Flere som er hormonell?

Var mye sint i starten, nå gråter jeg, av ALT. Hver gang jeg ser en baby på tv, i en strikkeoppskrift, eller lignende så tuter jeg. Gråt da jeg leverte hunden til svigers, gråt da en dame sendte barnet sitt på T-bane alene for første gang på tv.. ja, skal ikke mye til :hilarious: Og veldig glemsk, sov hele natten med nøkkelen i døren ute, og er alene hjemme :bag:
 
Er så irritert for tia...må passe på at jeg beholder roen på jobb.. har mest lyst til å rope til alt og alle:mad:
 
I dag hadde moren min lovet å lage hjemmelaget tomatsuppe om vi kom innom, noe jeg elsker:woot: Men så passet det plutselig ikke, å det ble utsatt til i morra. Kjente tårene presse på og det var helt forferdelig i hodet mitt, FOR HVA SKAL JEG SPISE NÅ DA? :eek::eek::eek: Jeg har fantasert om den suppa i hele dag!!!!

Vært å kjøpt meg kyilling og skysaus, men jeg hadde faktisk belaget meg på denne tomatsuppen så nå blir alt annet feil :sorry::(:hilarious:
 
Trodde jeg hadde sluppet unna fram til i går. Var innom hele følelsesregisteret i løpet av kort tid. Ble ikke bedre når vi hadde hver gang vi møtes maraton - grein meg gjennom alle episodene :(:hilarious:
 
mammamilla skrev:
Trodde jeg hadde sluppet unna fram til i går. Var innom hele følelsesregisteret i løpet av kort tid. Ble ikke bedre når vi hadde hver gang vi møtes maraton - grein meg gjennom alle episodene :(:hilarious:
Klikk for å utvide …

Åhh, vi så the voice i går - jeg gråt som bare det!! :hilarious:
 
Blir fryktelig fort sinna. Er ikke mye som skal til før jeg blir skikkelig hissig. Også surrer jeg. På to sekunder glemte og to dager på rad glemte jeg hva sa samboeren sa han ville ha til kveldsmat og laget helt andre ting
 
Jeg har ikke vært sinna enda, men tårene spretter noe voldsomt helt plutselig om jeg ser babyer og barn, eller tenker på hvor lykkelig jeg er som skal ha barn med drømmemannen. Og om jeg bare ser for meg mannen min med (det første) barnet vårt. Lykkehulking! :wacky:
 
Mine hormoner ender med litt for mange krangler med samboer... jeg se alle hans feil, og påpeker de gjerne også. Samtidig som jeg er helt urimelig på andre ting. Han klarer stort sett å la ting gå, men noen ganger blir det for mye og han sier ifra :wacky: skjønner han kjempegodt, for ser meg selv «utenfra» til tider og kjenner meg ikke igjen:hilarious: men men, alt går over...
Og ikke minst, hver minste diskusjon ender i krampegråt for meg :D
 
Babysjuk92 skrev:
Mine hormoner ender med litt for mange krangler med samboer... jeg se alle hans feil, og påpeker de gjerne også. Samtidig som jeg er helt urimelig på andre ting. Han klarer stort sett å la ting gå, men noen ganger blir det for mye og han sier ifra :wacky: skjønner han kjempegodt, for ser meg selv «utenfra» til tider og kjenner meg ikke igjen:hilarious: men men, alt går over...
Og ikke minst, hver minste diskusjon ender i krampegråt for meg :D
Klikk for å utvide …

Samme her, og skulle gjerne hatt litt mer forståelse for at mye (om ikke alt) skyldes hormoner... Godt at din er litt mer overbærende enn min :p Har prøvd å si fra, men han biter likevel på hveeer gang jeg er litt grinete :oops:
 
Oh yes. Heldigvis klare eg å kontrollere det på jobb, men verre hjemme :p
 
Huff, ja. Er skikkelig følsom hvis det handler om barn og familie, blir skikkelig sinna når ting ikke går min vei. Holder det inne altså, men kjenner at det koker tidvis!
 
Merker det ja. :facepalm:Kan gråte av ingenting, ler som tuling og fort sinna. :wacky: Tålmodigheten er borte på en vis.
Aldri var så ustabil som nå. Omg:p
 
Jeg er heldigvis IKKE spesielt irritabel (det har jeg forøvrig aldri vært, tror ikke jeg har helt anlegg for det? :p lunta mi er milelang, så om noen vipper meg over den kanten har de jobbet ganske hardt og lenge for det.. Da fortjener de at jeg blir sint) :hilarious:

Men! Jeg er ekstremt lettrørt og følsom... Her om dagen satt jeg og gråt og hulket av Lilo og Stitch! Guttungen trodde jo det hadde rabla for meg :hilarious:
 
Forøvrig lurer jeg på om jeg kan skylde på hormoner for å være direkte surrete? Glemmer ALT (kult å være tom for dopapir midt på natta etter å ha tenkt på å skrive det på handlelista hver gang jeg har vært på do den siste uka..), klarte også å få sneket inn en tom godtepose i oppvaskmaskina så hele greia ble tett......? :wideyed:
 
Du er ikke alene, jeg føler meg så rar for tiden! Jeg griner av ingenting, ler av alt mulig rart, blir sint for hver minste ting. Humøret går opp og ned som en Berg og dalbane! :wideyed::smiley-bounce016
 
Kjenner meg igjen i flere her :) Jeg gikk inn i fullstendig krampegråt under en sex-scene på en tv-serie fordi jeg synes det var så vakkert (??!!). Mannen min måtte avbryte et teamsmøte fordi han ble så bekymret :D Men det var mest de første ukene og ikke så mye nå lenger :smug:
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp