Bare hjemmetest på meg også, sparer den digitale til testdag (torsdag tror jeg, må dobbeltsjekke papirene), men tester positivt med strimler og er så trøtt, kvalmen og metallsmaken er også på plass... Nytt denne gangen er at jeg er voldsomt oppblåst, ser ut som om jeg er 4-5mnd på vei!
Har du testdato nå på torsdag? Jeg har ikke før neste uke..føler tiden går så sakte. Så kjekt du tester postitivt, håper spiren sitter helt fram til mål. Jeg er også veldig oppblåst, har vært slik siden før egguttaket, har liksom ikke forsvunnet. Litt plagsomt å se gravid ut før jeg vet om jeg er det, men håper liksom det går over i ordentlig gravidmage, krysser fingrene for at jeg er gravid.
Har testdato nå til torsdag ja, så da får mannen også vite (men han ser jo at jeg har en del symptomer som han også kjenner igjen fra første barn)
Jeg både ser ut som og føler meg som om jeg skulle være mye lengre på vei, håper det roer seg når jeg slutter på lutinus!
Det kjennes vel kanskje lenge ut til torsdag og, skulle tro vi var blitt vant til å vente.. ja den Lutinusen har en del snodige bivirkning så jeg har ikke tørt å prøve å kjenne etter symptomer. Får håpe det roer seg ja. Når fikk du beskjed om å slutte på Lutinusen? Jeg synes deg virkelig litt skummelt å slutte, tenk hvis kroppen ikke har klart å komme skikkelig i gang med produseringen av progresteron selvHar testdato nå til torsdag ja, så da får mannen også vite (men han ser jo at jeg har en del symptomer som han også kjenner igjen fra første barn)
Jeg både ser ut som og føler meg som om jeg skulle være mye lengre på vei, håper det roer seg når jeg slutter på lutinus!
Sist fikk jeg beskjed om at jeg kunne bare slutte etter testdato, men det turte jeg ikke (hadde litt småblødninger) så trappa ned... Først 2x om dagen i noen dager og så 1x om dagen noen dager til jeg var tom.
Dagens test! Og blodprøven viste hcg på over 500! Jeg kan ENDELIG settes på gravid etter over to år som prøver
Gratulere så masse!!
De har sikkert ulik praksis ja, Riksen vil ha blodprøve, for å sikre at det er rett sikkert? Muligens det har noe med medisiner å gjøre? Hvis noen er uærlige å får ut medisiner de ikke skal ha feks? Hvem vetSpennendemasse lykke til
Ser det er flere som skriver at de må ta blodprøve... hmm... det har aldri jeg fått beskjed om. Kun GT hjemme
De har sikkert ulik praksis ja, Riksen vil ha blodprøve, for å sikre at det er rett sikkert? Muligens det har noe med medisiner å gjøre? Hvis noen er uærlige å får ut medisiner de ikke skal ha feks? Hvem vet
UNN tar kun blodprøve som faktisk svar, ca 1 uke etter IKM
Så jeg kan ta så mange tester jeg bare vil, men det er blodprøven de eventuelt sier gratulerer etter 
Ikke gravid.
Poojenta
Elsker forumet
Tilgangsansvarlig
Assistert-jentene
Høsthjerter 2017
Marshmallows2021
Aprilspirene 2024❤️
Jeg hadde uttak og innsett i februar. Fikk ett egg som delte seg som det skulle. Beskjed om at de andre hadde falt fra fikk vi under innsett -en veldig skuffelse, var så sliten og føltes så hardt å gå gjennom alt dette og så bare få ett. Klarte ganske raskt å få fokus over på at vi fikk ett, og var takknemlige for det. Det er jo ingen selvfølge. Kan jo være et gullegg, men føles som om det å bli gravid er helt umulig..
Så - her om dagen, 11 dpo: positiv test! Jeg gråt og gråt av glede. Var veldig tydelig strek, men ikke kjempesterk, og ikke blitt sterkere 12 dpo og 13 dpo. Så føler meg på ingen måte sikker. Redd det er kjemisk. Digital viste gravid 1-2 på 12 dpo, men denne var utgått på dato.. Uansett, bare at en test kan bli positiv er en stor seier. Vi har bestemt oss for å glede oss over bare det, og så får vi se videre. Tør ikke å håpe det går veien (men innerst inne håper man jo så inderlig, og klamrer seg til alt som en ufrivillig optimist). Blodprøve i morgen. Ville dere hatt håp?
Lykke til alle dere.
Jeg var så eplekjekk de første par ukene da vi startet med IVF - dette er ikke SÅ ille, tåler hormoner greit og alt. Men jammen blir man både fysisk og psykisk sliten, og særlig etter flere nedturer.
Så - her om dagen, 11 dpo: positiv test! Jeg gråt og gråt av glede. Var veldig tydelig strek, men ikke kjempesterk, og ikke blitt sterkere 12 dpo og 13 dpo. Så føler meg på ingen måte sikker. Redd det er kjemisk. Digital viste gravid 1-2 på 12 dpo, men denne var utgått på dato.. Uansett, bare at en test kan bli positiv er en stor seier. Vi har bestemt oss for å glede oss over bare det, og så får vi se videre. Tør ikke å håpe det går veien (men innerst inne håper man jo så inderlig, og klamrer seg til alt som en ufrivillig optimist). Blodprøve i morgen. Ville dere hatt håp?
Lykke til alle dere.
Jeg var så eplekjekk de første par ukene da vi startet med IVF - dette er ikke SÅ ille, tåler hormoner greit og alt. Men jammen blir man både fysisk og psykisk sliten, og særlig etter flere nedturer.
Jeg klarte ikke å vente, tok en test i går 12dpo og fikk en svak strek. Er litt avventende, men håper det betyr jeg er gravid. Tenker å ta en digital i morgen for å se om den slår ut, kanskje jeg tror litt mer på det da..
Em_83
Blir kjent med forumet
Jeg tok en hjemmetest to dager før testdato og blodprøve på sykehuset, den var negativ. Kanskje mye å håpe på at det skulle gå på første forsøk.. Skal egentlig ta Crinone (progesteron) til og med tirsdag, men er det egentlig noe poeng? Slutter dere på progesteron så fort dere får negativ test?
Egget kan feste seg sent, sist hadde jeg blenda test 11dpo og svakt positivt først 13dpo, fikk beskjed om å ta progesteron til og med testdag (evt kontakte klinikken om man fikk blødning før testdag)
Jeg hadde uttak og innsett i februar. Fikk ett egg som delte seg som det skulle. Beskjed om at de andre hadde falt fra fikk vi under innsett -en veldig skuffelse, var så sliten og føltes så hardt å gå gjennom alt dette og så bare få ett. Klarte ganske raskt å få fokus over på at vi fikk ett, og var takknemlige for det. Det er jo ingen selvfølge. Kan jo være et gullegg, men føles som om det å bli gravid er helt umulig..
Så - her om dagen, 11 dpo: positiv test! Jeg gråt og gråt av glede. Var veldig tydelig strek, men ikke kjempesterk, og ikke blitt sterkere 12 dpo og 13 dpo. Så føler meg på ingen måte sikker. Redd det er kjemisk. Digital viste gravid 1-2 på 12 dpo, men denne var utgått på dato.. Uansett, bare at en test kan bli positiv er en stor seier. Vi har bestemt oss for å glede oss over bare det, og så får vi se videre. Tør ikke å håpe det går veien (men innerst inne håper man jo så inderlig, og klamrer seg til alt som en ufrivillig optimist). Blodprøve i morgen. Ville dere hatt håp?
Lykke til alle dere.
Jeg ville absolutt hatt håp, ja! Såvidt jeg har sett her inne på forumet så kan strekstyrken variere veldig, og selv om man ser tydelig at streken blir sterkere når man stiller opp 10 tester etter hverandre kan det være vanskelig å se noen forskjell på 2-3 dager. Det må jo være litt avhengig av hvor konsentrert urinen er og sånt?
Jeg heier på spiren! Håper den sitter fast og at blodprøven gir et positivt svar
Ingen tvil om at det tar på å være i denne prosessen nei!Jeg har ventet til jeg har fått svar på blodprøve fra sykehuset de to forrige forsøkene, selv om jeg har fått negative tester hjemme. Har brukt Lutinus.
Jeg ville absolutt hatt håp, ja! Såvidt jeg har sett her inne på forumet så kan strekstyrken variere veldig, og selv om man ser tydelig at streken blir sterkere når man stiller opp 10 tester etter hverandre kan det være vanskelig å se noen forskjell på 2-3 dager. Det må jo være litt avhengig av hvor konsentrert urinen er og sånt?
Jeg heier på spiren! Håper den sitter fast og at blodprøven gir et positivt svar
Ja, leser mye forskjellig.. Takk for oppmuntring, det må jo være lov å håpe
Dette er altfor spennende!