Ferie uten unger?

Frukasp

Forelsket i forumet
Sensommerbarna 2016
Når tenker dere at dette er OK? Vi vurderer og ta en uke når frøet er 4 1/2 mnd gammel, men hs var meste litt sur når vi spurte om råd, og er litt bekymret for og miste melken. Leser jo stadig vekk om alenetid, men helst ikke før barnet er 18-24 mnd. Er det ikke bedre nå når den lille ikke er så avhengig og tar flaske?
 
Opp til hver enkelt tenker jeg:) personlig hadde jeg aldri reist fra mini når hun var så liten. Så små babyer husker ikke langt tilbake, så hadde ikke reist.

Hadde ikke reist på ferie uten babyen føre etter året i hvertfall selv:)
 
Jeg syns en uke når babyen er så liten er altfor tidlig. Jeg skal vekk en helg nå når babyen er 9 mnd, og syns det også igrunnen er for tidlig, selv om far er hjemme. Hadde aldri klart ei uke.
 
Jeg personlig synes det er alt for tidlig. Føler heller ikke på et sånt behov nå som minste er 8 mnd. Jeg tenker at det må virke ganske opprivende for et så lite barn, særlig om du ammer, å bare forsvinne en hel uke. De er jo fullt avhengige av foreldrene. Skjønner ikke at du mener det er motsatt?
 
Ville aldri reist når babyen er så liten.
Den er fullstendig avhengig av dere foreldre nå, og det vil ikke være noe særlig bra for tilknytning heller at dere bare blir borte. Hva mener du med at babyen ikke er så avhengig nå?

Det sies at man kan være borte i så mange timer som antall mnd babyen er. Så mer enn 4.5 time bør dere ikke være borte fra babyen da.

Jeg kan godt skjønne hs sin reaksjon, men hun burde sagt noe om dette i stedet for å virke sur.

Melken er det også fort gjort å miste, siden det ikke vil bli stimulert mens du er borte.

Hvor gammelt er barnet nå?
 
Ville aldri reist når babyen er så liten.
Den er fullstendig avhengig av dere foreldre nå, og det vil ikke være noe særlig bra for tilknytning heller at dere bare blir borte. Hva mener du med at babyen ikke er så avhengig nå?

Det sies at man kan være borte i så mange timer som antall mnd babyen er. Så mer enn 4.5 time bør dere ikke være borte fra babyen da.

Jeg kan godt skjønne hs sin reaksjon, men hun burde sagt noe om dette i stedet for å virke sur.

Melken er det også fort gjort å miste, siden det ikke vil bli stimulert mens du er borte.

Hvor gammelt er barnet nå?

Nå er hun 3 mnd, har prøvt og lese litt om dette og reise fra barnet før 6 mnd men finner lite, men at tilknyttingen av bånd skjer mellom 6-12 mnd stod det enplass, sier ikke at hun ikke er avhengig av oss, for det er hun, hun like mye av oss som vi av hun. Jeg vil tro at barnet forstår mer om et år f.eks men kan ikke forstå hvorfor vi reiser eller er borte så lenge som hun forstår nå. Vi har besteforeldre som har vært med barnet meste hver dag siden fødsel som hun kan bo hos. Far mener det går fint, mammahjerte verker litt mer, derfor jeg spør om hva har andre gjort.
 
Er det ikke 1 time pr mnd som er anbefalt da? Så om barnet er 4mnd er det 4 timer..
Husk at så små barn har kort hukommelse. Så du kan risikere at h*n har glemt deg om du drar så lenge..
Hadde ALDRI falt meg inn å dratt fra en så liten baby så lenge. Uansett hvor flinke barnevakten måtte være.
Så forstår hs reaksjon!
 
Jeg hadde ikke reist en uke fra et så lite barn.
Hva med en natt? :) Det er jo deilig det :)
 
Jeg kunne ikke reist 1 uke så tidlig. Jeg har aldri vært borte fra barna så lenge og min eldste blir straks 5 år. Vi dro på langhelg da barna var 1,5 år og 3,5 år.
 
Kunne aldri vurdert å reise vekk fra en så liten baby så lenge.
 
Nå er hun 3 mnd, har prøvt og lese litt om dette og reise fra barnet før 6 mnd men finner lite, men at tilknyttingen av bånd skjer mellom 6-12 mnd stod det enplass, sier ikke at hun ikke er avhengig av oss, for det er hun, hun like mye av oss som vi av hun. Jeg vil tro at barnet forstår mer om et år f.eks men kan ikke forstå hvorfor vi reiser eller er borte så lenge som hun forstår nå. Vi har besteforeldre som har vært med barnet meste hver dag siden fødsel som hun kan bo hos. Far mener det går fint, mammahjerte verker litt mer, derfor jeg spør om hva har andre gjort.
Tilknytning skjer fra fødsel av. Det stopper aldri.

Mye bedre å reise når barnet skjønner at du kommer tilbake.

Jeg var borte i noen dager pga en operasjon da eldste var 8 mnd. Bare det var grusomt, og da kom Pappan og gutten på besøk på sykehuset. Bare av de dagene var det ikke meg sønnen min kom til da jeg kom hjem.

Så var jeg ikke borte fra han igjen før han var 3 år og han skulle bli storebror ;-)

Har ikke hatt behovet.

Hadde ei på barselgruppa med yngste som dro på ei ukes feire da hennes var omtrent 4 mnd. Hun slet veldig med ammingen da hun kom hjem, og det hadde ikke vært en super tur. Hun sa det i etterkant at det ikke hadde vært verdt det. De burde ha ventet.
 
Jeg var en uke borte fra barnet mitt da han var ca 1,5 år, og jeg angret skikkelig i ettertid, det var altfor lenge for oss så tidlig. Jeg ville ikke gjort det, egentiden kan fint vente til etter spedbarnstiden, om det er snakk om en ukes ferie. Kan dere ikke heller bare dra på en date mens besteforeldrene passer?
 
Jeg forstår mange syns det vi vurderer er galskap, og tilknyttinger starter allerede når frøet er sådd i mors mage. Mange kunne aldri tenkt seg å reist fra sitt barn før det blir 18 og flytter ut. Jeg stoler på mormor og at hun vil bli tatt godt vare på om vi drar, hun var 6 uker på første overnatting. Jeg ønsker ikke kritikk for at jeg i det hele tatt vurderer det. Men er det noen der ute som har vært borte fra sitt barn før det var 6 mnd og kan dele erfaring? Føler meg som tidenes verste mor bare for og spør og lese svarene deres. Noen kan gi slipp tidlig og andre ikke. Enkelt og greit.
 
Ville aldri i verden ha reist fra barnet mitt så tidlig for å få alenetid med kjæresten, DET kan vente.. Tenker en kveld på kino til nød hadde vært greit når mini er så liten. Men det er meg, du får vurdere hva som er riktig for deg. Men jeg vil råde deg til å tenke veldig nøye igjennom om det er verdt det :-)
 
Jeg hadde aldri klart å reise fra mitt barn så tilig og så lenge. Men det er meg. :)

Tenk iallefall over ammingen. Greit at du kan pumpe, men det krever en god del for å holde produksjonen oppe over så lang tid.
 
Å reise fra barnwt en hel uke så tidlig ville jeg ikke gjort, dvs en hwl uke drar jeg ikke fra han uansett.
Jeg var borte 2 dagee da han var 3,5 mnd og det var nok men han ble ikke ammet for da hadde jeg ikke dratt
 
Jeg forstår mange syns det vi vurderer er galskap, og tilknyttinger starter allerede når frøet er sådd i mors mage. Mange kunne aldri tenkt seg å reist fra sitt barn før det blir 18 og flytter ut. Jeg stoler på mormor og at hun vil bli tatt godt vare på om vi drar, hun var 6 uker på første overnatting. Jeg ønsker ikke kritikk for at jeg i det hele tatt vurderer det. Men er det noen der ute som har vært borte fra sitt barn før det var 6 mnd og kan dele erfaring? Føler meg som tidenes verste mor bare for og spør og lese svarene deres. Noen kan gi slipp tidlig og andre ikke. Enkelt og greit.
Jeg forstår godt at dere har lyst på egentid, og syns som deg at det absolutt må være lov å spørre om dette uten å bli "skutt ned" - det er sånt man har forum til, her må det være takhøyde nok til at man kan spørre om alt! Du skal derfor ikke føle deg som en dårlig mor fordi du spør, det er absolutt lov!

Når så det er sagt, så er jeg enig med de andre over her i at en uke er virkelig altfor lenge å skulle være borte fra et så lite barn. Jeg tviler ikke på at mormor gjør en framifrå jobb med å passe den lille, men i så ung alder har barna i all hovedsak en primærtilknytning, og det er mamma med pappa som en god nummer to.

Selv fulgte vi tommelfingerregelen om antall måneder = maks antall timer mor er borte fra barnet i det store og hele frem til hun var halvannet. Unntaket var en natt jeg var bortreist pga jobb da hun var ca et år, da var sambo i perm og kunne derfor være med henne hele tiden, så det gikk helt supert.

Derimot har vi et vennepar som var borte en helg (lørdag til søndag) fra sønnen. Første gang var han vel ca fire måneder, de var da i Bergen i bryllup mens han var hjemme i Oslo med mormor. Det gikk for så vidt fint, men til tross for at venninnen vår pumpet seg de gangene hun var borte fra sønnen, så slet hun med å opprettholde melkeproduksjonen slik at de måtte begynne å gi mme i tillegg. I tillegg så var det begrenset hvor gøy det var, tror spesielt hun følte mye på dårlig samvittighet og angret på at de ikke heller hadde tatt med sønnen i bryllupet. De har derfor innrømmet i ettertid at de ikke ville ha gjort det samme igjen, og at når nr to en gang kommer vil de vente mye lengre før de er borte en hel natt.

For oss var første og foreløpig eneste gang vi har vært ordentlig borte fra datteren vår en langhelg i Spania da hun var halvannet år gammel. Vi dro da onsdag etter jobb og kom tilbake lørdag midt på dagen. Vi gjorde det slik for at vesla skulle få det mest mulig slik hun er vant til: vi leverte henne da i barnehagen som vanlig onsdag morgen, og så ble hun hentet av foreldrene mine på ettermiddagen. Hun var da i barnehagen igjen torsdag og fredag som vanlig, og var ellers hos foreldrene mine som hun kjenner ekstremt godt (de bor ti minutter unna oss). På lørdag formiddag kom vi så hjem til en superblid unge, den gjensynsgleden var herlig! Men at hun hadde savnet oss er det ingen tvil om, hun var merkbart mer klengete og mammadalt i en måneds tid etterpå.

Nå er hun drøyt to og sover over en natt hos mine foreldre fra tid til annen (maks en gang i måneden), og det trives både hun og besteforeldrene ekstremt godt med, hun snakker om det i dagesvis på forhånd og sier knapt ha det når vi går :)

Dette ble langt, men poenget mitt er vel: det er tøft å være nybakte foreldre, og det er lov å ville ha egentid, men en uke er virkelig altfor lenge for små barn som ikke har noe begrep om tid. For å ta en analogi jeg har hørt om spedbarns manglende tidsbegrep: tenk deg at du trodde at samboeren din bare skulle ut med søpla en tur. Men tiden går og han kommer ikke tilbake - du begynner å uroe deg og skjønner ikke hva som skjer og har ingen måte å kontakte ham på. Etter en uke kommer han igjen fra en guttetur som om ingenting har hendt...
 
Back
Topp