Jeg gleder meg til..... midten av mai, tror jeg.
Jeg er ganske grunnleggende lei av middag for tre, mannen er vel ventet hjem i løpet av en time om han ikke må jobbe lenger enn han antydet. Men jeg og ungene har selvsagt spist.
Jeg er trøtt og lei og kald og ikke i form, og føler meg ikke som verdens beste mor. Jeg gleder meg til å være en familie på fire igjen, og håper at mannen reelt faktisk kan begynne å komme hjem til middag etter påske, eller i alle fall i mai.
Denne helga har han fri. Mandag begynner perioden. Han jobber da hver eneste dag fom mandag 23.3 tom fredag 10.4 Vi får nyte denne helga. Og håpe han faktisk kommer hjem til middag i alle fall noen dager i påska, men jeg tviler. Det er en viss overtidsbetaling i det der med selve påskejobbinga, men penger er ikke alt, vi hadde fint klart oss uten, og jeg savner heller å ha ham hjemme.
Vi har spist middag sammen på en hverdag hele TO ganger i 2015. Ene gangen fordi han var syk, så da vr han hjemme, og en gang kom han faktisk hjem til middag (sen fredagstaco)
Jeg savner familielivet.
Dagene går så sakte, når det er sånn. Og jeg synes dagene kunne gått litt fortere, det er så lenge til testetid! Det er så lenge til jeg vet om det er 2016 vi må håpe på. Jeg får ikke snakket med mannen om hva vi skal gjøre om de siste to kurene heller ikke gir baby, for han klarer ikke tenke så langt frem enda, og vi snakker jo nesten aldri utover det praktiske for å få hverdagen til å gå opp. Han kommer hjem, spiser, jobber litt eller ser litt tv, mens jeg stort sett går og legger meg. Så står vi op, gjennomfører morgenrutine, jobber, jeg henter unger, jeg ser til lekser og spiser middag med dem og er sammen med dem og legger dem, og... sånn går nå dagene. Av og til kommer han hjem i tide til å legge dem, det er bonus, da får de se ham på kvelden, pluss at vi faktisk er hjemme og våken alene et par timer. Han skal somregel jobbe hjemmefra da, eller på trening.
Jeg er lei
Dessuten regner det og er kaldt i dag, og da blir alt så guffent. Jeg skulle vært på posten og hentet en pakke, men orker jeg gå ut? der er merkepinner og noe frø og jeg skulle sådd, og sådd, og sådd, og egentlig elsker jeg jo den jobben, og snart prikle, klippe noe stiklinger så de får vokse, se om jeg kan sette det jeg klipper som ny stikling.
Men mai, i mai skal vi vel så noe ute, lage grønnsakshage og ordne til ute. Håper jeg.
