FEBRUAR 2018

Jeg ble innlagt pga smerter og blødning, men blødningen kom ikke fra livmor! Så de sjekka meg med maange UL og hcg-prøver i to dager før jeg fikk cytotec, slik at de skulle være helt sikre på at det ikke var liv! Var jo såpass tidlig! Og så bor vi langt fra sykehuset, så de ville at jeg skulle få kuren der i tilfelle jeg fikk store blødninger! Hadde litt rester dagen etter cytotec, men ble sendt hjem! De kom dagen etter der igjen, når jeg var hjemme! Blødningene var ikke så store til meg under aborten egentlig!

Åh! Takk for at du forteller.

Er så glad på dine vegne nå! :)

Jeg skal sette inn fryseforsøk i naturlig syklus. Så det blir vel flere måneder til.
Tok det lang tid før du fikk mensen igjen?
 
Hatt mye nytte av andres erfaringer, så null problem!

Takk skal du ha[emoji173]️

Jeg fikk mens tilbake dag 32/33 etter cytotec! Regna dagen med cytotec som syklusdag 1! Og da måtte jeg hoppe over den første syklusen som kom før jeg fikk nytt fryseforsøk! Men da var klinikken sommerstengt uansett, så hadde ikke noe å si!
 
Hatt mye nytte av andres erfaringer, så null problem!

Takk skal du ha[emoji173]️

Jeg fikk mens tilbake dag 32/33 etter cytotec! Regna dagen med cytotec som syklusdag 1! Og da måtte jeg hoppe over den første syklusen som kom før jeg fikk nytt fryseforsøk! Men da var klinikken sommerstengt uansett, så hadde ikke noe å si!

De forventet at jeg også måtte vente over en syklus siden jeg fremdeles er ganske overstimulert..

Jeg har småblødninger nå.. Er det vanlig? Før jeg skal ta cytotec?
 
De forventet at jeg også måtte vente over en syklus siden jeg fremdeles er ganske overstimulert..

Jeg har småblødninger nå.. Er det vanlig? Før jeg skal ta cytotec?

Så lenge det ikke er liv, så kan det være kroppen som begynner å ordne opp! Så kan være helt vanlig ja[emoji5]
 
Tusen tusen takk. Er fryktelig tungt psykisk, mer enn jeg forventet av en eller annen grunn.

Hvor lenge ca. står det på? Skal ta di neste tablettene i morgen ca. kl. 10. Vil det starte ganske med en gang?
Er 6 uker gammelt det jeg skal blø ut, vet du/dere hvor mye klumper og vondt jeg kan forvente?

Ja, det er veldig tungt psykisk å miste, dessverre. Jeg har virkelig grått masse de gangene jeg har mistet og syntes den gangen jeg hadde MA og måtte ta medisinsk abort var den verste. Jeg tror egentlig at jeg har fortrengt veldig mye av det, for jeg synes at det var så fælt. Mine erfaringer er kanskje ikke så relevante, for jeg måtte ta medisinsk abort først en gang uten at alt kom ut, deretter en gang til uten at alt kom ut og så ble det utskrapning til slutt. De fleste slipper jo unna med en medisinsk abort, heldigvis. Jeg holdt dermed på i over en uke før jeg var ferdig, men hadde det gått på første medisinske aborten, ville det ha gått mye raskere.

Jeg mener at det startet noen timer etter at jeg hadde tatt den siste tabletten. Det var kraftige smerter i mage og rygg som kom som rier. Var grusomt vondt og jeg følte ikke at de smertestillende hjalp noe som helst. Prøv derfor å få så mye smertestillende du kan, slik at du kan ta ekstra hvis du trenger det. Da jeg hadde MA hadde utviklingen stoppet 6+3, så det var i uke 6 det også. Mulig at morkake og slikt hadde fortsatt å utvikle seg til det ble oppdaget i uke 11. Det kom mange mindre klumper og en skikkelig stor, litt flat klump (6-7 cm i diameter, kanskje), som sikkert var morkaka. Så blødde jeg mye i tillegg. Kjøpte inn kladder fra apoteket for å ha i senga, men klarte meg egentlig med store nattbind. Fikk beskjed om å gå mye og være i fysisk aktivitet mens det pågikk, så jeg gikk først en tur og vasket deretter badet grundig før smertene satte inn for fullt. Da det ble virkelig vondt, lå jeg stort sett i senga.

Har lest mange historier om andre som ikke syntes at det var så veldig vondt og syntes at det gikk helt greit, så får virkelig håpe at du er en av dem! Jeg synes så synd på deg! Er så vondt å gjennomgå dette! :-( For meg føltes det litt bedre da aborten var over, for da var det verste overstått og jeg kunne konsentrere meg om å bearbeide det jeg hadde vært gjennom og prøve å komme videre. Det tok noen uker før jeg begynte å føle meg ok igjen. Gråt mye i de ukene. Tenker på deg!
 
Ja, det er veldig tungt psykisk å miste, dessverre. Jeg har virkelig grått masse de gangene jeg har mistet og syntes den gangen jeg hadde MA og måtte ta medisinsk abort var den verste. Jeg tror egentlig at jeg har fortrengt veldig mye av det, for jeg synes at det var så fælt. Mine erfaringer er kanskje ikke så relevante, for jeg måtte ta medisinsk abort først en gang uten at alt kom ut, deretter en gang til uten at alt kom ut og så ble det utskrapning til slutt. De fleste slipper jo unna med en medisinsk abort, heldigvis. Jeg holdt dermed på i over en uke før jeg var ferdig, men hadde det gått på første medisinske aborten, ville det ha gått mye raskere.

Jeg mener at det startet noen timer etter at jeg hadde tatt den siste tabletten. Det var kraftige smerter i mage og rygg som kom som rier. Var grusomt vondt og jeg følte ikke at de smertestillende hjalp noe som helst. Prøv derfor å få så mye smertestillende du kan, slik at du kan ta ekstra hvis du trenger det. Da jeg hadde MA hadde utviklingen stoppet 6+3, så det var i uke 6 det også. Mulig at morkake og slikt hadde fortsatt å utvikle seg til det ble oppdaget i uke 11. Det kom mange mindre klumper og en skikkelig stor, litt flat klump (6-7 cm i diameter, kanskje), som sikkert var morkaka. Så blødde jeg mye i tillegg. Kjøpte inn kladder fra apoteket for å ha i senga, men klarte meg egentlig med store nattbind. Fikk beskjed om å gå mye og være i fysisk aktivitet mens det pågikk, så jeg gikk først en tur og vasket deretter badet grundig før smertene satte inn for fullt. Da det ble virkelig vondt, lå jeg stort sett i senga.

Har lest mange historier om andre som ikke syntes at det var så veldig vondt og syntes at det gikk helt greit, så får virkelig håpe at du er en av dem! Jeg synes så synd på deg! Er så vondt å gjennomgå dette! :-( For meg føltes det litt bedre da aborten var over, for da var det verste overstått og jeg kunne konsentrere meg om å bearbeide det jeg hadde vært gjennom og prøve å komme videre. Det tok noen uker før jeg begynte å føle meg ok igjen. Gråt mye i de ukene. Tenker på deg!

Tusen tusen takk for at du deler. Føler meg bedre når jeg er litt forberedt på det.. Har hatt småblødninger i dag (tok første tablett i går), og skal ta Cytotec i morgen tidlig..

Vondt å høre om opplevelsen din. Men trøst i å høre at du gråt, og var lei deg. Jeg føler bare det er samboer som forstår sorgen, venninner og svigermor er bare opptatt av at det ikke «er noe» når det er 6 uker, og at vi har jo forsøk på frys og kan prøve igjen..
 
Tusen tusen takk for at du deler. Føler meg bedre når jeg er litt forberedt på det.. Har hatt småblødninger i dag (tok første tablett i går), og skal ta Cytotec i morgen tidlig..

Vondt å høre om opplevelsen din. Men trøst i å høre at du gråt, og var lei deg. Jeg føler bare det er samboer som forstår sorgen, venninner og svigermor er bare opptatt av at det ikke «er noe» når det er 6 uker, og at vi har jo forsøk på frys og kan prøve igjen..

Ja, det er greit å vite litt om hva man skal i gang med, selv om det selvsagt ikke er likt fra person til person.

Så leit at ikke venninner og svigermoren din forstår hva du går gjennom. Embryoet er selvsagt bittelite, men alle følelsene som oppstår i forhold til det å bli og å være gravid, oppstår jo ganske umiddelbart og man danner seg masse håp og forventninger om det som man regner med at skal komme. Det er i hvert fall godt at samboeren din forstår hvordan du har det. Man trenger virkelig støtte og omsorg i en slik situasjon. Jeg kunne i flere uker etter aborten plutselig begynne å gråte, fordi sorgen plutselig traff meg skikkelig selv om jeg egentlig holdt på med noe og da er det godt å få forståelse, trøst og en klem. Utifra hva jeg har lest, er det ganske vanlig å oppleve det slik en periode. Vær forberedt på at du er ordentlig lei deg en stund, men så er min erfaring at det gradvis vil gå bedre. Det er i hvert fall godt å vite at dere har embryoer på frys, så slipper du å gå gjennom et fullstendig forsøk igjen.
 
Ja, det er greit å vite litt om hva man skal i gang med, selv om det selvsagt ikke er likt fra person til person.

Så leit at ikke venninner og svigermoren din forstår hva du går gjennom. Embryoet er selvsagt bittelite, men alle følelsene som oppstår i forhold til det å bli og å være gravid, oppstår jo ganske umiddelbart og man danner seg masse håp og forventninger om det som man regner med at skal komme. Det er i hvert fall godt at samboeren din forstår hvordan du har det. Man trenger virkelig støtte og omsorg i en slik situasjon. Jeg kunne i flere uker etter aborten plutselig begynne å gråte, fordi sorgen plutselig traff meg skikkelig selv om jeg egentlig holdt på med noe og da er det godt å få forståelse, trøst og en klem. Utifra hva jeg har lest, er det ganske vanlig å oppleve det slik en periode. Vær forberedt på at du er ordentlig lei deg en stund, men så er min erfaring at det gradvis vil gå bedre. Det er i hvert fall godt å vite at dere har embryoer på frys, så slipper du å gå gjennom et fullstendig forsøk igjen.

Tusen takk! [emoji173]️

Regner jeg i morgen (dagen jeg tar Cytotec) som første mensdag i ny syklus?
 
Tusen tusen takk for at du deler. Føler meg bedre når jeg er litt forberedt på det.. Har hatt småblødninger i dag (tok første tablett i går), og skal ta Cytotec i morgen tidlig..

Vondt å høre om opplevelsen din. Men trøst i å høre at du gråt, og var lei deg. Jeg føler bare det er samboer som forstår sorgen, venninner og svigermor er bare opptatt av at det ikke «er noe» når det er 6 uker, og at vi har jo forsøk på frys og kan prøve igjen..
Vis vedlegget 251952
2 bankende hjerter [emoji173][emoji173]

Fantastisk:Heartred
 
Den øverste skulle ikke være med på det forrige innlegget mitt, trykka litt fort her
 
Tusen takk! [emoji173]️

Regner jeg i morgen (dagen jeg tar Cytotec) som første mensdag i ny syklus?

Jeg har pleid å tenke på dagen blødningen starter som første syklusdag, men syklusen kan bli en del forlenget i forhold til hva du er vant til.

Håper det går greit med deg!
 
Jeg blør fortsatt, på 16 dagen.... Er mye mindre nå, men fortsatt sånn att det drypper litt i do ved toalettbesøk. Ikke mye ellers på truseinnlegg/bindet. Og på kveldstid er det som oftest ingenting. Må vi fortsatt vente med å ha sex pga infeksjonsfare? Ikke kommer klumper eller noe på over en uke[emoji85] men fortsatt veldig mørkt blød som oftest. Blir smågal av det her
 
Jeg blør fortsatt, på 16 dagen.... Er mye mindre nå, men fortsatt sånn att det drypper litt i do ved toalettbesøk. Ikke mye ellers på truseinnlegg/bindet. Og på kveldstid er det som oftest ingenting. Må vi fortsatt vente med å ha sex pga infeksjonsfare? Ikke kommer klumper eller noe på over en uke[emoji85] men fortsatt veldig mørkt blød som oftest. Blir smågal av det her

Jeg ville ha ventet, hvis jeg var deg. Jeg trodde blødningen hadde stoppet da jeg hadde en dag opphold og vi hadde samleie, men det gjorde at jeg ble kjempebekymret for infeksjon da det startet å blø igjen dagen etter. Det gikk heldigvis bra, men følte meg ikke særlig høy i hatten da jeg hadde smerter og ikke visste om jeg hadde forårsaket en infeksjon... Blødningen stopper nok snart, forhåpentligvis!
 
Jeg har vært på ultralyd idag, 9+5, og har fått se en sprellende liten minibaby med både armer og bein! :) Alt var bra og jeg spurte legen om hvordan sjansene var for at det skulle gå bra nå, og da svarte han 100%. :) Han la til at han kunne selvsagt ikke forutsi noe, men siden babyen hadde riktig størrelse og beveget seg, hodet hadde riktig størrelse i forhold til kroppen, det var armer og bein, hjertet slo fint og fostersekken og eggstokkene så fine ut og det ikke var noen hevelse i nakken, så var det ingen grunn til å tro at dette ikke skulle gå bra. Jeg er så lettet! Beste dagen på evigheter! :)

8EAA4477-5FD5-4873-AA6A-9114A65BD392.jpeg
 
Back
Topp