Ja, det er veldig tungt psykisk å miste, dessverre. Jeg har virkelig grått masse de gangene jeg har mistet og syntes den gangen jeg hadde MA og måtte ta medisinsk abort var den verste. Jeg tror egentlig at jeg har fortrengt veldig mye av det, for jeg synes at det var så fælt. Mine erfaringer er kanskje ikke så relevante, for jeg måtte ta medisinsk abort først en gang uten at alt kom ut, deretter en gang til uten at alt kom ut og så ble det utskrapning til slutt. De fleste slipper jo unna med en medisinsk abort, heldigvis. Jeg holdt dermed på i over en uke før jeg var ferdig, men hadde det gått på første medisinske aborten, ville det ha gått mye raskere.
Jeg mener at det startet noen timer etter at jeg hadde tatt den siste tabletten. Det var kraftige smerter i mage og rygg som kom som rier. Var grusomt vondt og jeg følte ikke at de smertestillende hjalp noe som helst. Prøv derfor å få så mye smertestillende du kan, slik at du kan ta ekstra hvis du trenger det. Da jeg hadde MA hadde utviklingen stoppet 6+3, så det var i uke 6 det også. Mulig at morkake og slikt hadde fortsatt å utvikle seg til det ble oppdaget i uke 11. Det kom mange mindre klumper og en skikkelig stor, litt flat klump (6-7 cm i diameter, kanskje), som sikkert var morkaka. Så blødde jeg mye i tillegg. Kjøpte inn kladder fra apoteket for å ha i senga, men klarte meg egentlig med store nattbind. Fikk beskjed om å gå mye og være i fysisk aktivitet mens det pågikk, så jeg gikk først en tur og vasket deretter badet grundig før smertene satte inn for fullt. Da det ble virkelig vondt, lå jeg stort sett i senga.
Har lest mange historier om andre som ikke syntes at det var så veldig vondt og syntes at det gikk helt greit, så får virkelig håpe at du er en av dem! Jeg synes så synd på deg! Er så vondt å gjennomgå dette! :-( For meg føltes det litt bedre da aborten var over, for da var det verste overstått og jeg kunne konsentrere meg om å bearbeide det jeg hadde vært gjennom og prøve å komme videre. Det tok noen uker før jeg begynte å føle meg ok igjen. Gråt mye i de ukene. Tenker på deg!