FEBRUAR 2018

[Baby snart?]

Ja ikke sant.. Forferdelig..
Håper virkelig du har lykkes nå, for er det noen som fortjener det etter alt dere har vært igjennom så er det dere! Beundrer motet ditt, Du er virkelig sterk! Håper du ikke trenger pause og at du får se en liten en på ul neste gang! Masse lykke til!

Tusen takk! Jeg føler meg ikke så sterk, akkurat, det blir bare verre og verre for hver gang jeg mister, og jeg mister motet, føler på håpløshet og mister troen på at det noen gang vil gå. De siste gangene jeg har vært gravid og jeg har begynt å innse at det går galt, har jeg hver gang tenkt at går det ikke nå heller, så orker jeg ikke mer. Så skjer et eller annet i løpet av noen uker når jeg har fått fordøyd det, og jeg ombestemmer meg og tenker "ett forsøk til". Likevel har jeg vel en voksende følelse (for hver gang) av at det kan ikke fortsette slik. Jeg kan ikke bruke opp livet mitt (vårt) på nederlag etter nederlag og selvpåført sorg etter sorg og kirurgiske inngrep og medisiner. Det preger jo både meg, mannen, forholdet vårt og hele livet vårt. Alt blir satt på vent fordi jeg prøver å bli gravid, gjennomgår ivf-forsøk, er gravid, spontanaborterer, har utskrapning, exu-operasjon og prøver å komme til hektene igjen etter både de fysiske og psykiske påkjenningene. Jeg begynner å tenke at jeg må skifte fokus, kanskje innfinne meg med at vi ikke får det til og tenke nytt. Har ikke orket å snakke ordentlig med mannen om det, men han vet nok at jeg begynner å nærme meg grensen for hva jeg føler at jeg tåler.

Håper så veldig på dine vegne også at du snart er gravid igjen og at det da holder helt til mål. Er så leit å miste og sikkert ekstra vondt når man har sett hjerteaktivitet og fått litt håp om at det vil gå bra.

 

[Eskimonika]

Hvis hcg hadde begynt å synke, burde vel dagens test ha blitt svakere enn den fra i forigårs?


Vis vedlegget 249234
Vis vedlegget 249235

Var egentlig ferdig med å teste da strekene hadde blitt like sterke i forigårs, men nå tester jeg for å se om de blir svakere igjen. :-( Hcg synker jo normalt ganske raskt når det går galt. Trøttheten er visst fortsatt til stede, sovnet kl 19.30 igår, så får ta det som et positivt tegn.

Nei. Lenge igjen til du vil se noe på testene når hcg er på det nivået og du ikke har begynt å blø.

 

[lmn86]

Hvis hcg hadde begynt å synke, burde vel dagens test ha blitt svakere enn den fra i forigårs?


Vis vedlegget 249234
Vis vedlegget 249235

Var egentlig ferdig med å teste da strekene hadde blitt like sterke i forigårs, men nå tester jeg for å se om de blir svakere igjen. :-( Hcg synker jo normalt ganske raskt når det går galt. Trøttheten er visst fortsatt til stede, sovnet kl 19.30 igår, så får ta det som et positivt tegn.

Når du har så høy hcg så vil du ikke se noe nedgang på testene enda! Så det er lite poeng å teste desverre! Hvertfall siden du ikke blør også!

 

[Baby snart?]

Nei. Lenge igjen til du vil se noe på testene når hcg er på det nivået og du ikke har begynt å blø.

Stønn... Håpet på at det var en indikasjon. Både i forigårs og idag har testene hatt like sterke teststreker som kontrollstreken, men både kontrollstrek og teststrek blekner litt når de tørker. Dagens strek har imidlertid bleknet mindre enn den fra i forigårs, slik at teststreken på den tørkede testen er sterkere idag enn i forigårs. Det kan i hvert fall ikke være negativt.

 

[Baby snart?]

Når du har så høy hcg så vil du ikke se noe nedgang på testene enda! Så det er lite poeng å teste desverre! Hvertfall siden du ikke blør også!

Jeg tenkte at siden det bare er noen dager siden strekene på one step ikke var like sterke, vil det bare ta noen dager hvis det har gått galt før strekene ikke lengre er like sterke, men hcg synker kanskje ikke i samme takt når det går galt som hcg øker når det går bra?

 

[Eskimonika]

Ja, det er omtrent det samme som jeg har lest, at man må bruke proben "andre veien", men det er så lite spesifikt at jeg ikke kan instruere en gynekolog i å gjøre det eller klare å følge med på om hun faktisk gjør det... Så det kan rett og slett være umulig å se noe på innvendig ultralyd i det hele tatt ved bakovervendt livmor? Når kan man egentlig se noe utvendig? Fra uke 12 eller er det mulig tidligere? Du hadde vel utvendig ultralyd noe tidligere og så noe? Hvis gynekologen på sykehuset ikke klarer å finne noe senere heller, kommer jeg til å gå privat for å kontrollsjekke. Privat bruker de mye lengre tid på undersøkelsen og forhåpentligvis har de også bedre utstyr. Må være helt sikker på at det ikke er noe der i hvert fall. Inntil videre håper jeg intenst at det bare er litt for tidlig.

Gynekologen ringte meg forresten opp igjen igår ettermiddag og sa at hcg-verdien var god, så kanskje var det bare litt for tidlig til å se noe. Hun sa at jeg måtte fortsette å håpe at vi fikk se noe neste uke. Det var i hvert fall positivt, for på timen på morgenen var det ikke særlig positivt.

Med bakovervendt livmor og at man ikke tar hensyn til det ift vinkling ved bruk av proben kan man oppleve å se alt annet, men ikke noe foster. Selv om alt er iorden.
Det jeg leste er at man tidvis kanskje må til 8-10 uker, leste også om noen som måtte enda litt lenger, før man ser babyen og at størrelsen da er riktig ift svangerskapslengde. Ingen forklaring på hvordan det er mulig.
jeg hadde utvendig ul 6+0 og 9+0 denne gangen. Første gsngen pga en skygge som var i veien, men var elendige bilder og veldig vanskelig å se. Var bare såvidt vi så flimringen fra hjertet så følte meg ikke noe tryggere etterpå egentlig.
Ved 9 uker var bilder og måling like bra som innvendig.
Ville hatt minst to ulike som totalt sett gjorde ul og avventet ihvertfall til 8 uker før jeg evt avsluttet. Det er sinnsykt tøft å stå i, men kjennes Ok i ettertid at vi ikke gav opp for tidlig mtp alle historiene der ute.
I Storbritannia sier retningslinjene at de ikke kan sette BO-diagnose før 8 uker fordi den lille kan gjemme seg

 

[lmn86]

Jeg tenkte at siden det bare er noen dager siden strekene på one step ikke var like sterke, vil det bare ta noen dager hvis det har gått galt før strekene ikke lengre er like sterke, men hcg synker kanskje ikke i samme takt når det går galt som hcg øker når det går bra?

Er vel litt individuelt hvor raskt det synker, men det begynner ikke å synke skikkelig uten at det kommer ut! Og du blør jo ikke eller noe, så det vil fortsette å være ganske høyt hos deg hvis du ikke begynner å blø!

 

[Eskimonika]

Jeg tenkte at siden det bare er noen dager siden strekene på one step ikke var like sterke, vil det bare ta noen dager hvis det har gått galt før strekene ikke lengre er like sterke, men hcg synker kanskje ikke i samme takt når det går galt som hcg øker når det går bra?

Nei.
Det påstås at hcg ikke har så lang halveringstid, men min erfaring er at det er ekstremt varierende og når det kommer til det der regner jeg flere dager til halvering for å være på den sikre siden.
Dessuten forsvinner hcg fra blod før fra urin akkurat som den kommer først i blod.
Ene SA'en min som ble mistenkt som ex u stod hcg stille over en uke. Jeg måtte først ha progesteron-nivået ned før jeg begynte å blø og først da falt hcg. En uke og en dag etter blødningsstsrt var vel nivået litt mer enn halvert (lå på 28 en uke, falt til 26 da jeg begynte å blø den morgenen og 10 en uke etterpå).

Du kan bare legge bort testene, de hjelper deg ikke noe akkurat nå.

 

[Murmeldyret]

Takk, ja håper intenst på positive resultater selv også. Har jo litt symptomer (småkvalm innimellom, litt ømme pupper, av og til stuptrøtt og sovner) men frykter at det er for lite siden det var mer forrige uke. Kan jo selvsagt være at det var voldsomt mye mer forrige uke fordi det da er to, mens det nå er en, men er bekymret. Veksler hele tiden mellom sorg over at det ikke går denne gangen heller og håp om at det kanskje fortsatt er en mulighet for at det går bra.

Lurer på hva du tenker om 9,0 som totimersverdi etter glukosebelastning (fingermåling, så mulig sykehusets resultat blir litt avvikende)? Har tatt glukosebelastning en gang tidligere under gravidiet og da var totimersverdien nede på 5-tallet. Ser at svangerskapsdiabetes er totimersverdi mellom 9,0 og 11,0, så jeg er vel akkurat innenfor. Hadde imidlertid gått ganske mye rett før glukosebelastningen siden jeg hadde gått til og fra sykehuset for ultralyd og så til og fra legekontoret, og det hadde kanskje senket mitt opprinnelig fastende blodsukker, eller hva tror du? Fastende blodsukker var nemlig 5,1 i motsetning til dagen før hvor det var 5,4 (når jeg ikke hadde gått noe særlig). Fastende blodsukker ble igår målt med blod fra armen i fingermålingsmaskinen. Kan det ha noe å bety for resultatet? Totimersverdien ville kanskje også ha vært høyere hvis jeg ikke hadde gått så mye først og dermed hatt en høyere fastende verdi? Har helt ekstremt lyst på tortillachips til lørdagskos idag, men det burde jeg kanskje unngå for ikke å heve blodsukkeret altfor mye eller har ikke en halv pose så mye å si? Ser det ble voldsomt mange spørsmål dette... Er så redd for at blodsukkerproblemer skal gjøre at det går galt, hvis det ikke allerede har gjort det...

Alt av symptomer er bra tenker jeg, og det er helt vanlig at symptomer varierer i styrke underveis i graviditeten.

Jeg føler meg ikke helt på trygg grunn når det gjelder å vurdere prøvesvarene dine skal jeg innrømme. 9,0 og 5,1 er i utgangspunktet høyere verdier enn man forventer å se, og fysisk aktivitet kan som du sier påvirke verdiene man får. Hvor man tar blodsukkerverdiene fra påvirker også resultatet. Jeg har opplevd å få verdiene 8,8 og 8,3 fra samme bloddråpe, så det er ikke en eksakt vitenskap dette her.

Raske karbohydrater er det verste du kan spise med tanke på blodsukkerstigning. Du har jo ikke fått påvist diabetes av noe slag, og jeg tror jeg fint kunne kost meg med det, men dersom det vil føre til økt bekymring og eventuell skyldfølelse dersom det skulle gå galt ville jeg droppet det. Du hadde et veldig fint langtidsblodsukker, så jeg tror ikke det er blodsukkeret ditt som er forklaringen dersom det ikke skulle gå.

 

[Baby snart?]

Med bakovervendt livmor og at man ikke tar hensyn til det ift vinkling ved bruk av proben kan man oppleve å se alt annet, men ikke noe foster. Selv om alt er iorden.
Det jeg leste er at man tidvis kanskje må til 8-10 uker, leste også om noen som måtte enda litt lenger, før man ser babyen og at størrelsen da er riktig ift svangerskapslengde. Ingen forklaring på hvordan det er mulig.
jeg hadde utvendig ul 6+0 og 9+0 denne gangen. Første gsngen pga en skygge som var i veien, men var elendige bilder og veldig vanskelig å se. Var bare såvidt vi så flimringen fra hjertet så følte meg ikke noe tryggere etterpå egentlig.
Ved 9 uker var bilder og måling like bra som innvendig.
Ville hatt minst to ulike som totalt sett gjorde ul og avventet ihvertfall til 8 uker før jeg evt avsluttet. Det er sinnsykt tøft å stå i, men kjennes Ok i ettertid at vi ikke gav opp for tidlig mtp alle historiene der ute.
I Storbritannia sier retningslinjene at de ikke kan sette BO-diagnose før 8 uker fordi den lille kan gjemme seg

Nå har jeg lest en del om bakovervendt livmor og ultralyd og det virker som om man må vende apparatet mot rygg/sete for å se embryoet i mange tilfeller. Har også lest at mange skriver at gynekologen har måttet ta virkelig hardt i og beklage om det gjør vondt, for å klare å se noe. Når jeg tenker meg om, tror jeg gynekologen jeg var hos privat 4+5 vinklet apparatet veldig bakover mot ryggen min, i hvert fall for å se den siste fostersekken. Gynekologen igår beveget den nok litt fram og tilbake, men jeg tror ikke at hun vinklet den særlig bakover. Kanskje hun er klønete eller ikke kjenner til det? Får håpe at hun er mottakelig for "instruksjoner" på tirsdag.

Etter hva jeg har lest nå, har jeg ikke tenkt å gi opp med det første, hvis hcg stiger. Hvis hcg synker, er det en annen sak, men til og med da vil jeg avvente litt og ta ny hcg siden jeg kan ha mistet en og det dermed kan synke noe fra den før den andre eventuelt får det til å stige videre igjen.

Ja, det er skikkelig tøft å være gravid uten å vite hvordan det går og om det faktisk er noe der eller ikke. Egentlig har jeg bare lyst til å dra til en privat gynekolog med en gang i håp om at de er flinkere og har bedre utstyr, men presser nok meg selv til å avvente det litt til.

 

[Baby snart?]

Er vel litt individuelt hvor raskt det synker, men det begynner ikke å synke skikkelig uten at det kommer ut! Og du blør jo ikke eller noe, så det vil fortsette å være ganske høyt hos deg hvis du ikke begynner å blø!

Nei, jeg blør ikke. Håper bare at det er et veldig godt tegn. Alle gangene jeg har mistet, har jeg småblødd tidlig, i uke 4-5, og det har jeg ikke denne gangen.

 

[Baby snart?]

Nei.
Det påstås at hcg ikke har så lang halveringstid, men min erfaring er at det er ekstremt varierende og når det kommer til det der regner jeg flere dager til halvering for å være på den sikre siden.
Dessuten forsvinner hcg fra blod før fra urin akkurat som den kommer først i blod.
Ene SA'en min som ble mistenkt som ex u stod hcg stille over en uke. Jeg måtte først ha progesteron-nivået ned før jeg begynte å blø og først da falt hcg. En uke og en dag etter blødningsstsrt var vel nivået litt mer enn halvert (lå på 28 en uke, falt til 26 da jeg begynte å blø den morgenen og 10 en uke etterpå).

Du kan bare legge bort testene, de hjelper deg ikke noe akkurat nå.

Nei, testene hjelper meg vel ikke. Det er bare så godt å se at de er positive fortsatt...

 

[ipoki]

Nå har jeg lest en del om bakovervendt livmor og ultralyd og det virker som om man må vende apparatet mot rygg/sete for å se embryoet i mange tilfeller. Har også lest at mange skriver at gynekologen har måttet ta virkelig hardt i og beklage om det gjør vondt, for å klare å se noe. Når jeg tenker meg om, tror jeg gynekologen jeg var hos privat 4+5 vinklet apparatet veldig bakover mot ryggen min, i hvert fall for å se den siste fostersekken. Gynekologen igår beveget den nok litt fram og tilbake, men jeg tror ikke at hun vinklet den særlig bakover. Kanskje hun er klønete eller ikke kjenner til det? Får håpe at hun er mottakelig for "instruksjoner" på tirsdag.

Etter hva jeg har lest nå, har jeg ikke tenkt å gi opp med det første, hvis hcg stiger. Hvis hcg synker, er det en annen sak, men til og med da vil jeg avvente litt og ta ny hcg siden jeg kan ha mistet en og det dermed kan synke noe fra den før den andre eventuelt får det til å stige videre igjen.

Ja, det er skikkelig tøft å være gravid uten å vite hvordan det går og om det faktisk er noe der eller ikke. Egentlig har jeg bare lyst til å dra til en privat gynekolog med en gang i håp om at de er flinkere og har bedre utstyr, men presser nok meg selv til å avvente det litt til.

For et fantastisk pågangsmot! Jeg heier for både tvilling 1 og 2 sitter der svangerskapet ut! Det er i hvert fall vel fortjent etter alt du har måttet igjennom [emoji173]

 

[Baby snart?]

Alt av symptomer er bra tenker jeg, og det er helt vanlig at symptomer varierer i styrke underveis i graviditeten.

Jeg føler meg ikke helt på trygg grunn når det gjelder å vurdere prøvesvarene dine skal jeg innrømme. 9,0 og 5,1 er i utgangspunktet høyere verdier enn man forventer å se, og fysisk aktivitet kan som du sier påvirke verdiene man får. Hvor man tar blodsukkerverdiene fra påvirker også resultatet. Jeg har opplevd å få verdiene 8,8 og 8,3 fra samme bloddråpe, så det er ikke en eksakt vitenskap dette her.

Raske karbohydrater er det verste du kan spise med tanke på blodsukkerstigning. Du har jo ikke fått påvist diabetes av noe slag, og jeg tror jeg fint kunne kost meg med det, men dersom det vil føre til økt bekymring og eventuell skyldfølelse dersom det skulle gå galt ville jeg droppet det. Du hadde et veldig fint langtidsblodsukker, så jeg tror ikke det er blodsukkeret ditt som er forklaringen dersom det ikke skulle gå.

Ja, jeg har jo faktisk gravidsymptomer som ømme bryster, mange kviser (som jeg ikke pleier å ha) og er veldig trøtt og sovner på rare tidspunkter. Snart sovetid for meg nå, kjenner jeg. Kvalmen derimot har dessverre forsvunnet litt de siste dagene. Jeg er bittelitt kvalm, men var vesentlig mer kvalm.

Jeg var ikke klar over at fastende blodsukker på 5,1 også er høyere enn forventet, for det var nemlig innenfor "normalen", men ikke langt innenfor, siden svangerskapsdiabetes starter på 5,3. Uansett hadde jeg jo dagen før 5,4 når jeg ikke hadde gått så mye på forhånd, så det ligger vel rundt grensen for svangerskapsdiabetes. Så rart med så ulike verdier fra samme bloddråpe. Da frykter jeg litt at analysen skal vise at jeg havner rett under grensen, men så er det feil, og så har jeg det egentlig likevel...

Jeg droppet tortillachipsen og gikk for baconcrisp. Langtifra like godt, men fungerer som en slags erstatning. Hva pleier du å kose deg med da, som ikke gir så mye blodsukkerstigning, eller er det kanskje ikke så nøye når du bare kan ta litt ekstra insulin?

 

[Baby snart?]

For et fantastisk pågangsmot! Jeg heier for både tvilling 1 og 2 sitter der svangerskapet ut! Det er i hvert fall vel fortjent etter alt du har måttet igjennom [emoji173]

Tusen takk! Ja, jeg prøver sterkt å ha tro på at det kan være noe der inne. Har nok ikke så mye tro på at det er to fortsatt siden symptomene avtok forrige helg, men jeg føler meg jo fortsatt gravid, så kan ikke gi helt opp. Det kan jo også stemme med svakere symptomer at den ene har gitt slipp. Hcg-verdien stemmer vel også bra med en. Har også tenkt litt på nå at hun ikke lette etter flere fostersekker. Jeg ble helt ødelagt og fullstendig stum av at hun ikke så noe i fostersekken og glemte dermed helt å si at det var to fostersekker litt over en uke tidligere og spørre om hun kunne se etter den andre. Må jo ha lov til å håpe at hun så den tomme og ikke den med noe i - eller at det ikke var mulig å se noe fordi jeg har bakovervendt livmor og hun da brukte apparatet "feil".

Har grått mange ganger både idag og igår, så klarer jo ikke å beholde håpet hele tiden, men tror at jeg må tenke positivt for å klare å komme meg gjennom dagene på et vis. Innimellom er jeg helt sikker på at det er en MA og innimellom er jeg ganske overbevist om at det er noe der inne som gynekologen ikke så. Er veldig slitsomt, rett og slett.

 

[ipoki]

Tusen takk! Ja, jeg prøver sterkt å ha tro på at det kan være noe der inne. Har nok ikke så mye tro på at det er to fortsatt siden symptomene avtok forrige helg, men jeg føler meg jo fortsatt gravid, så kan ikke gi helt opp. Det kan jo også stemme med svakere symptomer at den ene har gitt slipp. Hcg-verdien stemmer vel også bra med en. Har også tenkt litt på nå at hun ikke lette etter flere fostersekker. Jeg ble helt ødelagt og fullstendig stum av at hun ikke så noe i fostersekken og glemte dermed helt å si at det var to fostersekker litt over en uke tidligere og spørre om hun kunne se etter den andre. Må jo ha lov til å håpe at hun så den tomme og ikke den med noe i - eller at det ikke var mulig å se noe fordi jeg har bakovervendt livmor og hun da brukte apparatet "feil".

Har grått mange ganger både idag og igår, så klarer jo ikke å beholde håpet hele tiden, men tror at jeg må tenke positivt for å klare å komme meg gjennom dagene på et vis. Innimellom er jeg helt sikker på at det er en MA og innimellom er jeg ganske overbevist om at det er noe der inne som gynekologen ikke så. Er veldig slitsomt, rett og slett.

Jeg har full tro på at innstillingen "gravid til det motsatte er bevist" har hjulpet meg alle gangene, det starter den dagen egget er satt inn. Så krysser fingrene for en bedre UL neste uke

 

[Baby snart?]

Jeg har full tro på at innstillingen "gravid til det motsatte er bevist" har hjulpet meg alle gangene, det starter den dagen egget er satt inn. Så krysser fingrene for en bedre UL neste uke

Takk! Ja, det er den innstillingen jeg prøver å ha også. Tror absolutt at det er best for ikke å bli altfor urolig.

 

[Bellabanan]

Nei, testene hjelper meg vel ikke. Det er bare så godt å se at de er positive fortsatt...

Min hcg var på 1099 på mandag og 420 på torsdag, gikk ned en del på noen få dager.

 

[Baby snart?]

Min hcg var på 1099 på mandag og 420 på torsdag, gikk ned en del på noen få dager.

Det stemmer ganske bra overens med det jeg har opplevd når jeg har mistet også, nemlig at hcg halverer seg på ca to-tre dager, altså i omtrent samme takt som den øker.

Hvordan går det med deg?

 

[Murmeldyret]

Ja, jeg har jo faktisk gravidsymptomer som ømme bryster, mange kviser (som jeg ikke pleier å ha) og er veldig trøtt og sovner på rare tidspunkter. Snart sovetid for meg nå, kjenner jeg. Kvalmen derimot har dessverre forsvunnet litt de siste dagene. Jeg er bittelitt kvalm, men var vesentlig mer kvalm.

Jeg var ikke klar over at fastende blodsukker på 5,1 også er høyere enn forventet, for det var nemlig innenfor "normalen", men ikke langt innenfor, siden svangerskapsdiabetes starter på 5,3. Uansett hadde jeg jo dagen før 5,4 når jeg ikke hadde gått så mye på forhånd, så det ligger vel rundt grensen for svangerskapsdiabetes. Så rart med så ulike verdier fra samme bloddråpe. Da frykter jeg litt at analysen skal vise at jeg havner rett under grensen, men så er det feil, og så har jeg det egentlig likevel...

Jeg droppet tortillachipsen og gikk for baconcrisp. Langtifra like godt, men fungerer som en slags erstatning. Hva pleier du å kose deg med da, som ikke gir så mye blodsukkerstigning, eller er det kanskje ikke så nøye når du bare kan ta litt ekstra insulin?

5,1 er høyere enn forventet med tanke på den fysiske aktiviteten du beskrev i forkant, ikke ellers [emoji4]

Jeg spiser stort sett det jeg har lyst på, og setter bare ekstra insulin. Prøver å redusere inntaket av pasta og hvitt mel, da jeg vet at det fører til rask blodsukkerstigning, men har jeg lyst på sjokolade eller potetgull spiser jeg det uten dårlig samvittighet. Etter at jeg ble gravid har imidlertid blodsukkeret mitt vært helt på bærtur og lite forutsigbart, så det har ikke blitt mange utskeielsene... Men når det er sagt har jeg kjøpt en pose boller jeg skal kose meg med når jeg kommer hjem i kveld [emoji1]