Slik har jeg det også innimellom. Da slenger jeg fra meg tlf og bare begynnerHer sitter en mor som har lovet å bake pizzaboller
Som har LYST til å bake pizzaboller
Som vet det er fort gjort, lite jobb, mye god mat.
Og som bare ikke gidder.
Og som har regnet ut at det bør begynne klokka to, for å heve, kjevle, smøre, steike avkjøle og spise, i tide til avreise for å hente mormor for å dra i bursdag
så jeg må bare dra meg opp og komme igang
Det er lett. Det er gøy.Det er godt.
Så hvorfor gruer jeg sånn da?