Fødselssmerte

[Millamillo]

Det er så vondt at man føler alt blir helt håpløst, man forventer å dø, faktisk.

 

[AnnLykkelig]

For min del kan ikke smerten beskrives... Men jeg kjente det i mage/underliv/rygg! Vondt er det selvfølgelig, men jeg overlevde Gruer meg ikke nevneverdig til neste fødsel da jeg synes det er fasinerende å tenke på hva kroppen klarer

 

[Piksi]

Det er en ubeskrivelig smerte! Har aldri opplevd lignende før.

Enig

Men: ikke værre enn at jeg gjorde det en gang til

 

[Lille hemmelighet:)]

Hei,

Til dere som har født før, hvordan oppleves smertene under fødsel?
Klarer ikke helt å sette meg inn i hva slags type smerte det er.. Er det som kramper hvor det stikker mye, eller er det mer som melkesyre eller...?
Og er det mest vondt i mage/rygg eller også nedentil?

Man glemmer jo heldigvis smerte Hehe. Men jeg vil si det var vondt i magen, ryggen og rompa. Det kjentes ut som en melon var på vei ut rompa altså.. Haha merkelig følelse. Trykkingen var også fæl synes jeg. Og det de kaller the ring of fire, ja den var ikke god Men likevel synes jeg fødselen var mye bedre enn forventet. Forventet meg det verste ble overrasket. Og ja nå skal jeg gjøre det igjen, må faktisk si jeg gleder meg. Ja det er det mest smertefulle jeg har oppleved men det er ingenting som kan måle seg få en baby!

 

[nøttelitenitreet]

Tja.. første gang var det som skikkelig grusom ryggvondt siden riene kun satt i ryggen.
Andre gang kjentes det som om lårene, magen og korsryggen sto i brann.
Men hadde glatt tatt en fødsel til.

 

[Romle]

Ueeeeh dette høres grusomt ut!!! Gruer meg

Jeg må få si at jeg hadde en veldig fin fødselsopplevelse. Smertene var som menssmerter som økte i styrke, og for meg var det ikke ille før de tok vannet, selv om jeg hadde stormrier. Da var jeg seks centimeter. Etter det ble det verre, men det gikk veldig fort og fint. Pressriene var bedre, for da gjorde jeg noe. Jeg kunne ikke kjenne noe der nede, hadde bare de samme smertene jeg hadde hatt hele tiden, og slapp unna de brennende smertene noen snakker om. Det var intenst den siste timen, altså, jeg prøver ikke å si at det var smertefritt, men det gikk greit. hadde ingen smertelindring. Klart det gjør vondt, men jeg er gravid igjen og er ikke nervøs for fødselen i det hele tatt, gleder meg bare til å se gutten min.

 

[Cosacita]

En intens smerte i korsryggen, i mitt tilfelle, som kom som en bølge. Vanskelig å sammenligne det med noe da jeg aldri har hatt så vondt før. Mageknipe fra helvete i korsryggen, kanskje.

 

[lennypenny]

Som KRAFTIGE menssmerter... . MEST vondt i ryggen, men også litt foran :-(

 

[Trultemor87]

Tjaaa! Første gang som er over fem år siden satt smerten mest I ryggen. Fødte for tre uker siden og da satt det mest I magen. Under pressriene føles det litt som så pent nevnt over her at fitta står I brann. Åpningsriene opplevde jeg som intense og smertefulle, som mensensmerter Xtusen. Men jeg hadde gledelig gjort det igjen

 

[mkrago]

Veldig vanskelig å beskrive, men jeg forstod hva det var med en gang. Det gjorde egentlig ikke så veldig vondt. Det ekstremt intenst, men ikke spesielt vondt. Jeg hadde ingen smertelindring. Det kjennes som jeg hadde en stor hånd på hver side av magen som både klemte magen sammen og ned samtidig. Jeg hadde regelmessige og ekstremt effektive rier fra første øyeblikk. Når vi ringte sykehuset mente de at vi ikke skulle komme forbi jeg var førstegangs, men når vi kom en time senere hadde jeg 7 cm og 15 etter at vi kom gikk vannet. Jeg er veldig glad for at jeg hørte på moren min som gjennom hele svangerskapet sa at ikke hør på hva de på sykehuset sier, det gjør ikke så vondt og dra inn når du føler for det uavhengig av hva de sier.

 

[Beate]

Som mange sier; veldig vanskelig å forklare, og du vil nok uansett ha din egen oppfatning av det hele.

For min del var det verkende og pressende smerter i mage og aller mest rygg.

Min første fødsel var så vond som jeg fryktet, mens min andre fødsel var bedre enn jeg noen gang hadde turt å håpe på! Den var kort og intens med kun 1 time og 26 minutter aktiv fødsel og jeg tror største forskjellen var at jeg slappet mye bedre av og pustet godt. Jeg trengte ikke noe smertelindring og følte meg i kjempe form rett etterpå! Jordmora sa også at hun aldri hadde vært med på en fødsel hvor mammaen hadde ledd og smilt så mye Jeg valgte å stå over smertelindring på den første fødselen også, så mulig opplevelsen hadde vært litt bedre om jeg ikke hadde vært så sta

Unner i alle fall alle en slik fødselsopplevelse som jeg hadde andre gang!

Så mitt aller beste råd er å slappe av og puste!!

 

[FruFrøken1991]

Ueeeeh dette høres grusomt ut!!! Gruer meg

Jeg vil heller føde enn å sparke tærne i en dørstokk feks syns det var gøy å føde jeg


Sent from my iPhone using BV Forum

 

[1980]

Det er en intens og heftig opplevelse og du blir vanvittig stolt etterpå over hva du har greid å komme gjennom ja det er vondt... Men du tåler det, og det fins snertelindring! Mest av alt er det en real jobb å få ungen ut. Første var en lang fødsel og det tar på kreftene.. Andre kort men intens og da kjente jeg mye bedre at ungen kom ut. "Ring of fire" heter det ikke det? Lytt til kroppen din og tenk at du greier det. Det psykiske er viktig for en god opplevelse, som er fullt mulig selv om det er voooondt lykke til

 

[Cosacita]

Tjaaa! Første gang som er over fem år siden satt smerten mest I ryggen. Fødte for tre uker siden og da satt det mest I magen. Under pressriene føles det litt som så pent nevnt over her at fitta står I brann. Åpningsriene opplevde jeg som intense og smertefulle, som mensensmerter Xtusen. Men jeg hadde gledelig gjort det igjen

Under pressriene kjente jeg ingenting. Jeg kjente at rien bygget seg opp, så jeg presset, og da følte jeg null smerte. Bare presset for harde livet. Så så forskjellig kan det faktisk være.

 

[Sofie.]

Under riene var det som en bølge som starta øverst i magen forså å rulle nedover mot underlivet.
Pressriene kjentes ut som e måtte skit. Da kjent e det veldi i rompa.
Var aldri sånn kjempevondt forutenom når de stappa sugekoppen oppi skjeden og når han sto med hodet i åpningen.
Ved siste pressri så va e så nummen at e fokuserte kun på å presse, og da kom han på en press.
Etterpå kjentes det ut som e hadde skrubbsår i fra skjedeåpningen og opp til livmora(noe som stemte med tanke på sugekoppen)
Riene va vonde, men ikke sånn "Nu dør e"-følelse!

 

[sogn78]

Med førstemann hadde eg konstante magesmerter som var kvalmande på ein måte, men dette var pga infeksjon i livmora.
Med andremann hadde eg normale rier, med pauser (i allefall i starten), og det var veldig greit. Det blir jo grusomt vondt etterkvart, men da er jo målet (vanlegvis) i nærheiten.
Eg brukte mykje tid på å grue meg til fødsel, det er bortkasta tid. Du finn tidsnok ut kva smerten kjennes ut som for deg, og du kjem heilt sikkert til å takle det heilt fint. Du må jo berre
Eg hadde ein grusom fødsel første gangen, men eg har to barn, ein gløymer fort

 

[Babylito]

Ser ut som om jeg må forberede meg på det værste, så får alt annet være en overraskelse.. Jeg er ikke spesielt redd for å føde, men gruer meg til smertene..

 

[Rine]

Ueeeeh dette høres grusomt ut!!! Gruer meg

Du behøver ikke grue deg sånn, anbefaler at du drar på fødselsforberedende kurs. Jeg opplevde det som veldig nyttig mental forberedelse! Du skal jobbe med å forsøke å slappe av og la livmoren gjøre jobben sin med riene, for hver rire som er unnagjort er du ett skritt nærmere målet. Tenk på det som en sekk med rier, og for hver rire som er unnagjort kan du ta "den" ut av sekken som blir tommere og tommere Pressriene er de heftigste og da er jordmor god og ha, hun/han tar vare på deg og hjelper deg med når du skal vente og når du skal presse. Pressriene er vonde med de er også målgangen;-) "premien" har du snart i hendene og da er alt glemt

Lykke til videre!

 

[Babylito]

Du behøver ikke grue deg sånn, anbefaler at du drar på fødselsforberedende kurs. Jeg opplevde det som veldig nyttig mental forberedelse! Du skal jobbe med å forsøke å slappe av og la livmoren gjøre jobben sin med riene, for hver rire som er unnagjort er du ett skritt nærmere målet. Tenk på det som en sekk med rier, og for hver rire som er unnagjort kan du ta "den" ut av sekken som blir tommere og tommere Pressriene er de heftigste og da er jordmor god og ha, hun/han tar vare på deg og hjelper deg med når du skal vente og når du skal presse. Pressriene er vonde med de er også målgangen;-) "premien" har du snart i hendene og da er alt glemt

Lykke til videre!

Det sa de på omvisningen på sykehuset også.. At alle skal ha en viss mengde rier, forskjellen er bare at noen åpner seg raskere og riene kommer tettere, og dermed går fødselen raskere..

 

[Kakedeig]

Ser ut som om jeg må forberede meg på det værste, så får alt annet være en overraskelse.. Jeg er ikke spesielt redd for å føde, men gruer meg til smertene..

Jeg var heller aldri redd for å føde, jeg gledet meg. Mamma sa at det var ingenting å være redd for, og hun hadde helt rett
Og det er IKKE ofte jeg sier at mamman min har rett assa