Far må få slippe å være med på fødselen!

Synes far må være med på fødselen. Da ville jeg følt meg mye tryggere.
 
ORIGINAL: Meerete

ORIGINAL: suprEspen

ORIGINAL: Meerete

En mann som ikke klarer å se sitt eget barn bli født, tror jeg har et problem med at han skal bli pappa. Pappaen tok etvalg da han hadde sex med mammaen. Det følger med et ansvar med det valget, og det begynner ved starten på graviditeten, og å støtte mamma under fødsel, hvis det er det hun vil, tar jeg som en selvfølge.
Forøvrig tror jeg ikke det er mange pappaer som tør å si nei.
Både pga mammaen, og alle kameratene.. "neei, turte ikke værra med jeg da.."


Ærlig talt.
Det er ikke i alle situasjoner man kan oprerere med: "Den som er med på leken får tåle steken". Og fødsel er en sånn situasjon hvor man ikke kan oprerere med dette. Mange kan jo ha problemer med rammene rundt en fødsel, det kan jo fort bli litt blod og gørr og smerter etc... Har snakket med flere fedre jeg som ikke var med på fødselen fordi de ikke tåler blod eller klarte å se på sine kjære ha sterke smerter. Og jeg ser ikke noe galt det.

Fødselen er nå forøvrig bare en eneste hendelse og ett X antall timer. Så er det over. Naturen er nå bare slik at vi menn kan ta ett valg om vi ønsker å være med, mens dere kvinner er nødt til å gå gjennom det.

Forøvrig så var jeg med på hastekeisersnitt ved mitt første barn og det er iallefall noe jeg godt kunne stått over. Det ble mer en traume enn en opplevelse jeg vil huske, var ikke kult å komme inn på operasjonsstua og se 20 grønnkledde mennesker og ett lass med instrumenter. Men nå som jeg har gått igjennom det så skal det vel bli en smal sak å være med på en normal fødsel, det kan vel neppe bli noe verre. Men jeg liker fortsatt å kalle det "frivillig tvang" å være med på fødselen. Det er ikke noe jeg føler ett behov for å være med på, selv om det er ett stolt øyeblikk. Det kommer nemlig flere stolte øyeblikk som er langt mere hyggelige :)


Jeg svimer av ved blodprøve jeg og, men jeg har jo ikke akkurat så mye valg!
Det er det samme som å si, mammaen må slutte ¨å røyke, men ikke pappaen. Han bærer da ikke barnet!
Jo, fordi han er med på prosessen han og! Selv om damene er de som bærer barnet, er faren akkurat like ansvarlig, og bør gjøre ALT han kan for å ta sin del av jobben/gleden/byrden,osv. Kan ikke komme å si neei, klarer ikke jeg jenta mi, tåler ikke blod.. Ja, og så tåler jeg ikke bæsj heller. eller skrik.
Kan passe ungen når han sover og er søt jeg. for jeg er pappa og tåler j ikke så mye.....



Jeg må bare skille litt på tingene i innleggene dine. Du skjønner vel at det er vesentlig forskjell på det å være med på en fødsel og det å bytte en bæsjebleie?

Forøvrig så kan jeg fortsatt ha mareritt om den natten jeg var med på hastekeisersnitt da min første datter ble født, mens min bedre halvdel egentlig ikke husker noe som helst fra denne natten. Forventer du at mannen din skal være med på dette også? For det er i så fall å stille sinnsyke krav til din mann, jeg unner ingen å være med på den opplevelsen, hverken mor eller far.

Men å si at "Hvis man er med på leken, så får man tåle steken" er å strekke det hele litt over grensen. Jeg tipper at de aller fleste kommende fedre ønsker å støtte sin bedre halvdel på godt og ondt uansett situasjon, men ALLE har sine situasjoner som de ikke takler særlig bra. Spørsmålet da er om det kanskje er bedre å ta med noen andre på f.eks. fødselen som kan være en bedre støtte enn far, fordi far ikke takler situasjonen særlig bra.

For å si det litt stygt.
Jeg er konduktør, og med ujevne mellomrom så er det mennesker som kaster seg foran toget, skal jeg da gå langs skinnene og samle opp likdelene fordi jeg har ansvaret for det som skjer i og rundt toget mitt, eller skal jeg overlate den jobben til noen som takler den situasjonen bedre enn meg?

Eller litt penere sagt.
Jeg har delansvaret for at min bedre halvdel er gravid, skal jeg være med på fødselen selv om jeg ikke takler sitasjonen særlig bra, eller skal jeg overlate den til noen som kan være en bedre støtte for min kjære?


Og bare sånn at det sagt så skal jeg faktisk være med på fødselen, men jeg håper ingen tvinger sine kjære til å være med på fødselen, men at de får ta ett valg om dette selv.
 
Jeg må si meg tildels enig i det........[:-] Men der er nok i mangen situvasjoner at mannen på forrhond danner seg et bilde og tenker at det er så forferdelig og ikke ønsker å være med det er jo mye bedre å sitte hjemme å så kommer mor hjem med babyen!!
 
Men jeg tror og mener at det med fødselen er lagt opp til at det er helt forferdelig......
 
Men jeg mener det var mangen timer der vi satt og pratet om forventningene og om hvordan ting skulle bli osv.
Og da det nermet seg slutten var det snakk om så liten tid........at jeg tror nok de allerfleste vil nok takle det eller så kan en jo lufte seg litt da[:)]
 
Men ei jeg kjenner har en mann som blir dårlig av sjukehus...... da er det klart at skal man sitte med en som har klaus for plassen.... da er det kanskje ikje så okey  for verken far eller mor[&:]
 
juli
 
Syntes far burde få slippe hvis det et stort problem for ham å være med inn,ingen er like:). Heldigvis for meg var ikke dette noe jeg trengte å bekymre meg for, tror jeg hadde hatt det tøft uten min kjære ved min side under fødsel. Men det er jo helt klart noe hvert enkelt par må vurdere og diskutere selv sikker ikke lett å stå ved siden av uten noe mulighet for å lindre smertene til din kjære,vet min kjære syntes det var veldig tøft.
 
Første tanken som slo meg var at SELVFØLGELIG SKAL PAPPA VÆRE MED!!!
Men så leste jeg litt i innleggene, suprEspen hadde noen gode poenger... Kanskje trenger ikke pappa være med for enhver pris. Han må jo gjøre litt nytte for seg mens han er der...
 
Min samboer var med på fødselen, og vi har bare positive minner. Selv om han er en av de som får hetta av sykehus så var det ikke noe diskusjonstema at han skulle vente hjemme. For oss så var det en selvfølge at han skulle være med, noe annet alternativ ble aldri diskutert...
Men jeg må jo ærlig innrømme at oppi det hele tror jeg nok jeg var litt likegyldig til hele hans eksistern. Jeg hadde fullt opp med mitt. Han var så trøtt under åpningsfasen at han tok en liten lur (han hadde ikke sove på nærmere et døgn stakkaren). Men under pressriene var han en helt. Han geleidet meg så galant gjennom de 20 minuttene det tok før Lillegutt ble født, skjønner ikke hvor han hentet kreftene fra...
Det er faktisk i ettertid jeg har hatt mest nytte av at han var til stedet. Jeg husker ikke så mye av hendelsesforløpet, det hele var over på 5 timer. Der jeg mangler info er han med på å putte inn opplysninger. Han klippet til og med navlestrengen selv om han i forkant sa at det var noe han ikke hadde tenkt å gjøre.
 
Jeg vil anbefale alle dere nølende menn om å bli med. Det er den største opplevelsen du får i løpet av hele livet ditt, ingenting kan sammenlignes med den følelsen det er å se barnet sitt trekke det første åndedrettet. Blir det for ille så kan du jo rett og slett ta en liten luftetur...
 
Jeg synes han skal være med jeg!! Ikke alle som føde er spesielt glad for å gå gjenniom det, men det er ingen vei utenom...på den måten synes jeg faren får være  med siden man er to om å få et barn!!
 
Men det er viktig å prate om det på forhånd, sånn at man er enige om hvordan man vil ha det!!'
 
M 
 
Hei...
Kjenner att eg blir litt provoset, klart mannen burde være med.. Det burde vertfall være veldig store problem knytta til avgjerelsen om han skulle velge det bort. Det er en stor på kjenning å vere tilstede under en fødsel, men kva er det ikkje for den som ikkje har nåke valg....
Åsså har en dette med att mannen har litt bedre forståelse etter fødselen, det er med på å knytte mor, far og barn sammen på en unik måte. Dei som velge vekk dette, går glitt av en stor del av det å få barn. Samboeren min har ett valg han også, men han veit att det ville såra meg kraftigt om han valgte å ikkje støtte meg gjennom fødselen, siden vi har ett barn på 2 år, ser han også kor viktig det var for meg att han var der sist..
Tror ikkje att nåken kan angre på å støtte sin kjære gjennom en så viktig ting i livet som en start på ett nytt liv...
 
Var eg unødvendig hard no???? Det er berre min meining, er vell litt full i hormoner her eg sitter.




ORIGINAL: Maren

Hva synes dere?
 
Selvfølgelig er det best om barnefaren er tilstede men jeg vil ikke at han skal være med for en hver pris. Har aldri vært igjennom det før, men  det er en ganske sterk opplevelse. Han vil jo uansett være rett i nærheten og komme inn med en gang ting har roet seg. Selv vil jeg at han skal være der sammen med meg men tar det ikke som et svik om han ikke klarer. Har litt forståelse for det også. Synes de skal få velge selv, blir det for mye kan de luske seg ut igjen. [:)]
 
Er det hjernen min som er speilvendt eller hva?
når jeg ser bilder fra fødsler tenker jeg alltid uff jeg kan ikke ha ham med på dette, med alle til stede som undersøker meg.
-klarte ikke å ha han tilstede når vi skulle ta blodprøve på mor&barn undersøkelsen, hvordan blir det da under fødselen?
så må jeg ta meg sammen og tenke at jeg sikkert blir glad for at han er med osv.
er redd for at jeg kommer til å sende ham ut under fødselen.
men... hva gjør vel det?
jeg kan jo kalle han inn igjen! [:D]
kanskje han kan holde rundt meg når smerten er som værst.
 
Jeg hadde blitt veldig skuffet om min samboer ikke ble med på fødselen.... Hadde følt meg veldig alene da... Har man først tatt valget om å få en beibi, må man være tøff nok til å være med på fødsel!!!
Jeg hadde ikke klart å født alene uten han!
 
Han var med på hele fødselen, og det var den beste hendelsen han hadde vært med på!  [;)]
 
Tok det som en selvfølge at han skulle være med og det har han også vært. Har klart seg så bra atte og ingen kunne erstattet han[:)]
 
Samboeren min og jeg diskuterte i det vide og det breie ang. det om han skulle være med på fødselen. Han var ikke sikker på om han ville, og jeg ville ikke tvinge han. Synes ingen mann skal bli tvunget inn på fødestua. Vi kvinner VET at vi må ha ut ungen når vi velger å bære frem et barn, vi har ikke noe valg. Har man total angst for fødsler og evt. keisersnitt, så får man heller la være å få barn.
Men samtidig tror jeg at de fleste mannfolkene blir med inn, de vil se det lille mirakelet de har vært med å skape bli født. Valget blir kanskje lettere dersom de vet at de har et valg.
 
Og når min lille Maja ble tatt med keisersnitt grunnet svangerskapsforgiftning, så satt samboeren min ved siden av meg, han valgte å være med. [:D]
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp