Det er en smerte som må oppleves for å kunne beskrives. Og ingen fødsler er like, og smerte oppleves så forskjellig. Så ingen kan gi deg et fasitsvar, for du får din helt egen fødselsopplevelse!
For noen er det så grusomt at de ikke tør å bli gravid igjen, det er et mareritt uten like og de får helt angst og sperrer.
Vanligvis synes man det er smertefullt, men fullt overlevbart. Andre igjen synes ikke det er så ille og synes det er helt greit.
Selv hadde jeg en kjempefin fødsel. Den var ganske intens, jeg åpnet raskt og jm anbefalte faktisk epidural.
Selve smerten kan jeg ikke beskrive. Det begynte som murringer nederst i magen, gikk opp i magen og så plutselig "rev" det til i ryggen også. Da forstod jeg at det var rier.
Det føltes nesten som om jeg skulle bli slitt i to, musklene langt opp i ryggen og i magen kjentes ut som om de skulle dele seg i alle retninger. Jeg lå bare og tenkte *pust pust pust det går over pust* til de var over. Der og da var de skikkelig smertefulle men jeg sa til sambo, mens jeg lå der, at jaja dette kan jeg fint gjøre igjen. Og da jeg fikk epiduralen, vel da syntes jeg ikke det var slitsomt engang! Koste meg på fødestua. Sendte til og med mannen hjem for å lufte hundene hahaOg jordmødrene ba meg få ham tilbake fortere enn svint for jeg hadde nemlig full åpning
Og da pressriene kom så spurte jeg om hodet kom ut snart, men det var visst ute... Da ble jeg sjokkert hehe.
Jeg sa visst også mens jeg lå der mellom prssriene at jaja dette var jo ikke SÅ mye jobb som alle skulle ha det til. (Jeg ble først sliten en time etter fødsel..)
Og jeg gjør det gjerne igjen også! Jeg gleder meg faktisk, både til graviditet og fødsel. Det var en helt fantastisk opplevelse, og jeg synes det er synd at ikke alle fikk den opplevelsen jeg fikk. Helt grusomt å tenke på at noen synes det er så fælt at de ikke vil gjennom det igjen.
Så jeg vil egentlig bare råde deg til å ikke være redd, ikke grue deg, og ikke høre på alle de fæle opplevelsene og skrekkhistoriene, Kvinner har vært gjennom dette i mange årtusener, og vi er laget for å gjøre dette! Sannsynligheten for en fin fødselsopplevelse er mye større enn en fæl en, og du må stole på kroppen din og lytte til jordmødrene!
Er smertene for sterke kan du hjelpe deg med det!
Masse lykke til
Heldiggris!
Jeg ville ikke byttet ut min fødsel med noe for hele verden, men jeg hadde rier i 25 timer før jeg fikk pressrier i 1,5 time, og jeg fikk ikke i meg noe mat, så jeg var helt borte...
De stappet i meg druesukker tabletter og eplejuice og vann til den store gullmedalje så jeg fikk halsbrann for alle penga.
Jeg klarte meg i rundt 16-18 timer uten epidural, men nok ble nok...
Jeg var besatt av naturlig fødsel og ikke minst vannfødsel, men jeg hadde ikke styrke til slutt, jeg lå bare å skrek av smerte etter 14-15 timer...
I tillegg så ble en time med pressing brukt på å forsiktig dytte ungen ned og posisjonere han riktig fordi han ikke ville ut.
De vurderte å klippe meg eller ta keisersnitt, men jordmor nektet siden hjertet hans slo så fint ennå.
Etter en time og uttallige forskjellige stillinger og pressing, så ting endelig lyst ut og jeg presset til de så hår, da våknet jeg virkelig opp og tok i alt jeg kunne.
Det gjør vondt, det er sikkert og visst, men åpningsriene er mye værre enn noe annet... Men utholdelig!
Jeg hadde hatt åpningsrier i så mange timer og var kun på 5 cm når jeg fikk epidural, men likevel omkom jeg ikke der og da
Jeg ønsker deg en mye raskere fødsel enn min, men ikke så rask at du ikke rekker å bestemme over den selv!
Lykke til - dette klarer du fint!
