Felles skravle 2015

Oi.....
Problemet med dyskleksi er at dersom man først har lest noe galt, fortsetter man å gjøre det..
Jeg har ALLTID lest pREgo... inkludert de 2,5 årene vi prøvde på frøkna
Så det ikke før nå

Det er ikke så lett med dysleksi nei. Da var det jo greit å få det oppklart nå da.

Prego eller "Vær så god" ville jo nesten vært litt trist om var pergo (medisin). :p
 
Det er noe med tiden som går. Den visker ikke ut alle sår, men den gjør dem svakere.

Ja, absolutt. Jeg er jo ikke lei meg lenger på den måten. Jeg har vel ikke grått på flere måneder. Det føles ikke ut som hjertesorg lenger, det føles bare som et savn etter noe som ikke ble, som jeg fremdeles drømmer om at skal bli på et vis (i en ny spire). :)
 
Det er ikke så lett med dysleksi nei. Da var det jo greit å få det oppklart nå da.

Prego eller "Vær så god" ville jo nesten vært litt trist om var pergo (medisin). :p

Vel, vær så god, her får du el på boks?
 
Det er ikke så lett med dysleksi nei. Da var det jo greit å få det oppklart nå da.

Prego eller "Vær så god" ville jo nesten vært litt trist om var pergo (medisin). :p

"Vær så god" her er medisinen som skal hjelpe deg å bli gravid :P
 
Tja, ikke nødvendigvis bv. Et hvilket somhelst babyforum (det er flere vet du) eller andre steder der prøvere ferdes.

Eller kjenne noen. NOEN i Pergo vet sikkert

1 av10 par, eller er det 1 av 8 nå? 7? Sliter med å få barn, og mange av disse går igang med utredning, og møter tidig pergo. Helt sikkert noen hos pergo også

Ja, BV+++. :p Jeg mente liksom forum-generelt, men det er ikke sikkert alle som bruker pergotime vet at det forkortes pergo. Og det er hvert fall ikke sikkert alle har lyst til å si det høyt.
 
Ja, absolutt. Jeg er jo ikke lei meg lenger på den måten. Jeg har vel ikke grått på flere måneder. Det føles ikke ut som hjertesorg lenger, det føles bare som et savn etter noe som ikke ble, som jeg fremdeles drømmer om at skal bli på et vis (i en ny spire). :)

JEg gråt stort sett fra meg de første dagene. Vi mistet jo tidlig, og jeg gråt veldig den dagen, og noe dagene som fulgte, men mannens løfte om at vi SKAL fortsette å prøve, hjalp veldig, og da har det bare vært noen ganger et kom litt tibake, men lenge siden nå

Det er jo så lenge siden, det er et år siden og vel så det. Og vi prøver fortsatt på nummer tre, og DET er snart sårere enn det at vi mistet. På en måte. Men helt annen måte.
 
Ja, BV+++. :p Jeg mente liksom forum-generelt, men det er ikke sikkert alle som bruker pergotime vet at det forkortes pergo. Og det er hvert fall ikke sikkert alle har lyst til å si det høyt.

Det er utbredt blandt alle som er på nett og bruker det i alle fall

Men jeg har faktisk lært at det er ikke alle mennesker, selv i vår generasjon altså, som synes bruk av disjusjpnsforum er naturlig.
 
JEg gråt stort sett fra meg de første dagene. Vi mistet jo tidlig, og jeg gråt veldig den dagen, og noe dagene som fulgte, men mannens løfte om at vi SKAL fortsette å prøve, hjalp veldig, og da har det bare vært noen ganger et kom litt tibake, men lenge siden nå

Det er jo så lenge siden, det er et år siden og vel så det. Og vi prøver fortsatt på nummer tre, og DET er snart sårere enn det at vi mistet. På en måte. Men helt annen måte.

Jeg synes det er sårere at jeg har prøvd i godt over et år uten å bli mamma, enn at jeg mistet. Jeg vil ha baby. At jeg mistet er "vanlig" og sånt som skjer, og naturen som rydder opp og hele pakka. At jeg ikke blir mamma på så mange pp'er derimot føles tungt, trist, langvarig og litt ensomt.

Jeg gråt ikke så mye jeg heller. Jeg gråt en del de første par ukene (eller, mest de første dagene, men det kom plutselig over meg noen ganger innimellom). Etter det har jeg nesten ikke grått egentlig, heldigvis. Jeg ser jo at alle sørger forskjellig, og at det er mange inne på Vi som har mistet som trenger mye mer plass til sorgen enn det jeg gjør.
 
Back
Topp