Føler meg som verdens verste mamma:(

Siljeh91

Forelsket i forumet
Igår når vi var hos foreldrene mine så skulle jeg stelle matheo i gjeste senga som vi pleier også klarte jeg å være så uheldig å velte en bolle med vann som sto på gulvet ved siden av sengen (som jeg vasket han med) og idet jeg skulle ta opp pysjen hans så den ikke skulle bli våt så rullet matheo med ansiktet først ned i gulvet. Hadde en hånd på kanten, men det gikk så fort og før jeg visste ordet av det så datt han ned. Jeg hyl skrek og matheo gråt som bare det! Blødde litt fra munnen og hadde den verandaleppa:( han gråt så intenst, jeg var redd for at han hadde slått hode sitt også. Så jeg ringte legevakta og de ville gjerne se han, men Det var et veldig godt tegn at han gråt med en gang.
Han gråt ikke når vi kom fram dit og legen fant ikke noe galt enn et mikroskopisk kutt i leppa. Men vi måtte være til observasjon i 2 timer. Også måtte vi vekke han med jevne mellomrom i natt. HELDIGVIS gikk det bra! For legen så virket dette dagligdags. Jeg har så dårlig samvittighet og får ikke bilde ut av hode! Livredd for at det skal skje igjen, jeg som er den over hysteriske mammaen som alltid passer på. Jeg sitter alltid på gulvet med han omtrent når han leker og tviholder på han når vi bærer på han. Så var det jeg som klarte dette. Vet at dette kan skje alle, men at det skulle føles så jævlig visste jeg ikke:(
Han spiser heldigvis som normalt og er like blid som alltid<3 var hos fastlegen idag for noe annet og han måtte le litt av meg siden jeg er så hysterisk! Håper det aldri skjer igjen!!!
 
Huff skjønner godt du ble redd! Men du har gjort alt riktig og det kan skje alle! Ikke vær for hard mot deg selv:)
 
Skjønner deg veldig godt. Det verste som kan skje oss mammaer er at barna våre skader seg, er syke, eller har det vondt. Og når vi i tillegg er uheldige og har "medskyld" føles det ekstra sårt. Men det skjer den beste, så kos deg med veslegutten og nyt at det faktisk gikk helt bra :)
 
Huff skjønner godt du ble redd! Men du har gjort alt riktig og det kan skje alle! Ikke vær for hard mot deg selv:)
Ja, tenkte at jeg måtte kontakte legen. Er visst egentlig prosedyre å holde de der i 4 timer etterpå, men vi trengte bare 2 fordi han var så fin:) nei, prøver å la vær å tenke på det, men sitter godt i. Men blir nok mer knall og fall med tiden ( med tanke på krabbing og gåing) :)
 
Skjønner deg veldig godt. Det verste som kan skje oss mammaer er at barna våre skader seg, er syke, eller har det vondt. Og når vi i tillegg er uheldige og har "medskyld" føles det ekstra sårt. Men det skjer den beste, så kos deg med veslegutten og nyt at det faktisk gikk helt bra :)
Ja, skikkelig skyldfølelse. Også når dette er første mann itillegg og aldri opplevd noe sånt så blir det som et sjokk. Ja, vi har kosa masse idag og han er den solstråla, så tror nok ikke han tenker så mye på det:) ja, vêr heldigvis ikke på flisegulv eller lignende<3
 
Stor klem til deg! Dette er sånn som skjer og gjør ikke deg til noen dårlig Mor :) eldste min dunket jeg i veggen som baby med et uhell og søsteren min mistet nr 2 i gulvet og de er nå friske fine store jenter ;)
 
Gutten vårres datt ned fra vårres seng når han va 6 måneder, du må tro jeg følte meg som en dårlig mor!
Men det gikk bra med han og :)
 
Stor klem til deg! Dette er sånn som skjer og gjør ikke deg til noen dårlig Mor :) eldste min dunket jeg i veggen som baby med et uhell og søsteren min mistet nr 2 i gulvet og de er nå friske fine store jenter ;)
Tusen takk <3 ja, de fleste får nok et uhell før eller seinere. Men det ble så utrolig mye. Besteforeldrene kom løpene og flokka seg rundt. Selvom de bare mente det godt så spurte de hele tiden om de skulle bære han og om de skulle trøste han. Det er jeg som er mammaen hans og ville gjerne trøste han selv. De ble selvfølgelig redde, men virket som faren min først ble sint på meg for at det skjedde. Men innså vell seinere at det skjedde med meg og broren min å, uten at de gjorde det med vilje... Ble nok bare litt mye akkurat der og da :)
 
Gutten vårres datt ned fra vårres seng når han va 6 måneder, du må tro jeg følte meg som en dårlig mor!
Men det gikk bra med han og :)
Ja, akkurat da føles det som om jeg var den eneste som noen gang hadde klart det. Men er nok ganske vanlig, de er jo over alt dissa små:)
 
Herremin du er absolutt ingen dårlig mamma!! Tror de fleste har vært der og heldigvis går det ofte bra :) her rulla W opp i vasken ved stellebordet da jeg bare skulle bøye meg ned for å fikse bleiebøtta, og for ikke så lenge siden rulla han ut av sengen da samboer bare skulle plukke opp en t-skjorte! Han hylgråt, men det gikk heldigvis bra. Vi så begge livet passere i revy da det skjedde og man er jo helt skrekkslagen og redd for at man har skadet det kjæreste man har. Men sånt skjer så lett! De tåler heldigvis mye og er flinke til å "ta imot" fall. Og man lærer. Nå går man ikke bort et sekund en gang fordi man vet hvor fort de kan rulle bort! Men skjønner at du føler deg så dårlig som mamma for det er så forferdelig generelt å se de små ha vondt, og spesielt når man da føler at det er sin egen skyld! Du reagerte jo fort, dro på legevakten og gjorde alt du skulle ha gjort :)
 
Herremin du er absolutt ingen dårlig mamma!! Tror de fleste har vært der og heldigvis går det ofte bra :) her rulla W opp i vasken ved stellebordet da jeg bare skulle bøye meg ned for å fikse bleiebøtta, og for ikke så lenge siden rulla han ut av sengen da samboer bare skulle plukke opp en t-skjorte! Han hylgråt, men det gikk heldigvis bra. Vi så begge livet passere i revy da det skjedde og man er jo helt skrekkslagen og redd for at man har skadet det kjæreste man har. Men sånt skjer så lett! De tåler heldigvis mye og er flinke til å "ta imot" fall. Og man lærer. Nå går man ikke bort et sekund en gang fordi man vet hvor fort de kan rulle bort! Men skjønner at du føler deg så dårlig som mamma for det er så forferdelig generelt å se de små ha vondt, og spesielt når man da føler at det er sin egen skyld! Du reagerte jo fort, dro på legevakten og gjorde alt du skulle ha gjort :)
Tusen takk :) <3 ja, det skjer så utrolig fort! "Godt" å høre at det har skjedd med flere og at det har gått bra:)
 
Dette skjer nesten med alle mammaer! Mellomste vår rulla seg en gang ut av sofaen da hun var 6mnder, nesten samme som skjedde med deg. Jeg skulle bøye meg etter strømpebuksa hennes. Minstefrøkena har til nå ikke falt ut, annet enn at hun prøver å reise seg etter leker på gulvet og av å til faller ned :p men det er dessverre slik. Det blir enda mere knall og fall etterhvert. Det går helt fint! Du er ingen dårlig mamma :)
 
Min eldste rullet ut av sengen vår når hun var 4 mnd. Hadde lagt henne helt i midten og trodde ikke hun kunne rulle. Snudde meg et lite øyeblikk for å henge opp en skjorte og da lå hun plutselig på gulvet og hylskrek. Jeg var selvsagt helt hysterisk og fikk samboer hjem fra jobb så han kunne kjøre oss til legevakten. Var selvfølgelig ingen skade skjedd, men jeg skjønner veldig godt følelsen du hadde ❤️
 
Dette skjer nesten med alle mammaer! Mellomste vår rulla seg en gang ut av sofaen da hun var 6mnder, nesten samme som skjedde med deg. Jeg skulle bøye meg etter strømpebuksa hennes. Minstefrøkena har til nå ikke falt ut, annet enn at hun prøver å reise seg etter leker på gulvet og av å til faller ned :p men det er dessverre slik. Det blir enda mere knall og fall etterhvert. Det går helt fint! Du er ingen dårlig mamma :)
Takk :) ja, heldigvis så har vi bedre stellemuligheter her hjemme:) han blir aldri stelt i den senga hos foreldra mine igjen :) ja, blir mye knall og fall framover tenker jeg:)
 
Dette skjer nesten med alle mammaer! Mellomste vår rulla seg en gang ut av sofaen da hun var 6mnder, nesten samme som skjedde med deg. Jeg skulle bøye meg etter strømpebuksa hennes. Minstefrøkena har til nå ikke falt ut, annet enn at hun prøver å reise seg etter leker på gulvet og av å til faller ned :p men det er dessverre slik. Det blir enda mere knall og fall etterhvert. Det går helt fint! Du er ingen dårlig mamma :)
Takk :) ja, heldigvis så har vi bedre stellemuligheter her hjemme:) han blir aldri stelt i den senga hos foreldra mine igjen :) ja, blir mye knall og fall framover tenker jeg:)
 
Min eldste rullet ut av sengen vår når hun var 4 mnd. Hadde lagt henne helt i midten og trodde ikke hun kunne rulle. Snudde meg et lite øyeblikk for å henge opp en skjorte og da lå hun plutselig på gulvet og hylskrek. Jeg var selvsagt helt hysterisk og fikk samboer hjem fra jobb så han kunne kjøre oss til legevakten. Var selvfølgelig ingen skade skjedd, men jeg skjønner veldig godt følelsen du hadde ❤️
Ja, den følelsen er helt jævlig :( og din var jo mindre også så skjønner at du ble redd også <3
 
Jeg vil si at du var en veldig god mor som reagerte og gjorde akkurat som du burde når det skjedde et uhell:) Slike uhell skjer nok de fleste.
 
Ja,kjenner den følelsen! Man er jo redd Hver Gang og det går aldri over...

Hadde selv den følelsen forleden dag da jeg dristet meg til å la lillemann prøve å spise en en brokkoli kvist selv. Da fikk han en stor bit fast i halsen og jeg fikk ikke tak i den med fingeren. Panikken grep meg og jeg har det bildet i hodet mitt pr idag. Grep ham instinktivt ut av stolen, holdt ham forover og ga ham et par kraftige dunk i ryggen. Da spydde han ut den Superdumme biten og jeg hadde den skyldfølelsen lenge etterpå. :(

Med hans storesøstre har jeg også hatt et par tilfeller som alltid følger meg: F.eks så har jeg klart å klemme fingrene til BEGGE i døra da de var rundt 1 år og begge gangene gråt jeg sammen med jentene :arghh:
 
Back
Topp