Far må få slippe å være med på fødselen!

Han bør være med... Er han livredd, så ok, men ekte mannfolk deltar dær det skjer!!! [:D]
 
Må vel få velge selv,men må innrømme at han hadde ikke stått så høyt i kurs hos meg hvis han ikke ville bli med....

 
signerer denne jeg...
 
Selvfølgelig må far få slippe å være med på fødselen hvis han ikke vil. Jeg har selv 3 barn og venter nå nummer 4. Faren til barna har ikke vært med på noen av fødselene. Første gangen var han med på sykehuset. De andre 2 gangene har jeg dratt alene. Vi bodde nemlig 50 mil fra nærmeste fødested og 300 mil fra familien.
Denne gangen har han sagt at han skal være med på fødestua, men han venter på gangen til ungen er født. Synes det er helt greit. En har nok med seg selv når en skal føde om en ikke skal ha en mann der som i utgangspunktet ikke vil være der. LA FAR FÅ BESTEMME SELV.
 
"få slippe"... høres ut som om det er rene torturen dette jo! Dersom far har store problemer med å se blod etc. så kan han jo så klart holde seg mer i bakgrunnen, men synes at en fødsel ( av hans eget barn), er noe som overgår det meste i livet, og at han definitivt bør være der som støtte til sin kjære.
 
Vet ikke helt hva jeg mener...
Jeg kan jo ikke velge om jeg vil være med på det hele.. jeg blir nødt til å føde..
Og da vil jeg helst ha mannen min med...
 
...Men samtidig føler jeg det blir feil å presse han...
Håper han velger å bli med meg hvertfall, for det er ingen andre jeg heller vil ha der!!!
 
Selvsagt skal han få være med på fødselen.. så de ikke tar ting for gitt.. det burde være nødt!!!!hvorfor er det bare vi som skal gjennom lidelser, vi har egentlig nok med de 9 månedene vi går gravid, med tanke på kvalme, og at man blir ganske tung, bekkenløsning os.v.. om de er med under fødselen noen timer, og skjønner alvora på hva vi går gjennom, gjør dem kankje litt mer fårståelsesulle
 
han skal være med, men har sagt til han at hvis det blir ubehagelig eller han ikke føler seg helt vel så skkal han få lov til å forlate rommet. og selv om jeg skullekjeftet og brølt mens de står på så er alt tilgitt og glemt etterpå. [:D] vet jo aldrihvordan man reagerer
 
MIn samboer hadde et veldig sterkt ønske om å være med på fødselen, og jeg kan vel si at jeg egentlig forventet det også. Men som andre ting når det gjelder fødsel og svangerskap går det ikke an å planlegge....min fødsel skjedde så fort at pappaen ikke rakk fram i tide...dessverre....Dette er fortsatt ganske sårt for pappaen da han så gjerne ville være der. han føler at han har gått glipp av noe.....
 
Jeg meiner at det bør være frivillig, men jeg foretrekker å ha med meg min kjære (hadde heldigvis med meg mamma nå, men det var ikke det samme)
 
Eg har latt han få velge selv, men heldigvis så var det aldri tvil om at han ville være med!
 
Når den tid kommer så har jeg vel to valg: Ha ham med, eller gjøre hele greia alene. Det er ingen andre i nærheten som kunne være med. Det finnes egentlig ingen andre jeg kunne tenke meg å ha der heller, jeg ser ikke for emgå ha mamma tilstede når jeg føder, og ettersom hun uansett bor mange, mange mil unna og ikke akkurat er noen jeg kan knipe i eller få massasje av (ettersom hun har leddgikt) så kan jeg ikke se at hun ville være til nytte heller. Jeg er for all del kjempeglad i mamma'n min, men akkurat der og da er det vel noe annet jeg trenger. Og det finnes det EN MANN som kan gi meg. Min samboer. Det blir ham eller ingen.
 
Jeg kommer ikke til å TVINGE ham, om han virkelig ikke takler det, det blir j obare feil, han skal være der for så støtte meg, jeg skal ikke trenge å ta ansvar for ham i tillegg til å presse ut en unge mellom beina, tror det er nok med fødselen da ja. Men om han ikke har lyst så vil jeg forvente at han i det minste snakker om hvorfor, og tar en prat med jordmor om det hele og sånn, slik at han har en "god grunn" for å ikke være der. "ikke lyst" er ikke bra nok, det er hans unge også!
 
Ville nok blitt skuffa om han ikke hadde lyst. Det er tross alt en stor opplevelse, som vi gjerne skulle dele.
 
Vi har ikke snakka om dette, og jeg tar det egentlig som en selvfølge at han vil. Men jeg skal ikke tvinge ham altså. Det er nå ikke aktuelt sånn helt med det første da. Den delen av "formeringsprosessen" vi er inne i krever at begge deltar....
 
MAnnen min fikk velge selv. Det er så sterk opplevelse å være med på enn fødsel at, jeg syntes han trengte absolutt ikke være med hvis han ikke følte for det. Spesielt når første gangen va en 24 timers srekk film... 
  Men han ville det her gangen også, og siste fødsel va veldig fin og gikk fort, og begge ble sittendes med enn go følelse etterpå.
 Det va greit å oppleve sånn fødsel også.
 Det som va best for han, va at æ pratet med han... fortalte ka han kan gjøre og ikke kan gjøre og hold han i handa når det trengtes, at han kunne være med og ikke bare sitte der å se når æ har det forferdelig ond og han kan ikke gjøre noe.
 For mæ var det beste at han bare va der og se kor utrolig gla og lykkelig han va når han fikk gutten i armene og fikk stelle han..
 
Jeg syns at far kan få velge. det er veldig fint og han kan være med [:)]
 
ORIGINAL: snart3barnsmamma!!

Klart faren skal være med på fødselen!! Han har jo tross alt vært med på å lage den lille babyen, og etter min mening er det like selvsagt at han skal være med på fødselen som moren som skal føde!! Mange vordende fedre sier de har angst for sykehus, blod ol., og det har jeg forståelse for. Dette kan de snakke med noen om, evt. jordmor, og få gode råd og veiledning under hele svangerskapet. Faren trenger jo ikke stå å glo i underlivet til sin fødende kvinne, men han kan holde henne i hånden, massere og hjelpe henne gjennom riene med omsorg og kjærlighet.
Det har aldri vært noen diskusjon om min mann skulle være med på fødselen eller ikke, for vi har sett på det som en selvfølge. Hadde mannen min nektet å være med, hadde jeg blitt utrolig såret og følt det som et stort svik! Jeg har tross alt ikke noe valg om jeg vil være med på fødselen eller ikke, og det er jo begge sin unge!!
Mannen min har vært en utrolig stor støtte under fødslene mine, og jeg har faktisk aldri følt meg så knyttet til ham og elsket ham så høyt som etter en intens fødsel! Etterpå, når babyen ligger på magen, har vi sett hverandre dypt inn i øynene og følt oss utrolig forelsket!! Det er en fantastisk følelse å sette et barn til verden, og begge foreldrene bør være med på denne opplevelsen!!

 
Nesten så jeg skulle ha skrevet det selv... Er så enig så enig!!!!
 
ORIGINAL: snart3barnsmamma!!

Klart faren skal være med på fødselen!! Han har jo tross alt vært med på å lage den lille babyen, og etter min mening er det like selvsagt at han skal være med på fødselen som moren som skal føde!! Mange vordende fedre sier de har angst for sykehus, blod ol., og det har jeg forståelse for. Dette kan de snakke med noen om, evt. jordmor, og få gode råd og veiledning under hele svangerskapet. Faren trenger jo ikke stå å glo i underlivet til sin fødende kvinne, men han kan holde henne i hånden, massere og hjelpe henne gjennom riene med omsorg og kjærlighet.
Det har aldri vært noen diskusjon om min mann skulle være med på fødselen eller ikke, for vi har sett på det som en selvfølge. Hadde mannen min nektet å være med, hadde jeg blitt utrolig såret og følt det som et stort svik! Jeg har tross alt ikke noe valg om jeg vil være med på fødselen eller ikke, og det er jo begge sin unge!!
Mannen min har vært en utrolig stor støtte under fødslene mine, og jeg har faktisk aldri følt meg så knyttet til ham og elsket ham så høyt som etter en intens fødsel! Etterpå, når babyen ligger på magen, har vi sett hverandre dypt inn i øynene og følt oss utrolig forelsket!! Det er en fantastisk følelse å sette et barn til verden, og begge foreldrene bør være med på denne opplevelsen!!


helt enig jeg kunne ikke tenke meg en fødsel uten min kjære
 
Tar det som en selvfølge at pappaen skal være med på fødselen jeg da. Blir det for gæli får han heller gå ut å lufte seg litt. sist jeg fødte varte fødselen i hele 23 timer. Hadde vært mange timer å ligge aleine. for meg er det heller ikke naturlig å dele den opplevelsen med noen andre.
 
 
forløpig termin 24 november
 
han må nok belage seg på å vere med om han vil det eller ei. fysisk er det vel vanskelig å tvinge han, men med skal han vere! ej he ingen plana om å gå i gjøna det aleine! o det hadde vore rart å bedt noken andre, det hadde eg ikkje vore komfortabel med. he ikkje snakka med han om det, må nesten gjere det ser det ut som her.... men tek det som ei sjølfølgje at han skal vere med, han slepp nå å føde, det gjer ikkje eg!
 
Ærlig talt!
Selvfølgelig må far få lov til å slippe å bli dratt inn på fødestua akkurat når en føder! Du har jo jordmor og sykepleier eller evt lege der+at du kan ta med en venninne eller mor/svigemor.
Er ingen vits i å påtvinge far en traume uten grunn, han er der jo rett før og rett etter fødselen (han MÅ være der så lenge han klarer med drikke, massasje osv) men ikke under selv fødselen.
Det er veldig sterke inntrykk vi snakker om her, enkelte mennesker tåler ikke en gang å ta en blodprøve før de detter i gulvet, stakkars folk kan jo ikke bli dratt med inn å se på en fødsel hvis de ikke tør!
For ikke å snakke om alle de fedrene som har fått et distansert forhold til sexlivet etter å ha sett kjæresten på den måten...
Alle valgene under graviditeten og rundt fødselen er opp til kvinnen, og de fleste av gutta er flinke til å skjemme bort sine fruer, så la dem nå få bestemme akkurat dette selv!
 
Vi er ikke såå avhengige av dem.. hehe[;)]
 
Han SKAL være med!! Det er ikke snakk om han i det øyeblikket. Det er meg og barnet det dreier seg om og hvis jeg vil ha han der så skal han søren meg være der!!
Han må jo ta ansvar. Det er lett å k.....  ,men når konsekvensene står på tur så gidder han ikke å være der.
Spar meg. Der er jo akkurat da jeg trenger han!!
Jeg tror seriøst at jeg hadde vært dritforbanna hvis han ikke hadde vært der.
Det er et øyeblikk som bør deles med hverandre for å kunne minnes det senere.
 
ORIGINAL: snart3barnsmamma!!
YOU GO GIRL!!! ER SÅ ENIG!!


Klart faren skal være med på fødselen!! Han har jo tross alt vært med på å lage den lille babyen, og etter min mening er det like selvsagt at han skal være med på fødselen som moren som skal føde!! Mange vordende fedre sier de har angst for sykehus, blod ol., og det har jeg forståelse for. Dette kan de snakke med noen om, evt. jordmor, og få gode råd og veiledning under hele svangerskapet. Faren trenger jo ikke stå å glo i underlivet til sin fødende kvinne, men han kan holde henne i hånden, massere og hjelpe henne gjennom riene med omsorg og kjærlighet.
Det har aldri vært noen diskusjon om min mann skulle være med på fødselen eller ikke, for vi har sett på det som en selvfølge. Hadde mannen min nektet å være med, hadde jeg blitt utrolig såret og følt det som et stort svik! Jeg har tross alt ikke noe valg om jeg vil være med på fødselen eller ikke, og det er jo begge sin unge!!
Mannen min har vært en utrolig stor støtte under fødslene mine, og jeg har faktisk aldri følt meg så knyttet til ham og elsket ham så høyt som etter en intens fødsel! Etterpå, når babyen ligger på magen, har vi sett hverandre dypt inn i øynene og følt oss utrolig forelsket!! Det er en fantastisk følelse å sette et barn til verden, og begge foreldrene bør være med på denne opplevelsen!!
 
Syns i hvertfall at dette bør diskuteres gjennom på forhånd, slik at far og mor er godt forberedt når fødselen står for tur.
Jeg har hatt far med på begge fødslene, og han blir med denne gangen, men det lyser styrke av en mor som syns det er greit at far ikke klarer å delta på en slik opplevelse.
Vil absolutt påstå at far går glipp av veldig mye. Ingen ting i verden som går over en fødsel!!!
Men han er ingen støtte hvis han ikke klarer å ta vare på seg selv....,.
Lykke til alle fedre, enten dere velger å være med eller ikke!!!
 
Påske hilsen fra
 
J.elise
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp