Felles skravle 2015
- Trådstarter Musemor med tre søte små
- Opprettet
Ja, jeg ble relativt fort ferdig med det, og beveget meg ikke inn å vi som har mistet i særlig grad. Jeg bare... vel jeg mista, jeg grein, jeg gikk videre. Vi ser ikke på det som at vi mangler et barn, vi prøver fortsatt på nummer tre, ikke nummer fire, det frøet som skulle blitt nummer tre, ble det ikke, så vi prøver fortsatt på nummer tre.
Det er vår måte å takle det på.
Det er vår måte å takle det på.
Altså, reelt sett er det ikke vanskelig å lese det, og nynorsk leser jeg kurant, det er bare hodet mitt som stopper og liskom nekter på "dikka" og begynner på nytt. Og på nytt, ogpå nytt, inntil jeg akspeterer at her STÅR det ikke et ord.
Jeg leser på kjapp autopilot. Autopilot tenker ikke.
Jeg leser på kjapp autopilot. Autopilot tenker ikke.
Veit ikkje om eg skal bli fornerma eller le
Skjønnar eg trenge øvelse i denna skravletråden
Ha ha veldig tastyKlarte ikkje å bla forbi at du skal ut og spise kollegaer
-Fra appen-
Jeg tenker det samme. Jeg mangler ikke et barn, men jeg skulle vært mamma.
Haha.. Det tenker jeg av og til, men det tror jeg forsvinner når jeg blir mamma altså. Det er mer i forbindelse med det at jeg er lei av å prøve ja. Hmm.. Det var et embryo. Det var ikke levedyktig. Jeg fikk se det, den lille reka, som ikke hadde livets rett. Sånn er det jo bare. Jeg har vært litt på Vi som har mistet, siden jeg har mistet flere ganger og synes det var greit å samle litt erfaring fra andre og, blant annet på skjult der inne. Men det er veldig lite aktivitet der, og jeg har ikke så mye å bidra med. For jeg ser at jeg ikke passer helt inn tror jeg, med min anti-sørge-taktikk, sånn, på lang sikt.
Veit ikkje om eg skal bli fornerma eller le
Skjønnar eg trenge øvelse i denna skravletråden
Det er ikke grunn til å bli fornærma, men jeg er sånn laga at jeg leser fort, norsk. Dialekt er og blir ikke et skriftspråk, og hodet mitt stritter mot en slik .... vel, fortsetter jeg den setninga ER det grunn til å bli fornærma, og frekk vil jeg ikke være, så jeg dropper det
Men altså, det er noe med at jeg leser på autopilot, ord som finnes. Ord hodet kjenner. Dvs bokmål og nynorsk. Og skrivefeil, dem har jeg masser av selv. Men dikka... jeg FORSTÅR det nå jeg bare får hodet til å tolke det. Det bare stritter mot.
Definitivt
Og vi liker henne
Definitivt. Og jeg er så glad for at hun nå er godt på vei, og ligger litt foran oss (for vi skal jo følge etter bare på juni.
)
Jeg tenker det samme. Jeg mangler ikke et barn, men jeg skulle vært mamma.
Jeg har vært litt på Vi som har mistet, siden jeg har mistet flere ganger og synes det var greit å samle litt erfaring fra andre og, blant annet på skjult der inne. Men det er veldig lite aktivitet der, og jeg har ikke så mye å bidra med. For jeg ser at jeg ikke passer helt inn tror jeg, med min anti-sørge-taktikk, sånn, på lang sikt.
anti sørge taktikk
Der ja, der satte du ord på det
Jeg takler det også ved å ikke dvele ved sorgen, bare gå videre.
Jeg tenker av og til at vi skulle hatt et barn på 6 mnd nå. Men bare et lite øyeblikk.
Også HAR vi jo to da.
Hahahaha.. Søte Sara. <3 <3 <3
Og du snakker??
Definitivt. Og jeg er så glad for at hun nå er godt på vei, og ligger litt foran oss (for vi skal jo følge etter bare på juni.
Jippi, skal vi leke vogn-mafia sammen??