Spire_ønske
Elsker forumet
Er det noen andre enn meg som har fødselsangst? Vet det er litt for tidlig å tenke å fødsel allerede nå, men jeg har hatt angst for å føde en god stund allerede.. Ikke veldig gøy akkurat..[emoji85]
Follow along with the video below to see how to install our site as a web app on your home screen.
Notat: this_feature_currently_requires_accessing_site_using_safari
Har du født før?
Dette skulle du meldt i fra om [emoji31][emoji31][emoji31][emoji31]Har ikke angst for selve fødselen. Det har jeg gjort 2 ganger før, og vet at det tar kroppen seg av. Men da jeg fødte for snart et år siden, opplevde jeg å ikke bli tatt på alvor. Gikk 14 dager med sterk bekymring for om den lille hadde det bra. Han ble nemmelig veldig stille inni der på slutten. Noe de ikke tok på alvor. Før 5 dager etter termin, da ble jeg innlagt for igangsettelse. Men pga stor pågang, måtte jeg vente til dagen etter. Da startet fødselen av seg selv på natten. Og når jeg gikk ut på gangen for badet jeg lå på var litt lite å gå på (håndterte riene best med å gå) lå jm og halvsov på vakt rommet. Og fra jeg fikk kontakt med henne til hun forlot meg med trykketrang ved vaktskifte, oste det av henne at denne fødselen ville hun helst slippe. Og det er det jeg er redd for denne gangen.
Var tanken å skrive om det, men med fødsel rett oppi jul, litt amme trøbbel og en to åring gikk det fort i glemmeboken eller ammetåken. Og siden jeg ikke hadde helt planer om å føde flere ganger. Har det ikke blitt til. Men tenker å ta det opp med jm på kontroll neste uke. Muligens få en samtale med føden.Dette skulle du meldt i fra om [emoji31][emoji31][emoji31][emoji31]
Jeg anbefaler deg virkelig å lese «Føda utan rädsla» (det kan hende det finnes en norsk oversettelse også). Og å snakke med lege/jordmor om angsten.
Klarer du å sette ord på hva du er redd for? Smerter? At du mister kontroll? Hvis du klarer å konkretisere angsten, blir det lettere for deg. Klem!
Har ikke angst for selve fødselen. Det har jeg gjort 2 ganger før, og vet at det tar kroppen seg av. Men da jeg fødte for snart et år siden, opplevde jeg å ikke bli tatt på alvor. Gikk 14 dager med sterk bekymring for om den lille hadde det bra. Han ble nemmelig veldig stille inni der på slutten. Noe de ikke tok på alvor. Før 5 dager etter termin, da ble jeg innlagt for igangsettelse. Men pga stor pågang, måtte jeg vente til dagen etter. Da startet fødselen av seg selv på natten. Og når jeg gikk ut på gangen for badet jeg lå på var litt lite å gå på (håndterte riene best med å gå) lå jm og halvsov på vakt rommet. Og fra jeg fikk kontakt med henne til hun forlot meg med trykketrang ved vaktskifte, oste det av henne at denne fødselen ville hun helst slippe. Og det er det jeg er redd for denne gangen.
Har ikke angst for selve fødselen. Det har jeg gjort 2 ganger før, og vet at det tar kroppen seg av. Men da jeg fødte for snart et år siden, opplevde jeg å ikke bli tatt på alvor. Gikk 14 dager med sterk bekymring for om den lille hadde det bra. Han ble nemmelig veldig stille inni der på slutten. Noe de ikke tok på alvor. Før 5 dager etter termin, da ble jeg innlagt for igangsettelse. Men pga stor pågang, måtte jeg vente til dagen etter. Da startet fødselen av seg selv på natten. Og når jeg gikk ut på gangen for badet jeg lå på var litt lite å gå på (håndterte riene best med å gå) lå jm og halvsov på vakt rommet. Og fra jeg fikk kontakt med henne til hun forlot meg med trykketrang ved vaktskifte, oste det av henne at denne fødselen ville hun helst slippe. Og det er det jeg er redd for denne gangen.
Synes absolutt ikke det er for tidlig å tenke på fødsel, har du mye angst rundt den er det noe du må jobbe med snakk med jordmor
Jeg forholder meg bare til fødselen som noe jeg må igjennom, og prøver å fokusere på at kroppen er laga for dette og jeg aner ikke hva jeg går til. Dessuten er det ikke du som kan gjøre noe feil under fødselen da det er jm som skal fortelle deg hva du skal gjøre, når du skal gjøre det
Er faktisk mer redd for ks da jeg hadde så enorme smerter etter exu og fjerning av eggleder [emoji15]
Husker jeg var så redd og måtte i samtale med jordmor på sykehuset pga det. Ønsket keisersnitt da og så med skrekk på å måtte føde vaginalt. Fikk beskjed om at det ville ikke bli KS selv om jeg hadde reell fødselsangst.
Etterhvert gikk det seg til, jeg måtte gjennom dette og slik var det. Ble tilslutt avslappet og tenkte ikke på det. Men, ingen fikk fortelle meg skrekkhistorier eller selv lese på nett om det.
Valgte epidural og heisann du. Fra å ha rier uten pauser og styrtfødsel, hvilket var vondt før bedøvelsen. Du overlever dog det glatt også.
Etter bedøvelsen kjente jeg dermot ingen smerte overhode. Bare koselig hele denne fødesaken da.
Anbefaler derfor å få epidural. Lystgass fungerte ikke på meg pga mine rier ikke hadde pause osv osv.
Denne gangen blir det keisersnitt. Nå er det det jeg gruer meg til. Haha jaja det vil ordne seg det også sikkert.
Vet du? Jeg tenker også på det.. Det er så tøft å gå gravid med alle bekymringene det går ann å ha.. Jeg er utrolig redd for at f.eks navlestrengen skal surre seg rundt nakken til bebisen.. Herregud, jeg aner ikke hva jeg skal gjøre for å få bort disse tankene?!Jeg vet ikke om teller som fødselsangst. Men er redd for at babyen skal dø i mors liv, særlig om der blir overtid. At en fiks ferdig baby bare dør. Jeg blir nok å bli en hysterisk gravid om jeg går på overtid
Vet du? Jeg tenker også på det.. Det er så tøft å gå gravid med alle bekymringene det går ann å ha.. Jeg er utrolig redd for at f.eks navlestrengen skal surre seg rundt nakken til bebisen.. Herregud, jeg aner ikke hva jeg skal gjøre for å få bort disse tankene?!
Nei tankene er et mareritt. Jeg har hatt et svangerskap uten store fysiske plager, men tanker og bekymringer har jeg et tonn av.
Men som min kloke leve pappa sa:
«Hjelper det å bekymre seg? Vil du redde baby om du tenker en viss menge hver dag? Nei.»
Er det noe vi ikke har kontroll over, vil det heller ikke hjelpe å bekymre seg sier han. Surrer baby seg i navlestrengen er det ingenenting vi har gjort galt for at det skjer.
Jeg prøver å tenke på det når jeg engstet meg som mest. At det er utenfor min kontroll. Uansett hvor mye jeg bekymrer meg vil det ikke hjelpe. Skjer det så skjer det. Men starter hver dag med å si til lillegutt i magen «vær så snill, ikke forlat meg. Ikke surr det inn i noe, lek pent »
Det er fælt å ha sånn skrekk Blir så sliten av det.
Ja, har også tenkt å be om epidural. Ellers overlever jeg vel ikke fødselen haha[emoji85]
Tok fødselen lang tid fra du kjente rier til det var over? Og hvordan kjennes rier ut? Er så redd for at jeg ikke kommer til å skjønne at det er det jeg har..
Skjønne du er redd for ks. Men det kommer til å gå bra skal du se. Ikke bare bare å gå gravid nei
Takk for tips om boka. Den skal jeg prøve å få tak i!
Redd for smertene, hvordan press ut ungen, vite hvordan rier kjennes ut som, at noe kan gå galt osv osv.. ikke greit å ha det sånn..