Føler meg som verdens verste mamma:(

[funlight_]

Huff, kjenner det i mammahjertet bare av å lese det!! Men tenk, dette var første gangen av mange ganger du kommer til å bli redd når ungen din slår seg! Det kommer til å skje mange ganger! Og det gikk jo bra!

 

[kornblom]

Vi har klart det samme i dag... :-/ Jeg hadde stått opp og gikk på badet, mens babyen lå litt i dobbeltsenga sammen med far. Jeg hørte plutselig et hyl fra babyen, og da løp jeg ut på soverommet. Far klarte å sovne og babyen rullet ut av senga og gikk på trynet... Foreløpig ser det heldigvis ut til at det gikk bra.

 

[Siljeh91]

Ja,kjenner den følelsen! Man er jo redd Hver Gang og det går aldri over...

Hadde selv den følelsen forleden dag da jeg dristet meg til å la lillemann prøve å spise en en brokkoli kvist selv. Da fikk han en stor bit fast i halsen og jeg fikk ikke tak i den med fingeren. Panikken grep meg og jeg har det bildet i hodet mitt pr idag. Grep ham instinktivt ut av stolen, holdt ham forover og ga ham et par kraftige dunk i ryggen. Da spydde han ut den Superdumme biten og jeg hadde den skyldfølelsen lenge etterpå.

Med hans storesøstre har jeg også hatt et par tilfeller som alltid følger meg: F.eks så har jeg klart å klemme fingrene til BEGGE i døra da de var rundt 1 år og begge gangene gråt jeg sammen med jentene

Huff, for en fæl opplevelse. Har et par ganger måtte dra ut mat fra munnen hans også. Men han vil gjerne spise selv hele tiden.
Ja, kan trøste deg med at jeg klemte fingeren skikkelig når jeg var liten (trodde neglen skulle dette av), mamma hadde skikkelig skyldfølelse, men jeg husker ingen ting av det

 

[Siljeh91]

Huff, kjenner det i mammahjertet bare av å lese det!! Men tenk, dette var første gangen av mange ganger du kommer til å bli redd når ungen din slår seg! Det kommer til å skje mange ganger! Og det gikk jo bra!

Ja, det er sant. Nå som han er så aktiv og skal utforske alt så blir det mer gråt. Han kasta en leke i ansiktet sitt tidligere idag og klemt fingeren i en leke. Så det skjer noe hver dag, men det er jo ikke til å unngå

 

[Siljeh91]

Vi har klart det samme i dag... :-/ Jeg hadde stått opp og gikk på badet, mens babyen lå litt i dobbeltsenga sammen med far. Jeg hørte plutselig et hyl fra babyen, og da løp jeg ut på soverommet. Far klarte å sovne og babyen rullet ut av senga og gikk på trynet... Foreløpig ser det heldigvis ut til at det gikk bra.

Ånei, så godt det gikk bra tror de fleste vil oppleve dette en gang, men fælt akkurat der og da og i noen dager etterpå. Kjenner jeg er blitt mer redd etter denne hendelsen. Redd for å miste han, dette med han på armen osv. Legen sa jo at gråt med engang er et godt tegn på at ting gikk bra