Far må få slippe å være med på fødselen!

jeg synes den kommende far bør være med uansett om han har lyst eller ikke!
vi jenter har jo ikke LYST til å ligge der å føde den ungen, men vi gjør det jo for det er barnet vi vil ha!
Å pappaen har jo vært med på å lage det så da får han være der å "passe på oss" når ungen kommer ut også!
 
Hvem vil vel ikke være med på en once in a lifetime opplevelse, for det er jo en opplevelse hver gang ens barn blir født!
 
ORIGINAL: snart3barnsmamma!!

Klart faren skal være med på fødselen!! Han har jo tross alt vært med på å lage den lille babyen, og etter min mening er det like selvsagt at han skal være med på fødselen som moren som skal føde!! Mange vordende fedre sier de har angst for sykehus, blod ol., og det har jeg forståelse for. Dette kan de snakke med noen om, evt. jordmor, og få gode råd og veiledning under hele svangerskapet. Faren trenger jo ikke stå å glo i underlivet til sin fødende kvinne, men han kan holde henne i hånden, massere og hjelpe henne gjennom riene med omsorg og kjærlighet.
Det har aldri vært noen diskusjon om min mann skulle være med på fødselen eller ikke, for vi har sett på det som en selvfølge. Hadde mannen min nektet å være med, hadde jeg blitt utrolig såret og følt det som et stort svik! Jeg har tross alt ikke noe valg om jeg vil være med på fødselen eller ikke, og det er jo begge sin unge!!

 
Som om jeg skulle sagt det selv!
 
ORIGINAL: Meerete

En mann som ikke klarer å se sitt eget barn bli født, tror jeg har et problem med at han skal bli pappa. Pappaen tok etvalg da han hadde sex med mammaen. Det følger med et ansvar med det valget, og det begynner ved starten på graviditeten, og å støtte mamma under fødsel, hvis det er det hun vil, tar jeg som en selvfølge.
Forøvrig tror jeg ikke det er mange pappaer som tør å si nei.
Både pga mammaen, og alle kameratene.. "neei, turte ikke værra med jeg da.."


Ærlig talt.
Det er ikke i alle situasjoner man kan oprerere med: "Den som er med på leken får tåle steken". Og fødsel er en sånn situasjon hvor man ikke kan oprerere med dette. Mange kan jo ha problemer med rammene rundt en fødsel, det kan jo fort bli litt blod og gørr og smerter etc... Har snakket med flere fedre jeg som ikke var med på fødselen fordi de ikke tåler blod eller klarte å se på sine kjære ha sterke smerter. Og jeg ser ikke noe galt det.

Fødselen er nå forøvrig bare en eneste hendelse og ett X antall timer. Så er det over. Naturen er nå bare slik at vi menn kan ta ett valg om vi ønsker å være med, mens dere kvinner er nødt til å gå gjennom det.

Forøvrig så var jeg med på hastekeisersnitt ved mitt første barn og det er iallefall noe jeg godt kunne stått over. Det ble mer en traume enn en opplevelse jeg vil huske, var ikke kult å komme inn på operasjonsstua og se 20 grønnkledde mennesker og ett lass med instrumenter. Men nå som jeg har gått igjennom det så skal det vel bli en smal sak å være med på en normal fødsel, det kan vel neppe bli noe verre. Men jeg liker fortsatt å kalle det "frivillig tvang" å være med på fødselen. Det er ikke noe jeg føler ett behov for å være med på, selv om det er ett stolt øyeblikk. Det kommer nemlig flere stolte øyeblikk som er langt mere hyggelige :)
 

Det må være opp til pappa'n om han vil eller ikke. Er ikke alle som takler det.Og jeg vil heller ha med meg en som vil og som kan gi meg det jeg trenger enn en som blir "truet" med fordi han har selv vært med på å skape situasjonen.
 
Vi snakket om det hjemme og jeg spurte sambo om han trodde han viste hva det ville innebære og være med på fødselen og om han trodde han ville takle det. Da ingen av oss vet hva vi går til, syns jeg det var greit at vi snakket om det og at han fikk velge hva han syns var best selv. (han ville være med da...[:)])
 
Syntes fqr skql få bestemme selv. Jeg vqr ikke sikker på om jeg ville hq med pqppen her, dq hqn kqn være litt sensetiv qv seg[:D], orket ikke qt hqn skulle kjøre igqng et nummer inne på fødestuq, med f.eks besvimelse eller lignende. Gq hqn mqnge sjqngser på å si pqss. Men hqn ville gjerne være med[:)] (gikk forøvrig veldig brq, ingen besvimelser eller oppkqst)
 
nei faren har vær så god å bli med altså for han har da tross alt hvert med på leken han også...og det å se et barn blir født er jo det største som ksjer i enhver liv.
 
PAPPAN BØR VÆRE TIL STEDET.......
DET FINNES INGEN GODE GRUNNER
FOR AT HAN IKKE SKAL VÆRE MED....
(vis ikke mamman ønsker å ha med noen andre i stedenfor da)
 
[:)] Hei. Nei ingen selvfølge at far blir med. Pappaen til vår første var med, men vi var enige om at han måtte holde seg i hodeenden hos meg. Trur de fleste kan bli ganske skremt av å se for mye, er ikke sikker på om jeg ville sett for mye selv heller. De har nok aldri følt seg mer hjelpesløse og nytteløse som akkurat under en fødsel, men å bare være der å holde frem en hånd du kan stoppe blodomløpet på hjelper. Og han angrer ikke på at han var med selv om det var hardt å se meg ha så vondt. Men at den lille prinsen kom, og satte øynene sine rett i pappaen sin, gav han den største gaven. Snakker ofte om det til meg, hvor fantastisk det var. Mens jeg lå der utslitt og synes ikke jeg fikk sett gutten vår fordi han lå jo rett oppunder haka mi mellom puppene[:D] Trur nok han er med under fødselen når neste mann kommer..
 
Synes ikke at far skal være med hvis han ikke vil. Mange menn har vært utsatt for stort press til å være med. Jeg synest dette er en privat sak, der de som ønsker å være med, gjør det. De som ikke vil, må respekteres for dette. Jeg har frøvrig snakket med flere mødre, som føler seg bedre ved å ha mannen i nærheten, men ikke ved siden av sengen den siste tiden. Vi får all den hjelp og støtte i denne fasen av fødselen likevel.
 
Hallo??[:-] Min samboer har bare me å være me på fødsel'n!..Skulle æ bære på barne i 9 mnd,kvalm,svett,tung, også sku han bare plutseli sitte dær me vidunderet?å nei,han ska få ta del i avsluttninga på den lange veien,tru mæ! Nu for tia reise han mye å æ har rett å slett vært så sta på det hær at alle reisan 3 uke før å 2 uke, etter e avlyst!Å vill man egentli ha en mann som ikke syns fødsel'n e vikti å få me sæ???
 
mannen min og mamma tok det i omganger... men jeg satte mer pris på at mamma var der.. hun hjalp til mye, mannen min virket litt mer klosset og skremt[:D][:D][:D]
 
Jeg hadde blitt utrolig skuffet hvis ikke barnefaren ønsket å være med på fødselen. En fødsel er jo tøft i seg selv. Det er en krevende prosess, for ikke å snakke om tiden rett etter fødselen, med underlivssmerter. At kjæresten ikke forstår hva jenta har gjennomgått/gjennomgår, fordi han ikke ville være med, det er trist! Jeg forventer at kjæresten min blir med, det letter lasten min, og det er en enorm opplevelse- med både smerter og glede. Å skulle takle fødselen helt alene, fordi barnefaren er for feig til å bli med, ville gitt meg en tankevekker. At han sviktet da jeg trengte han som mest.... Jeg ville faktisk vurdert å forlate han, patetiske menn er ikke noe for meg.
Vi venter vårt andre barn nå rundt denne tiden, og det er en deilig og beroligende følelse at han ønsker å være med. Det har heldigvis vært som en selvfølge.
Så til alle menn: stå ved deres fødende kvinners side! Vi trenger støtten deres!
 
Jeg synes dette må få være opp til den enkelte far, dersom han ikke har lyst så skal han ikke tvinges. Dette er farens valg. Han blir jo en god far uansett[:D]
 
Jeg er av den oppfattelse at jeg forventer at samboeren min er med. Hadde blitt skikkelig forbanna dersom han hadde trukket seg fra fødselen. Synes det er utrolig dårlig, og jeg sammenligner det med ansvarsfraskrivelse. Og jeg tror at far får et helt annet forhold til sitt barn dersom han er med. Samboeren min slipper ikke unna hvertfall.
 
Jeg ser også på det som en selfølge at pappan skal være med. Han har også laget barnet og vi har ikke noe å si når det gjelder blo og slikt. Tror virkelig mannfolka at det er noe bedre for oss??? Det er ikke bare vi som ønsker oss barn så de får jammenmeg være med ja.
Hadde den problemstillinga med nr to. Sambo ville ikke være med fordi nr en tok så lang tid og han syntes det var fælt å se noen han var gla i ha det så vondt. Jeg sa at han gjerne kunne sitte på gangen mens riene var, men når pressriene kom og ungen skulle ut hadde han pent med å komme inn ja.
Gudskjeov gikk det så fort at han aldri rakk å gå noen steder. Idag, 4 mnder etter, sier han at han gjerne kan være med på flere fødsler.
Jeg mener at som førstegangs fødende så vet ikke mannfolka hvordan det er så derfor kan de ikke si at de ikke orker det.
 
To laget ungen og to hjelper til med å få han ut. Behøver jo ikke stå oppi "gamla" å glane når det skjer da. Sambo så alt begge gangene og det brydde han ikke. Var bare det at han fikk vondt av at jeg hadde det så vondt.
Klem
 
Syns igrunn han må få velge selv jeg da.. Heldigvis vil min sambo være med, vet ikke helt om jeg ville vært uten han, men det har aldri vært noe tema hos oss. Hvis ppappan ikke vil, men må kan han jo få dårlige erfaringer, og kanskje ta avstand fra deg.. Vet ikke, bare en tanke[&:]
 
enig der ja.mannen min var ikke med men det var kun fordi han ikke nådde frem i tiden:)
ORIGINAL: Maren

Hva synes dere?
 
Har signert noe i denne tråden før, men føler for å tilføye at barnefaren skal ikke se på at ungen blir født, nei.. han skal stå bak ved hodet mitt.
Har hørt om flere som har får problemer med sexlivet etter å sett på en fødsel, noe jeg har forståelse for. Dette gjelder seff ikke alle, men noen. Tar ikke den risken, dessuten er det ikke en situasjon jeg vil at min elskede skal se meg i..

Det er nok store muligheter for at han går i gulvet.. Vi har ledd litt av det.
Blir spennende å se om han holder ut. Så lenge han er med på noe av fødselen så er jeg fornøyd.
 
fekk så lyst å skriva eg og på dette sjøl om eg ikkje e gravid.... selvfølgelig så he eg lyst å ha mannen/samboeren når eg ein gang ska føda... men eg he nå heller ikkje lyst å tvinga han t d.. men hadde blitt veldig skoffa vis han ikkje va me.. ein e jo 2 om å laga ongen og eg må jo og gjennom dette når den tid komme...
 
men sett i ein aen situasjon då at du faktisk e aleina der du å barnefaren he gått fra kverandre... d kan jo og skje.. om eg då hadde hatt kontakt me faren t ongen så trur eg kanskje eg hadde spurt han om han ville vert me på fødselen elle ikkje? der sko han fått valgt sjøl..
 
men som sagt va me samen som veldig mange e når d e ein onge på vei så hadde eg blitt VELDIG skoffa om han ikkje va me...
 
Jeg syns ikke far må få slippe å være med på fødselen. Selvfølgelig helt ok at han tar seg en tur ut av fødestua hvis det viser seg at han trenger det, men bortsett fra det syns jeg at fødselen er en opplevelse som mor og far skal dele. Mor har tross alt ikke noe valg...
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp