Et år.... i dag er det gått et år.
Et år siden mannen var nesten klar for fotballtrening, men så på meg og spurte "hvordan går det?" Han avlyste trening og sendte sms til foreldre og søsken. De som visste at jeg var gravid. Fikk vite at det var jeg ikke lenger.
I dag er han på trening. Et år er gått, og ingen ny spire.
fokus på de to vi har, og ikke den vi ikke fikk. Men tankene glir litt tilbake. Og til det som skulle vært. Men som ikke ble.
Også veeeeeenter jeg da, på time hos gyn. i dag ble henvisningen sendt på nytt, håper jeg får time-brev i løpet av neste uke.