Far må få slippe å være med på fødselen!

Maren

Maren

Flørter med forumet
Moderator
⭐️ Babyverden Stab ⭐️
Hva synes dere?
 
Han skal få velge selv ja.. Jeg antar han vil være med, men har sagt at han får gjøre akkurat som han vil.
Eneste jeg har bedd han om er at han holder seg på "rette siden" og gå ut om han føler for det. [;)]
 
 
Er nok litt streng jeg da, for jeg har ikke engang spurt mannen min om han vil være med, jeg tar det som en selvfølge at han skal være med! Tror han vil få et tettere bånd til barna om han er der når de blir født, og sånn som jeg har strevd for å bære dem frem skal jammen han få gjøre sitt også! Men seff, hvis han besvimer o.l skal jeg revurdere litt...[:D]
 
Klart faren skal være med på fødselen!! Han har jo tross alt vært med på å lage den lille babyen, og etter min mening er det like selvsagt at han skal være med på fødselen som moren som skal føde!! Mange vordende fedre sier de har angst for sykehus, blod ol., og det har jeg forståelse for. Dette kan de snakke med noen om, evt. jordmor, og få gode råd og veiledning under hele svangerskapet. Faren trenger jo ikke stå å glo i underlivet til sin fødende kvinne, men han kan holde henne i hånden, massere og hjelpe henne gjennom riene med omsorg og kjærlighet.
Det har aldri vært noen diskusjon om min mann skulle være med på fødselen eller ikke, for vi har sett på det som en selvfølge. Hadde mannen min nektet å være med, hadde jeg blitt utrolig såret og følt det som et stort svik! Jeg har tross alt ikke noe valg om jeg vil være med på fødselen eller ikke, og det er jo begge sin unge!!
Mannen min har vært en utrolig stor støtte under fødslene mine, og jeg har faktisk aldri følt meg så knyttet til ham og elsket ham så høyt som etter en intens fødsel! Etterpå, når babyen ligger på magen, har vi sett hverandre dypt inn i øynene og følt oss utrolig forelsket!! Det er en fantastisk følelse å sette et barn til verden, og begge foreldrene bør være med på denne opplevelsen!!
 
Hadde mannen min nektet å være med, hadde jeg blitt utrolig såret og følt det som et stort svik! Jeg har tross alt ikke noe valg om jeg vil være med på fødselen eller ikke, og det er jo begge sin unge!!

Enig!
Dersom faren er inne i bildet synes jeg han skal være med. Vi har aldri diskutert det, jeg har tatt det som en selvfølge. Mannen min sier han syntes det var tøft å ha ansvaret for meg frem til vi kom inn på fødeavdelingen forrige gang. Han likte ikke se at jeg hadde det så vondt, men jeg tror aldri han har angret. Og det har heller styrket forholdet vårt. Han skal også være med nå når vi venter nr 2 til sommeren. Bare så synd han må reise fort hjem etter fødselen, men slik er det på Ahus.
 
Jeg ville blitt dritskuffa dersom han ikke ville vært med og litt utrygg også tror jeg. Jeg kan jo ikke velge meg bort fra dette, hvorfor skal far ha det valget? Hadde han absolutt ikke ville vært med (av seriøse grunner...) hadde vi nok funnet en løsning på det, men jeg tror ikke jeg ville likt det. Menn får tåle litt de også, ikke akkurat dem som må ta den verste støyten uansett.
 
Hvis samboeren min ikke hadde villet være med på fødselen, så ville jeg ikke hatt han med heller [;)]
Far må få bestemme sjøl om han vil eller ikke.
Jeg er glad for at samboeren min var med! Og det er han også [:)]
 
Om ikke samboer vil være med så skal han da jaggu få slippe...men da måtte jeg hatt med mamma[:D]
 
Klart faren skal være med på fødselen!! Han har jo tross alt vært med på å lage den lille babyen, og etter min mening er det like selvsagt at han skal være med på fødselen som moren som skal føde!! Mange vordende fedre sier de har angst for sykehus, blod ol., og det har jeg forståelse for. Dette kan de snakke med noen om, evt. jordmor, og få gode råd og veiledning under hele svangerskapet. Faren trenger jo ikke stå å glo i underlivet til sin fødende kvinne, men han kan holde henne i hånden, massere og hjelpe henne gjennom riene med omsorg og kjærlighet.
Det har aldri vært noen diskusjon om min mann skulle være med på fødselen eller ikke, for vi har sett på det som en selvfølge. Hadde mannen min nektet å være med, hadde jeg blitt utrolig såret og følt det som et stort svik! Jeg har tross alt ikke noe valg om jeg vil være med på fødselen eller ikke, og det er jo begge sin unge!!
Mannen min har vært en utrolig stor støtte under fødslene mine, og jeg har faktisk aldri følt meg så knyttet til ham og elsket ham så høyt som etter en intens fødsel! Etterpå, når babyen ligger på magen, har vi sett hverandre dypt inn i øynene og følt oss utrolig forelsket!! Det er en fantastisk følelse å sette et barn til verden, og begge foreldrene bør være med på denne opplevelsen!!

 
Denne signerer jeg. Klart far skal være med. De er like mye med på dette som oss. og vi kvinner har faktisk ikke valgfrihet om å være med eller ikke [8|] Vi er pent nødt.[8D]
Jeg krever  at min er med. Han har ikke noe valg. Han ville heller aldri ha valgt bort dette heller selv om han er redd både blod og alt. Han var med første gang og sa det var helt fantastisk... [:)][:D]
 
Viktig for ham å vite at han kan få råd og veiledning underveis slik som oss som ligger der. Anbefaler å ta han med til jordmor for en time med å diskutere fødsel. Det gjorde vi og fikk veldig stor utbytte av det.. Ihvertfall jeg. For han spurte og gravde innimellom mine spørsmål og det gjorde at jeg fikk vite litt om hva han forventet. Men tror også han var litt lettet over å få vite litt om hva som ventet av ham. [:)]
 
Jeg er faktisk ikke helt enig med de som sier at pappaen SKAL være med. Ja, han har vert med på å lage den, men noen mannfolk er ikke like "tøffe" som andre.
 
Min samboer har vert med begge gangene, men han ville det selv. Jeg hadde blitt litt nervøs ja for å ligge der aleine, men hadde aldri klandra han om han ikke ville!
 
Jeg har selv vert med bestevenninda mi på fødselen hennes, og det var en kjempestor opplevelse, men må innrømme at det er MYE verre å se noen du er gla i ligge å ha det såååå jævlig enn å føde selv!! Måtte faktisk ut på gangen å "lufte" hodet et par ganger...[:)]
 
Så jeg synes at det er opp til hver enkelt å bestemme dette jeg!
 
Jeg syns også det er en selvfølge at han skal være med. Hadde tatt det som et personlig svik om han hadde pyset ut.
Om han har angst for fødselen eller blod eller noe annet, ville jeg ha tatt han med til jordmor så vi kunne pratet om det akkurat som jeg hadde måttet om det var jeg som hadde hatt angsten. Den som skal føde kan være utrolig redd også, men da kan man få hjelp for det- og det må man få hjelp med! Så jeg syns det burde være det samme for faren også.
Egentlig veldig lurt å prøve å forberede faren til fødselen hele veien også, ta han med til jordmor, på omvisning osv. tror de trenger det like mye som oss.
 
I utgangspunktet er jeg så absolutt enig i at mannen skal være med på fødselen, tar det egenltig som en selvfølge jeg og. Men dersom mannen blir mer en plage og byrde, bør han egentlig få slippe, fordi jeg tror det går ut over kvinnen som skal føde. Har hørt om jenter som synes mannen var mer en ekstra byrde oppi alt som hadde med fødselen å gjøre. De har og tatt det som en selvfølge at dette skulle gå fint, mannen har ikke tort å si ifra, og så har kvinnen endt opp med å ligge der alene fordi mannen ikke klarer annet enn å vente på gangen. Vi kvinner forbereder oss jo på fødselen på en helt annen måte enn mannen, det er ikke sikkert de har prøvd å sette seg inn i hvordan det kan bli før de plutselig ermidt oppi det. Og ikke alle leger og jordmødre er like flink eller har tid til å veilede/ gi oppmuntring og råd til mannen underveis. Så da er det etter min mening bedre at mannen sier ifra før fødselen om at dette kanskje ikke går så bra, og at man kan planlegge å ta med mamma eller noen andre på fødselen, slik at han kan gå ut på gangen om han ikke takler det.
Men når det er sagt, så vill nok jeg og vært ganske skuffet om ikke mannen hadde villet være med. Hadde nok heller bedt han om å være med til jordmor, lese om fødsel o.l. enn å gi han "lov" til å ikke være der. Vi er tross alt to om det, og en stor del av jobben hans er å være med på fødselen. Men tror som sagt at det er viktig at mannen forbereder seg så godt som mulig han og.
 
Tror ikke vi har ikke mye utbytte av et mannfolk som besvimer over oss og/eller får panikk... så personlig vil jeg at han skal ville dette selv. [:)]
Men hadde selvsagt blitt veldig lei meg om han ikke vill gjøre et forsøk en gang. [8|]
 
hadde blitt veldig skuffa og lei meg om ikke samboeren min ville vere med på fødselen.men d må bli opp til hver enkelt.ikke alle er like "tøffe". Er iallefall glad jeg slipper å gjennomgå den alene!!!!
 
Selvfølgelig må far være med på fødsel!! Man har da ikke klart å lage ungen alene, og ut må den jo.. Uansett hva han måtte mene, så er det værre for meg enn det er for han. hvis han syns det er så fælt å være med, så får han bare lide seg igjennom.. [;)]
 
ikke hvis han absolutt ikke vil..
 
Mannen min har alltid hatt litt angst for dette med fødsel, men han var med på hele fødselen og det gikk kjempefint. Han trodde det skulle være verre enn det det var, blir noe annet når det hele er i gang og det faktisk er barnet deira som blir født. Min mann var til stor støtte for meg, og hadde ikkje klart meg så bra hvis ikkje han hadde vært der for meg[:D]
 
Mannen min skal være med mei , men hvis han finner ut at han ikke takler det , så har ikke jeg tenkt å presse han til å være der...
Det er fult å helt hans valg!
 
 
 
For meg er det et selvfølge at mannen skal være med på fødselen! Har vært et "ikke-tema" hos oss.
Og han har da heldigvis vært gledelig med på fødsel, heldigvis!
Er nok litt streng, men hvorfor skal far få slippe, når vi kvinner ikke har noe valg?
Det er mange som sliter enormt fordi de gruer seg sånn til fødselen! Det er tross alt vi kvinner som virkelig får kjenne på smerten og ikke mennene.... men selvfølgelig... dersom vår "bedre halvdel" blir helt satt ut under fødselen, er det jo bare å sende han på gangen[:D].
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp