fra mars

Skal si at valp hjelper på babysyke, cirka like lenge som en ny baby:hilarious: vi skaffa oss valp i 2019 fordi jeg var blitt så babysyk, og har alltid ønska oss hund. Det var akkurat som å få en baby igjen, og så kom slutten av 2020 og jeg var akkurat like babysyk som før, og nå skal vi ha vår attpåklatt i feb/mars:D
 
Sniker fra mars

Skal si at valp hjelper på babysyke, cirka like lenge som en ny baby:hilarious: vi skaffa oss valp i 2019 fordi jeg var blitt så babysyk, og har alltid ønska oss hund. Det var akkurat som å få en baby igjen, og så kom slutten av 2020 og jeg var akkurat like babysyk som før, og nå skal vi ha vår attpåklatt i feb/mars:D
Ånei :shifty: Har hatt hund store deler av livet så det kommer i hus med eller uten babysyke. Men håper sjelen min slår seg til ro nå med tredje, for husfreden og lommeboken sin skyld :smiley-angelic001
 
Oh yes, ganske så dritt lei allerede og er bare i uke 26:wtf: Er så lei av hormoner som styrer alt! Halsbrann fra h***** og et bekken som virkelig lever sitt eget liv:banghead: Samtidig som jeg prøver å nyte det siden dette er min siste unge, men jeg klarer det ikke når hver dag er så trøblete:arghh:
 
Ble en tur på sykehuset inatt også gitt - fy fader så lei jeg er!!
Ååå.. rier igjen? Var det ikke snakk om at de måtte gjøre noe dersom det skjedde på nytt?
 
Ååå.. rier igjen? Var det ikke snakk om at de måtte gjøre noe dersom det skjedde på nytt?
Ja, starta med kynnere på formiddagen som økte i styrke utover kvelden og begynte å komme hvert 5.min, økte heldigvis ikke noe mere etter jeg kom på sykehuset og livmorhalsen var over 3cm. Om de ser at det er fødsel på gang så får jeg mineraler intravenøst, men det er for babyen og hjernen hannes:) fikk paracet slik at jeg skulle få sove og d hjalp. Har ikke vært noe mere etter det og nå håper jeg det holder seg sånn:facepalm:
 
Ja, starta med kynnere på formiddagen som økte i styrke utover kvelden og begynte å komme hvert 5.min, økte heldigvis ikke noe mere etter jeg kom på sykehuset og livmorhalsen var over 3cm. Om de ser at det er fødsel på gang så får jeg mineraler intravenøst, men det er for babyen og hjernen hannes:) fikk paracet slik at jeg skulle få sove og d hjalp. Har ikke vært noe mere etter det og nå håper jeg det holder seg sånn:facepalm:
Uff. Så slitsomt. :Heartred
 
Hva gjør man når man er fryktelig lei av å gå gravid, men ikke er klar for hverdag med baby igjen.. :( Føler meg utakknemlig og fæl, men dette svangerskapet har vært- og er en stor påkjenning. Spesielt tungt er det når mannen fortsatt så tydelig (for meg) viser at han ikke ønsker dette barnet. Det gjør det umulig for meg å se noen lyspunkt med situasjonen. Vanskelig å prøve å glede seg alene.
I tillegg har jeg fryktelig angst for fødselen, til trodd for to ukompliserte fødsler bak meg.
 
Hva gjør man når man er fryktelig lei av å gå gravid, men ikke er klar for hverdag med baby igjen.. :( Føler meg utakknemlig og fæl, men dette svangerskapet har vært- og er en stor påkjenning. Spesielt tungt er det når mannen fortsatt så tydelig (for meg) viser at han ikke ønsker dette barnet. Det gjør det umulig for meg å se noen lyspunkt med situasjonen. Vanskelig å prøve å glede seg alene.
I tillegg har jeg fryktelig angst for fødselen, til trodd for to ukompliserte fødsler bak meg.
Huff, du har det ikke lett altså. Han derre mannen din burde ta seg ei bolle. Har han vært med deg til jordmor? Kanskje det finnes en psykolog på helsestasjonen som dere kan prate med. Det er det på min helsestasjon.
 
Back
Topp